Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no
La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje 1 har holdt på 1 år Situasjon: Elevene (Klasse u-skole eller vg; hva tror du?) har fått respons på en innlevert novelle En elev får følgende tilbakemelding: I teksten står følgende: -Du gikk rett inn i handlingen og du har en åpen slutt. Jeg stiller meg litt uvitende/undrende til at du kaller Bernard for Geir to steder i teksten!? Karakter 4
Spørsmål nr 1 Konstatering: Forandring skal skje i læringsmøtet mellom elev/lærling, fag og lærer/veileder, ikke i fylkeskommunens lokaler Spørsmål; hvordan oppfatter du praksisen som skal forandres??? Og hva betyr det for dine planer??? Kan vi se hvordan din oppfattelse av VL og din kunnskap om skoleutvikling henger sammen i dine planer?
Den laaange oversettelsen! skoleleder Direktorat utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene kollegiet
Begrunner sine valg og handlinger om Vurdering HENSIKT Økt bevissthet om læringsmål Tolker lp kompetansemål mot lokale læringsmål usterer undervisningen med utg pkt i elevens læringsmulighet Involverer foresatte og gjør dem kjent med kjennetegn Vurderingskultur i endring Konstruktive faglige tilbakemeldinger Involverer elevene i vurderingsarbeidet Drøfter skolens vurderingspraksis med kollegaer Lærersamarbeid om de faglige krav og nivå på disse Bruker varierte vurderingsformer, logg, mapper, samtaler osv
Hva må vi tenke på? For å skape forandringer. Engasjement Muligheter Nytte og verdibegrep Kunnskap om det som skal forandres
2 planleggingslogikker En administrativ En for læring Kan læring planlegges???
2 planleggingslogikker En administrativ En for læring Hvilke av disse prioroteres nasjonalt? Lokalt?
Hvorfor dette planfokuset? De tradisjonelle begrunnelser: Forutsigbarhet Systematikk, Gjennomtenking Involvering, Avgrensing,
Hva sier forskning om suksessfulle nettverk Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008, s. 81)
En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill
To perspektiv på læring Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s. 84-85).
Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike
Hvordan oppfatter man organisasjonsbegrepet?
Hvordan oppfatter man organisasjonsbegr
Fra prat til ny praksis; Om ideer på vandring inn i organisasjoner. 60/30/10 % regelen 60 % av ideer som blir tatt inn i organisasjonen, blir aldri tatt i bruk 30% av ideer som blir tatt inn, blir tatt i bruk, men ikke slik de var tenkt. 10% av ideene som tas inn, tas i bruk og fører til det man hadde tenkt. (ref i Røvik, 2008; Trender og translasjoner, Ideer som former det 21. århundrets organisasjon)
Tre ulike plan nivåer, minst U-Dir sine planer for VL Prosjektledelsens planer, for alle (Ressurspersoners ansvar) Enkelskolenes planer, for skolen Utviklingsgruppers planer, for hver enkelt prosjekt (NB!!!!!!!!) Men aller viktigst
Planfokuset i Lærende Nettverks tradisjonen Planlegging som premiss for organisering av læring (Er det mulig å planlegge læring???) Planens betydning for tydeliggjøring av ansvar, oppfølging, og resultat i et avgrenset prosjektforløp Planen som betydningsfullt kommunikasjonsredskap i et avgrenset skoleutviklingsarbeid med flere nivå involvert
Eksempelet prosjektarbeid 12. Muntlig sluttvurdering i gruppe 11. Sluttproduktet Legges frem, kameratvurdering er 10. Informasjon settes sammen til sluttprodukt 9. Veiledning knyttet til mål og kriterier, fremovermeldinger viktig 13. Elevens sluttvurdering i logg Prosjektarbeidets faser m fokus På vurdering og veiledning 8. Informasjon Settes sammen Egenvurdering i loggbok 1. Intro: overordnet tema 2. Elevens logg og egenvurdering 3. Mål og kriterier forhandles 4.Informasjonshenting starter 5. Elevens egenvurdering Pågår, loggføres 6. Informasjonen vurderes 7. Veiledning knyttet til mål og kriterier
Tre spørsmål bak planen: Hva slags grunnleggende tanke om utvikling av skolen ligger til grunn? Hva slags støtte vil skolen trenge underveis? Hvordan kan nettverk som støtte bidra til skolers utvikling?
