Røros sykehus - 2010 Alternative driftsmodeller

Røros sykehus - 2010 Alternative driftsmodeller Rapport fra arbeidsgruppen November 2008

1. Innledning 1.1 Bakgrunn Den prosjektrapporten bygger videre på prosjektrapporter og styrevedtak i St. Olavs Hospital fra 2006 og 2007 knyttet til fremtidige spesialisthelsetjenester på Røros. Styret gjorde følgende vedtak i sak 52/06, Fremtidig spesialisthelsetjeneste på Røros. 1. Styret vedtar at tilbudet med elektiv ortopedisk kirurgi som basisvirksomhet på Røros videreføres. Styret har merket seg at den driftsmodellen som er lansert av arbeidsgruppen hvor det i korte perioder av året er et lavere beredskapsnivå enn i dag, er innenfor de styringssignaler som er gitt fra eier i foretaksmøtet 06.09.06. 2. Styret forutsetter at det arbeides videre med å omstille driften på Røros sykehus i tråd med samlede planer for St. Olavs Hospital som bl.a. innebærer at den ortopediske aktiviteten på Røros overføres til Trondheim i 2009. 3. Styret vedtar at det inngås forhandlinger med Helse Midt-Norge med sikte på at St. Olavs Hospital overtar den aktiviteten som i dag ligger i avtaler med private klinikker i Trondheim, og at deler av denne legges til Røros. 4. Styret vil ha en tilbakemelding om reduksjon i anestesilegeberedskapen i helgene fungerer i samsvar med behovet for generell beredskap. I behandling av sak 46/07 Faglig strategi - Langtidsbudsjett gjorde styret følgende vedtak: Ortopedisk virksomhet ved Røros flyttes til Øya i 2010, etter at øvrig ortopedisk virksomhet har flyttet inn i Bevegelsessenteret. St. Olavs Hospital sammen med Helse Midt-Norge arbeider videre med alternativ bruk av Røros sykehus etter 2010. 1.2 Mandat Mandatet for prosjektgruppen arbeid har vært å komme med forslag til flere alternative driftsmodeller for et fortsatt spesialisthelsetjenestenestetilbud fra 2010 på bakgrunn av gjeldende styrevedtak. Driftsmodellene skal ha et betydelig omfang når det gjelder faglig bredde og antall ansatte; jfr. Foretaksprotokoll av 06.09.06 og regjeringens tiltredeleserklæring angående lokalsykehus. 1.2.1 Tolkning av mandatet Prosjektgruppen tolker mandat slik at det er ortopedisk virksomhet i sin nåværende form ved Røros sykehus som skal flyttes. Det innebærer at det spesielt er den tyngre ortopedien, dvs. protesekirurgien, som det bl.a. av utdanningsmessige hensyn er viktigst å flytte. Prosjektgruppen er kjent med det at det foregår et internt utredningsarbeid knyttet til den samlede ortopedikapasiteten etter innflytting i Bevegelsessenteret. En har ikke drøftet mulige konsekvenser av dette arbeidet siden det ikke er formelt avsluttet. Styrevedtaket om å forhandle med Helse Midt-Norge om å overføre deler av aktivitet som i dag blir utført i private sykehus til Røros sykehus når ortopedien flyttes til Øya, mener prosjektgruppen fortsatt er aktuelt. Dette er hovedsaklig aktivitet innenfor kirurgiske fag. Tilbudet ved Røros sykehus skal fortsatt ha en funksjon i akuttberedskap. I forbindelse med behandling av prosjektrapport høsten 2006 ble det konkludert med at uttrykket funksjon i akuttberedskap, ikke 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 2 av 15

