Hłringsuttalelse - KVU Bergensomr det



Like dokumenter
Hłring - forskrift om takstberegning og maksimalpriser for lłyvepliktig drosjetransport med motorvogn

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As,

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april Erfaring fra Bybanen i Bergen

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

KVU/Regionpakke Bergen Magnus Natås

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Jæren pakke 1 og 2: Bakteppe og utfordringer Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune

Rushtidsavgift i Kristiansand?? Sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs plan- og utredningsstab

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar Bård Norheim

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Reisevaner i Region sør

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune

Kollektivtransporten i

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Avgjørelse A søknad om unntak fra maksimalprisforskriften i Stjørdal kommune - avslag

Kollektivtransport i byområder

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

KOLUMBUS STRATEGI

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Hvilken rolle har det offentlige i fremtidens mobilitet?

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

Litt om Gaia Buss AS. Kollektivtrafikk.. Universell utforming Høringskonferanse. Idar Sylta Gaia Buss AS. For Gaia vil kollektivtrafikk være to ting;

NVF-seminar 7. april 2011

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL Erik Spilsberg (Prosjektleder)

Kunde- og markedsbehov

Side 1 av 1. Beskrivelse: cid:5365bcb9-b564-46e0-bea3-4ba4bf718341@lan. Med vennlig hilsen Kind regards

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Søknad fra H.M Kristiansens Automobilbyrå AS (HMK) om konsesjon for ekspressbuss Trysil-Elverum-Gardermoen-Oslo med retur

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Buskerudbypakke 2

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Etat for plan og geodata

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Kollektivløsning til Fornebu

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN. «Nye Asker» 22. november 2017

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal kl

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Kollektivbetjening av Grålum- og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet

Behovsanalyse Nord-Norgebanen 2019

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

VEDLEGG. B^-ådsak. /05 Do k.nr. O 8 DES Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Dato:?-/«? - Ant side: Arkivnr. Eksp.

Transkript:

- I - IQ- OI Kokstadveien 8 NORGES TAXIFORBUND 5257 Kokstad Avd. Bergen Telefon: 55 99 70 50 Telefaks: 55 99 12 09 Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 Leikanger firmapost-vestcveqvesen. no Mrk. "KVU Bergensomr det" Kokstad, 31. oktober 2011 Hłringsuttalelse - KVU Bergensomr det Vi viser til hłringsbrev datert 4.07.11 og takker for bli invitert som hłringspart. Generelt - Taxi s rolle som kollektivtransportłr Vi tillater oss peke p at taxin ringens funksjon, behov og utfordringer ikke i noen grad er berłrt i rapporten "Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensomr det". Ordet "taxi" eller "drosje" er brukt 2 ganger i rapporten, og kun i forbindelse med tabeller. Noen andre sentrale begrep: "Gods" er brukt 114 ganger i rapporten "Buss" er brukt 191 ganger i rapporten "Sykkel" er brukt 212 ganger i rapporten Med dette m ikke forst s at sykkelbruk, bussleveranser og godstransport ikke er viktige funksjoner som m hensyntas relatert til fremtidige lłsninger knyttet til areal- og transportutvikling. Poenget er at nłdvendigheten av gode og effektive taxileveranser ikke er hensyntatt overhodet. Taxi er den eneste kollektivtransportłr som er tilgjengelig for publikum 2417, hele ret. N ringen leverer et betydelig antall oppdrag overfor n ringslivet og offentlig virksomhet. Skoletransport, pasienttransport og TT-kjłring utgjłr ca. 20 % av n ringens totale leveranser. Transporttilbudet overfor funksjonshemmede og eldre er tilgjengelig hver dag ret rundt.

