Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1



Like dokumenter
Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Videokonferanse

Egenledelse Tiltak U2 uke

Egenledelse Tiltak S2 uke

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

PIH Gruppe O

Program undervisning gruppe vår samling

Egenledelse Tiltak V2 uke

Program undervisning K 2

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Program undervisning L

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Program undervisning N

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Oppstartsmøter gruppe S

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Program samarbeidsdager V3

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

FORORD. Karin Hagetrø

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

Selvregulering Være sammen konferanse,

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold v/bodil Sjømæling

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

Gode barnehager for alle barn?

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

HelART i Ulåsen barnehage

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Til deg som har opplevd krig

Elevenes læringsmiljø

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Virksomhetsplan for Varden SFO

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør.

VIRKSOMHETSPLAN

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan for Trollebo 2016

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Årsplan Ervik barnehage

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Plan for arbeidsøkten:

Velkommen til Førskolegruppa!

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Sosial kompetanse progresjonsplan

Nedsatt kognitiv funksjon

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

Undring provoserer ikke til vold

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Den systemteoretiske analysemodellen

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

din kunnskapspartner

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015

Transkript:

Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1

Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 2

Hjernen Hjernens overflate deles inn i 4 områder Q2 oktober 2011 3

Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Planlegging Organisering Arbeidshukommelse Hvordan vi er sammen med andre Igangsetting Fleksibilitet Selvregulering Selvmonitorering Q2 oktober 2011 4

Hvorfor er Egenledelse så viktig? Egenledelse er avgjørende for sosialt samspill, deltagelse og medvirkning i barneårene Nyere forskning tyder på at egenledelsesevne er viktigere enn intelligens og sosioøkonomisk bakgrunn for mestring av skolen Gode egenledelsesferdigheter sees nå i sammenheng med tidlige ferdigheter innen lesing, skriving og matematikk Q2 oktober 2011 5

Utvikling av egenledelsesfunksjoner Oppmerksomhets-kontroll: spedbarnsalder Målrettet/problemløsende atferd: (Ylvisaker/Zelazo/Anderson) 1-åringer kan løse et problem (planlegging 3 skritt) 2-åringer kan observere og tilpasse sin målrettede atferd og prøve ut alternative strategier 3-åringer kan analysere problemet, men bruker noe vilkårlige strategier 5-åringer benytter mer egnede strategier 7-10 åringer bruker stadig bedret strategisk atferd og tenkning Selvregulerende atferd: (Kopp/Vaughn, Krakow) 9-12 mnd. oppfatter og reagerer på advarende signaler Impulskontroll utvikles gradvis i 2-års alder og videre 3-4 åringer kan regulere egen atferd gjennom ytre språkbruk 6-åringer kan bruke indre språk 9-12 åringer har god impulskontroll Q2 oktober 2011 6

Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer. 50 40 30 20 10 0 Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt Q2 oktober 2011 7

Stillastenkning oppbygging og nedtrapping Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan. 2008 Handler om å gi akkurat nok hjelp Q2 oktober 2011 8

Det voksne stillaset Gir bevisst tilpasset hjelp Har klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørger for vekselspill i samværet Gir støtte til positiv atferd, ikke negativ Legger til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Q2 oktober 2011 9

Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe Q? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne bruke sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Kunne tenke og huske samtidig (arbeidshukommelse) Hvordan være sammen med andre Kjenne sosiale regler Være robust: tåle forandringer i hverdagen, osv. Kunne tåle å vente på noe Kunne regulere egen atferd etter situasjonen Være en person som andre mennesker syns det er hyggelig å være sammen med Q2 oktober 2011 10

Egenledelsesfunksjonene beskrivelse og tiltak 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering 7. Selv-monitorering Q2 oktober 2011 11

Planlegging/problemløsing Identifisere mål, utfordringer og tilgjengelige ressurser Analysere og forstå både utfordringer og konteksten Planlegge hvordan løsningen skal gjennomføres Hva skal gjøres? Hvordan skal dette gjøres? Hvilke ressurser har man? Hvor mye tid har man? Q2 oktober 2011 12

