Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide



Like dokumenter
Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Hva gjør et sted attraktivt?

Tanker og teori om attraktivitet

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bosteds- attraktivitet

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Bosted Bedrift Besøk

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Attraktivitetsmodellen:

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Bosetting. Utvikling

Bosteds- attraktivitet

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015


Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide

Workshop 24. mars Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Bosteds- attraktivitet

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Bosetting. Utvikling

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Regional analyse Drammen 2017

Bosetting. Utvikling

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Kristiansandregionen

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Bosetting. Utvikling

Regional analyse for Ringerike 2014

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Næringsanalyse Drammensregionen

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Glåmdal og Kongsvinger

Transkript:

Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet VRI-program, Oslofjordfondet og NHO. 07.03.2014 2

NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni siste årene, men har tall fra 2000 Basert på fire forhold: 1: Lønnsomhet 2: Vekst 3: Nyetablering 4: Næringslivets størrelse Hvor går næringslivet best?

NæringsNM 07.03.2014 4

425422398377371339320312307266258246173146135128 97 88 64 44 20 Etableringsfrekvens: 12 10 8 6 4 2 0 Median Hemsedal Norge 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Etableringsindeks: Frekvens Bransjejustert Vekst antall Drammen (14) 15 6635 Lier (22) 538643 Røyken (21) 413274 Nedre Eiker (26) 47166105 Krødsherad (232) 14490118 Hole (105) 146 220 60 Ringerike (129) 137 204108 Øvre Eiker (126) 167 222 80 Hurum (25) 91 229 209 Sigdal (401) 298 254 166 Hemsedal (110) 269 370 110 Kongsberg (78) 185 319 256 Flesberg (307) 358 Gol (363) 339 Modum (192) 287 Hol (202) 293 Ål (344) 376 Nes (326) 337 Rollag (339) 405 Nore og Uvdal (411) 422 Flå (367) 418 323 210 382 180 363 266 393 410 374 381 423 420 291 268 359 359 403 426 07.03.2014 5

428417395374369355292281266247202201195193185183173153147 82 24 Andel vekstforetak 75 70 65 60 55 55,8 50 47,7 45 40 Norge Hemsedal 35 30 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Vekstindeks Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping Nedre Eiker (182) 36 37 57 Modum (292) 112106 77 Røyken (295) 116126 242 Øvre Eiker (123) 173 193 143 Sigdal (177) 178 192 190 Kongsberg (247) 135142 303 Hurum (281) 146152 289 Lier (149) 184 196 228 Ringerike (296) 144138 331 Drammen (262) 153146 334 Krødsherad (153) 314 306 14 Hole (286) 205 210 329 Ål (284) 325 Gol (237) 320 Flesberg (79) 306 Nore og Uvdal (343) 378 Nes (384) 335 Hol (421) 397 Hemsedal (318) 384 Rollag (210) 402 Flå (373) 427 320 140 334 154 298 227 368 230 349 320 397 241 390 321 393 417 424 426 07.03.2014 6

428414398380344343342331305299208168161157142114100 90 79 67 41 Lønnsindeks Andel lønnsomme foretak 75 70 65 60 55 50 Median kommuner Hemsedal Norge 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 69,6 67,6 58,0 Lønnsomhet Egenkapital Bransjejustert Lier (12) 34125 49 Kongsberg (124) 43212 61 Flesberg (20)* 109149 74 Øvre Eiker (71) 72193 91 Drammen (66) 84172 125 Ringerike (54) Nedre Eiker (100) 80 228 85 286 107 112 Røyken (207) 116 270 131 Hole (46) 167 174 184 Modum (153) 162 204 167 Gol (86) 231 152 242 Rollag (234)* 393 Hol (316) 330 Ål (216) 315 Sigdal (81) 318 Nore og Uvdal (420) 265 Hurum (331) 288 Krødsherad (278) 310 Nes (363) 339 Hemsedal (418) 390 Flå (378)* 428 54 396 211 261 278 408 340 310 333 335 265 312 385 329 391 356 420 390 427 428 07.03.2014 7

378365348329314263212192186124119113107 90 57 55 42 32 23 10 5 Næringstetthet Næringstetthet, rangering 50,0 48,0 46,0 44,0 42,0 40,0 38,0 36,0 34,0 32,0 30,0 36,7 38,7 39,0 37,3 37,7 39,8 39,8 43,2 42,2 41,1 40,0 36,8 35,5 Kongsberg (13) Gol (6) Lier (44) Krødsherad (76) Drammen (25) Hemsedal (38) Hol (48) Sigdal (228) Ål (100) Flå (316) Nore og Uvdal (216) 50,3 45,3 41,9 38,9 37,2 35,5 35,3 33,5 32,7 32,3 32,1 Ringerike (83) 31,8 0 10 20 30 38 29 30 35 32 25 29 22 27 29 31 Modum (175) Nes (170) Rollag (119) Øvre Eiker (285) Nedre Eiker (357) 28,3 28,0 27,4 25,3 22,8 40 46 Hurum (339) 21,9 50 60 70 Rang næringstetthet 55 Hole (306) Flesberg (372) Røyken (400) 20,4 19,2 17,9 0 20 40 60 07.03.2014 8

