ØKONOMIPLAN 2013-2016

planlegging budsjettering ide utførelse drift ØKONOMIPLAN 2013-2016 Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE Økonomiplan 2013 2016

INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold: Side: INNLEDNING... 3 KOMMUNENS ØKONOMISKE MÅLSETTINGER... 4 KOMMUNEØKONOMIEN... 5 INVESTERINGER... 5 LÅNEGJELD... 8 FORSLAG TIL INNSTILLING... 9 ENDELIG BUDSJETTOVERSIKT DRIFTSDEL... 10 OVERSIKT OVER RENTEUTGIFTER, LÅNEAVDRAG OG AVSETNINGER TIL GJELDSAVDRAGSFOND FOR 10 ÅR... 11 ØKONOMIPLAN 2013-2016 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSPROSJEKTER:... 11 VEDLEGG1 - ENHETENES KOMMENTARER... 16 VEDLEGG 2 ENHETENES FORSLAG TALL:... 35 Økonomiplan 2013 2016

3 INNLEDNING Herved fremlegges rådmannens forslag til økonomiplan for perioden 2013-2016. Det er et mål ved fremstillingen av planen at denne skal være så liten og oversiktlig som mulig. Derfor omhandles bare hovedtrekk og hovedstørrelser som har betydning for kommunen i perioden. Dersom man skal få en utfyllende økonomisk beskrivelse, anbefales at man samtidig bruker kommentarene til årsbudsjettet og siste årsberetning i forbindelse med sist avlagte regnskap. I tillegg gis det gjennom året økonomisk tilbakemelding og kommentarer/rapporter som kan gi et godt bilde av kommunens økonomiske situasjon. Bestemmelsene om utarbeidelse av økonomiplan finnes i Kommunelovens 44. En økonomiplan er en langtidsplan for økonomisk planlegging. Økonomiplanen skal minst omfatte de kommende fire budsjettår. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Planen legges til grunn ved det årlige budsjettarbeidet, og den øvrige planvirksomhet. Det er vedtatt at dette skal være samtidig med årsbudsjettet. Årshjulet for økonomisk planlegging ble gjennomgått på Bjørnevåg og utdelt deltakerne i ettertid. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i den 4 års perioden planen gjelder for. Planen skal være oversiktlig. Det skal for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter vises dekning for de utgifter, og oppgaver som er ført opp. Økonomiplanen skal være saldert i hele 4-årsperioden, dvs det skal være samsvar mellom utgifter og inntekter. Gjennom økonomiplanen får kommunen en oversikt over den økonomiske handlefriheten, og kan foreta prioriteringer av ressursbruken til ulike formål innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. De viktigste fordelene med å utarbeide en økonomiplan er: være et godt virkemiddel for å gi oversikt over nåværende og kommende inntekt, over dagens drifts- og investeringstiltak, over planlagte investeringer og prioriteringer av disse. Samtidig skal økonomiplanen gi en vurdering av driftskonsekvensene av nye tiltak. knytte de nødvendige forbindelsene mellom kommuneplanen, sektorplaner og de økonomiske konsekvensene av planleggingsvirksomheten. forenkle behandlingen av årsbudsjettet, fordi man kan se enkeltvedtak i en mer langsiktig sammenheng. å gi veiledende rammer for tjenesteområdene. Første år i økonomiplanen gir i utgangspunktet rammer for det kommende årsbudsjettet. Framlegget baserer seg på nivået på budsjett for år 2012. Alle tall er i faste priser, slik at nivået på driften kan sammenlignes med 2012-budsjettet. 3

4 Rådmannen vil være svært glad for innspill fra politikere eller andre med tanke på kommentarer, forslag til forbedringer, eller ønsker om spesielle forhold som ønskes belyst. KOMMUNENS ØKONOMISKE MÅLSETTINGER Farsund kommune har som målsetting en sunn og god økonomi som trygger stabil drift og sikrer en fornuftig handlefrihet. Det betyr at likviditeten må være god, og at faste driftsutgifter ikke må være større enn inntektene. En sunn kommuneøkonomi er ofte definert ved at man sørger for et driftsoverskudd på ca 3%. Det vil for vårt vedkommende si ca 10-12 mill kr i overskudd fra driften til bruk som egenandel til investeringsprosjekter. Det økonomiske opplegget som ligger i årets budsjettforslag, og det foreliggende økonomiplanforslaget, representerer et forslag til forbedring på dette området, men vi har ennå et stykke fram til målet er nådd på 3 %. Vi har ikke noe politisk vedtak på at dette er målet. For at forbedring av netto driftsresultat skal skje kreves at frigjorte driftsmidler ikke brukes til ny eller utvidet drift. Fom. 2010 er andelen av mva-refusjonen fra investeringsbudsjettet inntektsført i driftsregnskapet, redusert med 20% årligtrekkes av og beholdes i investeringsbudsjettet. Driftsbudsjettet som til nå har mottatt og brukt mva pengene, blir tilsvarende redusert. I praksis tetter dette muligheten for kommunene til og lånefinansiere driften sin. Isolert sett er dette greit nok, men det vil bli betydelige utfordringer for kommuner som har basert seg på dette i driften slik som bl.a. Farsund. I 2012 er andelen 60 % som skal overføres/beholdes i investeringsbudsjettet. Kommunen har som målsetting å styre økonomien etter de planredskaper som foreligger. Først og fremst gjennom økonomiplan og årsbudsjett. Det bør ikke foretas vesentlige endringer av økonomisk betydning utenom gjennom disse planredskaper. Bruk av kommunale tjenester som kommunen etter loven kan ta betalt for etter kostnader, skal være selvfinansierende. Dvs. innbyggerne betaler det tjenesten koster. Enhetene har frihet til innenfor sine rammer, og de av kommunestyret gitte mål, å styre bruken av eget rammebudsjett. Administrativt og økonomisk ansvar hører naturlig sammen. Dette skal gi enhetene og de ansatte handlingsrom til å prioritere ressursene sine best mulig for å oppnå de mål som er satt for driften. Gjennom rapporteringssystemet KOSTRA kan kommunale tjenester sammenlignes kommunene i mellom. Målet med KOSTRA er å frembringe relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen skal gi grunnlag for bedre statlig og kommunal styring og bedre dialog mellom kommunene og innbyggerne. Tall fra Kostra ble fremlagt i forbindelse med årsrapporten. Økonomiplan 2013 2016

5 Informasjon om Farsund, sammenlignbare kommuner, og andre interessante sammenligninger kan alle hente på følgende nettadresse: http://www.ssb.no/kostra. KOMMUNEØKONOMIEN Skatteanslaget er i samsvar med opplegget i statsbudsjettet for 2012, og er kun videreført med statsbudsjettets forutsetninger mht fremskrivning i budsjettperioden. Nivået på rammetilskuddet og andre overføringer er også videreført i samsvar med KS beregningsmodell. Vi registrer at det ikke er reell økning i inntektsgrunnlaget for kommunen. Tvert i mot kan vi konstatere at barnehagetilskuddet innlemming i rammetilskuddsordningen gav oss et direkte tap på 1,6 mill kr. Ennå er ikke konsekvensen klare for kommunene pga skiftende styringssignaler og regler på området. Samhandlingsreformen er en ny utfordring hvor kommunene står i fare for at staten gjør opp regning uten vert. Ingen vet i dag hva som blir konsekvensen, og sannsynligvis vil utslagene bli store fra kommune til kommune. Det eneste som er sikkert er at kommunene og sykehusene for den slags skyld IKKE vet konsekvensene av reformen, men at den kan ha stor betydning for oss. Rådmannen ser ingen anledning innenfor de gitte ressursene til å øke driftsbudsjettet i særlig grad innenfor økonomiplanperioden, men vil i stede invitere til og peke på muligheter til å bruke ressursene annerledes og kreativt i forhold til endrede målsettinger. Kommunen står overfor økte utgifter til renter og avdrag som følge av et meget høyt ambisjonsnivå på investeringssiden. Dette reduserer isolert sett mulighetene til økte driftsutgifter i enhetene. Risikoen for økt rentenivå er også høyt med påfølgende større konsekvenser. Rådmannen vil peke på konsekvensene for driftsbudsjettene i årene framover og understreke at utgifter til renter og avdrag går på bekostning av driftsoppgaver og egenandeler til investeringer. Risikoen øker sterkt for betydelige framtidige nedskjæringer på driften som en følge av dette, alternativt at inntektsgrunnlaget styrkes. Øvrige faktorer som påvirker inntektsgrunnlaget er endring i folketallet, den kommunale eiendomsskatten, og statens politikk overfor kommunesektoren. INVESTERINGER Forslagene til prosjekter er i det store og hele en oppfølging av økonomiplanen vedtatt ved behandlingen i fjor. Budsjettets investeringsforslag for 2012, fremkommer i kolonnen for 2012. Rådmannen mener dette er den beste måten å fremstille sammenhengen i investeringsaktiviteten i budsjettåret og i økonomiplanperioden. Økonomiplan 2013 2016

