Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? av Christian Dahl Norge er heldigvis et land med et høyt utdanningsnivå der rettighetene til utdanning er sikret for alle, uansett hvor vi bor, hvem foreldrene våre er og hvor mange bøker vi har i hyllene hjemme. Det norske samfunnet sørger for at alle får en grundig og likeverdig grunnopplæring som skal åpne dørene mot framtida og verden, og hjelpe oss til å mestre livene våre og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Opplæringsloven 1-1). Utviklingen fra den sjuårige folkeskolen på 40- og 50-tallet til dagens 10-årige grunnskole med påfølgende videregående utdanning har vært formidabel. Hevingen av utdanningsnivået har helt klart vært viktig for samfunnsutviklingen, og for utdanninga og yrkeslivet til den enkelte innbygger, og selv om videregående opplæring er et frivillig tilbud, forventes det at de fleste gjennomfører et utdanningsløp fram mot studiekompetanse eller fagbrev. Med utdanningsløpet mener vi i denne sammenhengen den 13 14-årige skolegangen fra barneskole, via ungdomsskolen og til slutt videregående opplæring som de fleste av dagens barn og unge gjennomfører, selv om stadig flere av oss også tar høyere utdanning. Løping er en av verdens store idretter, og mange løper på ulike nivå og i ulike sammenhenger. Men i tillegg til at det er helt frivillig å delta i et løp, finnes det også utallige varianter å velge mellom, både i forhold til lengde, intensitet og grad av konkurranse. De som ønsker å delta, velger gjerne løp som passer til deres kondisjon, styrke, kropp og andre personlige forutsetninger. I et løp der alle må delta, vil ulikhetene mellom deltakerne bli svært synlige. I utdanningsløpet må vi gjennomføre de to første etappene, barneskolen og ungdomstrinnet, uten særlig mange valgmuligheter. Og forventningene er også klare om at de aller fleste også skal fullføre siste etappe; videregående opplæring. I dette løpet stiller vi også med svært forskjellige forutsetninger når det gjelder konsentrasjonsevner, leseferdigheter, evne til å samarbeide med andre, utholdenhet, evne til å tenke logisk. Skoleverket skal møte oss alle med de forutsetningene vi har, og der vi er, ved at undervisninga og læringsarbeidet skal tilpasses elevenes forutsetninger. Samtidig er det et mål å gi alle de samme mulighetene, og et utgangspunkt som åpner flest mulig dører mot yrkeslivet.
Et samfunn som satser på barna og de unge, og legger til rette for et solid grunnlag for livet videre, satser klokt og riktig. Men i vår iver etter å heve utdanningsnivået for alle her i landet, står vi i fare for å legge et løp som blir for langt og krevende for en del av deltakerne. Ut fra dagens situasjon der nær en tredel av norsk ungdom ikke fullfører videregående utdanning, må vi ikke bare være opptatt av hvordan vi skal få flest mulig til å gjennomføre, men også om vi må endre selve utdanningsløpet. Vi er kommet til et punkt der vi også i større grad må tilpasse selve utdanningsløpet, og ikke bare undervisningstimene og arbeidsoppgavene? Tre endringsforslag som kan få flere til å fullføre utdanningsløpet I denne artikkelen vil vi drøfte om det er mulig å tilpasse deler av utdanningsløpet slik at flere klarer å komme i mål, og eventuelt hvilke konsekvenser det kan få for rådgivningstjenesten. Tilpasningene vil drøftes i lys av karriereveiledningsteoriene til Donald E. Super, forskning gjennomført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP), og forskning utført av Pedagogisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Det første forslaget gjelder videregående opplæring, det andre gjelder ungdomstrinnet, og det tredje handler om overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring: 1. Utdanning fram mot Kompetanse på lavere nivå må bli et tydeligere og mer reelt alternativ for elever i videregående opplæring i tillegg til yrkeskompetanse og studiekompetanse. 