SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending av søknader senest 15. juni 2015. Dette gjøres per epost til postmottak@nokut.no. Eposten trenger kun inneholde institusjonens navn, tiltakets navn og tema og eventuelt fagfelt. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015». Kun søknader som er varslet innen 15. juni og som følger søknadsskjemaet vil bli behandlet. Institusjon: Handelshøyskolen BI Prosjektets tittel: BI2020 Pilotprogram Søknaden skal bestå av tre deler: A. Oversendelsesbrev som er underskrevet av institusjonens ledelse For institusjoner som sender flere søknader er det nok med ett felles oversendelsesbrev. B. Omtale av søknadsprosjektet på søknadsskjemaet Omtalen skal følge malen nedenfor. Omtalen kan ikke overskride sju sider. Institusjoner som sender søknad på flere prosjekter fyller ut ett skjema for hvert prosjekt. C. Vedlegg Søknaden skal kunne leses uavhengig av vedlegg. Antall vedlegg og omfanget av disse må begrenses til det som vurderes som helt nødvendig for søknaden, og ikke overskride ti sider. Vedlegg i form av CD-er, DVD-er, annet filmatisk materiale og utskrifter fra allment tilgjengelige nettsider, må unngås. Søknaden sendes kun elektronisk. Epostadressen er postmottak@nokut.no. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015».
OMTALE AV SØKNADSPROSJEKTET Prosjektets tittel: BI2020 Pilotprogram Institusjon: Handelshøyskolen BI Prosjektansvarlige: Seniorrådgiver Inger Carin Erikson og direktør Anne Swanberg, LearningLab Hvis søknaden er vinneren av prisen, vil institusjonens ledelse og prosjektets kontaktperson bli informert. Institusjonens ledelse: Inge Jan Henjesand, rektor Tlf.: 46410000 e-postadresse:inge.jan.henjesand@bi.no Prosjektkontakt: Inger Carin Erikson, seniorrådgiver Tlf.: 46410560 e-postadresse:inger.c.erikson@bi.no Oppsummering av søknaden: Handelshøyskolen BI har over en treårsperiode (2013-2015) jobbet systematisk med hvordan fagansatte og studenter kan ta i bruk ny teknologi for bedre å støtte læring og samtidig møte den nye digitale hverdagen vi lever i. Hovedaktiviteten i dette arbeidet har vært innovasjonsprogrammet «BI2020 Pilotprogram» som har gitt finansiell, teknisk og pedagogisk støtte til en portefølje på 70 piloter initiert av fagansatte over en tre-årsperiode. Pilotprogrammets formål har vært å gi fagansatte erfaring med å bruke digitale verktøy i egen undervisningspraksis, og på den måten heve den pedagogisk digitale kompetansen og utvikle nye måter å undervise og lære på. Alle fagansatte har vært invitert til å levere søknader om midler for å gjennomføre egne pilotideer. En programkomite bestående av representanter fra BIs faglige og administrative ledelse (instituttledere, deaner og konserndirektører) har besluttet hvilke piloter som skulle få støtte. Rundt 100 faglige har vært involvert i programmet og pilotresultatene har gitt viktig læring til den enkelte faglige, samtidig som BI som utdanningsinstitusjon har hatt fokus på å overføre individenes erfaring og nye kunnskap til organisasjonen. På denne måten har hver enkelt pilot bidratt til at BI som organisasjon har lært. Pilotene varierer i omfang og innhold, - og i grad av betydningsfulle resultater. Pilotprogrammet har hatt rom for å prøve og feile, og å prøve og lykkes. Alle piloter har eller skal rapportere på erfaringene uansett utfall. Vi har hele veien vært opptatt av at kompetanse også utvikles når noe viser seg å ikke gi resultater som forventet. En viktig side ved pilotprogrammet har vært å identifisere organisatoriske «hemmere» og «fremmere» for nye undervisningsformer og bruk av digitale verktøy. Pilotene har derfor vært viktige og relevante for å bygge kunnskap rundt formelle sider som opphavsrett, pliktavregning og honorering, men også støttefunksjoner på 2