6 Man bes merke seg at året 2012 er det som tilsvarer investeringsbudsjettet som behandles sammen med årsbudsjettet, og at det her bare tas med for oversiktens og sammenhengens skyld økonomiplanperioden er 2013 2016. Enhetenes forslag til tiltak fremkommer i vedlegg 3 til dette heftet. Samlet utgjør forslagene 341,4 mill kr, hvorav 150 mill kr foreslås det første året (budsjettåret) og resterende 191,4 mill kr i de fire årene i økonomiplanperioden. Dette gjenspeiler et som alle kan forstå et for høyt ambisjonsnivå og for lite tålmodighet. Det gjenspeiler også et nivå som vi ikke har verken økonomi til eller organisasjon til å gjennomføre prosjektteknisk. Fremtidige kostnader ved et høyt investeringsnivå og innvirkning på fremtidig drift diskuteres videre under avsnittet Lånegjeld og er etter rådmannens mening svært viktig å være klar over. Rådmannens forslag til investeringsutgifter i budsjettet for 2012 og i økonomiplanperioden 2013 2016 fremgår av tabellen nedenfor. Prosjektene som foreslås er forsøkt spredt utover i planperioden i den erkjennelse at vi verken har økonomi eller kapasitet til å gjennomføre alle forslagene de to første årene. Samlet utgjør rådmannens forslag hele 309 mill kr i planperioden, hvorav 111 mill kr er i budsjettet for 2012. Dette følger opp tidligere vedtatt økonomiplan og egne vedtak i særskilte saker, og er i absolutt overkant av det økonomisk forsvarlige. Rådmannen vil oppfordre kommunestyret til nøye å vurdere denne sterke aktiviteten, men finner det ikke hensiktsmessig på egen hånd å la være å ta med politisk vedtatte prosjekter uten at dette er forankret politisk. Særlig er økt rentenivå en fare i denne sammenhengen, men nivået på årlige avdrag blir også etter hvert en betydelig økonomisk utfordring. Litt nærmere om de foreslåtte prosjektene i rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Formannskap/havnestyre og kirkelig fellesråd Det avsette som vanlig ca 1 mill kr til løpende oppgradering av IKT-utstyr. Dette er nødvendig for å oppdatere IKT-utstyret jevnlig og unngå skippertaksinvesteringer. Det er ingenting å spare på å utsette en slik jevnlig oppgradering, snarere tvert om. Utgifter til fullføring av næringsprosjekter i Lundevågen og på Nordkapp kan vise seg nødvendig i forbindelse med næringsutviklingsarbeidet. Infrastruktur i store deler av området i Lundevågen er ikke på plass dersom det skulle bli nødvendig. Det gjenstår ennå innløsning av eiendommer på Vestersiden. Dette søkes finansiert sammen med Listerpakken, men dette er ikke avklart ennå. Det er som vanlig satt av 300 000kr til ekstraordinært opprusting av kirkebygg/anlegg hvert år i perioden. Avsetning til tilbygg ved Vestbygda kapell er foreslått i 2013. Økonomiplan 2013 2016

7 Turistinformasjonsskjermer og paviljong er tatt med i perioden. Kultur og oppvekst Det er satt av ca 1 mill kr til oppdatering av IKT-utstyr i skolen, og digitalt arkiv for skolen. Ny barnehage er oppført i 2015/2016, men vil være avhengig av at det er etterspørsel nok til at det er nødvendig å bygge. Det er også tatt med betydelig beløp til oppgradering av uteområder i barnehagene. Det er tatt med noen mindre prosjekter til opprusting på Borhaug og Ore skole, og et større beløp til Vanse skole i perioden. Farsund barne- og ungdomsskole ble av kommunestyret i sist budsjett vedtatt startet i 2011 med fullføring i 2013. Dette er fulgt opp i rådmannens forslag. Økonomisk et stort løft for kommunen. Utbygging av Husebyparken er tatt med innenfor et ramme som ikke øker kommunens kapitalutgifter. Dvs at man forutsetningsvis kan bygge en hall for 28 mill kr, som finansieres ved 16 mill kr i forsikringspenger, 7 mill kr i tippemidler og 5 mill kr i mvarefusjon. Kunstgressbane og eventuell rehabilitering av gressbane foreslås utført lengre ut i økonomiplanperioden. Innenfor kultursektoren er det ellers tatt med en del mindre prosjekter i perioden. Helse- og omsorgssektoren Det er viktig å opprettholde satsningen på effektiviseringsverktøy IKT, og dette er derfor med i perioden. Noen mindre boligprosjekter er også tatt med som i prinsippet er selvfinansierende. Teknisk utvalg og landbruk Til slutt nevnes at satsingen innenfor vann og avløp som er medtatt i forslaget til sammen ca 23,15 mill kr - er investeringer som finansierer seg selv over VAR-avgiftene, dvs. at abonnentene betaler for kapitalutgiftene via de kommunale avgiftene. Utgiftsnivået speiler det høye politiske ambisjonsnivået om forbedret vannkvalitet til alle abonnenter, slik at man skal unngå den brunt vann situasjonen enkelte abonnenter til tider og i varierende grad har hatt. Ellers er det tatt med beløp til pågående prosjekter og diverse mindre prosjekter. Økonomiplan 2013 2016

8 LÅNEGJELD Samlet lånegjeld inkl. forslag til låneopptak fram tom budsjettet 2011, utgjør ca 627 mill. kr (inkl. havnekassen på 30 mill kr). Foreliggende investeringsbudsjett for 2012, forutsetter et låneopptak på 75 mill kr. For økonomiplanperioden er det forutsatt lånefinansierte prosjekter for 175 mill kr, mens avdragsbetalingen er ca 25 mill kr pr år. Rentebelastningen til sammen er utregnet på basis av en rentefot på 3,5 stigende til 5 %. Det er ganske vanskelig, for ikke å si umulig, å forutsi rentenivået i perioden. Det er usannsynlig at vårt rentenivå skal bli mindre enn dette, og nivået representerer heller et minimumsnivå slik jeg ser det. Risikoen ligger m.a.o. på oppsiden. Likevel kan man si at det er en del forhold som virker utjevnende i forhold til hva slags betydning renteendringer har på kommuneøkonomien vår. For det første er forskjellen mellom innlån og samlet likviditet vel 150-200 mill kr. Nettoeffekten av renteøkning vil i prinsippet falle på denne differansen. Det andre forholdet av vesentlig betydning er renteutviklingens betydning på pensjonsfondets avkastning. Her er i prinsippet innbetaling av pensjonspremie koplet til avkastning av pensjonsfondet. En renteoppgang vil følgelig påvirke pensjonsinnskuddet i forholdet til avkastningen på midlene, men utviklingen av lønns- og trygdeoppgjør er også vesentlige momenter her. Heller ikke på de områdene har kommunen noe påvirkningskraft, men må kun ta de økonomiske konsekvensene. Det tredje forhold er at betaling for tjenester m.v. som er relatert til kapitalkostnader som også reguleres i samsvar med endringer i rentenivået, vil utjamne virkningen av renteøkninger. Et fjerde forhold er renterefusjonsordning til skolebygg og helsebygg som begge reguleres iht. løpende rentesatser. Til sist, videre utlån fra Husbanken, følger løpende rente i Husbanken. Av de samlede låneopptak relaterer ca 40 mill kr seg til videreutlån fra Husbanken. Avdragene er forutsatt å være rundt 20-28 mill kr pr år, som tilsvarer en gjennomsnittlig nedskrivningstid på 25 år for lånenivået tom 2011. NÆRMERE OM LÅNESITUASJONEN OG KONSEKVENSENE AV YTTERLIGERE LÅNEOPPTAK. Totale lån 627 mill kr hvorav følgende er helt eller delvis selvfinansierende: Tilknyttet vann og kloakk Viderelån fra Husbanken Eiendommen Farsund sykehus Havnevesen Boliger til omsorgsformål Skolebygg m/kompensasjon Totalt 120 mill kr 40 mill kr 23 mill kr 30 mill kr 29 mill kr 40 mill kr 282 mill kr Økonomiplan 2013 2016

9 Det betyr at endringer i lånerenten vil for denne del av låneporteføljen dekkes inn utenom kommunens driftsbudsjett. Total lånegjeld etter 2011: Herav selvfinansierende : 627 mill kr 282 mill kr Se for øvrig egen oversikt over renter og avdrag på lån nedenfor. SALDERING AV DRIFTSDELEN: For å vise hva utviklingen betyr for budsjettet har jeg foreslått å saldere budsjettet ved økning av eiendomsskatten. I 2013 regnes skatten fra vindmølleparken å inngå med ca 5 mill kr pr år. I 2015 og 2016 vil dette ikke være tilstrekkelig til å saldere budsjettet og det må suppleres med økt eiendomsskatt på boliger. Alternativet til dette vil være en hel eller delvis kombinasjon med å redusere driftsnivået, - eller skyve på investeringene slik at man unngår låneopptak i den størrelse som denne økonomiplanen forutsetter. I praksis betyr dette økonomiplanforslaget at eiendomsskatteøret for boliger må økes med ca 0,5 promiller i 2015, og ca 0,5 promille i 2016, til sammen 1 promille, fra dagens 3 promille. FORSLAG TIL INNSTILLING Kommunestyret vedtar økonomiplanen for 2013-2016 i samsvar med rådmannens forslag. Økonomiplan 2013 2016