nødvendigvis forutsetter vaktordning med anestesilege i helger, høytider og i ferieperioder. Forhold rundt dette blir nærmere drøftet i rapporten. Prosjektgruppen kan på nåværende tidspunkt ikke avgi en konkret beregning av hvilke bemanningsmessige og økonomiske konsekvenser de ulike modellene får for driften på Røros. En har imidlertid lagt vekt på å fremstille tre klart, ulike modeller som en håper at det ut fra beskrivelsen av det faglige innholdet i disse, vil være mulig å se gir svært forskjellige konsekvenser for bemanning og driftsøkonomi. 1.3 Organisering av arbeidet Utredningsarbeidet har en egen styringsgruppe med følgende representanter: Jan Eirik Thoresen, adm.direktør Helse Midt-Norge RHF (leder) Gunnar Bovim, adm. direktør St. Olavs Hospital HF Hans Vintervold, ordfører Røros kommune Prosjektgruppen som har utarbeidet denne rapporten, har vært ledet av samhandlingssjef Rolf Windspoll, Øvrige medlemmer har vært: Mats Troøyen (controller økonomiavdelingen), Torild Løvdal (avdelingssjef Røros sykehus), Tarjei Egeberg (overlege Klinikk for ortopedi og revmatologi), Sven Erik Gisvold (overlege Klinikk for anestesi og akutt), Anders Ose (overlege Klinikk for hjertemedisin), Toril Skandsen (overlege, Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering), Jan Gunnar Skogås (avd. ingeniør Røros sykehus), Marit Haanæs (helse- og sosialsjef Røros kommune), Reidar Tessem (seniorrådgiver Helse Midt- Norge), Sigmund Eidem (foretakstillitsvalgt Fagforbundet), Lilly Svendsen Ødegård (tillitsvalgt NSF), Håkon A Hammervik (HMS-sjef). Rita Lysholm (tillitsvalgt NSF), Svanhild Jenssen (rådgiver Helse Midt-Norge) og Erling Sven Busch (Røros kommune) har deltatt i et eller flere av møtene som varamedlemmer. 2. Røros sykehus - aktivitet Røros sykehus har de siste 20 årene hatt en driftsmodell som både har dekket lokalbefolkningens behov innenfor enkelte fagområder og ivaretatt oppgaver for hele Sør-Trøndelag der det ikke har vært kapasitet til å dekke dette i andre deler av St. Olavs Hospital. Dette siste gjelder først og fremst innenfor ortopedi, men også tannbehandling i narkose er et slikt tilbud. De ansatte og kulturen i Røros sykehus har derfor preget av vilje og evne til å tilpasse seg nye oppgaver innenfor ulike medisinske spesialiteter, og de siste 20 årene spesielt innenfor kirurgiske fag. Røros sykehus har hatt en driftsmodell som også har gitt rom for prosjektoppdrag (for eks. Raskere tilbake) i tillegg til basisdriften. I dag er følgende fagområder representert i Røros sykehus: ortopedi, øre- nesehalssykdommer, gynekologi, hjertemedisin, nyresykdom/dialyse, tannbehandling i narkose, laboratoriemedisin, radiologi (røntgen), fysioterapi. Vaktberedskap i Røros sykehus fungere sammen med ambulansetjenesten som viktige elementer fra spesialisthelsetjenesten i akuttberedskapen i Rørosregionen, og oppfattes som viktige trygghetsfaktorer både for primærhelsetjenesten og Røros rehabiliteringssenter. Røros sykehus bidrar med stabiliserende behandling eller observasjon ved akutt skade/sykdom før eventuell overflytting til sykehus i Trondheim eller Tynset. Røros sykehus er legevaktssentral for interkommunal legevakt for Holtålen, Røros og Os. Som det fremgår av driftstatistikken, har det også ved Røros sykehus vært en dreining fra døgnopphold til mer dagbehandling og dagkirurgi.. Når det gjelder endringer i aktiviteten i 2008 er det grunn til å merke seg at en allerede pr. 01.09.08 har gjennomført 295 proteseoperasjoner, mens det totale antallet for hele 2007 var 277. Liggetiden er generelt blitt kortere og antall døgnsenger er som følge av det redusert fra 20 til 16, og reduseres nå ytterligere til 14. 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 3 av 15

Fagområdet 2005 2006 2007 Ortopedi Innlagte 859 674 903 (totalt) Opererte 859 674 453 derav 277 proteseoperasjoner Dagkirurgi 249 288 591 Poliklinikk 2437 1921 1820 Gynekologi Inneliggende/dagkirurgi 182 231 224 ØNH Inneliggende Opererte 19 123 119 (både innlagte og dagpasienter) Dagkirurgi 171 Tannbehandling i narkose Hjertemedisinsk poliklinikk 66 86 674 597 631 derav 405nyhenviste Dialyse 666 678 648 Røntgen Inneliggende 1413 1129 758 Poliklinikk 3895 3372 2343 Fysikalsk enhet Inneliggende 1965 1788 1495 Poliklinikk 4047 4515 5269 Laboratorium Prøver på inneliggende 10818 10376 8302 Polikliniske prøver 63576 62991 44483 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 4 av 15