2. Ungdomstrinnet må gi elever mulighet til å velge en mer praktisk skolehverdag enn i dag. 3. Det bør være et reelt alternativ å ta en pause fra utdanningsløpet etter grunnskolen, eller i løpet av videregående opplæring. Innsnevringer og løypeendringer Reform 94 innførte rett til videregående opplæring for alle, samtidig med at utdanninga for denne aldersgruppa ble mer standardisert ved at det enorme Grunnkurstilbudet ble redusert, og at fagspesialiseringen ble forskjøvet fra 1. klasse til 2. klasse. Samtidig økte mengden allmenne teorifag på yrkesfagutdanningene, bl.a. for å gjøre overgangen fra yrkesfag til allmennfag lettere. Tidligere hadde mange elever med studiekompetanse valgt å fortsette med yrkesfagutdanning på videregående nivå. Ved at de yngste elevene fikk rett til videregående opplæring, ble utdanningsveien fra allmennfag til yrkesfag så å si fjernet. (Markussen: 44) Grunnskolen fikk sin store reform i 1997 da 6-åringene startet på skolen, og utdanningsløpet ble utvidet med et år. På ungdomstrinnet ble det gjort endringer for å styrke språkopplæringa 2
for alle elever. Dette gikk på bekostning av timer til praktiske valgfag, selv om høringsuttalelser advarte mot dette, særlig med tanke på teorisvake og skoletrøtte elever. (Stortingsmelding nr 29 (1994-95) kap. 4.3.3) Ved innføring av Kunnskapsløftet (L-06) ble teoretiseringa av ungdomstrinnet skrudd til enda en omdreining ved ytterligere krav om språkopplæring. Alle elever må i dag velge enten et nytt fremmedspråk (i tillegg til engelsk), eller fordypning i norsk, engelsk eller samisk. Stortingsmeldinga Kultur for læring viser til innspill om at ungdomstrinnet blir for teoretisk, men konkluderer med at alle fag kan gjøres mer eller mindre teoretiske eller praktiske (Stortingsmelding 30 (2003-04) kap. 4.6.6). Læreplanen for fremmedspråk sier at formålet med opplæringa er at den skal bygge på tidligere språklæring og skal fremme motivasjon for læring. Mange ungdomsskoler opplever imidlertid at fremmedspråkopplæringa ikke virker motiverende for grupper elever, og at skolen i liten grad kan tilby gode alternativer til denne teoretiske undervisningen. Kort skisse Donald E. Super sin teori om karrierevalg og karriereutvikling Den amerikanske psykologen Donald E. Super (1910-1994) har forsøkt å forstå karriereutvikling og karrierevalg som en sammenheng av tid og rom (lengde og dybde). For det første har menneskelivet en tidsdimensjon fra barndom til alderdom. Super bruker begrepet livsløp (life-span), der både fortida (våre liv) og framtida (våre forestillinger om hva vi vil møte i livet) er viktige for våre tanker om meningen med livet, og målet for livet. (Højdal: 47) Super deler også livsløpet inn i ulike stadier: 1. Vekst (Growth) 2. Utforsking (Exploration) 3. Etablering (Establishment) 4. Vedlikehold (Maintenance) 5. Tilbaketrekking (Disengagement) 3
I første omgang kan vi se disse stadiene som et uttrykk for en lineær modell der vi lever gjennom de ulike stadiene fra fødsel til død. Men Super ser kompleksiteten i karrieremønstrene (Højdal: 69), ved at de fleste skoleelever, studenter og yrkesaktive beveger seg fram og tilbake i livsløpsmodellen stadiene mellom utforsking, etablering og vedlikehold.