10 ENDELIG BUDSJETTOVERSIKT DRIFTSDEL Enhet/Programområde Rev budsjett 2011 rådmannens forslag 2012 rådmannens forslag 2013 rådmannens forslag 2014 rådmannens forslag 2015 rådmannens forslag 2016 10 Politisk virksomhet 3 500 000 3 490 000 3 700 000 3 490 000 3 750 000 3 490 000 11 Andre råd og utvalg 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 12 Næring, turisme og friluft 800 000 2 253 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 13 Tilskudd kirke og trossamfunn 6 200 000 6 375 000 6 375 000 6 375 000 6 375 000 6 375 000 14 Diverse fellesutgifter 3 117 000 3 222 000 3 222 000 3 222 000 3 222 000 3 222 000 15 Administrativ ledelse 4 400 000 4 660 000 4 660 000 4 660 000 4 660 000 4 660 000 16 Stabsorganisasjon 3 818 000 2 824 000 2 824 000 2 824 000 2 824 000 2 824 000 17 Støttefunksjoner 18 215 000 19 027 000 19 027 000 19 027 000 19 027 000 19 027 000 47 Havnevesen 0 0 0 0 0 0 1 Formannskap 40 350 000 42 151 000 42 608 000 42 398 000 42 658 000 42 398 000 20 Oppvekst Felles 13 100 000 14 135 000 14 135 000 14 135 000 14 135 000 14 135 000 21 Barnehager 53 680 000 56 156 000 56 156 000 56 156 000 56 156 000 56 156 000 22 Ore skole 8 532 000 8 362 000 8 362 000 8 362 000 8 362 000 8 362 000 23 Borhaug skole 11 366 000 11 776 000 11 776 000 11 776 000 11 776 000 11 776 000 24 Vanse skole 20 407 000 20 380 000 20 380 000 20 380 000 20 380 000 20 380 000 25 Lista ungdomsskole 20 119 000 21 746 000 21 746 000 21 746 000 21 746 000 21 746 000 26 Farsund barne- og ungdomsskole 37 276 000 38 123 000 38 123 000 38 123 000 38 123 000 38 123 000 27 Voksenopplæringen 2 000 000 2 055 000 2 055 000 2 055 000 2 055 000 2 055 000 28 Kultur og idrett 12 820 000 11 945 000 11 945 000 11 945 000 11 945 000 11 945 000 2 Oppvekst og kultur 179 300 000 184 678 000 184 678 000 184 678 000 184 678 000 184 678 000 30 Helse - Felles 10 900 000 20 241 000 20 241 000 20 241 000 20 241 000 20 241 000 31 NAV-kommune 11 449 000 11 614 000 11 614 000 11 614 000 11 614 000 11 614 000 32 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester 14 850 000 15 258 000 15 258 000 15 258 000 15 258 000 15 258 000 62 Lister barnevern 13 000 000 13 358 000 13 358 000 13 358 000 13 358 000 13 358 000 33 Institusjonstjenester sone Farsund 31 229 000 32 088 000 32 088 000 32 088 000 32 088 000 32 088 000 34 Listaheimen - skjermet enhet 13 000 000 13 358 000 13 358 000 13 358 000 13 358 000 13 358 000 64 Listaheimen - somatikk 15 250 000 15 769 000 15 769 000 15 769 000 15 769 000 15 769 000 35 Hjemmetjenester sone Vanse 15 600 000 16 529 000 16 529 000 16 529 000 16 529 000 16 529 000 36 Hjemmetjenester sone Farsund 15 827 900 15 338 000 15 338 000 15 338 000 15 338 000 15 338 000 66 Hjemmetjenester sone Farsund - Livdekrona 13 443 100 15 472 000 15 472 000 15 472 000 15 472 000 15 472 000 38 Funksjonshemmede - sone Vanse 11 175 000 11 557 000 11 557 000 11 557 000 11 557 000 11 557 000 39 Funksjonshemmede - sone Farsund 13 475 000 13 921 000 13 921 000 13 921 000 13 921 000 13 921 000 3 Helse og omsorg 179 199 000 194 503 000 194 503 000 194 503 000 194 503 000 194 503 000 41 Teknisk drift 16 550 000 17 005 000 17 005 000 17 005 000 17 005 000 17 005 000 42 Teknisk forvaltning 6 200 000 6 520 000 6 520 000 6 520 000 6 520 000 6 520 000 45 Landbruk 2 500 000 2 569 000 2 900 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 4 Teknisk utvalg 25 250 000 26 094 000 26 425 000 26 525 000 26 525 000 26 525 000 80 Pensjoner -6 700 000-6 200 000-5 000 000-3 000 000-2 000 000-2 000 000 81 Eiendomsskatt -23 500 000-23 500 000-27 500 000-29 000 000-31 000 000-31 000 000 82 Skatter -184 000 000-197 000 000-197 000 000-197 000 000-197 000 000-197 000 000 83 Rammetilskudd -209 000 000-223 136 000-223 136 000-223 136 000-223 136 000-223 136 000 84 Statlige tilskudd -3 500 000-4 000 000-4 000 000-4 000 000-4 000 000-4 000 000 85 Renter og avdrag 9 610 000 12 434 000 12 434 000 12 434 000 12 434 000 12 434 000 86 Finansielle transaksjoner 0 0 0 0 0 0 87 Avskrivninger -4 334 000-4 524 000-4 524 000-4 524 000-4 524 000-4 524 000 89 Mva -2 675 000-1 500 000-1 000 000-500 000 0 0 5 Finans -424 099 000-447 426 000-449 726 000-448 726 000-449 226 000-449 226 000 0 0-1 512 000-622 000-862 000-1 122 000 10

OVERSIKT OVER RENTEUTGIFTER, LÅNEAVDRAG OG AVSETNINGER TIL GJELDSAVDRAGSFOND FOR 10 ÅR renteforutsetning: 4,2 3,5 3,5 4 4 4,5 5 5 5 5 5 5 5 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Renteutgifter 15 894 25 108 28 673 25 039 25 087 28 924 29 767 32 149 34 292 32 920 31 603 30 339 29 126 27 961 Avdrag på lån 18 000 20 000 20 000 27 308 28 616 28 671 28 924 29 767 28 577 27 433 26 336 25 283 24 271 23 301 Sum renter/avdrag 33 894 45 108 48 673 52 347 53 703 57 595 58 691 61 916 62 868 60 354 57 940 55 622 53 397 51 261 Tall i 1 000kr Renter og avdrag og totalt i økonomiplanperioden: Utviklingen i lånegjelda i perioden: ØKONOMIPLAN 2013-2016 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSPROSJEKTER: Økonomiplan 2013 2016

12 12

13

14

15

16 VEDLEGG1 - ENHETENES KOMMENTARER INVESTERINGSBUDSJETT 2012 og ØKONOMIPLAN 2013-2016 INVESTERINGSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 ENHETENES KOMMENTARER Innholdsfortegnelse Enhet 12 Næring og turisme... 16 Enhet 13 Tilskudd kirke og trossamfunn... 17 Enhet 17 Fellestjenester - IKT... 19 Enhet 20 Oppvekst felles... 19 Enhet 21 Barnehager... 20 Enhet 24 Vanse skole... 21 Enhet 22 Ore skole... 21 Enhet 23 Borhaug skole... 22 Enhet 26 Farsund barne- og ungdomsskole... 22 Enhet 27 Voksenopplæringen... 22 Enhet 28 Kultur og idrett... 23 Enhet 30 Forvaltning helse og omsorg... 24 Enhet 31 NAV Farsund sosialtjenesten... 24 Enhet 32 Psykisk helse og barne- og ungdomstjenester... 24 Enhet 33 Institusjonstjenester Farsund Omsorgssenter... 25 Enhet 34 Listaheimen skjermet enhet... 25 Enhet 64 Listaheimen Somatikk... 27 Enhet 35 Hjemmetjenester sone Vanse... 27 Enhet 36 Hjemmetjenester sone Farsund... 28 Enhet 66 Hjemmetjenesten Farsund Livdekrona... 29 Enhet 38 Funksjonshemmede sone Vanse... 30 Enhet 39 Funksjonshemmede sone Farsund... 30 Enhet 41 Teknisk drift... 30 Enhet 45 Landbruk... 33 Enhet 12 Næring og turisme Det ble i 2008 satt i gang en stor satsing på utvidelser og utvikling av næringsområder i Lundevågen, på Nordkapp, og i Røssevika. Det trenges midler til å fortsette arbeidet med å utvikle områdene. Det foreslås avsatt 5 mill kr til dette, med oppfølging i perioden på 2,5 mill kr, hvert år men det er vanskelig på dette tidspunkt å anslå om dette vil være tilstrekkelig, og hva som kan komme inn av finansiering i forhold til salg av områder. Samtidig er det også en utfordring å nedbetale gjeld i forbindelse med opplåningene. Turisme: For å bedre informasjonen til publikum foreslås det å sette opp informasjonsskjermer i gjestehavnen, på fyret, i Borshavn, og på Nordberg. Videre foreslås en mobil informasjonspaviljong som kan brukes til alt fra messer til cruiseanløp. 16