3. Utfordringer 3.1 Helsetjenestens generelle utfordringer Prosjektgruppen har i sitt arbeid lagt til grunn det nasjonale, helsepolitiske utfordringsbildet når det gjelder økningen i antall eldre, nye behandlingsmetoder og mer aktiv medisinsk behandling, flere kroniske syke og kortere liggetider i sykehus. Det er også viktig å vurdere muligheter for å desentralisere spesialisthelsetjenestetilbud som omfatter mange pasienter (volumtjenester) og der kravet til spisskompetente team eller kostbart utstyr ikke er stort. Det er også viktig å vurdere desentralisering der belastningen med reiseavstand er stor. Dialysebehandling er et slikt tilbud.. Disse faktorene åpner opp for tettere samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Nye behandlingsmuligheter gir grunnlag for at det parallelt pågår både en sentralisering og desentralisering av tjenester. På bakgrunn av den befolkningsmessige utviklingen i landet vil det bli behov for flere helsearbeidere. En kan derfor se for seg en generell utfordring knyttet til å rekruttere og beholde fagpersonell; spesielt helsepersonell med spesialistutdanning. 3.2 Lokale utfordringer En utfordring for å opprettholde et spesialisthelsetilbud av et betydelig omfang, er befolkningsgrunnlaget. For mange funksjoner vil dette være mindre enn 10 000 (Holtålen, Røros og Os). For de tjenestene som kan planlegges for hele Fjellregionen blir befolkningsgrunnlaget ca.25 000. Med Fjellregionen forstås kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen. I helger, høytider og ferier er det beregnet at folketallet i Røros, Holtålen og Os øker til mellom 20 og 30 000 pga. det store antallet fritidsboliger i kommunene. Når det gjelder uttrykket funksjon i akuttberedskapen som er brukt i Foretaksprotokollen fra 2006, ble dette drøftet både av prosjektgruppen i 2006 og under styrebehandlingen av Rapporten fra 2006. I den utredningen var det foreslått at behovet for anestesilege i vakt kunne vurderes ut fra aktivitet og behov på sykehuset og ikke måtte være en ordning 365 dager i året. Det ble avklart med Helse Midt-Norge at en slik praksis var akseptabel innenfor gjeldende foretaksprotokoll. Styret ba imidlertid eksplisitt om tilbakemelding på at reduksjon i anestesilegeberedskapen i helgene fungerte i samsvar med behovet for generell beredskap. Så langt er det kun jul/nyttår 2007 at det ikke har vært anestesilegevakt. 4. Alternative driftsmodeller Det er foretatt en kartlegging av klinikkene sine vurderinger av mulige funksjoner som kan legges til Røros sykehus, jfr. vedlegg 2. Som det framgår er det pekt på flere mulige aktiviteter som kan legges til Røros sykehus; både for å ivareta befolkningen i Fjellregionen sine behov for sykehustjenester og for å avhjelpe ventelistesituasjonen. Prosjektgruppen har også hatt møter med Røros rehabiliteringssenter og Tynset sykehus. Kommunene i Røros området har vært representert både i prosjekt og styringsgruppe. Kommunelegenes interesser er formidlet gjennom dette. Etablering av nye driftsmodeller som forutsetter sterkere samhandling og involvering fra kommunenes side i det som tradisjonelt oppfattes som sykehusoppgaver, har vært en generell stor utfordring på landsbasis. Både økonomiske, juridiske og organisatoriske hindringer må forseres for å få dette til. Dette er forhold som Helseministeren nå har grepet tak i og som en må forvente at Samhandlingsreformen som skal foreligge våren 2009, vil gi grunnlag for å bedre. Så langt er det fra kommunene ikke signalisert ønske om et forpliktende samarbeid utover dagens omfang (matlevering, legevaktsentral, sengeplasser i perioder med mangel på sykehjemsplasser). Prosjektgruppen 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 5 av 15