(amundson: 20). Dette skjer f.eks. i forbindelse med valg av utdanning, valg av spesialisering, ved jobbsøking og jobbytte, og ved valg av etter- og videreutdanning. I tillegg til tidsdimensjonen har Super også en romdimensjon i sitt syn på karriereutvikling og karrierevalg. Livsrommet (life-space) er et uttrykk for den situasjonen vi mennesker er i, hvilke betingelser vi lever under, hvilke begivenheter som preger livet vårt, hvilke roller vi spiller i forhold til menneskene rundt oss, og hvilke verdier og mål som former rollene vi går inn i. (Højdal: 54) Rollene (f.eks. barn, skoleelev, student, arbeidstaker, idrettsutøver, deltaker i fritidsaktiviteter/ organisasjoner, osv.) griper naturlig nok inn i hverandre, avhengig av hvor viktige de er for oss, og hvor mye tid vi bruker på de ulike rollene. (Amundson: 21) Vår oppfatning av oss selv (self-concept) utvikles gjennom hele livsløpet fra det tidspunktet vi klarer å skille mellom omgivelsene og oss selv som individ. (Amundson: 20) I følge Super har vi et helt system av slike selvoppfatninger ut fra hvilke roller vi har og hvilke sammenhenger vi opptrer i. Karriereutvikling kan være en prosess for å skape en best mulig samsvar mellom selvoppfatningen til eleven, studenten eller yrkesutøveren, og hans eller hennes utdannings- eller arbeidsmuligheter. Siden både selvoppfatninger og omgivelsene endrer seg, vil karriereutviklingsprosessen i følge Super aldri ta slutt (Højdal: 61) Opplæringsloven gir muligheter for tilpassing av utdanningsløpet Opplæringsloven peker på tre ulike mål for den videregående opplæringa (Opplæringsloven 3-3): Studiekompetanse Yrkeskompetanse Kompetanse på lavere nivå Utforsking Etablering Vedlikehold Fig. 1: I flg. Donald E. Super er livsløpet en dimensjon der vi beveger oss fram og tilbake mellom de ulike stadiene. 4
Kompetansemålene er ulike for å møte elevene ut fra deres forutsetninger og interesser. Studiekompetansen gir et grunnlag for videre skolegang og studier, men gir i liten grad kompetanse som kan brukes direkte i yrkeslivet. Yrkeskompetansen skal gi elevene/ lærlingene ferdigheter og kunnskap til å starte en yrkeskarriere. Kompetanse på lavere nivå er en praktisk utdanning for de som tar sikte på et lavere kompetansenivå enn yrkeskompetanse, men som også kan utvides til yrkeskompetanse på et seinere tidspunkt, ev. med et tilpasset opplegg. Kompetanse på lavere nivå kan også være et alternativ til å droppe ut av videregående opplæring. (Utdanningsdirektoratet: Praksisbrev evaluering av forsøk 2009.) Kompetanse på lavere nivå Einfrid Markussen, forskningsleder ved (NIFU STEP), peker på at alternativet Kompetanse på lavere nivå er svært lite brukt, sjøl om ordninga ble innført i 1994 (Den gang som dokumentert delkompetanse ). Han peker på at kravene for å oppnå yrkeskompetanse i noen grad kan føre til at elever ikke lykkes i videregående skole. (Markussen: 219) Rapporten Hverdagsliv og drømmer fra Nordlandsforskning viser at årsakene til elever avbryter utdanningen i videregående opplæring er svært sammensatte og komplekse. Flere av ungdommene som ble intervjuet i undersøkelsen forventet å lære et praktisk yrke gjennom praktisk arbeid, men opplevde at utdanningen krevde både teoretiske fag og at det var mye teori også i yrkesfagene. De hadde en drøm om en ordentlig jobb i et praktisk yrke, men møtte en opplæring som lå langt fra deres forventninger (Thrana: 97). Det er tydelig at siste etappe i utdanningsløpet oppleves for tung for store grupper av elever. Disse gruppene trenger noen alternative ruter fram mot yrkeslivet, enten ved å gjøre opplæringa mer praktisk, eller ved å korte noe ned på distansen. Å velge Kompetanse på lavere nivå kan være en nødvendig og god tilpasning av utdanningsløpet på for flere elever. Og for noen kan også være en måte å nå fram til yrkeskompetanse på. I følge Supers teori skal karriereveiledningen forsøke å skape samsvar mellom elevens selvoppfatning og utdanningsmulighetene. Noen elever vil trolig oppleve større samsvar ved å sikte mot Kompetanse på lavere nivå. Større valgfrihet på ungdomstrinnet Flere undersøkelser peker på at det er en klar sammenheng mellom lave prestasjoner i grunnskolen og frafall fra videregående opplæring (Markussen: 80). Mari Wigum Frøseth og Eifred Markussen konkluderer også med at å avbryte videregående opplæring ofte er slutten på en prosess som har startet tidlig i skoleløpet, fordi elevene ikke møtte en skole de kunne 5