Forslag til ytterligere investeringer: TRÅDLØST NETTVERK i gjestehavn og i Farsund sentrum kr 30 000 i årlig lisens. Enhet 13 Tilskudd kirke og trossamfunn Det settes av kr 300 000 pr år til investeringer/ ekstraordinært vedlikehold innenfor sektoren, som prioriteres av sektoren selv. Vanse menighet har fremmet følgende søknad som her gjengis i budsjettdokumentene: Framtidsbygget Vestbygda kapell - søknad om kommunal del-finansiering og garanti Det vises til orienteringsmøte om prosjektet med bygging av tilbygg til Vestbygda Kapell den 14.9.2011. Lista Menighet (LM) retter denne henvendelsen til kommunen om kommunal delfinansiering og garantier knyttet til prosjektet. 1. Bakgrunn Vestbygda Kapell hadde sitt 100 års jubileum i 2010 og gjennomgikk en innvendig oppussing til jubileet. LM har i lengere tid arbeidet med planer for å bygge et tilbygg til kapellet for å kunne møte dagens behov i forbindelse med menighetens arbeid. Disse planene er nå konkretisert med utarbeidelse av tegninger av bygget og en ønsker å få bygget ferdig i 2012. Bygget er gitt navnet Framtidsbygget. Prosjektet omfattet bygging av samlingsrom for kirkekaffe og tilstelninger, toalettanlegg med handicap WC, kjøkken, kontor/samtalerom og et loftsrom for barne- og ungdomsaktiviteter. I tillegg inngår å tilrettelegge atkomst til kapell og til det tilbygget for universell utforming. Det vises til vedlagte tegninger. Det har i flere år blitt samlet inn penger til bygget. Menigheten ser behov for bygget til følgende oppgaver Kirkekaffe -møtested. Det er behov for et møtested som utvidelse av gudstjenesten for sosialt samvær og utvikling av menighetslivet til kirkekaffe, tilstelninger, møter etc, slik at det kan være en storstue og veksthus for menigheten. Videre trenger det plass for aktivitet for barn og unge under gudstjenesten til søndagsskole. Toalettforhold Dagens toaletter i Kapellet er i kjelleren og en må fysisk gå ut og rundt bygget og ned i kjelleren for å komme til toalettene. Det er ingen tilgang for handicappede. Det inngår å bygge toalettanlegg med handicap WC i det nye bygget med adgang fra kirkerommet via en ny entre. Dette betyr en tilrettelegging for eldre og funksjonshemmede. Universell utforming Dagens rampe for atkomst til kapellet vil ble erstattet med heving av uteområdet slik at atkomsten til kapellet og Framtidsbygget blir tilrettelagt for universell utforming. Likeledes vil alle arealer i bygget ha universell utforming. Det vil inngå heis til 2 etasje. Trosopplæring Trosopplæringsreformen er vedtatt av Stortinget. Den innebærer at alle trossamfunn nå får ansvar for trosopplæring. Det vil også komme midler til stillinger i løpet av fra 1-3 år. Nybygget vil derfor være et viktig arbeidsredskap for trosopplæringsarbeidet med tilrettelegging av arealer og utstyr for dette. 17

Ungdomsarbeidet Det nye bygget vil gi mulighet til å utvide barne- og ungdomsarbeidet i Vestbygda. Ungdomsloftet i Farsund er et godt eksempel på denne type arbeid. Med tilrettelagte arealer og et godt møtested vil nybygget kunne spille en viktig rolle for ungdommen. Kjøkken med kaffemaskiner etc kan da brukes Kontorplass/samtalerom Bygget gir kontorplass for prest/diakon/organist som tilskudd til kontorer i Vanse. Kontoret vil også være et samtalerom. Storstue for Vestbygda Bygget vil med plass til over 100-120 personer være en storstue for samlinger, konserter, arrangementer av ulike slag og kunne brukes sammen med skolen og barnehagen ved spesielle anledninger. Kjøkken vil være en viktig del i denne sammenheng. Det er søkt om rammetillatelse til bygging av bygget før 1.7.2011 for å kunne bygge etter reglene i TEK 07. 2. Innhold i bygget Bygget vil bestå av samlingsrom/ oppholdsareal med mulighet for deling i 2 rom for ulike aktiviteter, kjøkken, sanitæranlegg med HCWC, loftsrom som kan deles i flere grupperom, kontor/samtalerom, lager og teknisk rom. Bygget får fasade mot Postveien og skolen og får inngangsparti som er sammenfallende med kapellet. Bygget vil være et diakonalt møtested med følgende funksjoner: Kirkekaffe Ungdomslokale der det kan tilrettelegges for flere type aktiviteter Grupperom og arealer for trosopplæring av barn og unge Storstue for ulike møter og samlinger Bygget et utformet så fleksibelt som mulig for å gi plass til alle aktivitetene. I tilknytning til bygget vil det bli installert brannalarmanlegg som også vil dekke kapellet. Kapellet har i dag ingen brannvarsling. Bygget vil utløse behov for 5 parkeringsplasser. Ettersom aktiviteten i bygget ikke er sammenfallende med skoletid er det rikelig med parkering i området. En ser derfor ikke behov for mer parkeringsplass. 3. Finansieringsplan Kostnadene for bygget er kalkulert til 5,0 mill. kr. eks. mva. Den vesentligste kostnaden vil Lista Menighet stå for ved til sammen 4,3 millioner. Vi vil be Farsund kommune om å støtte følgende deler av prosjektet: A) Nytt toalettanlegg Vi finner det naturlig at det er kommunen som finansierer Fellesrådets virksomhet dekker kostnaden for nytt toalettanlegg. Kalkulert pris er 200.000 kr B) Brannalarmanlegg Installering av brannalarmanlegg i kapellet sammen med Framtidsbygget. Kostnad 50 000 kr. C) Universell utforming Anleggelse av universell utforming av atkomsten til kapellet med heving av utearealet mellom Postveien og kapellet. Estimert kostnad 50 000 kr. D) Generelt kommunalt tilskudd. I og med at dette vil bli et offentlig bygg som svært mange i kommunen vil ha glede av (diakonalt treffsted, bedre ungdomslokaler, storstue m.m.) utfordres kommunen til å gi et generelt kommunalt tilskudd på kr 400.000. 18

Finansieringsplanen ser dermed slik ut: 1. Kommunal finansiering av nye toaletter, brannvarsling og universell utforming kr. 300.000,- 2. Generelt kommunalt tilskudd til bygging av et bygg for barn 3. og unge i Vestbygda en storstue for alle kr. 400.000,- 4. Egenkapital ved byggestart opparbeidet av Menigheten Via diverse aktiviteter og gaver. Kr. 1.300.000,- 5. Låneopptak i Opplysningsvesenets fond som betales av menigheten over fast givertjeneste kr. 2.800.000,- Sum eks. mva. kr. 5.000.000,- Byggingen inngår i Fellesrådets virksomhet og moms refunderes. Lista Menighet søker kommunen om delfinansiering av de ovennevnte beløp 1-2 med totalt 700 000 kr. 4. Søknad om å disponere kommunal grunn Kommunen er grunneier av arealet for det planlagte bygget. Vi søker herved om å få disponere grunnen for oppføring av bygget. Hjemmel til eiendommen blir på tilsvarende måte som øvrige kirkelige bygg i kommunen, og hjemmelsforhold ordnes i forbindelse med planlagt hjemmelsoverdragelse fra kommunen til soknet. 5. Kommunal garanti Lån i Opplysningsvesenets Fond betinger at det gis kommunal garanti for lånet tilsvarende ble gitt av kommunen for bygging av Kirketorget i Farsund 1999 og ved Kirketorget 2 i 2011. FM søker herved kommunen om garanti for lån på 2,8 mill. kr. i Opplysningsvesenets fond. 6. Drift av bygget Driftskostnader til bygget med forsikring, strøm, renhold av bygg og offentlig toalett må reflekteres i en budsjettøkning i Fellesrådets budsjett for 2012. Vi vil antyde at disse driftskostnadene vil utgjøre totalt ca. 80 000 kr/år. 7. Menighetsmøtet Lista Menighet hadde menighetsmøte den 27.6.2011 med 60 deltakere og vedtok mot en stemme å bygge bygget. Lista Menighetsråd har etter dette fattet formelt vedtak om å oppføre bygget. Biskopen er orientert om prosjektet og har stilt seg positiv til prosjektet. Lista Menighetsråd imøteser en positiv behandling av denne søknaden. Enhet 17 Fellestjenester - IKT Investeringer for 2012 vil i hovedsak være utstyr for nettverksdrift (serverpark m.m.). Enhet 20 Oppvekst felles Det er valgt å satse på en videreføring av IKT-prosjektet i skolesektoren. Utfordringen med et tidsmessig og digitalt arkiv i skolen tas over de neste to årene. 19

Enhet 21 Barnehager 4 Oppgradering av uteområder, kommunale barnehager På bakgrunn av slitasje og lekeplasstilsyn er det behov for å skifte ut lekeapparater ved kommunale barnehager. Det er i tillegg behov for å skifte ut sand med støtdempende matter. Denne investeringen ble påbegynt i 2011 og 2 halvdel skal utbedres i 2012. Prosjektnr. 6910. Kostnadsoverslag: Barnehage Hva Kostnad Borhaug Rutsjebane 40.000 Borhaug Lekeapparat 100.000 Borhaug Runsestativ 60.000 Sunde Runsestativ 80.000 Sunde Sandkasser 40.000 Sunde Diverse lekeapparater 100.000 Sunde Støtdempende matter 200.000 Borhaug Støtdempende matter 200.000 Renovering av gamlebygget, Borhaug barnehage: Dette prosjektet må sees i sammenheng med LØA. Gamlebygget på Borhaug barnehage er et eldre bolighus som sist ble renovert da huset ble tatt i bruk til barnehage i 1993. Noe innvendig oppgradering i 1. etg. har blitt foretatt i forbindelse med renovering av LØA. Bygget har behov for en vesentlig renovering for å kunne imøtekomme dagens krav til barnehagelokaler. Det gjelder ventilasjon, isolering, utskifting av vinduer, gulvbelegg, grovgarderobe, personalavdeling mv. Oppgradering av kjøkken og garderober, Sunde barnehage: Ved Sunde barnehage har kommunen etter at barnehagen ble bygget utvidet godkjent barnetall. Dvs. at barnehagen nå har langt flere barn enn det som kjøkken og garderober med mer er dimensjonert ut i fra. Kjøkken må bygges om og utvides for å få plass til tilstrekkelig antall skap, ekstra komfyr og oppvaskmaskin, benkeplass med arbeidsplass for både barn og voksne mv. Garderobehyller og skap har gradvis blitt utvidet. Ny barnehage: Ny barnehage planlegges bygget for å kunne imøtekomme ytterligere etterspørsel etter barnehageplasser el. eventuelle endringer i barnehagesituasjonen. Ut i fra dagens situasjon er det ikke aktuelt å bygge ny barnehage. I hht Lov om barnehager 8 har kommunen ansvar for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser i kommunen. Kommunen må av den grunn være forberedt på at utbygging av barnehage i kommende økonomiplan periode kan bli en realitet. Anslått kostnad: kr. 30 000 000. 20