Organisering Planlegging: Orden og struktur på indre Identifisere kunnskap og mål, informasjon utfordringer og tilgjengelige ressurser Orden og struktur på det som Analysere foregår i den og ytre forstå både verden utfordring og konteksten Holde overblikk over Planlegge oppgaven hvordan samtidig løsningen med at skal man gjennomføres. holder på med enkelte Hva deler skal av gjøres? oppgaven Hvordan skal dette gjøres? Hvilke ressurser har man? Hvor mye tid har man? Å hjelpe barnet til bedre organisering av eiendeler kan være et nyttig verktøy Q2 oktober 2011 13

Arbeidshukommelse Planlegging: Organisering: Å tenke og huske samtidig Identifisere Orden og struktur mål, utfordringer på indre og kunnskap Arbeidshukommelse tilgjengelige og informasjon ressurser er helt nødvendig for å drive en Analysere Orden arbeidsprosess og struktur og forstå fremover på både det som utfordring foregår i den og ytre konteksten verden. Barn som sliter med dette Planlegge Holde faller overblikk lett hvordan av lasset over løsningen i skal oppgaven aktiviteter gjennomføres. samtidig og har lett med for at å Hva man glemme skal holder gjøres? regler på med enkelte Hvordan deler av skal oppgaven dette gjøres? Hvilke Arbeidshukommelsen ressurser har man? er Hvor mye tid har man? Å limet hjelpe i tilværelsen. barnet bedre Q2 oktober 2011 14

Igangsetting Planlegging: Organisering: Arbeidshukommelse: Å sette i gang en atferd. Identifisere Orden Å tenke og og struktur huske mål, utfordringer samtidig på indre og kunnskap Barn tilgjengelige med og vansker informasjon ressurser her, har Arbeidshukommelse problemer med å komme er helt i Analysere Orden nødvendig gang og og å struktur holde og for forstå å drive aktiviteter på både det en som utfordring foregår arbeidsprosess gående. i den og ytre konteksten fremover verden. Planlegge Holde Barnet som overblikk sliter ikke hvordan nødvendigvis med over løsningen dette skal oppgaven faller uinteressert gjennomføres. lett samtidig av eller lasset umotivert med i at Hva man aktiviteter for å skal holder gjøre gjøres? og aktiviteten, på har med lett enkelte for men å Hvordan deler glemme har et av mer skal oppgaven regler spesifikt dette gjøres? Hvilke startproblem. ressurser har man? Hvor mye tid har man? Å hjelpe barnet til bedre Q2 oktober 2011 15

Fleksibilitet Planlegging: Organisering: Arbeidshukommelse: Igangsetting: Skifte oppmerksomhet, Identifisere Orden Å Den tenkemåte atferdsmessige og og struktur eller huske mål, perspektiv utfordringer samtidig på delen indre av i og kunnskap igangsettingen en tilgjengelige aktivitet og informasjon ressurser Arbeidshukommelse er helt Analysere Orden nødvendig Barn med som og struktur mestrer vansker og for forstå å drive på dette her, både en har finner som utfordring foregår arbeidsprosess problemer nye løsninger i den og med ytre konteksten på fremover å utfordringer komme verden. i gang og løser og å fastlåste holde aktiviteter situasjoner Planlegge Holde Barn gående. på som god overblikk sliter hvordan måte med over løsningen dette skal oppgaven faller gjennomføres. lett samtidig av lasset med i at Hva man aktiviteter Barnet Mange skal holder barn gjøres? ikke og på som har nødvendigvis med lett har enkelte for vansker å Hvordan deler glemme uinteressert her blir av ofte skal oppgaven regler dette sittende eller gjøres? umotivert fast i Hvilke for egne å gjøre rutiner ressurser aktiviteten, og har man? men Hvor mye tid har man? Å Arbeidshukommelsen har handlingsmønstre hjelpe et mer barnet spesifikt til og bedre makter organisering limet startproblem. ikke å i tilværelsen. nye av løsninger eiendeler kan Q2 oktober 2011 16

