DEL 1 Uten hjelpemidler

Like dokumenter
DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen våren 2018 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Eksamen våren 2016 Løsninger

Eksamen høsten 2016 Løsninger

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

Eksamen høsten 2016 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

( ) ( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. x x x x. Oppgave 1. Vi deriverer med produktregel: Vi deriverer kjerneregelen: Vi velger u = x 3 som kjerne.

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014

YF kapittel 7 Flate Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 6 Geometri Løsninger til oppgavene i læreboka

1P eksamen høsten Løsningsforslag

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

Eksamen R2, Va ren 2014, løsning

1P eksamen høsten 2017

1P kapittel 8 Eksamenstrening

DEL 1 Uten hjelpemidler

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1

Mer øving til kapittel 2

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 4. Bokmål

Juleprøve trinn Del 1. Navn: Del 1 Aschehoug JULEPRØVE trinn. Informasjon for del 1

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

... JULEPRØVE

Fasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål

1P kapittel 3 Funksjoner

... JULEPRØVE 9. trinn...

1P kapittel 4 Lengder og vinkler

3.7 Pythagoras på mange måter

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

R1 kapittel 1 Algebra

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

Mer øving til kapittel 3

S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Praktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

1P kapittel 5 Areal og volum

R1 kapittel 6 Vektorer. Løsninger til oppgavene i boka Løsninger til oppgavene i boka

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

1 Tallregning og algebra

R1 kapittel 8 Eksamenstrening

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

2 Tallregning og algebra

... ÅRSPRØVE

Eksamensdato: 25. mai. I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram.

S2 kapittel 5 Vekstmodeller. Løsninger til oppgavene i boka Vi løser oppgaven i CAS i GeoGebra.

2 Symboler i matematikken

Juleprøve trinn Del 1 Navn:

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 6. Bokmål

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1. Del 1 skal du levere innen 2 timer.ere innen 2 timer. Del 2 leverer du innen 5 timer.

1 Geometri KATEGORI Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 2. Bokmål

1P eksamen hausten Løysingsforslag

1P eksamen hausten 2017

Eksamen høsten 2017 Løsninger

Påbygging kapittel 2 Funksjoner 1 Løsninger til oppgavene i boka

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du?

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 5. Bokmål

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

FASIT, tips og kommentarer

2P kapittel 2 Funksjoner

DELPRØVE 2 (35 poeng)

Alle hjelpemiddel er tillatne, med unntak av Internett og andre verktøy som tillèt kommunikasjon.

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

Effektivitet og fordeling

1 Mandag 1. mars 2010

6. Beregning av treghetsmoment.

Lokalt gitt eksamen 2010

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

R2 kapittel 4 Tredimensjonale vektorer

Eksamen MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

MATEMATIKKPRØVE 11. FEBRUAR.

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Alle hjelpemiddel er tillatne, med unntak av Internett og andre verktøy som tillèt kommunikasjon.

R1 kapittel 7 Sannsynlighet

2P kapittel 5 Eksamenstrening

Løsningsforslag Eksamen 30. mai 2007 FY2045 Kvantefysikk

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

Transkript:

DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 10 % v 60 er 0,1 60 = 6. Prisen øker d med 6 kr. Vren vil derfor koste 60 kr + 6 kr = 70 kr. 15 % v 60 er 0,15 60 = 96. Prisen øker med 96 kr. Vren vil derfor koste 60 kr + 96 kr = 736 kr. Alterntivt kn mn gjøre som følger: 1 % svrer til 60 = 6,. 15 % svrer derfor til 100 15 6, = 10 6, + 5 6, = 6 + 3 = 96. Oppgve L punktet S etegne Solslett, M står for Multemyr og G for Gråvnn. Treknten med hjørner i S, M og G og er rettvinklet, og mn kn derfor ruke pytgorssetningen for å finne lengden v linjestykket GM. Vi får derfor t GM = 1 0,8 = 1 0, 6 = 0,36 = 0, 6. Veien om Multemyr er dermed SM + GM = 0,8 km + 0,6 km = 1, km. Dette er ltså 0, km lenger enn veien mellom Solslett og Gråvnn som er 1 km. Oppgve 3 Oppslutningen øker ltså fr 0 % til %. Økningen i prosent får vi ved å t 0,05 0 =. Dette etyr t prtiet øker oppslutningen med 5 %. Oppgve I sisåret er prisindeksen 100. Dersom prisen hr økt med 6 % siden sisåret, hr prisindeksen økt med 0,06 100 = 6. Følgelig er prisindeksen i 016 100 + 6 = 106. Oppgve 5 Vi får likningen 50 10 = 7 eller 7 7 50 7 350 =. Dette medfører t = 50 = = = 35. 50 10 10 10 10 Kri trenger derfor 35 L vnn. Aschehoug www.lokus.no Side 1 v 8