Enhet 24 Vanse skole Remebygget og Pennebygget, vindu utbedring: I 2010 og 2011 ble enkelte rader med vinduer skiftet ut, men her gjenstår det fortsatt vinduer som må skiftes ut. Det er derfor ønskelig å fortsette dette arbeidet og starte opp et nytt prosjekt som en forlengelse av det oppstartede arbeidet for å komme i mål med hele bygget. Gymsalbygget, dusjanlegget, garderober utbedring: Dusj og garderobeforholdene tilknyttet gymsalen er totalt nedslitte. Kommunestyret vedtok 15.03.2011 å omdisponere midler fra Gulbygget på kr 540 000 for å framskynde dette prosjektet da dette var svært nødvendig. Dette prosjektet er startet opp med befaring og innhenting av anbud. Ansvarlig her er teknisk. Pga andre prosjekter for teknisk etat så vil kostnader på dette ikke løpe før i 2012. Ombygging/renovering av Gulbygget ved Vanse skole: Det var foreslått å sette av kr. 2 100 000 i nevnte omdisponeringsvedtak. I følge teknisk etat vil en renovering av adm. avd. og garderobe ved Vanse skole ha en kostnadsramme på ca 1 800 000. Adm. avd. ved Vanse skole har i dag en rekke mangler som må rettes opp, f. eks har bygget ikke ventilasjon. Personalet har dårlige garderobeforhold og administrasjonskontorene trenger å oppjusteres ihht lydforhold, ventilasjon og plassering. BHT har også kommentert temperaturforholdene i dette bygget og spesielt i forhold til solskjerming. Dette beløpet er vanskelig å estimere en korrekt kostnadsramme siden prosjektet gjelder renovering av et gammelt bygg. Parkeringsplass utvidelse: Vanse skole har i dag store parkeringsproblemer. Dette er forhold som vi er nødt til å legge inn i økonomiplanen. Det er kun lagt inn et estimert beløp på kr. 500.000 da vi vet lite om de reelle kostnader her. Vi ser for oss at dette prosjektet må gjøres i forkant av eller samtidig med ombyggingen av Gulbygget. Enhet 22 Ore skole Ore skole har et flott uteareal naturmessig, men det trenger stadig vedlikehold og oppjusteringer for å fremstå som attraktivt for elever og for lokalbefolkningen i skolekretsen med ulike aktivitetsmuligheter. Foreldreutvalget og foreldrene har også skoleåret 2010/2011 lagt ned uttallige dugnadstimer for skolen og uteområdet. Planen for uteområdet er ikke ferdigstilt, og skolen trenger flere midler til å gjøre dette ferdig. Det blåser ofte på Lista og Ore skole ligger vindig til. Ved skolens hovedinngang så merkes nordvesten enormt, og det er ikke sjeldent. Vi ser for oss at det bygges en vindavskjerming på taket over hovedinngangen, for å skjerme elevene for vinden når de har friminutt. Skolen trenger et sted hvor en har mulighet til å søke ly for vinden. Ni lærere sitter sammen på ca. 30 m2, som er lærernes arbeidsrom. En kan stille seg spørsmålet, hvilke andre yrkesgrupper hadde godtatt dette? 21

Det oppleves for lite i forhold til hvor mye tid de bruker på for og etterarbeid på arbeidsplassen sin. Det er vanskelig å diskutere saker uten å forstyrre andre, og det er liten kontorplass med tanke på pult, pc-plass og hyller for den enkelte, selv om vi har prøvd å utnytte plassen så godt som mulig. Lærerne føler på at dette er vanskelig og jeg merker som leder at dette til tider er et irritasjonsmoment. Vi håper at dere prioriterer våre ønsker og anmoder om at dette blir tatt inn i investeringsbudsjettet for 2012. Enhet 23 Borhaug skole Vi har 2 områder vi trenger hjelp til utover drift. Område 1: Det har skjedd mye i og rundt Borhaug skole. Nytt lekeapparat, nye bygg (Brastad), ballbinge, fotballbane, gammel/ny beplantning, gamle/nye stier, gammelt/nytt utelys, borger/skråninger osv. Nå ruster teknisk/vegvesenet opp trafikkadkomsten til skolen med fortauer, busslomme etc. Behovene endres, også våre. Trivselsprosjektet, som er innført i Farsundsskolen, trenger mye mer plass enn det vi har nå. Samordning av de ulike bygg, uteområder, belysning etc., krever ideer av andre utenfor skolen. Vi trenger hjelp til helhetstenking av skoleområdet i et prosjekt: Oppgradering av uteområdet -Borhaug skole kr 50 000. Område 2: Komfyrene på husstell er utrangert og til dels farlige. Nye komfyrer kr 50 000. Enhet 26 Farsund barne- og ungdomsskole Kostnader på kr. 6 000 000 for 2011, er overført til 2012 i henhold til kommunestyrevedtak. Enhet 27 Voksenopplæringen Vi har ikke vann og avløp i klasserommene, og derfor ikke en vask til å vaske seg i, skylle svampen osv. Dette fører til at vi må ha ei bøtte med vann i hvert klasserom for å vaske av tavla. Dette er svært upraktisk, og medfører en praksis jeg aldri har sett i et klasserom tidligere. Vi ønsker å montere en vask med blandebatteri i hvert klasserom, og da trenger vi vann og avløp. Disse forholdene hadde neppe blitt akseptert i en grunnskole. 22

Enhet 28 Kultur og idrett Reparasjon av svømmegarderober i Listahallen: Det har lekket fra svømmegarderobene ned i styrkerommet i Listahallen i mange år. Lekkasjen er nå omfattende og en tilstandsrapport sier at det trengs en utbedring av skadene i garderobegulvene omgående. Utbedring er kalkulert til kr.731 000. Søknad om forhåndsgodkjenning av reparasjonen er oversendt kulturdepartementet og det søkes om en spillemiddelfinansiering på 50 %. Alcoa Miljøpark kunstgress: Hovedanlegg for fotball skal flyttes til Husebyparken og det skal bygges minst en ny kunstgressbane. Da det er usikkert hva kostnadsoverslaget for total utbygging vil bli er det satt opp et estimat. Det vil søkes spillemiddelfinansiering når anlegget er ferdig prosjektert. Flerbrukshus: Restfinansiering av flerbrukshuset er økt opp, men det er usikkert hvor mye sluttsummen på utbyggingen blir. Bygdebok Spind: Følger vedtatt finansieringsplan. Tribune Eilert Sundt hallen: På grunn av sikkerhet kan det ikke brukes stoler på tribunen. For å bedre bruken av tribunen er det planlagt å bygge et trinn langs veggen eller sikre tribunen i forkant. Tilrettelegging av turstier/sykkelveier: Det er et stort og stadig økende behov for tilrettelegging, merking, rydding og informasjon. Skilting av attraksjoner: Det er et stort behov for å skilte attraksjoner arbeidet gjøres i samarbeid med blant annet Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen. Man bestreber en enhetlig skilting. Oppgradering merking av bøker i biblioteket: RDFI-merking av bøkene må inn og prosjektet kan ikke deles. Investeringen er satt opp til 2014, men avhengig av utviklingen på feltet vil den kanskje måtte flyttes til 2013. Det er videre satt inn en investering til innkjøp av bøker til barnehagene, lesefrøprosjektet, slik at alle barnehagene kan ha et tilbud med barnebøker. Oppgradering av badehuset / utvikling av Naudodden: Kommunen samarbeider med Badehusets venner om arbeidet med å tilrettelegge badehuset for alle slags brukere samt utvikle tilbudet ut fra en plan. Badehuset er en attraksjon for våre turister et stort aktivum for byen. Badehusets venner samarbeider med Farsund motorbåtforening om utvikling av hele området. Det er foreslått en større investering i 2013 for å ferdigstille av dette unike maritime miljøet. 23

Enhet 30 Forvaltning helse og omsorg Fortsette med nødvendig IKT satsing for mer effektiv bruk av ressursene. Kunne møte de oppgaver som fremgår i samhandlingsreformen blant annet ved innkjøp av Web basert Individuell plan. Implementering av meldingsløftet vil kreve ekstra investering bl.a. i konsulenthjelp. Enhet 31 NAV Farsund sosialtjenesten Boliger til vanskeligstilte: Det foreligger en vedtatt plan for boligssosialt arbeid hvor det fremgår at kommunen har et stort behov for boliger til de som ikke klarer å skaffe seg boliger selv av ulike grunner. Det legges opp til å bygge eller kjøpe brukt en bolig pr. år fremover. For 2012 er det stort behov for å bygge en tomannsbolig. Enhet 32 Psykisk helse og barne- og ungdomstjenester To - tre nye boliger med bemanning innen psykisk helse Utredning inneklima Utredning heis BOLIGER: Det er søknader og etterspørsel etter bemannede boliger. Det er nødvendig i fht til kortere eller lengre tid for trening, rehabilitering og ettervern. Per i dag er det Sundeveien 8 med 5 leiligheter som kommunen har. Dette er for lite. Boligene bør helst ligge så nær Sundeveien som mulig for å utnytte personellressursene der. Det må igjen presiseres at det er behov og etterspørsel etter dette, og vi har erfart store utfordringer med å få til en god nok oppfølging til enkelte brukere pga. boligsituasjonen. HMS: Medarbeiderundersøkelsen gir grunnlag for bekymring i fht inneklima både i Sundeveien 8 og på helsestasjonen/familiesenteret. Dette er ikke noe nytt, tidligere målinger viser også dette. I løpet av de nærmeste månedene vil det bli foretatt nye målinger, og de vil bli utført av Bedriftshelsetjenesten. Dette er for oss et viktig arbeid å prioritere og til det trengs også et økonomisk handlerom. HEIS: På helsestasjonen foregår det stor aktivitet, også i 2.etasje der familiesenteret holder til. Problemet er at det mangler heis og dermed blir noen diskriminert og får ikke det samme tilbudet som en motorisk funksjonsfrisk person. Det er av vesentlig betydning å få utredet mulighetene for heis. 24