tolker dette slik at kommunene ikke ønsker å gå inn på driftsmodeller som vil bety nye økonomiske forpliktelser. 4.1 Driftsmodell 1: 5 døgnsdrift innenfor både kirurgiske og ikke-kirurgiske fag (inkl. dagbehandling og poliklinikk). Begrenset samhandling med kommunene. Dette alternativet innebærer en omlegging fra 7 - døgns til 5 - døgns drift. All aktivitet tilpasses en slik driftsform. Dette innebærer at tyngre deler av kirurgien må legges først i uka. Sengeposten stenger i helg og høytider. Ingen vaktberedskap for å støtte kommunehelsetjenesten i helg og høytider. Driftskonseptet inneholder fortsatt en fleksibilitet som kan tilpasses svingninger i etterspørselen utover det lokale i Fjellregionen. Røros sykehus kan derfor også fungere som en buffer for å redusere ventelister og utgjøre en ekstrakapasitet i forbindelse med prosjekter i St. Olavs Hospital.(som for eksempel prosjektet Raskere tilbake). Røros sykehus har i dag legevaktssentral for Holtålen, Røros og Os kommuner. Dette er i utgangpunktet en kommunal oppgave, men erfaringene med at lokale sykehus ivaretar denne funksjonen etter avtale og økonomisk kompensasjon, er gode. I en 5-døgnsmodell må legevaktsentralen (telefon) flyttes til annet sted med helgedrift. Det er kapasitet ved Legevaktssentralen i Orkdal sjukehus til å overta denne dersom de tre kommunene i Rørosområdet ønsker det. Legevaktslegene vil ikke få den samme faglige støtte fra sykehuset som i dag, og får derfor et mer selvstendig ansvar. I dag er det et 7-døgnsdrift, med hjemmevaktsordning, både for laboratoriet og røntgen. Dette kan eventuelt videreføres modellen dersom det er behov for det og det er økonomisk ansvarlig. Prosjektgruppen har ikke analysert dette nærmere. Fordeler Kan gi muligheter for en generell utvidelse av bredde både i de kirurgiske tilbudene og andre spesialisthelsetjenester til lokalbefolkningen mht. dagbehandling og poliklinikker enn i dag.. Ulemper Stengning i helgene medfører mindre kapasitet for større kirurgiske inngrep og at disse gjøres først i uka. Lettere kirurgiske inngrep vil gi reduserte inntekter.. En kan risikere at pasienter må overflyttes til Øya når avdelingen stenger for helgen. Det vil generelt bli en lavere helsetjenesteberedskap i helgene i Fjellregionen. Legevaktssentralen slik den drives i dag, må avvikles. Modellen gir ikke rom for å ta imot pasienter fra andre deler av St. Olavs Hospital som krever et tilbud alle ukedagene. Dette gjelder til etterbehandling og rehabilitering eller ha plasser for lindrende behandling i livets sluttfase (palliasjon). I samarbeidet mellom St. Olav og Fosen DMS har en spesielt sett nytten av et slikt tilbud også i utvikling av standardiserte behandlingsforløp. Modellen gir begrensete muligheter for å utvike samhandlingsmodeller utover det som ligger i desentralisering av poliklinikker. Foreløpig modell for sengepost 15 20 sengeplasser totalt fordelt på døgnsenger, recovery og hvileplasser (dagkirurgi). Antallet plasser kan variere noe fra dag til dag. 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 6 av 15

Økonomiske og bemanningsmessige konsekvenser estimat Overgang fra 7-døgns til 5-døgnsbemanning vil innebære kostnadsreduksjoner fordi det ikke trengs bemanning i helgene. Eksempelvis representerer dagens helgeberedskap med anestesilege og ortoped en kostnad på ca 0,8 mill. kroner (ikke medregnet kostnader ved utrykning). For St. Olavs Hospital medfører dette alternativet reduserte kostnader til drift, vakt og beredskap i helgene. (minimum 5 stillinger mindre på sengepost). Det vil generelt bli færre ansatte. Driftsmodellen vil medføre reduserte DRG-inntekter, men også reduserte lønns- og driftsutgifter.. 4. 2 Driftsmodell 2: Ikke-kirurgiske fag: 7 døgnsdrift, dagbehandling og poliklinikk Kirurgiske fag: 5 døgnsdrift, dagbehandling og poliklinikk Omfattende samhandling med kommunene og Røros rehabiliteringssenter Innenfor dette alternativet ligger det en driftsform som innholdsmessig har betydelige likhetstrekk med distriktsmedisinske senter (DMS); senger for observasjon, etterbehandling og palliasjon. Befolkningsgrunnlaget for samhandlingstiltak ved Røros sykehus vil være i underkant av 10.000 innbyggere. Det må derfor være et betydelig omfang av kirurgisk aktivitet dersom virksomheten skal være driftsøkonomisk forsvarlig. Kommunene har signalisert et behov for 2 etterbehandlingssenger (intermediærsenger), 1 seng for palliasjon og 1 observasjonsseng. Med utgangspunkt i at St. Olavs basisdrift i denne modellen gir begrenset behov for 7-døgnsdrift, kan det være naturlig å tenke seg en finansieringsløsning for deler av driften som er lik den en har valgt for DMS i Midt-Norge. Både i Fosen DMS og Stjørdal DMS finansieres døgnsenger ved en tredeling mellom partene (RHF, HF og kommuner). Prosjektgruppen er delt i synet på hva som skal være standard på legeberedskap i helgene: Alternativ 1: Beredskap i helgene vil være avhengig av den type virksomhet som drives til enhver tid. Alternativ 2: Beredskap med anestesilege og evt. Kirurg/ortoped i helgene. Alternativene vil ha ulike konsekvenser, både for primærhelsetjenestens og sykehusets behov/økonomi. Dette gjelder bl.a. kostnader til helgeberedskap. Det forutsettes at dette blir grundigere avklart før endelig, detaljert drift fastsettes. 4.2.1 Forslag til fordeling av kirurgisk aktivitet i modell 2 (og 1) Uke 1: Ortopedi, ØNH, tannbehandling Uke 2: Kirurgi, gynekologi, tannbehandling 4.2.2 Fordeler med modellen Denne modellen gir følgende fordeler i tillegg til de som er nevnt under driftsmodell 1: 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 7 av 15

