Digitale læringsfelleskap

/ enhet» : yen «Sett inn» og klokkeslett på avdeling eller tet «Bunntekst» k på alle" U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Digitale læringsfelleskap Vidunderlige nye verden Kunnskapsformidling i den digitale tidsalder Professor Rune Johan Krumsvik Velkommen! Aktuelle bøker https://facebook.com/klasseledelse 1

Disposisjon Digital lesing Digital kompetanse Flipped Classroom MOOC Learning Analytics..Ein må rygga eit steg attende og prøva få perspektiv på føresetnadane for det ein gjer (Skjervheim 1972, s. 57) Digital evolusjon? 2

( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). Learning Analytics UtsiKT til InnsIKT.? Foredrag Oslo 17. november Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Institutt for pedagogikk Det psykologiske fakultet UiB Literature Review Kilde: Røkenes, F. M., & Krumsvik, R. J. (2014). Development of Student Teachers Digital Competence in Teacher Education - A Literature Review. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(4), 250-280. 3

DigUiB Bibliometri og DBH (NVI) NOKUT og digitalisering «IKT-støtte og digitalisering blir i denne sammenheng sett på som et redskap for å heve kvaliteten på utdanningene, og da med særlig fokus på studentenes læringsutbytte. Det skal gi utdanningen en merverdi, i den forstand at riktig bruk av IKT-støttet utdanning potensielt øker studentenes læring ( ) (Skodvin 2013, s. 2). NOKUT, digitalisering og utdanningsledelse «Høyere utdanningsinstitusjoner trenger en ledelsesforankret helhetlig digitaliseringsstrategi som gjelder både utdanning og forskning. Digitaliseringsstrategien må gjennomsyre hele organisasjonen, og være forankret hos ledelsen på alle nivå: fra program, institutt og helt opp til institusjonsledelsen ( ) (Skodvin 2013, s. 34-35). 4

Skal man lykkes med pedagogisk bruk av IKT må dette implementeres helhetlig på alle nivå i skoleorganisasjonen basert på en kollektiv vilje og ansvar Digital lesing og digital kompetanse Digitale læringsmiljø muligheter og utfordringer 5

Har vi kunnskapen? Gap? Meningsstyrt Kunnskapsstyrt Norske 15-åringer i 2012 (OECD 2015): 73 % har tilgang på bærbar pc på skolen 90 % har tilgang på internett på skolen 99 % har tilgang på bærbar pc og internett hjemme (Kilde: Pisa 2012) 6

Når du har en digital versjon av en svært viktig artikkel som du skal lese grundig før en eksamen - skriver du den ut eller leser du den på skjermen? (N=472) 1. Jeg leser den på skjermen 2. Jeg skriver den ut 3. Det varierer 4. Vet ikke 73% 13% 14% 0% 1. 2. 3. 4. Det analoge versus det digitale Avkode Forstå Digital lesing Interaktivitet Multimodalitet Hypertekstar Google effekt? (Sparrow et al. 2011) Norske 15-åringer i 2009 og 2012 (OECD 2012; 2015): Norge presterer gjennomsnittlig i internasjonal sammenheng på den digitale leseprøven Fortsatt store forskjeller mellom gutter og jenter (Kilde: Frønes & Narhus 2012, s. 65) 7

Noen interessante tendenser The Nynorsk effect : The results suggest that growing up with the Nynorsk standard variety of Norwegian is a significant predictor for good school achievements in Norway. Indeed, pupils who receive their schooling in Nynorsk perform better than expected by their parents socio-economic background (Vangsnes et al. 2015, p. 10). Leser studenter mer når alt er digitalt tilgjengelig? Har du lest anbefalt sidetall i pensum til dagens forelesning? (N=961) 1. Ja 2. Nei 67% 33% 1. 2. 8

Tiltak? Digital kompetanse? Digital kompetanse «bygger bro» Digitale verktøy som den femte basiskompetansen bygger bro over de andre basiskompetansene og skaper overordnede modeller som gjør det mulig å integrere denne kompetansen på tvers av kompetansemål og fagene., s. 225) Profesjonsbasert digital kompetanse Verktøykompetanse (del 3 L06, for eksempel kunne bruke en pc, nettbrett, digital skriving, og lignende) Eksempel: Torgerson and Elbourne (2002) completed a metaanalysis of studies conducted between 1992 and 2002 on computers and student writing, and found that, on average, students who used computers when learning to write were not only more engaged and motivated in their writing but produced work that was of greater length and higher quality than students learning to write on paper (d = 0.40) (Hattie 2009, s. 225) 9