identifisere seg med og engasjere seg i (Markussen: 86). Dermed forsterkes de negative opplevelsene og skoleresultatene blir svakere, og siden spriket mellom selvoppfatning og skolegang blir for stor (jf. Super), blir den eneste løsningen for noen å forlate skolen eller læreplassen. Det er ikke vanskelig å forstå at elever som sliter med å lese og skrive sitt norske morsmål også vil streve med å lære fremmedspråk. Siden det ikke er mulig å komme utenom ordningen med et ekstra fremmedspråk eller språklig fordypning, blir nødløsningen på mange ungdomsskoler blir at faget Norsk fordypning, blir et tilbud om støtteundervisning, i et forsøk på å komme teorisvake og lesesvake elever i møte. Selv om det er mange måter å undervise på, og mange lærere er dyktige når det gjelder å tilpasse undervisningen til elevene, ville det være enklere tilpasse undervisningen ved å tilby både teoretiske og praktiske valgfag i større grad enn i dag. Undersøkelsene til Frøseth og Markussen viser at det må være viktig å satse på grunnskolen og ungdomstrinnet for å legge et utdanningsløp som er bedre tilpasset de elevene som står i fare for å avbryte før de er i mål. Ved å innføre flere valgfag der elever kan velge mellom å utvide sin språkkompetanse, annen faglig fordypning eller å utvikle praktiske ferdigheter på ulike områder, vil ungdomsskolen bli bedre tilpasset til flere av elevene. Lengre tid mellom grunnskole og fullført videregående opplæring Finnes det måter å heve ungdomsskoleelevers kompetansenivå på, slik at de i større grad er klare for videregående skole? Tidligere var det mulig for ungdomsskoleelever å gå et frivillig 10. skoleår etter 9-årig grunnskole. Det var også flere muligheter til å gå på folkehøgskole som 16-åring enn det er i dag. Og ikke minst var det større muligheter til å komme i arbeid rett etter grunnskolen. Disse alternativene er lite aktuelle for mange elever i dag, og de aller fleste sluses direkte over fra grunnskolen til videregående skole, selv om en stor del av ungdommene ikke er klare for den siste etappen i utdanningsløpet. Retten til videregående opplæring skal normalt tas ut i en sammenhengende periode på fem eller seks år, og innen utgangen av det året eleven fyller 24 år (Opplæringsloven 3-1). I tillegg er det mulig å søke om avbrudd eller utsettelse uten å miste retten til videregående opplæring. I et normalløp gjennomfører elevene videregående opplæring i løpet av tre fire år. Det betyr at det er fullt mulig å utsette skolestarten i videregående opplæring, men likevel ha god tid til å fullføre løpet innen fristen. 6
Professor i pedagogikk, Asbjørn Birkemo ved Pedagogisk Institutt (Universitetet i Oslo), beskriver ungdoms yrkes- og utdanningsvalg som en utviklingsprosess med trinnene utforsking, vurdering og beslutning. Han peker på at ungdom går inn i og gjennom slike prosesser til ulik tid og med ulikt tempo. I artikkelen Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen (Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 3 2007) presenterer Birkemo funn fra en undersøkelse blant norske ungdomsskoleelever i 1999 og 2000. De unge står særlig overfor to kritiske valgsituasjoner: 1. Valg av grunnkurs (i dag Utdanningsprogram) ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring 2. Videre spesialisering a. For yrkesfaglige programområder: Valg av spesialisering i 2. klasse på videregående skole b. For studiespesialiserende programområder: Valg av utdanning på høgskole- og universitetsnivå For det første viser Birkemo til at mange elever i denne utviklingen beveger seg fram og tilbake mellom de ulike fasene, og at de bruker ulik tid på å bestemme seg for hvilken utdanning de vil ta. Men han gjør også funn som tyder på at de som er mest usikre på hva de skal