Dette vil være et mer fleksibelt driftskonsept som kan gi grunnlag fortløpende driftsmessige tilpasninger for å avlaste Øya, redusere ventelister og utgjøre en ekstrakapasitet i forbindelse med ekstra satsninger (som prosjektet Raskere tilbake). Legevaktsentralen kan beholdes om ønskelig. Driftsmessig fleksibilitet og grunnlag for større aktivitet og pasienter med mer komplekse tilstander. Dette innebærer økte inntekter (tyngre DRG) for Røros sykehus og grunnlag for større bemanning. En samlokalisering med Røros Rehabiliteringssenter kan ytterligere bedre det økonomisk grunnlag for observasjonsseng(er), intermediærseng(er) og palliativ(e) seng(er). I tillegg kan det samarbeides om støttetjenester (så som kjøkken, tekniske tjenester og laboratorietjenester). Legevakttjeneste, evt. stasjonær legevakt, og ambulansetjeneste bør også inngå i samlokaliseringen. 4.2.3 Alternativ organisering av legetjenestene Modellen kan åpne for nye samarbeidsløsninger mellom leger i Røros sykehus, kommunene og Røros rehabiliteringssenter. En kan tenke seg en organisatorisk løsning der alle leger, også fastlegene, tilknyttes St. Olavs Hospital. Dette kan prøves ut som et nasjonalt pilotprosjekt i forbindelse med Samhandlingsreformen. 4.2.4 Bemanningsmessige konsekvenser Denne modellen vil gi mindre bemanningsmessige reduksjoner enn modell 1, fordi den medfører bemanning av sengeområde i helgene 4.2.5 Vurdering Modell 2 vurderes som robust og fleksibel i forhold til fremtidige utfordringer. 4.3 Driftsmodell 3: Kirurgiske fag: Poliklinikker Ikke kirurgisk aktivitet : døgn/dag/poliklinikk I denne modellen forutsettes det at poliklinikk- og dagbehandlingstilbud videreføres, men uten dagkirurgi. Det indremedisinske tilbudet ivaretas i dag av Tynset sykehus og St. Olav Øya. Med et så begrenset befolkningsgrunnlag vurderes det ikke riktig å etablere et døgntilbud innenfor indremedisin i Røros sykehus. Behovet for plasser til etterbehandling, observasjon eller palliasjon vurderes å være så lavt at det ikke gir en driftsøkonomisk forsvarlig modell. 4.3.1 Større satsing på rehabilitering på Røros Det har i flere sammenhenger kommet fram spørsmål om ikke en større del av St. Olavs institusjonsrehabilitering kunne legges til Røros og at Røros sykehus kunne benyttes til dette. Røros rehabiliteringssenter har avtale med Helse Midt- Norge. Det spesialiserte fagmiljøet er samlet sett relativt lite og sårbart. Dette gjelder spesielt for leger. En av tankene bak å legge en større del av rehabiliteringsfunksjonene til Røros er at en da ville får et bredere, faglig tilbud med flere fagpersoner. Dette ble utredet i 2007 og både drøfting og konklusjon fra denne støttes fortsatt av det rehabiliteringsfaglige miljøet i St. Olav. Arbeidsgruppen anbefalte at St. Olavs Hospital samarbeider med Helse Midt-Norge om å utvide aktiviteten ved Røros rehabiliteringssenter, men at spesialiserte rehabiliteringstilbud som i dag gis i Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering og Betania rehabiliteringssenter ikke flyttes til Røros. Fra sommeren 2008 er det etablert et prosjekt for rehabilitering av kreftpasienter i samarbeid mellom Røros rehabiliteringssenter, Kreftforeningen og Kreftavdelingen. Dette er en interessant satsning som bidrar til å øke aktivitet og fagmiljø i Rehabiliteringssenteret. Det anbefales at det arbeides med å konkretisere samarbeidet mellom St. Olav og de fagområdene en alt har på Røros rehabiliteringssenter. 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 8 av 15