416 408 404 383 346 322 322 314 303 228 207 195 158 154 135 113 73 73 55 20 12 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse Lier (5) Drammen (23) Kongsberg (36) Nedre Eiker (93) Ringerike (90) Øvre Eiker (73) Krødsherad (141) Røyken (233) Modum (189) Gol (113) Sigdal (129) Hole (167) Hurum (253) Flesberg (183)* Hol (265) Ål (202) Hemsedal (195) Nore og Uvdal (378) Rollag (262)* Nes (377) Flå (373)* 4119344 23 10020121 42 67183 266 5 142488 314 114 195 135124 90153146 263 380 202 9732 15714763 378 16882 320 186 208 281 312 10 342 173 246 90 161 247 128 348 344 185 173 329 79 292 307 365 305 374 339 57 331 266 371 107 414 395 258 55 343 355 422 119 299 417 398 212 398 369 377 192 428 428 425 113 Hemsedals plasseringer 0 23 7 63 53 50 65 71 100 120 130 141 150 178 200 250 300 313 333 346 350 400 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 NæringsNM 2013 9

Betyr god plassering i NæringsNM vekst i antall arbeidsplasser? 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Til en viss grad -10,0-20,0 100 80 60 40 y = -0,2203x + 18,406 R² = 0,2661 20 0 07.03.2014 10

1 200 Privat sektor Offentlig sektor Hemsedal hadde sterk vekst fra 2004 til 2007. Deretter stillstand fra 2007 til 2010. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Hemsedal har falt de to år siste år. 1 000 800 600 400 200 0 297 261 257 232 240 241 248 220 223 243 232 244 230 789 820 856 858 841 851 781 774 720 700 731 744 740 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 07.03.2014 11

6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5-4 -4,5-5 -5,5-6 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 Befolkningsendringer, dekomponert Innenlands nettoflytting har blitt forbedret fem kvartal på rad. Innvandring har økt tre kvartaler på rad. 2011K1 2012K1 2013K1 2300 2200 2100 2000 1900 1800 2000K1 Befolkningen øker raskt igjen 1948 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Relative befolkningsendringer, dekomponert 2013 ser ut til å bli et godt år, antakelig er det bedre næringsutvikling som er årsaken 07.03.2014 til bedringen i flyttingen. 2295

Takk for meg Knut Vareide

Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 07.03.2014 14

Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; 457 050; 18 % Fylke og stat; 320 750; 12 % Regionale næringer; 843 172; 33 % Lokal 28 2 % Kommune 279 26 % Besøksnæringer 306 28 % Fylke og stat 18 2 % Regionale næringer 340 31 % Basisnæringer 115 11 % Lokale; 106 149; 4 % Besøksnæringer; 376 524; 14 % Basisnæringer; 484 666; 19 % Norge Sysselsettingens sammensetning i Hemsedal 07.03.2014 15

Det er nedgang i basisnæringer og besøksnæringer etter 2007. Det er næringer som Hemsedal «lever av». Vekst i offentlig sysselsetting og økning i utpendling har ført til at antall sysselsatte likevel har økt. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Pendling Offentlig + lokal Regionale næringer Besøks-næringer Basis-næringer 07.03.2014 16

Bosted 152 Bostedsattraktiviteten betyr også mye. For å lette rekruttering, øke antall utpendlere, og trekke til seg barn, frilansere etc. Vekst i basisnæringene er viktig, men hvor stor vekst er realistisk? Bransjestrukturen er litt ugunstig. Bedrifter Utpendling 325 340 115 Regionale 306 Basisnæringer Offentlige og lokale næringer Besøksnæringer Vekst i besøksnæringene, forutsetter at Hemsedal beholder sin ledende posisjon i Norge, og også at Norge lykkes. Besøk 07.03.2014 17

Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier 07.03.2014 18

Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også 07.03.2014 19

Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt 07.03.2014 21

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene 07.03.2014 22

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvor bør innsatsen settes inn for å få vekst? Hva er viktigst? Og hvor har en muligheter til å påvirke mest? 07.03.2014 24

Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvilke konkrete tiltak kan gjennomføres? Av hvem? 07.03.2014 25

Takk for meg Knut Vareide