Enhet 33 Institusjonstjenester Farsund Omsorgssenter Hjelpemidler til bruk i institusjon: Det er nødvendig å kunne stille med egne ressurser av hjelpemidler i en korttidsavdeling. Det være seg heiser, personløftere, rullestoler, gå- og rullatorer. Tyngre pleietrengende fordrer disse hjelpemidlene for at pleiepersonalet skal kunne forebygge skader etter løft mv. Institusjonen har vært i drift i 10 år. Og det trengs fornyelse av inventar, spesielt på felles arealer. Hovedrengjøring er en påtrengt oppgave som det ikke er rom for å imøtekomme kostnader på i stramt rammebudsjett. Snøfreser vil være vesentlig for å imøtekomme stadig mer snørike vintre med muligheter for å lette adkomst til og fra der brøytebilen ikke når fram/eller legger fra seg store brøytekanter. Også for å holde evakueringsmuligheter åpne er dette viktig. Kjølestransport av middagspakninger til hjemmeboende er et krav i forhold til nedkjøling av lasterommet i transport middelet. Beredskap av senger skal være inntil 3 senger. Vi har f.t. 1 seng som er inntakt. Derfor søker vi ekstramidler til to til. Kombidamper kjøkkenservice må fornyes. Oppfølging av tidligere investeringer har vært: Hjelpemidler, inventarfornyelse og kombidamper. Enhet 34 Listaheimen skjermet enhet Vi mangler mye utstyr, har og vil fortsatt ha et godt samarbeid med somatisk enhet Listaheimen med å dele på utstyr. Men med samhandlingsreformen i tankene ser jeg at det blir enda større behov for å ha eget utstyr raskt tilgjengelig. Hjelpemidler og utstyr: 1 seng a 17 000 17 500 Kr. 1 personløfter a 20 000 20 000 Kr. 1 sara heis a 15 000 15 000 Kr. 1 Stolvekt a 9 800 9 800 Kr. 1 O2 Konsentrator a 12 000 12 000 Kr. 1 EKG apparat a 18 500 18 500 Kr. 2 Hvile stoler med hjul a 17 000 34 000 Kr. 1 Vaskemaskin a 15 000 15 000 Kr. 1 Tørketrommel a 8 000 8 000 Kr. 1 Kopimaskin a 5 000 5 000 Kr. 2 Nye datamaskiner a 7500 15 000 Kr. 2 Data bord a 5 000 10 000 Kr. 2 trillebrett a 4 500 9 000 Kr. 25

4 spisebrett a 3 921 15 684 Kr. Sum 204 484 Kr. Det er på høy tid å få byttet ut spisestoler på skjermet enhet. De gamle har helt klart gjort sinn nytte og litt til. Mange stoler er svært slitte, videre er det ikke egnet vaskbart stoff i forhold til uhell med både urin og avføring, noe som ikke er unormalt i vår drift. Så av hygieniske årsaker er det nesten ikke lenger forsvarlig å bruke disse møblene. Spisemøbler: 32 spisebordstoler a 3 400 108 800 Kr. Oppvask maskinene vi har i dag er 2 år gamle, men fungerer ikke godt nok, de vasker ikke rent, de er rett og slett utslitt (ikke så rart etter 2 år når de blir kjørt brukt 3-4 ganger i døgnet). I en privat husholdning går maskinen kanskje 3 ganger i uken. Med fokus på ernæring, og ønske fra kjøkkenet om at vi ikke bestiller mat mer enn to dager i uken, så har vi behov for mer kjøleplass. Har gamle komfyrer på rød og blå side, tenker det er på tide å investere i en ny i år. Diverse kjøkkenutstyr: 3 oppvaskmaskiner a ca. 25 000 75 000 Kr. 2 kjøleskap a ca. 15 000 30 000 Kr. 1 Fryseskap a ca. 15 000 15 000 Kr. 1 komfyr a ca. 15 000 15 000 Kr. Sum 135 000 Kr. Vi har i 2011 gjort en del grep i forhold til ute områdene, så nå trenger vi benker og bord. I tillegg er det et behov for å sette opp en tett vegg for å hindre utsyn og innsyn til den ene hagen. Dette for å skjerme beboerne som bor der. Oppfiksing av uteområde: Tett vegg (skjerme beboere blå side) 70 000 Kr. 4 solide benker til å skru fast a 7 500 30 000 Kr. 2 solide bord til å skru fast a 5 000 5 000 Kr. Sittegruppe (hagemøbler) 15 000 15 000 Kr. Sum 120 000 Kr. Pga. ny vaskeri avtale under utarbeidelse vil det trolig bli behov for noe mer utstyr enn vi har i dag, og oppfiksing av skyllerommene. Dette vil være en investering for fremtiden, da utgiftene til leievask trolig vil bli betydelig redusert på fellesbudsjettet. Oppfiksing/mulig utvidelse av skyllerom: Oppfiksing/endre innhold struktur Nye stativer (syrefast) til tøy sekker Nye tilpassede benker (syrefaste) Sum 100 000 Kr. 30 000 Kr. 50 000 Kr. 180 000 Kr. 26

Enhet 64 Listaheimen Somatikk Vi ser at vi trenger diverse medisinsk utstyr: 2 senger 34.000 kroner 2 personløfter 40.000 kroner 2 saraheiser 30.000 kroner 2 O2 konsentratorer 30.000 kroner 1 sug 15.000 kroner 1 smertepumpe 17.000 kroner 2 intravenøs stativer 30.000 kroner 1 blærescanner 59.000 kroner Inventar og utstyr trengs også: 4 trillebord 20.000 kroner 2 spisebrett 8.000 kroner Stoler og pulter til møterommet vårt 40.000 kroner 2 lerret, 2 prosjektorer, 2 datamaskiner 30.000 kroner 2 oppvaskmaskiner 50.000 kroner ( må være raskere og mer driftsikre enn de vi har i dag) 3 hvilestoler med hjul 51.000 kroner ( dag brukerne på aktivitets avdelingen må hvile) Nye stativ til skittentøy 30.000 kroner Budsjettrammen vår er stram. Skal jeg få mulighet til å handle inn nødvendig utstyr, så må det på investeringsbudsjettet. Enhet 35 Hjemmetjenester sone Vanse 5 Styrking av kompetanse Tjenestedekningen i virksomhetsplanen tar sikte på at brukere skal trygghet, forutsigbarhet og respekt i forholt til tjenestetilbudet. Muligheten til å ivareta sin egenomsorg. Tjenestekravene som fremgår i lov om sosialtjenester. Lov om kommunale helsetjenester. Kvalitet i pleie og omsorgstjenester. Utviklingskravene er å forhindre klagesaker. Forhindre avvik. Tilfredstilte brukere. Alle får tilnærmet hjelp ut fra egneevner/ressurser. Samhandlingsreformen gjør at hjemmetjenesten må styrke kompetansen, spesielt styrke sykepleier kompetansen slik at enheten kan ta motta brukere som blir ferdigbehandlet tidligere enn før. Hjemmetjenesten må også være i stand til å gjøre oppgaver i hjemmet slik at en kan i samarbeid med legene forhindret innleggelse i sykehus. For å kunne jobbe mot dette målet må sykepleier kompetansen opp. Må også kunne ha muligheten til fortløpende å styrke kompetansen på de som er ansatt i enheten. En må kunne sende ansatte på kurs og på hospitering ved sykehus. Slik at de kunne klare å mestre/ bli trygge på de utfordringene som samhandlingsreformen blir for kommunen. 27