velge, utsetter problemet og velger allmennfaglig studieretning (i dag studiespesialisering). Dermed kan de utsette valget enda noen år. Siden mange elever ikke klarer å fullføre videregående opplæring, kan vi stille spørsmål om noen av dem ville klart seg bedre om de hadde utsatt siste del av det 13-14-årige utdanningsløpet. Ville flere kommet gjennom om de hadde tatt en pause, eller gjort noe helt annet i en periode? Donald E. Super mener at karriereutviklingsprosessen kan strekke seg over store spenn i livsløpet, og også påvirkes av de ulike rollene vi inntar i livsrommet vårt. Ungdomstida er en spennende del av både livsløpet og livsrommet, og det kan godt hende at enkelte elever vil profittere på å vente noe før de starter videregående opplæring og avslutter utdanningsløpet. Utforsking Vurdering Beslutning Fig. 2: Asbjørn Birkemos forskning viser at mange elever går tilbake til forrige trinn i prosessen, og utforsker og vurderer alternativene på nytt. Valgprosessen kan dermed gå i flere sirkler enn det figuren viser. 7
Forsøk med flere løypevalg Ut fra statistikk over gjennomstrømming i videregående opplæring kan vi se at det behov for endringer av utdanningsløpet fra 1. klasse i grunnskolen og fram til fullført videregående opplæring. Utdanningsmyndighetene har også sett at noe er galt, og satt i gang noen forsøk med mindre løypeendringer. Fra skoleåret 2007-08 ble det satt i gang forsøk med Praksisbrev i tre fylkeskommuner, og forsøket er utvidet fra skoleåret 2008-09. Ordningen med Praksisbrev innebærer at yrkesopplæringen foregår i bedrift fra starten av, og at eleven kan oppnå formalisert kompetanse (på lavere nivå) allerede etter to år. Tanken er at elever som har svake forutsetninger for å gjennomføre opplæringen med dagens krav til fagbrev og yrkeskompetanse, får mulighet til å skaffe seg formalisert kompetanse på et lavere nivå (Utdanningsdirektoratet: Praksisbrev Lokale forsøkslæreplaner). Men Praksisbrevet kan også være grunnlag for videre opplæring til fagbrev, og en mer praktisk måte å nå fram til yrkeskompetanse på. (Stortingsmelding 44 (2008-09) kap. 2.3.5) Om ordningen blir permanent, vil den være en god måte å tilpasse utdanningen på. Utdanningsdirektoratet har også satt i gang tiltak for å møte problemet med teoretisering av grunnskolen. Forsøk med faget Arbeidslivsfag skal være et alternativ til fremmedspråk og norsk/ engelsk/ samisk fordypning, og ble satt i gang på 16 ungdomsskoler fra skoleåret 2009-10. Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. (Stortingsmelding nr. 44, (2008-09) kap. 2.3.2) Utdanningsdirektoratet skriver på sine nettsider at Formålet (med faget) er å bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjon mellom elevene. (Utdanningsdirektoratet: Om Arbeidslivsfag.) Dette forsøket viser at pendelen så vidt har begynt å svinge tilbake, men mange vil nok mene at det må større tilpasninger til på ungdomstrinnet før det vil gi betydelig positiv effekt. Konsekvenser for Rådgivningstjenesten For elever som sliter i forhold til skolegangen høres trolig ikke uttrykket Kompetanse på lavere nivå særlig fristende ut. Det er fremmet forslag om å bruke begrepet Grunnkompetanse i stedet, og det er muligens et lite skritt som kan gjøre et slikt løp mer attraktivt. Skoleeiere ser trolig et større problem i forhold til Kompetanse på lavere nivå med å finansiere et slikt løp for flere elever, fordi det vil kreve en omfattende omorganisering av skoletilbudet, og ganske sikkert koste penger. 8
