Vurdering for læring. 2.desember 2013. Kongsvinger. Line Tyrdal

Like dokumenter
Vurdering for læring

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Ny giv v/ Line Tyrdal

Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Vurdering for læring Line Tyrdal

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland,

v/ Line Tyrdal

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering for læring. Molde,

v/ Line Tyrdal

Vurdering for læring

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Lokalt arbeid med læreplaner

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje november 2013

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland

Å utvikle observasjonskompetanse

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt

Læringssamtalen. Sarpsborg 21. oktober. Grete Sevje. Grete Sevje

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Mal for vurderingsbidrag

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen. Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

NORSK 1.periode Ukene 34-40

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Det korte tidsspennet- og de store sammenhengene

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

din kunnskapspartner

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mal for vurderingsbidrag

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Ordenes makt. Første kapittel

Telle i kor steg på 120 frå 120

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Mal for vurderingsbidrag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn

Mal for vurderingsbidrag

Kom i gang med skoleutvikling

Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

VURDERING FOR LÆRING

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Mal for vurderingsbidrag

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Transkript:

Vurdering for læring 2.desember 2013 Kongsvinger Line Tyrdal

Agenda 2. og 3. desember Dag 1 Hva og hvorfor vfl? Gode mål Sjekklister, kriterier og kjennetegn Dag 2 Vurderingsformer Oppgavetyper og spørsmål Selvregulering Egenvurdering og hverandrevurdering Lærerens tilbakemelding

Refleksjon rundt egen vurderingspraksis Skjema En gul lapp: - en ting jeg får til godt - en ting jeg ønsker å bli bedre på

Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her?

Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie) Lekser Nivådelte grupper Klassestørrelse Tilbakemeldinger Klasseromsdiskusjoner Lærer-elevrelasjon Reduksjon av problematferd Åpen vs. lukket romløsning Egenvurdering Ranger disse tiltakene i forhold til effekten de har på læring

Enkeltfaktorers effekt på læring Egenvurdering ( 1.44) Tilbakemeldinger ( 0.73) Klasseromsdiskusjoner Lærer-elevrelasjon ( 0.72) Reduksjon av problematferd ( 0.34) Lekser (0.29) Klassestørrelse (0.21) Nivådelte grupper ( 0.12) Åpen vs. lukket romløsning ( 0.01)

Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Assessment Reform Group

4 prinsipper ( udir.no) Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.

Viktige begreper Vurdering for og av læring Formativ og summativ vurdering Sjekklister, kriterier, kjennetegn Kompetansemål, delmål, læringsmål Validitet og reliabilitet

Summativ eller formativ vurdering?

Summativ eller formativ? Ikke avhengig av vurderingsformen i seg selv Mange vurderingssituasjoner er både summative og formative Ved formativ vurdering kan 1. læreren endre sin undervisning 2. eleven endre sine strategier

Mål Tenkning, refleksjon, læring Kriterier/ kjennetegn

Elevmedvirkning i vurdering 1. Pakke ut mål sammen, hva betyr dette egentlig? 2. Hvilken vurderingsform egner seg ( hvordan kan du vise at du kan dette)? 3. Hva skal vi øve på og hvordan? 4. Hva trenger vi kriterier for? 5. Egenvurdering og kameratvurdering

Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland

Hvor kommer målene våre fra? fra LK 06? fra den lokale læreplanen? fra læreboka? Lokale læreplaner ikke et krav, men anbefales et lokalt ansvar årsplan som angir progresjon kan si noe om innhold og aktiviteter referanse for vurdering av måloppnåelse krever betydelig tid ( St.meld. 31 ( 2007-08) Kvalitet i skolen)

LK 06: - å kunne samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Læreboka: - å lære om alkohol, narkotika og tobakk Line Tyrdal 2012

Kompetanse Et sentralt trekk ved Kunnskapsløftet er utvikling av elevenes kompetanse Kompetanse defineres som: Evne til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet/oppgave. Å anvende kunnskaper og ferdigheter for å løse en gitt oppgave. ( Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner, udir.no)

Kompetansemål er ulike beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet samtale om hvordan steinalderfolket levde som jegere og samlere skrive enkle tekster om samfunnsfaglige tema

Hva er en god målformulering? Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN Å kunne fortelle hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Line Tyrdal 2012

Dialog i forhold til mål gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom Hva betyr dette for oss, akkurat nå? Hva vet vi om dette fra før? Er det ukjente ord og begreper? Pakke ut målene sammen.

Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare

Bruke Blooms? Til det komplekse Påpeke, kontrollere, bedømme, kritisere, fortolke, forsvare evaluering Samle, kombinere, produsere, skape syntese analyse Påvise, sammenligne, utrede, utvelge, analysere anvendelse Anvende, velge, skille fra hverandre, behandle forståelse Forklare, formulere, demonstrere, beskrive (egne ord) Fra det enkle kunnskap Beskrive, redegjøre for, gjengi, gjenkjenne Fra det kjente Til det ukjente

stor vekt på ferdigheter for elever som strever mer drilling mindre vekt på kreativitet og kritisk tenkning lærerne snakker mer ( ca. 80%av tiden) ( Checking for understanding, Fisher/Frey) Hvilke typer oppgaver jobber hvilke elever med?

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Oppgave Skriv tre læringsmål på gule lapper.

Lukkede læringsmål kan konstruere en 60 graders vinkel kan plassere alle fylkene i Norge på et kart kan bruke spørsmålstegn riktig kan nevne eksempler på engelskspråklige land kan forklare hvordan man ser forskjell på gran og furu kan forme bokstaven E Kjennetegnet av : -enten så kan du eller så kan du ikke - uttrykker ikke kvalitet - kan ikke forbedres kontinuerlig

Åpne læringsmål kan skrive en fagartikkel kan drøfte årsakene til at det ble revolusjon i Frankrike kan gjennomføre en undersøkelse og framstille resultatet i et diagram Kjennetegnes av : -kan alltid bli enda bedre - kan nås med ulik grad av kvalitet - viktig å se eksempler

Grunnleggende kunnskap Hva hvis de ikke vet hva trekkfugler er? Hva hvis de ikke vet hvor Grønland er? Elever med gode basiskunnskaper, gjøre det bedre på nasjonale prøver. Elever må ha aldersadekvate, grunnleggende kunnskaper. ( Kamil Øzerk, 2013) Ha det i hodet, selv om det finnes på nettet!

Validitet i mål Bruke samme verbet Vurder om kompetansemålet er et mål i langt eller mellomlangt tidsspenn Vurder behovet for klargjøring mot graden av detaljering Kompetansemål Delmål/læringsmål

Diskuter Er målet åpent eller lukket? Er målet i mellomlangt eller langt tidsspenn? Velg et av målene: - diskuter hva elevene skal kunne, hvilke ferdigheter, hvilke kunnskaper - lag noen forslag til delmål

Kriterier... beskriver hva som må til for å nå et mål beskriver hva som er viktig nå beskriver av hva som kjennetegner god kvalitet skal være synlige og kjente for elevene uttrykker mestring og forventninger

Film om læringskultur http://www.udir.no/laringsmiljo/bedrelaringsmiljo/filmer/video-laeringskultur/

Erfaringsdeling Hvordan bruker vi kriterier i læringsarbeidet?

Hva er hva? Sjekkliste? Kriterier? Kjennetegn?

Kriterier eller kjennetegn? Begreper Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetansemål. Et kriterium er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave. Line Tyrdal 2012

Kriterier eller kjennetegn? Ifølge forskrift til opplæringsloven skal elevene kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen. Det kan handle om at læreren forklarer hvilke kriterier han eller hun legger til grunn for vurderingen av en oppgave Læreren kan også tydeliggjøre hva han eller hun legger vekt på i vurderingen ved å beskrive kjennetegn på måloppnåelse, det vil si kvaliteten på det elevene mestrer når de har høy, middels eller lav grad av måloppnåelse. http://www.skolenettet.no/moduler/vurdering

Hva er hva? Sjekkliste? Kriterier? Kjennetegn? Kriterier: snakker høyt og tydelig tar pauser har øyekontakt med publikum snakker fritt fra stikkord har relevante stikkord i presentasjonen Sjekkliste: overskrift marg nummer på alle oppgavene mellomrom Lav grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å sette inn i formler Middels grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å omforme enkle formler Høy grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å omforme formler

Veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn http://www.udir.no/lareplaner/forsok-ogpagaende-arbeid/gjennomgang-av-femfag/veiledende-kjennetegn-pa-maloppnaelseetter-10-trinn/

Å gradere måloppnåelse Ved hjelp av: Ulike verb ( med utgangspunkt i taksonomi) Ulik mengde ( noen- få mange) Ulik grad ( litt-noe-mye) Mengde ( 10 ord, 20 ord, 30 ord) Spørreord ( hva, hvordan, hvorfor) Substantiv ( fortelle om hendelse, virkning, årsak) Line Tyrdal januar 2011

Kriterium Bruk av kilder Lav grad av måloppnåelse Du finner noen kilder Middels grad av måloppnåelse Du finner flere relevante kilder. Høy grad av måloppnåelse Du finner fram til mange relevante og nyanserte kilder Personbeskrivelser Fakta Du beskriver hvordan personen ser ut og er. Du har med noen viktige faktaopplysninger. Du beskriver godt hvordan personen ser ut og er. Du har med en del viktige faktaopplysninger. Du beskriver svært godt hvordan personen ser ut og er. Du har med svært mange viktige opplysninger. Sammenhengen mellom avsnittene. Det er til en viss grad sammenheng mellom avsnittene. Det er stor grad av sammenheng mellom avsnittene. Det er svært stor grad av sammenheng mellom avsnittene.