Det er meget vanskelig på forhånd å beregne behovet for våre tjenester, spesielt i forbindelse med terminalpleie i hjemmet. Økende antall av pårørende som har omsorg for pleietrengende i hjemmet, som ofte i samarbeid med hjemmetjenesten. Dette medfører at behov for avlastning er stigende men igjen vanskelig å beregne. Midler for ekstrahjelp er nødvendig både på hjemmesykepleien og praktiskbistand da begge gruppene samarbeider om et tilbud til pasienter. Det er stadig flere som ønsker avlastning i hjemmet. For å kunne oppnå de tjenestekrav som fremgår av virksomhetsplan har enheten måtte bruke ekstravakter i 2011. For å kunne få budsjettet for 2012 i balanse for Enhet hjemmetjeneste sone Vanse har det vært nødvendig å redusere posten ekstravakt. Enheten har siden høsten 2009 hatt behov for i hjemmesykepleien å øke bemanning på både dag/kveld. Har på budsjett for 2012 økt grunnbemanningen for midler som enheten ble tilført i forbindelse med at samhandlingsreformen trer i kraft i 2012, samt ved å redusere ekstravakt posten er kraftig. Hjemmesykepleien er uforutsigbar det er derimot et mål om en reduserer ekstravaktene ved å øke grunnbemanning. Enhet 36 Hjemmetjenester sone Farsund Kommentarer Jeg har skrevet ned forslag til investering i hjemmetjenesten. Vi har svært høyt sykefravær så de første punktene kan være med og sikre trygghet i deres arbeidshverdag. Spesielt belysning rundt bygninger. Er klar over at kommunen sliter økonomisk, men mener punktene kan være med og redusere sykefraværet som er en stor utgiftspost hos oss. Antall kroner totalt til investering i hjemmetjenesten: 390 000 Flombelysning på hjørnet av legevakt 50 000 Motorvarmer til 6 biler 30 000 Carport til 6 biler 300 000 Maling av inneareal 10 000 1. Flombelysning Uteområdet ved inngang til hjemmetjenesten og legevakt er lite belyst. Derfor er det ønskelig med flombelysning på to av hjørnene på bygningen. Mener det er viktig grunnet mer trygt for personalet. Spesielt kveld og natt arbeidere har ikke følt seg trygge grunnet inngang på baksiden av bygget har vært mørklagt. I tillegg starter vi opp med tjenester for LAR brukere i samme inngang som natt og kveldsarbeidere. Pr dags dato står det lysstolper / men gir ikke noe større lys. Behov for lys ved inngangsdør til legevakt/hjemmetjenesten og baksiden ved dagpost dement som er vår inngangsdør på kveld og natt. I tillegg er innbruddsalarm plassert der. 2. Motorvarmer Ønskelig med motorvarmer til bilene til vinteren. Går noe tid vekk til skraping av vindu og til varmeapparat fungerer. Hjemmetjenesten kommer da raskere ut til brukere. 3. Carport til 6 biler Ønskelig at biler kan stå under tak. 28

Lettere for personalet, unngå brøyting rundt bilene i tillegg til nedising. I tillegg til rengjøring av bilene, kan bli gjort under tak. Lite parkeringsmuligheter, der parkeringsplasser til hjemmetjenesten ofte blir brukt av andre besøkende. 4. Maling av inneareal Maling av vegger i gang og kontorer i hjemmetjenesten - Grunnet mørke og trange ganger - Flere år siden det ble gjort noe i hjemmetjenestens lokaler. Enhet 66 Hjemmetjenesten Farsund Livdekrona Utskiftning av utslitte møbler ved fellesrom i boligene: Hvilestolene ved dagligstuene er nå utslitt og må skiftes ut for å sikre beboernes behov. Pr i dag er noen av stolene allerede fjernet fordi de ikke var trygge å sitte i for de eldre. To TV apparater ved stuene er også ute av drift og må erstattes. Alarmsystem /sender for trygg oppfølging av beboere med senil demens: Ved boligene har vi nå beboere med senil demens, noe som er en utfordring med tanke på kvalitetssikring for den enkelte siden vi ikke er en skjermet enhet. For å trygge beboerne ser vi etter løsninger som kan benyttes som kvalitetssikring der man har senil demente som ikke skal låses inne for å tas vare på. Vi har nå behov for å ta en anbudsrunde og å gå til innkjøp av sender med alarmsystem beregnet for dette. Pris på dette har jeg ikke konkret foreløpig. Se gjerne linken med filminnslag her: http://paulchaffey.blogspot.com/2011/08/i-fru-paulsens-leilighet-pa-smatinget.html Innkjøp av hjelpemidler / senger for å møte samhandlingsreformen: Grunnet behov for å være raskt klare til å ta imot sambygdinger fra sykehusopphold, er det behov for å ruste opp hjelpemiddelparken vår; antall sykesenger, rullestoler, rullatorer, personløftere med mer, konkret utstyr som er avgjørende at vi har på plass i løpet av de 24 timene vi har på oss til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Siden ergoterapeuter og ansvarlige for utlevering og oppfølging av hjelpemidler er ansatt i resultatenhet 66, ser jeg det som viktig å spille inn dette investeringsbehovet Farsund kommune har. Dersom ikke kommunen har midler til dette tilgjengelig, kan man vurdere å bruke noe av midlene kommunen får tilført konkret grunnet innføring av samhandlingsreformen. Investering her kan med stor sannsynlighet medføre reduserte utbetalinger til sykehus i 2012 grunnet manglende tilgjengelig utstyr klart på kort varsel. Kommentar ellers: Samhandlingsreformen vil vi gjerne møte med oppbrettede armer for å redusere antall liggedøgn på sykehus for Farsunds innbyggere. Det å benytte noe av midlene kommunen får tilført grunnet denne endringen av ansvarsfordeling og oppfølging av syke personer i følge samhandlingsreformen, tenker jeg vil være en god investering. Forebygging ved spesielt å øke bemanningen med friske stillingsmidler spesielt ved hjemmebaserte tjenester Farsund Sone 1 og Vanse sone 1 tenker jeg vil være vel anvendte kroner. Muligheter til å øke tilbudet ved ulike dagtilbud må vi også tenke konkret på som viktige virkemidler for å forebygge sykehusinnleggelser av spesielt den endre befolkningen. 29

Med ønske om et spennende budsjettår for 2012. Enhet 38 Funksjonshemmede sone Vanse Prosjekt: Nye boliger ved Minde bofellesskap: Det ble i økonomiplanen for 2008, 2010 og 2012 avsatt prosjektmidler på til sammen Kr. 479 600. Byggeprosjektet av 4 nye boenheter ved Minde bofellesskap, jf. Boligsosial handlingsplan er vedtatt i september 2010 med kr 2 500 000 i Kommunestyret. Det har vært avhold et prosjektgruppemøte i vår 2011 med påfølgende kartlegging/ planleggingen i høst. Det viser seg gjennom beregninger/kalkuleringer av ekstern rådgiver og teknisk etat at avsatte prosjektmidler ikke er tilstrekkelig for å gjennomføre byggeprosjektet. Derfor er prosjektmidlene i samråd med teknisk etat foreslått økt med 4 500 000. Hele byggeprosjektet er anslått på å koste kr. 7 000 000 + 479 600(prosjekteringsmidler). Behov for nye, tilettelagte boliger for unge mennesker med utviklingshemming er klart dokumentert. Det er også stort behov for en leilighet til bo trening og avlastning. Enhet 39 Funksjonshemmede sone Farsund Uteareal Byggeklossen: Prosjektet søkte om kr 500 000 i siste års budsjettbehandling og fikk tildelt kr 200 000 i 2011 og ytterligere kr 100 000 var lagt inn i økonomiplanen for 2012 Da prosjektet må løses med alt arbeid under ett er dette ikke kunnet påbegynnes enda. Håper at restbehovet på kr 300 000 kan finansieres i 2012 slik at prosjektet kan fullføres tidlig vår 2012. Prosjektet er en stor kvalitetsforbedring for brukerne av Byggeklossen og for de ansatte som har ansvar for tjenestene til barna. Utbedring av kontor for Mosvold bofellesskap/byggeklossen: Prosjektet fikk tildelt kr 150 000 i 2011 men beløpet synes å være for lite da det er tilkommet kvalitetskrav for ventilasjon som bare i liten grad var medtatt i tidligere kalkyler. Det er derfor foreslått ytterligere kr 100 000 i 2012. Prosjektet er påbegynt nå i september måned. Kontorfunksjonen ivaretar en samlet løsning for enhetsleder, fagledere og merkantil. Bedrer også funksjonaliteten for de ansatte ved Mosvold bofellesskap. Enhet 41 Teknisk drift Asfaltering av veier for å redusere driftsutgifter. I år har vi valgt å asfaltere en del utsatte strekninger der det har vært mye utrenning og store skader det siste året. Det vil i mange tilfeller være snakk om bakker og ikke hele strekninger. Egen sak med prioritering legges frem for teknisk utvalg. 30

Kr 2 000 000 Utskifting/nye av vannledninger er en sak som har foregått over flere år og er en kontinuerlig prosess. Det er en del ende ledninger som skal bli koblet sammen slik at det blir rundkjøring. (pålegg fra næringsmiddeltilsynet). Noen strekk må skiftes ut pga flere ledningsbrudd og svært dårlig vannkvalitet. Det har vært stort fokus på dette temaet i år og teknisk utvalg har fremskyndet investeringene med over 1 år. Det vil bli en del store investeringer i 2012. Videre skal det saneres/utvides en del områder med avløp og da tar vi vann med for å spare kostnader. Kr 10.00.000 Utskifting av dårlige kummer er en kontinuerlig prosess. Kr 300 000 En del av pumpestasjonen er 25 / 30 år trenger å skiftes ut. Og en del av ledningsnettet trenger også utskiftning som har overskredet sin levetid. Her har vi planer om flere store investeringer i 2012, jeg nevner følgende: Borhaug går, Kjørrestad, Mosvoldøygarden, Kirkegaten og en masse mindre prosjekter. Kr 8 000 000 Gatebruksplan er et prosjekt som er vedtatt og det er et arbeid på gang. Foreløpig er det ingen kostnadskalkyle så dette er en del finansiering. Kr 3 000 000 Vi begynner å få en bedre standard på bilparken. Vi må skifte ut Lundbergen som er en multimaskin. Den brukes til brøyting, feiing, utsetting av brøytestikker, reparasjon av asfalt, av og pålasting og en masse annet. Nå er maskinen i en slik kondisjon at vi bruker kr 200.000 til kr 400.000 årlig i reparasjon. Vi er i en fase hvor vi innhenter anbud og ser hvor mye vi kan få for vår maskin i innbytte. Anslått pris ca kr 1 200 000 til kr 1 500 000. Vi har 3 stk biler som er klare for avskilting eventuelt store reparasjoner. Disse bilene er mer spesialbiler liten lastebil, firhjulstrekket varebil for krevende oppdrag og en bil til teknisk drifts administrasjon. Kr 1 500 000 Brannsikring av kommunale bygg er en kontinuerlig prosess. I år vil det være spesielt behov for branntegninger. kr 500 000 Vi trenger videre en rekke med garasje for å få in alle bilene og utstyret. Dette utstyret forfaller pga lagring utendørs og de årlige driftskostnadene for å holde dette utstyret i drift er store. Videre er området nå innfalsporten til det nye industriområdet og det ser ikke bra ut med alt kommunalt utstyret som står ute. Kr 1 500 000 Nyanlegg gatelys er en kontinuerlig prosess og blir prioritert etter søknad. kr 150 000 Oppgradering av gatelysnettet. Dette er en prosess som er tvunget frem pga endring av regelverket. Nå må alle gatelys ha egen måler og jordfeilbryter. Som en følge av denne forskriften, regelendringen må en del av de gamle armaturene skiftes ut, de ikke tilfredsstiller dagens krav. 31