L etegne hvor mye mel hun ruker, og y hvor mye sukker. Vi får dermed likningen 10 Siden hun til smmen ruker 3, L mel og vnn, er + y = 3,. Dermed er. 3, = Ved 7 kryssmultipliksjon får vi 7= 10(3, ). Dette gir oss 17 = 3 eller =. Dermed er y = 3, = 3, = 1,. Hun ruker ltså L mel og 1, L vnn. y = 10. 7 Oppgve 6 Siden sirkelen hr rel 9, får vi likningen πr = 9π. Dette gir oss r = 9 og dermed t r = 3. Avstnden mellom de to prllelle linjene lir dermed r = 3 = 6, som også er høyden v prllellogrmmet og v treknten. Arelet v treknten lir d 1 CD 6 3 CD 3 1. = = = Arelet v prllellogrmmet lir AB 6 = 8 6 = 8. Oppgve 7 Antll personer 6 Utgift per person 3600 1300 3100 + = 3600 1300 00 + = 3600 1300 1750 8 + = 3600 Tellen ovenfor ntyder t U = + 1300. c Vi får likningen 3600 + 1300 = 1600 eller 3600 = 300. Dermed er dr 1 personer på hytt for t utgiftene per person skl li 1600. 3600 = = 1. Det må ltså 300 d Antll personer og utgifter er ikke omvendt proporsjonle, siden produktet 3600 U = + 1300 = 3600 + 1300 ikke er konstnt, men vhenger v. Oppgve 8 L A være hendelsen «en elev hr iologi», og l være ntll elever som går i klssene A og B. Vi skl dermed eregne snnsynligheten PA ( ) for t en tilfeldig vlgt elev hr iologi. + ntll gunstige utfll 1,5 3 PA ( ) = = = = ntll mulige utfll Her er ntll gunstige utfll ntllet som hr iologi, og ntll mulige utfll er ntll elever totlt i egge klssene. L B være hendelsen «en elev som hr iologi, går i klsse A». Oppgven lir nå å eregne PB. ( ) Antll gunstige utll for hendelsen B er rett og slett ntll elever i A som er. Antll mulige utfll er ntll elever som hr iologi, og dette er 1,5 elever. Vi får dermed t ntll gunstige utfll PA ( ) = = =. ntll mulige utfll 1,5 3 Aschehoug www.lokus.no Side v 8

Oppgve 9 Det t den rette linj går igjennom punktet (0, 50) etyr t utgiftene er 50 kr. For dersom det selges 0 vffelplter, vil det ikke være noen inntekter. Dermed vil hele overskuddet være utgifter, og disse er ltså lik 50 kr. At linj går igjennom punktet (30, 0), etyr t overskuddet vil være 0 når det selges 30 vfler. Siden overskuddet lltid øker når mn selger flere vfler, etyr det t mn må selge mer enn 30 vfler for å gå med overskudd. Det må ltså selges 30 vfler for å dekke de fste utgiftene på 50 kr. Dette etyr t prisen per vffel er 50kr = 15 kr. 30 c Dersom det selges 10 vffelplter, lir inntektene lik 10 15 kr = 1800 kr. Utgiftene er 50 kr. Overskuddet er inntektene minus utgiftene og er dermed (1800 50) kr = 1350 kr. Aschehoug www.lokus.no Side 3 v 8

DEL Med hjelpemidler Alle hjelpemidler er tilltt, med unntk v Internett og ndre verktøy som tillter kommuniksjon. Oppgve 1 Vi tster inn kommndoen Funksjon[-.3^3+50^+19+19.7,0,15] og får tegnet grfen til funksjonen f. For å finne ut når ntll rtikler psserte 000 000, tegner vil linj y = 000 og finner skjæringspunktet mellom y og grfen til f. For å finne dette skjæringspunktet ruker vi kommndoen Skjæring mellom to ojekt, og d vil punktet A = (10.07, 000) frmkomme. Dette etyr t ntll rtikler psserte 000 000 etter t det hdde gått 10 år, ltså i jnur 01. Oppgve Denne oppgitte vstnden må omgjøres fr mil til centimeter. Vi får d,8 mil =,8 10 000 m = 8 000 m = 800 000 cm. Dette etyr t 800 000 cm i virkeligheten 800 000 cm tilsvrer, cm på krtet. Så 1 cm på krtet tilsvrer = 000 000 cm i virkeligheten., Målestokken til krtet er derfor1: 000 000. Aschehoug www.lokus.no Side v 8