Mulig å beskrive kvalitet? Hubbards klargjøringskjede: 1. Hvis det er viktig, kan det observeres 2. Hvis det kan observeres, kan det beskrives 3. Hvis det kan beskrives, kan det beskrives med ulike grader av mestring Jeg vet hva god kvalitet er når jeg ser det.

Helhetlig beskrivelse There is an introduction with a thesis statement or a topic question. The conclusion is linked to the introduction and where the contents of the text are briefly summed up. Kilde: Brevik (2012)

Rubrikk Kilde: Brevik & Gunnulfsen (2012)

PRESENTASJON Over middels 5-6 Middels 3-4 Under middels 1-2 Du snakker fritt og uavhengig av manus. Du har god kontakt med tilhørerne. Du snakker tydelig; stemme og tempo er tilpasset situasjonen. Du er stort sett uavhengig av manus Du har stort sett kontakt med tilhørerne. Du snakker stort sett tydelig og med en stemme og et tempo som er tilpasset situasjonen. Du er avhengig av manus. Du har lite kontakt med tilhørerne. Du snakker utydelig, stemme og tempo er ikke tilpasset situasjonen. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som styrker presentasjonen Du har en variert og kreativ presentasjonsform. Du har en tydelig og godt oppbygd disposisjon av presentasjonen. Du viser deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar hensyn til de andre. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som stort sett er tilpasset presentasjonen. Du har en noe variert og kreativ presentasjonsform Du har en hensiktsmessig disposisjon av presentasjonen. Du viser noe deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar noe hensyn til de andre. Du har en lite konstruktiv bruk av tekniske hjelpemidler. Du har en ensformig og lite variert presentasjon. Presentasjonen virker tilfeldig og har en mangelfull disposisjon Du deltar lite i par- /gruppesamspillet og tar lite hensyn til de andre.

PORTRETTINTERVJU Mål: Å kunne skrive et portrettintervju Kriterier: Nivå 1 ( 2) Nivå 2 ( 3-4) Nivå 3 ( 5-6) Intervjuet er organisert i Intervjuet har en innledning, en hoveddel spørsmål og svar for og en avslutning. seg. Organisert i avsnitt. Spørsmålene begynner med et spørreord. Det er spørsmålstegn etter spørsmålene. Noe sammenheng mellom spørsmålene. Interessante spørsmål. Noen eksempler på oppfølgingsspørsmål. Veksler mellom indirekte og direkte tale. Skildringer som passer i teksten. Små detaljer fra intervjusituasjonen gjengis. Interessante spørsmål. God sammenheng mellom spørsmålene. Gode oppfølgingsspørsmål. God rettskriving og tegnsetting. Svært god rettskrivning, tegnsetting og setningsoppbygging.

Innholds- eller kvalitetskriterier? Jeg ser på publikum Jeg viser respekt for andres meninger. Jeg har med et flagg Jeg får fram flere argumenter som belyser flere sider Teksten har overskrift Jeg har med minst 3 opplysninger om personen jeg har valgt Innledningen gjør leseren nysgjerrig Jeg kan si hva klokka er når den er hel og halv. Teksten er delt i avsnitt.

Film- Strømmen vgs Hvilke dilemmaer dukker opp i filmen? Hva tror dere målet med oppgaven er?

Hvor starter vi? Det elevene skal gjøre flere ganger, gjerne i ulike fag Når målene ikke er konkrete nok i seg selv Diskuter: 1. Velg et fag. 2. Diskuter hvilke tre oppgavetyper dere kunne tenkt dere å lage kriterier for. 3. Velg en av disse oppgavene og kom med tre forlag til kriterier.

Kriterier med utgangspunkt i eksempler se flere eksempler på arbeider i samme sjanger som de jobber med gjerne flere ulike måter å løse samme oppgave på, men samme kvalitet eksempler på gode og mindre gode diskutere med utgangspunkt i eksemplene. Hva gjør at noe er bedre enn noe annet?

Vise med modellerkriterier blir mer enn ord

Elevmedvirkning 4 faser 1. Brainstorming (elevmedvirkning) 2. Sorter og kategoriser 3. Legg dem inn i et skjema 4. Legg til, revider og avgrens (læreren er kvalitetsansvarlig) Setting and Using Criteria, Kathleen Gregory, Caren Cameron, Anne Davies Connections Publishing, Canada

Validitet i kriterier Kriterier til målet, ikke til vurderingsformen Kriterier til målet i det mellomlange tidsspennene ( disse man jobber med i det korte?) Dekker kriteriene hele målet og bare målet Delmål/læringsmål Kriterier

Takk for i dag! Vi ses i morgen klokka 9