Det er i hovedsak 3 forhold relatert til taxin ringens leveranser overfor markedet som m inng i fremtidig planlegging: 1. Fremkommelighet Taxi m alltid ha tilgang til ALLE kollektivfelt/bussfelt Det m legges til rette for etablering av "fremkommelig hetslinjer for taxi", dvs, lovlige kjłremłnstre for taxi der hvor det ikke g r buss, men taxi har behov for komme frem 2. Holdeplasser Taxiholdeplasser m ALLTID planlegges samtidig med etablering/ombygging av trafikknutepunkt for buss, bane, fly og b t Det m i ALLE viktige trafikknutepunkter tilrettelegges for publikumsvennlig overgang fra/til taxitransport og andre former for transportleveranser I sentrumsn re strłk (i hovedsak Bergen sentrum) m det etableres tilfredsstillende taxiholdeplasser, som b de tar hensyn til publikums behov og n ringens behov for magasinering av taxier 3. Avgifter - bompenger/kłprisinc Det er gitt visse nasjonale retningslinjer/anbefalinger knyttet til hvilken transport som skal unntas fra betaling av bompenger, eventuelt kłprising Vedtak om bompenger (eventuelt kłprising) tas lokalt/regionalt Taxi błr, p samme m te som annen ruteg ende kollektivtrafikk, unntas fra betaling av bompenger Taxi M unntas fra kłprising - vi er forpliktet overfor kundene og lłyvemyndighetene v re tilgjengelig, spesielt i rushtidene Vedlagt er innspill/kommentarer relatert til konkrete utsagn/beskrivelser i KVU-rapporten. Med hilsen Norges Taxiforbund; Avd Bergen Arve Halvorsen Styreleder an Valeur A n. direktłr

Vedlegg: Innspill/kommentarer til KVU-rapporten Vi viser til Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensomr det, og har fłlgende kommentarer til utsagn/beskrivelser: Side 7 Side 12 I et stort byomr de henger "alt sammen med alt"... Taxi m sees p som en integrert del av den totale lłsningen Satsing p fortetting langs bybanen S rdeles viktig at taxiholdeplass planlegges samtidig med bybanestopp Side 13 Kollektivtilgjengeligheten (tilbud/frekv) for n ringsstedene avtar med łkende avstand fra Bergen sentrum Representerer behov for dynamiske/fleksible transportlłsninger, for eksempel taxi Innfłring av "bestillingsruter" med bruk av taxi hvor busstransport blir uhensiktsmessig/ueffektivt błr vurderes Side 13 Dette understreker at ogs persontransport er viktig for n ringslivet i Bergensomr det Selvsagt - Bergens n ringsliv, Helse Bergen (pasienttransport), Hordaland fylkeskommune (skoletransport, TV) og Bergen Kommune (arbeidskjłring m.m.) er taxin ringens aller viktigste kunder alle hverdager, og spesielt i rushtidene Side 15 Side 22 Samlet kollektivandel er i underkant av 12 prosent (tabell/faktaboks) Taxi er kollektivtransport Samlet kollektivandel er 12,4 % Videre jobbes det lokalt med bompenge-initiativ p Askły og i Nordhordland Taxi m /błr unntas, og m i alle fall ikke betale mer enn et fastsatt maksimumsbelłp Side 22 Kłprising er utredet av Bergen Kommune Taxi m unntas kłprising Side 23 Uavhengig av videre bybaneutvikling, er fremkommelighet for bussene en hovedutfordring for kollektivtrafikken Fremkommelighet for buss og taxi Etablering av fremkommelighetslinjer for taxi blir viktigere der hvor bane erstatter buss - siden taxi ikke lenger kan kjłre "etter bussen" Side 23 Fremkommelighetstiltak omfatter tiltak som... Fremkommelighetslinjer for taxi Taxiholdeplasser i trafikknutepunkt Side 33 Gjennom belłnningsordningen for kollektivtiltak og nye forskrifterlhjemler łnsker - staten stimulere bykommunene til restriktive tiltak mot biltrafikken. Med biltrafikk m det her ikke menes taxitransport, da slik transport er en del av den totale kollektivlłsningen i samfunnet