teknologi, pedagogikk og læringsorganisering. Mange piloter har hatt resultater som har vært relevante å implementere på BI. Implementeringsarbeidet startet våren 2015 med tre prosjekter; omvendt undervisning i store klasser på tvers av campus, blended learning-modeller for etterog videreutdanningsmarkedet og tilgjengeliggjøring av nettkurs for campusstudenter. Pilotprogrammet BI2020 har vært og er en viktig endringsagent for BI, slik at BI kan fortsette å være en viktig utdanningsaktør også når læring skjer i en digital tid. Pilotprogrammet vil avsluttes i 2016. Generelt om søknadsprosjektet: Bakgrunn/begrunnelse Handelshøyskolen BI ønsker å dele våre positive erfaringer med «BI2020 Pilotprogram». Programmet har vist seg å være en viktig endringsagent i arbeidet med læring i en digital tid og de store endringene høyere utdanning står overfor. Vi har stilt oss spørsmålet om hvordan innovasjon kan bidra til økt kvalitet i utdanningen og erfarer at systematisk innovasjon bygger opp under kompetanseutvikling som igjen bidrar til å utvikle kvaliteten i BIs undervisning. Pilotprogrammet er en direkte oppfølger fra tiltaksplanen som ble laget som del av prosjektet «BI2020 Hvordan lærer vi?» (Vedlegg 2). I mandatet til prosjektet står det «BI2020 skal gjøre BI i stand til å starte det konkrete arbeidet med å posisjonere BI som en innovativ og foretrukken aktør i sin leveranse av undervisning, dvs. formidling av forskningsbasert kunnskap og tilrettelegging for læring og kunnskapsutvikling hos studenter, bla gjennom å utnytte tilgjengelig teknologi.» Sammen med investeringer i teknologi til undervisning og læring, og digital eksamen er Pilotprogrammet en sentral aktivitet for å utvikle kompetanse hos fagansatte, støtteapparat og organisasjon. Formålet med programmet er å involvere ansatte i arbeidet med å møte en undervisningshverdag som utnytter teknologi til å fremme læring, både dypere læring og akselerert læring, slik at BI fremstår som et attraktivt alternativ i utdanningsmarkedet. Pilotprogrammet bruker organisasjonslæring som redskap for endring. I det opprinnelige programmandatet stod det at Pilotprogrammet skulle bestå av på forhånd definerte piloter (av støtteapparat og ledelse) som de fagansatte så skulle involveres i. Dette forslaget ble forkastet til fordel for at de fagansatte selv skulle få komme opp med ideer til piloter. Dette tror vi i ettertid har vært en suksessfaktor for programmet. Mål Få erfaringer og øke kompetanse på individ- og organisasjonsnivå Utvikle og prøve ut nye undervisningsmodeller Utvikle og prøve ut nye forretningsmodeller I tillegg til at pilotene skale gi økt kompetanse, så er intensjonen å få testet ut både nye forretningsmodeller og nye undervisningskonsepter. Dette skal gi resultater og ny innsikt, slik at det er mulig for BIs ledelse å ta beslutninger om veien videre for BI. Vi er nå i gang med tre implementeringsprosjekter, parallelt med at pilotprogrammet fremdeles løper. Disse er initiert av prorektor for studier og programmer. Dette viser at beslutningsmodellen (se illustrasjon) og måten å hente ut gevinster av pilotprogrammet, virker. 3
Spesielt om søknadsprosjektet Organisering Prorektor Studier og programmer Dag Morten Dalen er organisatorisk eier av Pilotprogrammet. Han tok også initiativ til å starte implementering av pilotresultater fra og med 2015. Programkomiteen har behandlet og bevilget midler til piloter gjennom tre søkeperioder. Komiteen er ledet av konserndirektør Jens Petter Tøndel. Sammen med han sitter: Instituttleder Gillian Warner Søderholm, Dean Bachelor Jon Erik Svendsen (ansvarlig for studiekvalitet for alle heltidsbachelorprogrammer), Dean Master of Science Janicke Rasmussen (ansvarlig for studiekvalitet for alle heltidsmasterprogrammer), konserndirektør Lise Hammergren, Direktør LearningLab Anne Swanberg og seniorrådgiver Inger Carin Erikson (sekretær). LearningLab BIs kompetansesenter for undervisning,læring og IKT koordinerer programmet og tilbyr teknisk og pedagogisk støtte. Seniorrådgiver Inger Carin Erikson er koordinator og bruker ca 25% av sin stilling til administrasjon (søknadsbehandling, søkeveiledning, papirer til programkomiteen, budsjetter, pilot, websider, nyhetssaker mm). Støtteapparatet i LearningLab består av videoteam, ITsupport og pedagogiske