Nettverkstrategien Kombinasjon av nedenfra og bredt samspill mellom deltakerne Brukes mest når mål og innholdsdimensjonen er noe åpent eks å teste ut nye vurderingsformer Hvilke konsekvenser får det for planarbeidet???
Hva kjennetegner nettverkstrategien? Den er fleksibel, forandringer kan gjøres relativt raskt. Samarbeidet er horisontalt Bygger på mange enheter og er derfor mindre sårbar Utvikling og spredninger kan skje parallelt Samarbeidet er etterspurt, fra deltakernes problem og faktiske erfaringer
Kunnskapsbygging som interaksjoner Kunnskapsbygging som interaksjon Mellom teori og praksis (den medierende diskurs) Mellom deltakelse i diskusjoner og plenum(språklige handlinger) Mellom tekst og kontekst Mellom ulike praksiser Mellom fortiden og framtiden (refleksjon og innovasjon)
Nettverkets hensikter En metode for å lære med og av hverandre Basert på tanken om at skolen utvikles lokalt Hva betyr det for et godt planarbeid???
Noen prinsipper for kunnskapsutvikling mellom mennesker Å formulere en visjon for arbeidet. Å legge til rette for og å lede samtaler Å mobilisere kunnskapsaktivister Å skape den rette konteksten; (eks hvor forandres praksis?) Å gjøre den lokale kunnskapen global/tilgjengelig Von Krogh, Ichijo,Nonaka; Slik skapes kunnskap.
Hvordan legge planer som ivaretar to perspektiv på utvikling i en skole: Tilpasningsorientert; Mål og oppgaveorientert i den forstand at kjente svar finnes og skal tilegnes. Eks? Sikter mot stabilitet og kontinuitet Utviklingsorientert; Deltakerne selv identifiserer og formulerer handlinger og forutsetninger disse bygger på Eks? sikter mot uforutsigbarhet, overraskelser og er grunnlag for innovasjoner (Björn, Ekman, Svensson 2002)
Ulike utviklingsstrategier Planlegging -strategien Aktiviserin gstrategien Nettverksstrategien Styring Ovenfra Nedenfra Horisontell Drivkraft Formelle ansvar Engasjement Felles interesser Metodikk Ferdige løsninger Egne løsninger Kompletteren de løsninger Ansats Sluttet Åpen Fokusert-åpen Arena Varierende Lokal utvikling Varierende Ledelse Byråkratisk Ildsjel Samrordnere Tids horisont Teori Varierende, kortsiktig Teknisk, rasjonell Kort/middella ngt Aktiveringsteo rier Varierende/lan gsiktig Systemteori/n ettverksteoeri
Hva vil planen kunne fortelle oss: Hva slags kunnskapssyn og læringssyn som ligger til grunn for satsingen (jfr U-dir- Lærende nettverk) Hvordan man tenker organsiering av kunnskapsutvikling sentralt og lokalt (eks U-dir; Lærende nettverk) Hva slags målbilde som trekkes opp? Hva slags aktører en tenker å involvere(eks bredde/dybde) Hvordan en ser for seg progresjonen. Hva slags sluttresultat en ser for seg? (hvor langt kom vi)
Målsettingene og referansepunktene.. Elevfokuset: at elever: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem (mål, kriterier, taksonomi) Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen(tilbakemelding) Får råd om hvordan de kan forbedre seg (framovermeldinger) Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (egen og andre elevers vurdering)
En mulig aksjonslæringsspiral Hvilke nye handlinger kan foreslås? Handlinger som løser Hvilke nye spørsmål Stilles på bakgrunn av resultatet? Resultat av Handlinger/hva er lært? Handlinger for løse problemet Noe som er interessant og problematisk Kartlegging rundt problemet? Hva er Problemet
Kolbs læringssirkel; en akselererende læringsprosess Utforske virkeligheten Handlingsplan Opplevelse/ erfaring Drøfte fortolkninger Og se nye vinkler Bestemmelse om å ta i bruk Tenke over opplevelsen Generalisere ut fra det opplevde Skape ny forståelse
Intensjon, hensikt, mål (for hvem, for hva, i hvilken hensikt) Hvilke fora? Lærermøter, personalmøter, arbeidslagsmøte, osv Aksjonen Hvilke deltakere? Antall, roller, posisjoner Metode Utprøving, Brevet, observasjonen, intervju, samtale Enquete, osv