Profesjonsbasert digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter i profesjonsrelaterte digitale verktøy (del 3 L06, for eksempel kunne bruke skolens læringsplattf., dig. læremiddel, o.l.) «[ ] the average student in a classroom where technology is used will perform 12 percentile points higher than the average student in the traditional setting that does not use technology to enhance the learning process (Tamim et al. 2011, s. 17). Profesjonsbasert digital kompetanse Didaktisk IKTkompetanse, del 3 L06 (for eksempel læringskyndig og koherent bruk av digitale læremiddel i fagene) Mayer og Moreno (2002) Hattie (2009) Implikasjoner for undervisningen? Vite som lærer og elev modalitetene sine styrker og svakheter Modalitet? Newtons 2. lov: Når summen av kreftene på et objekt er forskjellig fra null, blir objektet akselerert. For å endre bevegelsen til et objekt med en akselerasjon a trenges det en kraft som er lik produktet av masse og akselerasjon. Kraftsummen også kalt resultantkraften, og akselerasjonen har samme retning. Eksempel fra egen undervisning: Intensjon: bygge bro mellom teori og praksis Drøft hvilken teori som utspiller seg i denne videosnutten 10

Case: Hvilken teori utspiller seg i denne videosnutten? 1. Freuds psykoanalytiske teori 2. Piagets kognitive teori 3. Banduras sosiale læringsteori 4. Vet ikke 71% 19% 5% 5% 1. 2. 3. 4. Profesjonsbasert digital kompetanse Digitale læringsstrategier (del 2 L06, for eksempel kyndig bruk av «flipped classrooms») Baker and Dwyer (2000) explored the instructional effects of visualization compared to no visualization in interactive video (d = 0.71), and argued that the visual presentations can convey the essence of the message to be learned (Hattie 2009, s. 228). I SMIL-studien såg man hvordan «omvendte klasserom» skaper nye vilkår for digitalt tilpasset opplæring. Kvasi-eksperimentell effektstudie»: d=1.50 Digitale læringsstrategier Lese og søke Lokalisere Samstille Forme om og kontrastere 1 2 3 4 5 6 7 8 Refleksjon og vurdering Kildekritikk Fortolking og analyse av digitale sjangre =digitale læringsstrategier 11

DigUiB (Røkenes & Krumsvik 2014) DigUiB (Røkenes & Krumsvik 2014) DigUiB (Røkenes & Krumsvik 2014) 12

Eksempel på digitale læringsstrategier: Flipped Classroom DigUiB Flipped Classroom (Krumsvik et al. 2013) Før undervisning 13

Før undervisning -> i undervisning Før undervisning -> i undervisning > etter undervisning Omvendt undervising (flipped classroom) Vi fant i denne casestudien og kvasi-eksperimentelle effektsudien i SMIL at omvendt undervisning hadde positiv effekt på læringsutbyttet til elevene: «Det hjelper de svakeste til å få en bedre karakter. Selvsagt forutsetter det tett oppfølging, men fordi det blir synlig via undersøkelsen jeg putter videoen inn i, så ser jeg hvem som har gjort leksen, derfor lettere å følge opp. De flinkeste sier selv at det er veldig bra, spesielt de som er flinke og ambisiøse, som gjerne jobber ekstra og vil vite at de skjønner det. Noen av dem ( ) trenger stoffet flere ganger for å forstå det. Derfor tror jeg noen av dem er løftet fra fire til fem» (lærer). Snittet på eksamen i denne lærerens klasse var 4, mens på landsbasis viste forhåndssensuren et snitt på 2,7. For de elevene med høyest karakter mente læreren at det ikke var forskjell på utfallet ved bruk av omvendt undervisning, og konstaterer at de fortsatt oppnår toppkarakter uavhengig av undervisningsmetode. 14

DigUiB Flipped Classroom i naturfag (Krumsvik et al. 2013) Tabell 1. T-test for avhengige utvalg, pretest-post test. Pretestposttest N Gj.snitt SD t-verdi Effekt str. (d) 15 5,56 4,82-4,49** 1.54 Note. N=15. **= p >0,01. Likevel, ingen snarveier til læring Bruk av video kan ha både positive og negative utslag: «Jeg hadde elever som gikk ned fra fem til fire på eksamen og det er fordi de mangler forståelse. Mange har så stor selvtillit og er så fornøyd med seg selv(...). Det holder ikke å telle antall ganger de ser en video. De blir fort fornøyd med seg selv hvis de har gått gjennom videoer flere ganger, det er jo også den enkleste måten å jobbe på. Derfor må man passe på at det ikke er en hvilepute. Eneste måten å bli god på er å jobbe med oppgaver, presse seg selv til å bryne seg på vanskelige oppgaver, og det er utfordringen. Øke utholdenheten deres og selvinnsikten ( ).» (lærer) Modalitet og medium blir dermed viktig i læringsprosesser (Krumsvik et al. 2013) Profesjonsbasert digital kompetanse Digital dømmekraft (del 1 L06 (for eksempel høy bevissthet rundt hvordan nye digitale dannelsesreiser forandrer måten vi lærer og kommuniserer på) (Krumsvik et al. 2013) 15

«(...) educational technology in general, is only as good as the teacher who use it» (Castells 2001, s. 258) MOOC og Learning Analytics Læringsplattformer og Learning Analytics 138 vitenskapelige studier om Learning analytics gjennomgått (Krumsvik & Røkenes 2015) (Buckingham Shum, 2012, s. 3). 16