rådgivere. Denne tverrfaglige kompetansen er avgjørende for å støtte så mange ulike piloter. Den enkelte pilotsøker(e): Alle som får tildelt midler er prosjektledere for egne piloter og må selv be om støtte til teknisk, pedagogisk eller organisatorisk gjennomføring. Andre involverte aktører: Instituttadministrasjonen (budsjetter, timeføring), Økonomi (regnskap), Facility (utvikling av undervisningsrom), BI Nettstudier/EVU (kompetanse på blended learning og nettundervisning og er/har vært prosjektledere for 16 piloter) Studentene har deltatt med ideer til piloter i forbindelse med utlysningen i 2015. Flere piloter har engasjert studentassistenter til ulikt pilotarbeid og i noen piloter har studentene deltatt som produsenter av video. Iverksetting Pilotprogrammet ble besluttet iverksatt av BIs ledelse som resultat av prosjektet «BI2020 Hvordan lærer vi?». 3 millioner kroner ble utlyst i hhv 2013 og 2014 og 1,5 million i 2015 (Vedlegg 3). Invitasjon ble distribuert alle faglige i mars 2013 med frist for å søke i mai samme år. Sammen med invitasjonen fikk de rapporten «BI2020 Hvordan lærer vi?». Det var oppstart av 35 piloter høsten 2015. Hver pilot fikk 4
utbetalt 40% ved oppstart og 60 % ved avslutning. Pilotmidlene går i all hovedsak til timer til faglige og studentassistenter disse har knyttet til seg. Et fåtall av pilotene har kjøpt lisenser og noe teknisk utstyr. LearningLabs timer inn i programmet har gått fra det ordinære driftsbudsjettet, og er ikke finansiert over pilotprogrammet. Dette har vært et viktig prinsipp. Gjennomføring Invitasjon til å søke midler har vært utlyst i februar/mars i hhv 2013, 2014, og 2015. I forbindelse med invitasjonene har det vært arrangert søkeseminar med hjelp til å forme søknader og diskutere muligheter, begrensninger og løsninger. Programkomiteen har besluttet fokus hvert år, men kriteriene har vært vide, da komiteen ønsket å favne mange ideer. Til sammen 70 piloter er tildelt midler (Vedlegg 1). Høsten 2013 ble de 35 pilotene delt inn i mindre grupper som hadde felles pilotinteresser da vi ønsket erfaringsdeling og læring (en «communitytankegang») mellom pilotene samt at LearningLab var usikre på om de hadde kapasitet til å støtte så mange piloter. Det viste seg at det ikke var så enkelt å samle deltakerne, så gruppesamlingene ble kun gjennomført en gang, og ikke gjenopptatt høsten 2014. Det viste seg også at det var varierende hvor mye støtte som var nødvendig og at pilotene hadde behov på ulike tidspunkt slik at det var kapasitet i støtteapparatet til å følge opp hver enkelt,. En god andel av prosjektene ble dessuten fulgt opp av støttepersoner i Nettstudier/EVU-avdelingen. Underveisrapportering fra alle pilotene fokuserer på tre spørsmål: Går det bra?, Trenger du hjelp?, Er du i rute?. Denne rapporteringen gir anledning til å fange opp de som sitter litt fast av en eller annen årsak. Rapporteringen er planlagt slik at den oppleves som støttende fremfor byråkratisk og kontrollerende. I hele pilotperioden er det åpen dør for bistand teknisk og pedagogisk i LearningLab. Noen har trengt sparringpartnere for å diskutere læringsdesign eller tekniske løsninger, noen har trengt teknisk støtte og noen har hatt behov for tett oppfølging (eks webinar-undervisning som kan være utfordrende å gjøre uten støtte). Sluttrapportering skjer gjennom et enkelt spørreskjema på googleform. Svarene danner informasjonsgrunnlaget for å lage ferdig den enkelte pilots nettside (Vedlegg 4, 5 og 6). Det er krav til å formidle erfaringer og resultater fra pilotene når de er ferdige. Det er imidlertid opp til enhver på hvilken måte formidlingen skjer: informasjonssak på intranettet, delta på konferanser (eks Online Educa Berlin), skrive akademiske artikler, dele på workshop, skrive bloggartikkel, dele på interne fagseminarer, Inspirasjonsdagen på BI, instituttmøter etc. Høsten 2015 utgis det en trykksak som skal deles ut til alle ansatte på BI og andre interessenter for å dele erfaringer og pilotresultater midtveis i pilotperioden. Det foreligger en plan om å utgi en fagfellevurdert bok basert på piloterfaringene i 2017. Resultater og erfaringer Kompetanseutvikling på individnivå Om lag 100 faglige har økt sin kompetanse gjennom søknadsarbeid, pilotgjennomføring og erfaringsformidling.vi har i økende grad sett at team av forelesere jobber sammen om en pilot, mens det i første utlysning var mange individuelle søkere. 5