Erfaringene fra Raskere tilbake protesepasienter kan brukes som modell for dette. Et poliklinisk tilbud fra St. Olav for pasientgrupper som har et tilbud i rehabiliteringssenteret kan også være en rett vei å gå. Dette kan i kombinasjon med å styrke det medisinske fagmiljøet i Rehabiliteringssenteret gjøre det mulig å ta imot mer medisinsk ustabile pasienter i rehabiliteringssenteret. Kombinerte stillinger for eksempelvis lungemedisin og fysikalsk medisin bør vurderes nærmere. Et større fagmiljø vil gjøre at en lettere rekrutterer bedre og at en i større grad beholder fagpersonell. Dette har så langt vært en stor utfordring på legesiden. Et større og bredere fagmiljø vil også gi grunnlag for å utvikle nye tilbud; som for eksempel til nye pasientgrupperpasientgrupper som trenger kompleks (re)habilitering eller mangler tilbud (eks. familier) og kompetansesenter som kan tilby kurs/opplæring for andre (eks. kommunene). 4.3.2 Spesialisert rehabilitering av eldre Med en forventet økning i antall eldre vil St. Olavs Hospital også i fremtiden ha behov for å tilby geriatriske rehabiliteringsplasser til pasienter med sammensatte problemstillinger. Disse har behov for assistanse fra fagpersonell ut over det man kan forvente at kommunene kan tilby. Pr. i dag har St. Olavs Hospital driftsavtale med Betania Rehabiliteringssenter som gir et tilbud til disse pasientgruppene. For denne pasientgruppen er nærhet til familie og behandlere i hjemkommune viktig i rehabiliteringsprosessen. I møtet med Tynset sykehus kom det fram at en der også savner et lokalt tilbud til denne pasientgruppen i Fjellregionen. Dette kan derfor være aktuelt som et nytt tilbud som kan kobles til tilbud i Røros rehabiliteringssenter og kommunal rehabilitering. 4.3.3 Annen rehabilitering En kan se for seg at partene arbeider videre for å samle en større del av Midt-Norges tilbud innenfor generell institusjonsrehabilitering (dvs. opptreningsinstitusjonene) på Røros. Dette er oppgaver som nå er spredd på flere institusjoner i Midt-Norge. St. Olavs Hospital ønsker å være med på å legge grunnlag og gi innhold til dette. 4.3.4 Lærings- og mestringssenter Det er et sterkt fokus på mestring i omsorgen for kronisk syke. Innenfor det tette samarbeidet som Driftsmodell 2 legger opp til, vil det være interessant å utrede nærmere muligheter for etablering av et felles Lærings- og mestringssenter på Røros for primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette vil da bli en viktig støttespiller for pasienter, pårørende og helsepersonell i Fjellregionen 4.3.5 Vurdering Samlet sett vurderer prosjektgruppen alternativ 3 til å tilfredsstille de politiske føringene som er gitt for faglig bredde for spesialisthelsetjenester på Røros. Det vil imidlertid ikke være en driftsøkonomisk ansvarlig modell drevet isolert, men driftsøkonomien vil bli bedre dersom det legges opp til en samdrift med andre døgnenheter på Røros. Modellen innebærer imidlertid relativt få arbeidsplasser. 5. Fagkompetanse Prosjektgruppen har i sitt arbeid lagt til grunn betydningen av å beholde den medisinske og helsefaglige kompetansen som over tid er bygd opp ved Røros sykehus. Personalet i Røros sykehus har vist stor evne til å utvikle spisskompetanse på flere fagområder samtidig. Dette er en viktig kompetanse å beholde og utvikle ettersom den bidrar til å redusere behovet for personell i behandlingsteam og vaktordninger. Dette er en modell som har vært vanskelig å prøve ut i et høyspesialisert universitetssykehus hvor det er mye fokus på faglig spisskompetanse innenfor det enkelte fag. Røros sykehus har også en størrelse som gjør det hensiktsmessig som arena for ulike modellforsøk både av faglig og driftsmessig art. Dette forutsetter en sterk faglige tilknytningen til fagmiljøene ved Øya. Både modell 1 og 2 åpner for at dette kan videreføres og videreutvikles, og ivaretar spesielt kompetansen som er bygd opp innen ulike kirurgiske områder. 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 9 av 15