Tentative funn 1)Interaksjonsmønster (Interactions/patterns) 2)Faglig forbedring (Academic performance/success) 3)Prediktive modeller (Predictive modelling/frameworks) 4)Læringsbaner (Trajectories/pathways) 5)Verktøydesign (Dashboard/data visualization) 6)Læringsaktiviteter (Learning activities/behaviour) 7)Implementering (Implementation/adoption) 8)Brukeranbefaling (Interventions/feedback recommendations) 9)Konseptdiskusjon (Issues/potentials) 10)Gjennomføringsevne (Completion/retention). Larusson & White 2014, s. 49 DigUiB MOOC ved UiB 17

DigUiB (Larusson & White 2014) Etiske utfordringer.? Oppsummering 1. Digital lesing 2. Digital kompetanse 3. Learning Analytics 4. Dybdelæring 18

Kilder Becker, B. (2013). Learning Analytics: Insights into the Natural Learning Behavior of Our Students. Behavioral & Social Sciences Librarian, 32(1), 63 67 Buckingham Shum, S. (2012). Learning Analytics. Paris: UNESCO. Castells, M. (2001). The Internet Galaxy: Reflections on the Internet, Business, and Society. Oxford: Oxford University Press. Frønes, T, Narvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS, UiO. Hattie, J. (2009). Visible Learning for teachers. London: Routledge. Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London: Routledge. Krumsvik, R.J. (2014) Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. Krumsvik, R. & Smith, K. (2009). Video papers an attempt to narrow the notorious gap between theory and practise in Teacher Education. Technology, Pedagogy and Education. 3(18) 269-278, Krumsvik, R:J., Ludvigsen, K. og Urke, H. (2011). IKT og klasseleiing i vidaregåande opplæring. Bergen: UiB/DLC Kilder Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMILstudien. Bergen: UiB/KS. Krumsvik, R.J. & Røkenes, F.M. (2015). Learning analytics I skolen og høyere utdanning. I R.J: Krumsvik, Digital læring i skolen og lærerutdanning. Oslo Universitetsforlaget Mayer, R. & Moreno, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Instruction, 12, 107-119 Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp. 339-367). Greenwich: Information Age Publishing. Ludvigsen, K., Krumsvik, R., & Furnes, B. (2015). Creating formative feedback spaces in large lectures. Computers & Education, 88(0), 48-63. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.compedu.2015.04.002 Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Statens Læremiddelsentral Meld. St. 19 (2009 2010) Tid til læring oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport. Oslo: Statens Læremiddelsentral Kilder OECD (2015). PISA 2012. Students, Computers and Learning. Making the connection. Paris: OECD. doi: 10.1787/9789264239555-en Larusson, J.B. & White, B. (2014) (red.), Learning Analytics from Research to Practice (s. 15 38). New York, NY: Springer Science. Røkenes, F. M., & Krumsvik, R. J. (2014). Development of Student Teachers Digital Competence in Teacher Education - A Literature Review. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(4), 250-280. Skjervheim, H. (1972). Det instrumentalistiske mistaket. I N. Mediaas, J. Houge-Thiis, S. Haga and J. B. Ellingjord (Red.), Etablert pedagogikk - makt eller avmakt?. Oslo: Gyldendal (s. 45-62.) Skodvin, O.J. (2013). NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. I, T. Fossland, K. Rye Ramberg og E. Gjerdrum (Red.), Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning (s. 23-40). Tromsø: Norgesuniversitetet. Sparrow, B., Liu, J. & Wegner, D.M. (2011). Google Effects on Memory: Cognitive Consequences of Having Information at Our Fingertips. Science 6043 (333), 776-778. 19

Kilder Steinberg, L. D., Brown, B. B., & Dornbusch, S. M. (1997). Beyond the classroom: Why school reform has failed and what parents need to do. New York: Simon and Schuster. Tamim, R.M, Bernard, R.M., Borokhovski, E., Abrami, P.C., and Schmid, R.F. (2011). What Forty Years of Research Says About the Impact of Technology on Learning: A Second-Order Meta-Analysis and Validation Study. Review of Educational Research, 1(81), 4-28. Vangsnes, Ø., Söderlund, G.B. & Blekesaune, M. (2015). The effect of bidialectal literacy on school achievement. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism. http://dx.doi.org/10.1080/13670050.2015.1051507 Nettlenker til forelesningen Lenker til SMIL-studien: http://www.ks.no/smil ( TV2-innslag frå SMIL-studien: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/derfor-faar-denne-mattelaereren-bedreresultater-4060458.html Nettressurs om klasseledelse: https://facebook.com/klasseledelse Rogalandsstudien om klasseledelse: http://folk./pprrk/forskingsrapport_klasseleiing_og_ikt.pdf SMIL-studien: http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning-ogoppvekst/skole/smil/sluttrapport_smil.pdf?id=8412 20