Læring på organisasjonsnivå Pilotprogrammet er et strukturert program med formål at BI som organisasjon skal hente konkrete resultater ut av det gjennom nye undervisningsformer, ny praksis og nye organisasjonssystemer. Forankringen mot ledelsen og BI Stiftelsens styre har vært strategisk og pilotresultater har fortløpende vært forankret slik at kunnskap har blitt spredd, og resultater implementert i større skala. Fakta og status pr august 2015 70 pilotsøknader fikk støtte av til sammen 90 søkere over de tre søkeperiodene. Pr august 2015 er 30 piloter rapportert avsluttet, og 40 er i gjennomføring. Alle BIs fire Campus (Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo) er representert i pilotene. Lovende resultater er besluttet implementert i ordinær undervisning fra og med 2015/2016. Organisatoriske systemer og retningslinjer utvikles og er under behandling. Reglement om opphavsrett ved BI ble behandlet i Stiftelsens Styre i 2014 og Veiledning til Reglementet ble klart i 2015. Egen arbeidsgruppe arbeider med modeller for avregning og honorarer. Noen utvalgte piloter (Vedlegg 7): Flipped lecture i matematikk. Studentene fikk tilgjengelig en rekke tematiserte instruksjonsvideoer som de jobbet med alene eller i kollokviegrupper. I klasserommet fikk de utdelt øvingsoppgaver som de jobbet med individuelt og i faste grupper. Signifikant forbedring i karakterer sammenlignet med tradisjonell undervisning. Flipped lecture/omvendt undervisning implementeres i 2015/2016 i store kurs på tvers av BIs fire campuser. Blended Learning i Leadership. Strukturert webinar for temaforelesning og gruppepresentasjoner for EMBA studenter lokalisert verden over. Dette er nå blitt et standard konsept for dette kurset. Undervisning via sosiale medier Facebook. Målet var å involvere studentene mer i undervisningen og styrke båndet mellom foreleser og studenter. Foreleser registrerte økt læringsutbytte for studentene. Bedre utnyttelse av itslearning ved hjelp av selvtester og video i forretningsjuss. 24 selvtester med introduksjonsvideo ble lagt ut på læringsplattformen. Opplevde at studentene jobbet jevnere med pensum. Økt relevans i organisasjonsfag. Fjorårets studenter ble engasjert av foreleser for å finne nye måter å øke studentenes motivasjon for faget på: - studentene 6
som videoprodusenter. Flipped online learning. Bruk av ulike digitale verktøy samt Facebook til å aktivisere studentene i en nettbasert klasse i markedsføring. Bedre læringsutbytte, men uendret frafall. Blogg som lærings- og vurderingsverktøy på studiet Master i skoleledelse. Piloten brukte blogg både i læreprosessen og til vurdering av studentprestasjoner gjennom at studentene selv opprettet en blogg og skrev artikler om relevante tema. Studentene beskriver en tøff, men utbytterik læringsreise. Temavideo i finans. Temavideoer ble distribuert til studentene i en stor bachelorklasse (450) før forelesning. Resultatet var at andelen A økte og andelen stryk gikk ned. Foreleser rapporterte om mer forberedte studenter, økt mestring og godt klassemiljø. Hva er det nyskapende i prosjektet? BI2020 Pilotprogram er nyskapende i form av sitt fokus på kompetanseheving gjennom piloter som en kvalitetsfremmer på individ og organisasjonsnivå. På den måten kan et strukturert innovasjonsprogram virke som en agent for endring. Hver enkelt pilot har i tillegg et nyskapende bidrag noen mer enn andre. BI startet allerede i 2015 med å implementere nye undervisningsformer som direkte resultat av de fagansattes piloter. Det betyr at tiden fra pilot til implementering er kort. Det er også nyskapende at en utdanningsinstitusjon som BI har et pilotprogram med et så stort omfanget