For at tilbudet om Kompetanse på lavere nivå skal bli et reelt alternativ, må rådgiverne bruke mer tid og ressurser på å orientere ungdomsskoleelevene og foreldrene deres om dette alternativet. Dermed kan det etter hvert bli større etterspørsel etter denne grunnkompetansen, som igjen kan føre til et bredere og mer reelt tilbud. Flere ungdomsskoleelever trenger mer tid for å være klare for videregående opplæring, og må rådgiverne klargjøre at det kan være et alternativ å utsette starten i videregående opplæring med f.eks. ett eller to år. For mange elever vil det ikke være noen krise om de venter med å starte på videregående skole, men det er selvfølgelig nødvendig å bruke denne pausa til noe fornuftig, og til å skaffe seg kompetanse på andre områder og på andre måter, gjerne gjennom arbeidslivet. Birkemo viser i sine undersøkelser fra 1999 og 2000 at det er store forskjeller mellom ungdomsskoleelever når det gjelder å velge studieprogram, og at mange av de som er i tvil om utdanning og yrke, faktisk velger utdanningsprogram. studieforberedende Rådgivningstjenesten må få fram at valgmulighetene faktisk er større for de som starter på yrkesfaglige studieprogram, fordi der har de mulighet både til yrkeskompetanse og til studiekompetanse. For elever som velger studieforberedende program, er mulighetene mye mindre til senere å velge yrkeskompetanse. Konklusjon og oppsummering Figur 3 Opplæringsloven viser tre ulike alternativer for videregående opplæring, og at det er mulig å bevege seg på tvers mellom kompetanseområdene. På vår vei mot Utdannings- og kompetansesamfunnet har det selvfølgelig vært nødvendig å heve utdanningsnivået her i landet. Men vi er kommet til et punkt der vi må innse at dette løpet ikke passer for alle. Forsøksordningene med Praksisbrev og Arbeidslivsfag viser at det åpnes for alternative løsninger for utdanningsløpet, og at det er nødvendig å tilby andre varianter enn det standardiserte utdanningsløpet, men det er viktig at vi raskt får et system der elever allerede i ungdomsskolen kan velge en mindre teoretisk skolehverdag. 9
Tidligere LO-leder Gerd Liv Valla mener at det ligger en akademikerbeundring til grunn for norsk utdanningspolitikk, men at arbeiderbevegelsen må verdsette at folk har ulike interesser og evner, og at det aldri kan være vår (arbeiderbevegelsens) oppgave å si at det ene arbeidet er bedre enn det andre. (Kristjánsson: Klassekampen, 19.3.2010.) Skolereformene de to siste tiårene kan tyde på at hun har rett, men at pendelen er i ferd med å snu. Selv om det stadig blir færre arbeidsplasser for utfaglærte her i landet, og personer fra andre verdensdeler i stor grad overtar jobber som ikke nordmenn ønsker å ha, må det være viktig å få flest mulig ungdommer gjennom utdanningsløpet og ut i arbeidslivet. 10
Kilder: Pensumlitteratur: Amundson, Norman E., JoAnn Harris-Bowlsbey, Spencer G. Niles (2009): Essential Elements of Carreer Counseling. New Jersey: Pearson Education Inc. Højdal, Lisbeth og Lene Poulsen (2009): Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg: Studie og Erhverv as Tilleggslitteratur: Birkemo, Asbjørn: Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr. 3 2007. Oslo: Universitetsforlaget Kristjánsson, Mímir, Klassekampen (19.3.2010): Utdanning er ikke alt. www.klassekampen.no/57316/article/item/null/-utdanning-er-ikke-alt Markussen, Eifred (Red.) (2009): Videregående opplæring for (nesten) alle. Oslo: Cappelen Damm as Antall sider 10 s. Kap. 2, 4, 6 og 11, 77 sider Stortingsmelding nr. 29 (1994-95) Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole - ny læreplan Stortingsmelding nr. 30 (2003-04) Kultur for læring Stortingsmelding nr. 44 (2008-09) Utdanningslinja Thrana, Hilde Marie, Cecilie Høj Anvik, Trond Bliksvær og Tina Luther Handegård (2009): Hverdagsliv og drømmer. For unge som står utenfor arbeid og skole. Bodø: Nordlandsforskning NF-rapport nr. 6/2009 Utdanningsdirektoratet (21.5.2010): Praksisbrev evaluering av forsøk 2009. http://www.udir.no/rapporter/praksisbrev---evaluering-av-forsok-2009/ Utdanningsdirektoratet (28.5.2010): Om Arbeidslivsfag. http://www.udir.no/artikler/_lareplaner/_forsok/arbeidslivfag/ Kap. 4, 23 sider 11