6. Andre forhold 6.1 Helse Midt-Norges avtaler med private sykehus I nye toårige avtaler som Helse Midt-Norge inngikk pr. 01.07.08 med private (kommersielle) sykehus, omfatter vel 84 mill. kroner brutto på kjøp av sykehustjenester i 2009. Alt er innenfor kirurgiske fag. Dette utgjør samlet 4375 DRG-poeng, herav 3175 ved klinikker i Trondheim. Regjeringens Soria Moria-erklæring gir følgende føringer mht. de regionale helseforetakenes avtaler med private, kommersielle sykehus: omfanget av avtaler mellom regionale heleforetak og private kommersielle sykehus må begrenses. Ledig kapasitet i de offentlige sykehus skal utnyttes. Avtaler mellom helseforetak og private kommersielle sykehus skal ikke ha et omfang som undergraver pasientgrunnlaget for de små lokalsykehusene. I en ny driftsmodell i Røros sykehus med overgang til mindre omfattende kirurgi kan en for eksempel operere ca. 1500 ortopediske pasienter per år, mot ca. 1000 nå. Dette kommer i tillegg til annen kirurgisk aktivitet (ØNH og gynekologi). Hvis St. Olav overtar deler av virksomhet som i dag utføres av private sykehus kan det bidra til å sikre en spesialisthelsetjeneste i et omfang i tråd med styringssignalene om Røros sykehus også etter at Bevegelsessenteret er tatt i bruk. Dette er aktivitet som kan tilpasses både alternativ I og II. 6.2 Støttetjenester Prosjektgruppen mener at det uavhengig av driftsmodell bør arbeides med å konkretisere eventuelle muligheter for et samarbeid mellom Røros sykehus, Røros kommune og Røros rehabiliteringssenter om medisinske og ikke-medisinske tjenester som eksempelvis laboratoriedrift, kjøkken og tekniske tjenester. 7. Framtidig lokalisering og samhandling St. Olav Eiendom arbeider nå med en analyse av den bygningsmessige og tekniske standarden ved sykehuset. Ut fra et faglig ståsted vil en lokaliseringsmessig samling av alle helsetjenestene på Røros være meget interessant. Gjennom en samlokalisering av Røros sykehus, Røros rehabiliteringssenter og Røros sykehjem som også omfatter legesenter og ambulansetjeneste, gis det muligheter for et sterkt faglig samarbeid og driftsøkonomiske gevinster. Dette kan også sterkt bidra til å konkretisere Røros kommunes visjon Helsebyen på fjellet. Dette samarbeidet forventes å sikre et stabile og gode helsetjenester på Røros med god rekruttering. Et tett samarbeid med St. Olavs Hospital vurderes som vesentlig for rekrutteringen både i kommunehelsetjeneste og rehabiliteringssenter. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) leier i dag lokaler i Røros og er ikke samlokalisert med andre deler av helsetjenesten. Det er det naturlig at BUP blir med i en evt. samlokalisering av helsetjenestene. 8. Oppsummering Prosjektgruppen mener at modell 2 er den som samlet sett samsvarer mest med mandatet og som vil være både mest fleksibel og framtidsrettet samarbeid mellom St. Olavs Hospital, kommunehelsetjeneste og Rehabiliteringssenter. Dersom det vedtas en driftsmodell med fortsatt kirurgisk virksomhet på Røros, bør en utnytte potensialet som ligger i nærheten mellom opererende enhet og rehabiliteringstilbud som finnes på Røros. Dette er et godt grunnlag for å etablere standardiserte og helhetlige behandlingsforløp for pasienter som har behov for institusjonsrehabilitering umiddelbart etter operasjon. 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 10 av 15

Vedlegg 1 Prosjektgruppens skisse til omfang på behandlingstilbud i Røros sykehus Modell 1 vil inneholde både kirurgiske og ikke-kirurgiske fag innenfor en 5-døgns driftsmodell. Modell 2 vil inneholde kirurgiske fag innefor en 5-døgnsmodell og ikke-kirurgiske fag innefor en 7- døgns driftsmodell. Modell 3 vil inneholde en 7-døgns driftsmodell innenfor ikke-kirurgiske fag og poliklinikk innenfor kirurgiske fag. Kirurgiske fag Fagområde Aktivitet Omfang Forutsetninger Øye Poliklinikk + dagkirurgi 2 av 4 uker Nytt tilbud. Evt avtalehjemmel, krever opplæring, og utstyr ØNH, inkl kjeve Poliklinikk + kirurgi 2 av 4 uker, 1 operasjonsdag Drift i samarbeid med avtalespesialist som i dag Tannbehandling i narkose Dagkirurgi 1 operasjonsdag pr uke Som i dag. Gynekologi Poliklinikk/dag/døgn 1 av 3 uker Kirurgi Poliklinikk/dag/døgn. Det eksisterer et klart potensiale som manifesterer seg i økte ventelister ved kirurgen 1 av 2 uker Forutsetter tilførsel av ny stilling Ortopedi Poliklinikk/dag/døgn 1 av 2 uker Avhenger av fremtidig behov og kapasiteten på Øya og OSS Raskere tilbake prosjekt/ andre prosjekter Poliklinikk/dag/døgn? Avhengig av størrelse på tildeling fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Midt-Norge. 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 11 av 15