av pedagogisk innovasjon og nytenkning innen høyere utdanning. Programmet har en lav terskel for å søke, eksempelvis fikk 12 prosjekter kr 25.000 hver til å gjennomføre mindre piloter. Det er også nyskapende å belønne undervisningsutvikling. På hvilken måte har prosjektet bidratt til vesentlig utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten? Vi har stilt oss spørsmålet om hvordan innovasjon kan bidra til å øke kvalitet i utdanningen. Vi ser at pilotprogrammet har bidratt til at våre fagansatte gjennom frivillig deltakelse har blitt «tvunget» inn i en bevisst og begrunnet bruk av digitale virkemidler i sin undervisningspraksis. Dette i seg selv opplever vi som kvalitetsutviklende for undervisningen ved BI. Pilotene har fremtvunget nye måter å tenke undervisning og læring på og et felles «pedagogisk» språk og en pedagogisk dialog har sakte vokst frem. Både faglige og administrative har blitt kjent med en rekke digitale verktøy og hvordan disse kan brukes for å støtte og/eller øke læring. Vi ser også at det har utviklet seg ny kunnskap om digitale verktøys begrensninger. BIs ledelse har gjennom pilotprogrammet tilegnet seg ny kunnskap og de har måttet ta bevisste og begrunnede valg når den enkelte pilot ble behandlet: - hvordan skal denne piloten bidra til at BI utvikler seg i en ønsket retning? Pilotprogrammet har vært en akselerator og en endringsagent for å motivere fagansatte til å vurdere og teste ut hva god undervisning i en digital tid kan bestå i. Foreleserrollen har også fått økt anerkjennelse gjennom at mange har opplevd tildeling av pilotmidler som status. Høsten 2014 arrangere BI ved LearningLab en konferanse med fokus på hvordan innovasjon kan fremme kvalitetsutvikling i høyere utdanning (vedlegg 8). De tre scenarioene utviklet i BI2020-prosjektet (Vedlegg 2) utgjorde rammen for presentasjon av erfaringer og resultater fra første pilotperiode. 7
Konklusjon BI opplever at vi gjennom BI2020 Pilotprogram har bidratt til å utforske hvordan innovasjonstiltak kan bidra til økt kvalitet i utdanningen generelt og i møtet med studentene spesielt. Flere av pilotene har levert resultater som er lovende med tanke på studentenes læringsutbytte målt i karakterer. Programmets forankring i BIs ledelse har bidratt til viktig kompetanseheving på ledelsesnivå der gode diskusjoner har oppstått og fokus på «fremmere» og «hemmere» har bidratt til at organisasjonen har tatt tak i og arbeider systematisk med disse. Om lag 100 faglige har fått erfaringer fra pilotarbeid og i tillegg har mange av deres kollegaer blitt inspirert til å utfordre egen praksis gjennom å ta i bruk ny teknologi i undervisningen. Holdninger og atferd til undervisningspraksis er utfordret ved BI og vi opplever en voksende diskusjon om hva god undervisning er. Studiekvaliteten er styrket gjennom fagansattes økte kompetanse og fokus på undervisning samt at studentene i pilotene opplever bedre støtte til læring og bedre læringsutbytte. Styringskvaliteten er reflektert gjennom en sterk forankring av Pilotprogrammet i BIs øverste faglige og administrative ledelse og totalkvaliteten er styrket gjennom fokuset på studentenes digitale hverdag og hvordan læring kan støttes i denne. Prosjektets overføringsverdi til andre Siden oppstart av programmet har BI hatt besøk av mange norske og utenlandske universiteter og høyskoler som har ønsket å lære om pilotprogrammet. LearningLab har delt sine erfaringer som koordinatorer og støtteapparat. Fagansatte har også delt sine piloterfaringer på ulike arenaer. Prorektor Studier og programmer har delt foreløpige resultater på internasjonal workshop i Brussel. Om lag halvparten av pilotene er fortsatt i gjennomføringsfase og resultater fra disse er gjenstand for deling internt og eksternt etter hvert som de foreligger frem til utgangen av 2016. Overføringsverdien kan være på flere nivå og områder (den enkelte pilot, program, ledelse) og vi ønsker andre institusjoner velkommen til å lære av våre erfaringer og bruke disse i egen kontekst i egne kvalitetsutviklende tiltak. 8