Oppgve 3 Overflterelet v en sylinder med rdien r er gitt ved Osylinder = πr + πrh hvor h er høyden, og overflterelet v en kule er gitt ved O overflten v kul kn dermed eregnes: kule = πr. Forholdet mellom overflten v sylinderen og Osylinder r rh = = = = O πr π 10 00π kule π + π π 10 + π 10 10 00π + 00π 1 Vi får derfor t forholdet mellom overflten v sylinderen og overflten v kul lir 1. Overfltene er like store. Oppgve Vi kn systemtisere opplysningene i oppgven ved følgende tell: År Konsumprisindeks med sisår1998 Konsumprisindeks med sisår 015 1998 100 015 139,8 100 Forholdet mellom tilsvrende tll i tellen må være like, dvs. 100 10000 = 100 = = 71,5. 139,8 139,8 100 =. Det følger nå t 139,8 100 Vi får likningen 1,8 y =. Dermed er 139,8 100 derfor 103,6 i 016. 1,8 y = 100 = 103, 6. Konsumprisindeksen vr 139,8 Oppgve 5 Vi kn systemtisere opplysningene i oppgven ved å ruke følgende tell: 010 01 9,1 97,9 50 000 Siden hun hdde like stor kjøpekrft i 01 som i 010, får vi likningen Det følger nå t 50 000 = 9,1 = 508 000. Lønn i 010 vr ltså 508 000 kr. 97,9 50 000 =. 9,1 97,9 Oppgve 6 Vi lr etegne prisen for vren før prisendringene. Dersom prisen til en vre lir stt ned med 30 %, er vekstfktoren 0,70, mens vekstfktoren er 1,0 dersom vren lir stt opp med 0 %. 3 66 Vi får nå likningen 0, 70 1, 0 = 66. Det følger t = 315. 3 0,70 1,0 Vren kostet ltså 315 kr før prisendringene. Aschehoug www.lokus.no Side 5 v 8

Oppgve 7 Det er 1 kuler totlt, og 5 v dem er ødelgt. Snnsynligheten for å trekke to kuler som ikke er ødelgt, er 7 6 = 7. 1 11 Enten er minst en v kulene ødelgt, eller så er ingen v dem ødelgt. Summen v disse snnsynlighetene er derfor 1. Snnsynligheten for t ingen v kulene er ødelgt, fnt vi i oppgve, og er 7. Det følger derfor t snnsynligheten for t minst en v kulene er ødelgt, 7 15 er 1 =. Oppgve 8 Volumet v treklossen minus den delen som er vrundet, er 3 1 1 36 = 3888. Volumet v 1 den delen som er vrundet, er π 6 36 = 3π. Volumet v hele treklossen lir nå 3888 + 3π = 905,88. Volumet v treklossen er derfor c. 3 906 cm. Arel v hver v fltene til treklossen: Arel v rektngel nr. 1 med sider 36 cm og 1 cm: 36 1 Arel v rektngel nr. (unn) med sider 36 cm og 1 cm: 36 1 Arel v sideflte nr. 1 med 3 kvdrter (6 6) og 1 kvrtsirkel: Arel v sideflte nr. 1 med 3 kvdrter (6 6) og 1 kvrtsirkel: Arel v vrundet sideflte: π rh π rh π 6 = = 36 = 108π Arel v rektngel nr. 1 med sider 6 cm og 36 cm = 6 36 Arel v rektngel nr. med sider 6 cm og 36 cm= 6 36 π6 66 + 66 + 66 + π6 66 + 66 + 66 + Overflterelet v treklossen er lik summen v relet til lle fltene, og vi får d π6 π6 36 1 + 36 1 + 6 6 + 6 6 + 6 6 + + 6 6 + 6 6 + 6 6 + + 108π + 6 36 + 6 36 = 1908. Overflterelet til treklossen er derfor Oppgve 9 1908 cm. Med lterntiv 1 må hn re etle sktt v 5000 kr. Av dette er skttetrekket 50 %, slik t hn d skl etle 5000 kr 0,5 = 500 kr i sktt. Nettolønn er derfor 60 000 kr 500 kr = 57 500 kr. Med lterntiv så skl hn etle 10 % v 60 000 i sktt, og etler dermed 60 000 0,1 = 6000. Lønn lir derfor 60 000 kr 6000 kr = 5 000 kr. Aschehoug www.lokus.no Side 6 v 8

Formler: Aschehoug www.lokus.no Side 7 v 8

c L oss nt t Per tjener kr. Med Alterntiv 1 må hn etle 0,5 ( 55 000) kr. Med lterntiv vil hn etle 0,1 kr i sktt. Skttetrekket for de to lterntivene vil li like stort når 0,5 ( 55 000) = 0,1. Vi løser denne likningen i CAS: og får = 68 750. Dersom Per tjener 68 750 kr, vil hn etle like mye i sktt med hvert v lterntivene. Oppgve 10 Treknt ADC og ABD er egge rettvinklede. I tillegg er ABD = 90 BCA = 90 DCA = DAC. Derfor hr disse to trekntene to vinkler som er like store, og er derfor formlike. Siden AD er prllell med -ksen og hr lengde 1, er lengden v linjestykket CD lik stigningstllet for linj f. Dermed hr CD lengden som er stingstllet for f. Fr oppgve hr vi t trekntene ADC og ABD er formlike, og derfor er BD AD BD 1 = eller =. Det følger AD CD 1 1 derfor t BD = = 0,50. c Siden AD hr lengde 1 og er prllell med -ksen, er BD stigningstllet for linj g. Derfor er lik 0,5. Videre er konstntleddet lik 3,5 siden g (0) = 3,5. Derfor er = 3,5. Aschehoug www.lokus.no Side 8 v 8