Ikkekirurgiske fag Fagområde Aktivitet Omfang Forutsetninger Kreft Palliative pasienter 2 senger Hud Lysbehandling hud poliklinikk 5 d, 1 dag/4 uke Kjøp av utstyr lysboks, godkjennelse av betaling for spl-arb Klinisk service LMS sammen med kommuner? Hjertemedisin Poliklinikk 500-800 konsultasjoner, som i dag Fysikalsk Poliklinikk 5000 konsultasjoner, som i dag Medisinsk Dialyse 450 behandlinger i året, 5 stoler 3 dager pr uke Antall med nyresvikt i befolkningen forventes å øke med ca 10% årlig Lunge Poliklinikk + rehab.plasser 1 dag pr uke? Må vurderes nærmere Revma Undersøkes nærmere Usikkert pasientomfang Pediatri Ambulant team? Usikkert pasientomfang Nevrologi Undersøkes nærmere Etterbehandling/ Usikkert pasientomfang 5 senger I samarbeid med kommunene intermediærplass er/rehabilitering Observasjonsplasser 1 seng I samarbeid med kommunene Legevaktsentral Etter avtale med kommunene 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 12 av 15

Vedlegg 2 Kartlegging av mulige funksjoner ved Røros sykehus Innspill fra klinikkene Det et foretatt en kartlegging av mulig framtidig aktivitet ved Røros sykehus og hvor det er stilt følgende spørsmål: 1. Hvilke funksjoner kan det være grunnlag for å legge til Røros sykehus? 2. Hvilket omfang vil disse ha? (for eksempel antall dager pr. måned eller uke) 3. Hvilke servicefunksjoner (lab/rtg/fysikalsk medisin/anestesi/operasjon) vil disse funksjonene være avhengig av? 4. Er det andre tjenester som er en forutsetning for at din klinikk kan legge tilbud til Røros sykehus? 5. Er det spesielle bygningsmessige eller tekniske forhold som er avgjørende for virksomheten? Kirurgi Fagområde Aktivitet Omfang Forutsetninger Øye Poliklinikk + dagkirurgi 2 av 4 uker Nytt tilbud. Krever opplæring og utstyr.evt nytt IDnr (avtalehjemmel). ØNH, inkl kjeve Poliklinikk + kirurgi 2 av 4 uker, 1 operasjonsdag pr.arbeidsuke. Som nå Tannbehandling i narkose Dagkirurgi 1 operasjonsdag pr. uke. Som nå Gynekologi Poliklinikk/dag/døgn 1 av 3 uker. Femdøgnssenger Som nå Kirurgi Poliklinikk/dag/døgn. Det eksisterer et klart potensial som manifesterer seg i økte ventelister ved kirurgen 1 av 2 uker Forutsetter ny kirurghjemmel (ID-nr.) Ortopedi Poliklinikk/dag/døgn 1 av 2 uker Avhenger av fremtidig behov og kapasiteten på Øya og OSS Prosjekter (Raskere tilbake) Poliklinikk/dag/døgn? Avhengig av størrelse på tildeling fra HOD og HMN 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 13 av 15

Ikke kirurgi Fagområde Aktivitet Omfang Forutsetninger Hud Lysbehandling hud poliklinikk 5 d, 1 dag/4 uke Kjøp av utstyr lysboks, godkjennelse av betaling for spl-arb Klinisk service LMS sammen med kommuner? Hjertemedisin Poliklinikk 500-800 konsultasjoner, som i dag Fysikalsk Poliklinikk 5000 konsultasjoner, som i dag Medisinsk Dialyse 450 behandlinger i året, 5 stoler 3 dager pr uke Antall med nyresvikt i befolkningen forventes å øke med ca 10% årlig Lunge Poliklinikk + rehab.plasser 1 dag pr uke? Må vurderes nærmere Revma Undersøkes nærmere Ikke avklart Pediatri Ambulant team? Ikke avklart Nevrologi Undersøkes nærmere Etterbehandling (intermediærtilbud) Døgntilbud (7døgnsdrift) 3 senger? I samarbeid med kommunene Observasjon Døgntilbud (7døgnsdrift) 1 seng? I samarbeid med kommunene Kreft/Lindrende Dag/døgntilbud behandling (7døgns- drift) 2 senger I samarbeid med kommunene Stasjonær legevakt Kveld/natt/helg Kommunal 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 14 av 15

REFERANSER Framtidig spesialisthelsetjeneste på Røros Arbeidsgrupperapport 26. september 2006 Spesialisthelsetjenester på Røros Rapport fra arbeidsgruppe, September 2007 06/3123-19 Arkiv: 011 Side 15 av 15