Side 35 Side 42 For Bergen sentrum og enkelte av senteromr dene har opprustning av gater og almenninger, omlegging av biltrafikk og fjeming av gateparkering, gitt f rre biler og bidratt til bedre bymiljł I slike positive fornyinger m ogs taxiholdeplasser planlegges og integreres som en del av det naturlige bybildet Bilen er uovertruffen i forhold til gi mobilitet Taxi har den egenskap at transportleveransen b de er dynamisk (spot) og fleksibel, og derved tar "opp i seg" mobilitetsegenskapene I samkoordinasjon med annen type kollektivtransport (buss, bane, tog, fly) vil attraktiviteten til det totale kollektivtilbudet łke Side 43 For persontransporten sentralt i Bergensomr det vil behovet for łkt fremkommelighet i fłrste rekke gjelde kollektiv- og sykkeltrafikken. Kraftig vekst gir behov for et stamlinjenett med full fremkommelighet, uavhengig av łvrig trafikk Taxi er en del av kollektivtrafikken og m inkluderes i lłsninger rundt dette Side 46 pkt. 3.4 Interessegruppers behov Taxi leverer transport til stort sett samtlige interessenter Taxi har selv behov for fremkommelighet Taxi er ikke nevnt i denne forbindelse Side 63 Side 64 / forhold til overordnete strategier p konseptniv, er fokus i hovedsak rettet mot fremkommelighet, rutetilbud og kapasitet, og samspillet med tiltak som bidrar til styrke konkurranse flaten mot biltrafikken Taxi m her ikke betraktes som en del av biltrafikken, men som kollektivtrafikk Samspill med taxi som dynamisk/fleksibel transport łker attraktiviteten til den totale kollektivlłsningen Som alternativ til bybane p egen trase, vil det i KVU v re interessant vurdere om det er muligijenllg reservere et felt i hver retning p hovedinnfartsvegene og benytte dette til et busstilbud med stor kapasitet og full fremkommelighet Det er verd evaluere om denne type "hłyfremkommelighetsbusser" representerer en bedre totaleffektivitet i kollektivtilbudet enn bybanelłsning For taxiawikling er fordelen at taxi kan kjłre p samme traseer som buss (men ikke p bybanens skinner) Side 66 Gode overgangsmuligheter mellom bil og kollektivtransport er viktig slik at kollektivtransport kan benyttes i omr der der kollektivtrafikken har sitt fortrinn, og bilen der den har sitt fortrinn Det m tilrettelegges for god overgang ogs mellom ulike kollektivlłsninger, dvs. til/fra taxi og buss/bane/fly/b t

Side 67 Form let med bompenger er bidra til finansiering mens form let med kłprising er regulere trafikken Taxi błr v re unntatt bompenger p samme m te som annen "rutebasert kollektivtrafikk, b de fordi taxi er kollektivtrafikk "i rute" og for unng urettmessig konkurransevndning mellom ulike frie aktłrer Taxi m unntas kłprising, da det er selvsagt at m lsettingen med kłprisingen ikke er redusere leveranser av taxitjenester Side 97 Et effektivt transportsystem med mindre tidstap og transportkostnader bidrar til łkt produktivitet og For n ringsutvikling har dette betydning for opplevelsen av Bergensomr det som et gunstig sted drive n ring Taxi har i begge overst ende en betydelig rolle, pga. dynamisk/fleksibel leveranse Side 119 kjłre privatbil i og gjennom de sentrale delene av Bergen blir knapphetsgode som etter hvert m koste vesentlig mer enn i dag. N ringstrafikk m prioriteres, og mer av persontrafikken m finne alternative transportm ter i kollektiv- og sykkelnett Taxi er en del av kollektivtilbudet ogs i Bergen sentrum Det er behov for etablere fremkommelighetslinjer for taxi i sentrumsn re strłk, ogs der hvor det ikke er busstilbud Side 124 Under anbefalt strategi: Planlegging og gjennomfłring av pnoriterte fremkommellghetstiltak for buss Her m inng tiltak for buss og taxi Side 124 Under anbefalt strategi: łkte restriksjoner for biltrafikk Taxi m ikke medregnes i biltrafikk, men i kollektivtrafikk