kr 1 000 000 Trafikk og miljøtiltak er også et arbeid som har vært over flere år og er et tiltak for å bedre trafikksikkerhet og miljø i kommunen. I år har vi også fått inn en del henvendelser og pålegg fra teknisk utvalg om utredning av behovet for autovern. Vi har vurder behovet og fremla en liste for teknisk utvalg med prioriteringer av de utsatte strekningene det er flere strekninger som ikke ble dekket grunnet bevilgningene. Videre ønsker ny buss parkering ved Borhaug skole. kr 600 000 Sikring av tiltak i tur og frilufts områder har foregått over flere år og er en kontinuerlig prosess. Kr 50 000 Del finansiering av Røssevika industriområde prosjektet og estimert kostnader for de neste årene. Kr 1 000 000 Drifts overvåkning er et prosjekt som har forgått over flere år. Her holder vi på med å få alt inn på fjernovervåking. Vi jobber nå med å få overvåkingen over på en web basert løsning som vil hjelpe oss i den daglige driften. Kr 500 000 Oppgradering av bruer er svært påkrevd. Vi har hatt en revisjon kontroll av alle kommunens bruer og kulverter. Se egen rapport. Ut fra denne rapporten må vi oppgradere en masse bruer da de ikke tilfredsstiller statens vei norm. I verste fall kan vi komme i økonomisk erstatningsansvar. Kr 4 000 000 fordelt over to år. Kr 2 000 000 Det er fra NVE et pålegg ang rehabilitering av Skidvanns dammen. På nåværende tidspunkt er det umulig å estimere totalkostnadene for rehabiliteringen. Rehabiliteringen estimert til kr 6 000 000 totalt. Konsulent er engasjert og anbudsdokumenter vil foreligge i løpet av året. Eventuelle endringer grunnet anbudet må vi komme tilbake til. Kr 3 000 000 Klevelandsvann dam blir revurdert i 2012. Ut fra denne revurderingen er det estimert utbedringer i størrelses orden. Kr 1 000 000. Renere Lista fjorder er et prosjekt vi har forpliktet oss til og utgiftene anslås til. kr 2.000.00 Oppgradering av veier. En del av kommunens veier tilfredsstiller ikke dagens krav til fremkommelighet. Bilparken er blitt større og tyngre. Særlig traktorer og lastebiler som trenger oppgradering av enkelte strekninger for at de skal komme frem. Kr 500 000 Ekstraordinært vedlikehold. Følgende bygg trenger store påkostninger. Herredshuset Vanse 32

Herredshuset Vanse er lagt ut til lag og foreninger og det er ikke tilrettelagt i tilstrekkelig grad. Alle rom trenger en oppgradering. Kjøkkenet er planlagt ombygd til te kjøkken for å anrette mat. Videre er det planlagt oppbevarings rom for lag og foreninger i loftsetasjen (leiligheten). Kjelleren er lånt ut til husflidslaget og de foretar selv investeringen ved ombyggingen. Hele huset trenger nytt nøkkelsystem. Videre skal det installeres et SD anlegg for kontroll og økonomisk kjøring av varme. Estimert kostnad kr 500 000 Festsalen Kjøkkenet til festsalen trenger en total oppgradering med ny innredning og ny vaskemaskin. Estimert kostnad kr. 200 000 Presteboligen Farsund Ny garasje i Markeveien pålegg i følge rapport fra boligombudet. Kr 300 000 Nordtun. Taket lekker flere steder og er et gammelt asbestbølge tak. Må ha asbestsanering av gamle plater, nytt under tak og nye taktekking. Kr 300 000 Ekstraordinært vedlikehold Buffer til å ta ekstraordinære utgifter. Kr 1 000 000 Enøk tiltak i bygningsmassen. Det er planlagt SD anlegg i alle skoler i løpet av året. Det vil redusere driftskostnadene og bedre inne klimaet. Videre er det behov for visse tiltak som oppgradering av vinduer, dører, ventilasjon, etterisolering osv. Kr 1 000 000 Enhet 45 Landbruk Investeringsbudsjett: Oppgradering skogsveien til Laundal - Røynås: Lista jordskifterett har i saken om kommunens veirett til sin eiendom Laundal fastsatt at kommunen skal oppgradere atkomstveien til bruket innen 01.07.2012. Det er inngått avtale med entreprenør med byggeperiode; 1.10.11 01.06.12. Det er avsatt midler til dette i tidligere økonomiplaner og det er ytterligere behov for kr. 650 000 i 2012. Tiltaket har fått tilsagn om statstilskudd til skogsvei på kr. 504 000. Økonomiplan: Enhetens nytilsatte naturforvalter leies ut som prosjektmedarbeider i Sørnorsk kystnatur (80 % av stillingen). Dette prosjektet avsluttes 31.12.2013 og innen da må kommunen ha engasjert seg i oppfølgende eller tilsvarende prosjekter som kan finansiere deler av stillingen og/eller øke driftsbudsjettet for å beholde den ressursen. 33

Building the Brooklyn Bridge I tillegg har denne søknaden kommet til Farsund kommune i forbindelse med budsjettet: Anmodning til Farsund Kommune om forprosjektering av kommunens arealer i forbindelse med Building the Brooklyn Bridge prosjektet. Herværende brev bes fremlagt for kommunestyrerepresentantene før kommunestyremøtet tirsdag 15 november. Ved formannskapsmøte tirsdag 1 nov. presenterte vi skisser med forslag for utvikling av Brooklyn Square i Vanse. Videre prosjektarbeid ble foreslått gjennomført som et offentlig-privat samarbeid for å sikre samkjøring med hensyn til praktiske løsninger og det visuelle helhetsinntrykket. Signalene vi fikk var udelt positive og vi fikk følgende oppfordringer fra formannskapet: Vi ble oppmuntret til å jobbe mer kreativt med planene. Vi ble oppfordret til å integrere større deler av bydelen i planene rent konkret parkeringsarealene mot Vanse bekken og infrastrukturen rundt kvartalet. Vi ble bedt om å presentere et budsjett for videre planprosess. Vi foreslår en 2 trinns prosess som i all hovedsak blir gjennomført i løpet av 2012. Trinnene består av: 1. Trinn 1 Forprosjekt hvor vi i prosjektgruppe arbeider kreativt med å utvikle ideer for omtalte områder i samarbeid med arkitekt / designer. Forberedelse av søknader om BRA midler og hovedprosjektmidler fra Innovasjon Norge m.m. til installasjoner utledet av ideer knyttet til kunst/design/varemerkebygging. 2. Trinn 2 Resultatene av trinn 1 legges ut sammen med anbudsforespørsel om totalprosjektering / ferdige bygge tegninger og budsjetter til arkitektbyråer. Ferdigstillelse av søknader til dekning av installasjoner. Målsetting 50% ekstern dekning av installasjonene. Utfra erfaringer med tidligere kommunale prosjekter har vi stipulert følgende kostnader og anmoder kommunestyret om å innlemme kostnadene i kommunens investeringsbudsjett for 2012: Budsjett - Building the Brooklyn Bridge ( BTBB) Kostnader Finansiering Trinn 1 Trinn 2 Designer / arkitekt Farsund Kommune kr 150 000 kr 300 000 Designer / arkitekt BTBB - prosjektmidler kr 30 000 kr 30 000 Prosjektarbeid Egeninnsats - BTBB prosjektgruppen kr 50 000 kr 70 000 SUM kr 230 000 kr 400 000 SUM TOTAL kr 630 000 Vi ser frem til et eventuelt prosjektsamarbeid og håper at kommunestyret ser de muligheter som åpner seg med tanke på markedsføring av produktet Det Amerikanske Lista og for videre utvikling av kommunens handel & service bedrifter i den sammenheng. Vennlig hilsen På vegne av prosjektgruppen: Prosjektansvarlig Svein Skaardal 34

Tlf: 90 95 55 33 Mail: svein@brooklyn.no Prosjektleder Hans-Egill Berven Tlf: 971 45 043 Mail: Hans-Egill.Berven@advance-as.com VEDLEGG 2 ENHETENES FORSLAG TALL: 35

36 36

37

38

39