Selvregulering Planlegging: Organisering: Arbeidshukommelse: Igangsetting: Fleksibilitet: Å kunne motstå og hemme Identifisere Orden Å Den Skifte impulser tenke atferdsmessige oppmerksomhet, og og struktur huske mål, evnen utfordringer samtidig på til delen indre å stoppe av og kunnskap igangsettingen tenkemåte ens tilgjengelige egne handlinger og eller informasjon ressurser perspektiv på det i Arbeidshukommelse en rette aktivitet tidspunkt. er helt Analysere Orden nødvendig Barn med og struktur vansker og for forstå å drive på her, både det en har som utfordring foregår arbeidsprosess problemer Barn Å kunne som i opprettholde den mestrer og med ytre konteksten fremover å komme dette verden. en finner i gang nye handling løsninger og å over holde på tid, aktiviteter utfordringer og å stoppe Planlegge Holde Barn gående. og denne løser som overblikk når fastlåste sliter hvordan situasjonen med over løsningen situasjoner dette krever skal oppgaven faller på det. gjennomføres. god lett samtidig måte av lasset med i at Hva man aktiviteter Barnet skal holder gjøres? ikke og på har nødvendigvis med lett enkelte for å Hvordan deler glemme uinteressert Mange Barn som av barn skal oppgaven regler sliter dette eller som her gjøres? har umotivert vil vansker ofte Hvilke for her være å blir gjøre urolige, ressurser ofte aktiviteten, sittende ha har store man? fast men i Hvor mye tid har man? Å Arbeidshukommelsen har egne følelsesmessige hjelpe et rutiner mer barnet spesifikt og til reaksjoner bedre er og organisering limet startproblem. handlingsmønstre vansker i tilværelsen. med av konsentrasjon eiendeler og makter kan være ikke og oppmerksomhet å et se nyttig nye løsninger verktøy Q2 oktober 2011 17

Selvmonitorering Planlegging: Organisering: Arbeidshukommelse: Igangsetting: Fleksibilitet: Selvregulering: Å følge med på de løpende Identifisere Orden Å Den Skifte Å reaksjonene kunne tenke atferdsmessige oppmerksomhet, og motstå og struktur huske mål, og utfordringer egne samtidig på hemme delen indre av og kunnskap igangsettingen tenkemåte impulser handlinger tilgjengelige og eller og evnen informasjon væremåte ressurser perspektiv til å stoppe i Arbeidshukommelse ens skaper aktivitet egne hos handlinger andre, og på er hvordan helt det Analysere Orden nødvendig Barn rette andres med tidspunkt. og atferd struktur vansker og for forstå påvirker å drive her, både det en har som selv utfordring foregår arbeidsprosess problemer Barn som i den mestrer og med ytre konteksten fremover å komme dette verden. finner i gang nye Å Et kunne fugleperspektiv løsninger og å opprettholde på aktiviteter utfordringer på en selv Planlegge Holde Barn gående. handling og løser egen som overblikk samhandlingen fastlåste sliter hvordan tid, med over og løsningen situasjoner dette å stoppe med skal oppgaven faller på denne andre gjennomføres. god lett når samtidig måte av situasjonen lasset med i krever at Hva man aktiviteter Barnet det. skal holder gjøres? ikke og på har nødvendigvis med lett enkelte for å Hvordan deler glemme uinteressert Mange Barn som av barn skal oppgaven regler klarer dette eller som å gjøres? har umotivert tenke vansker og se Hvilke for her Barn sammenhengen å blir gjøre som ressurser ofte sliter aktiviteten, sittende har her mellom: man? vil fast ofte men i Hvor mye tid har man? Å Arbeidshukommelsen har egne være jeg hjelpe et gjorde rutiner urolige, mer barnet spesifikt og han til store gjorde, bedre er organisering limet startproblem. handlingsmønstre følelsesmessige gjorde i tilværelsen. av jeg eiendeler reaksjoner gjorde og makter kan og være ikke vansker godt å et se på nyttig med nye vei løsninger konsentrasjon verktøy Q2 oktober 2011 18

Rollelek Rolleleken gir barn gode muligheter for utvikling av egenledelse: Mange muligheter til sosial samhandling Leken er motiverende i seg selv Stimulerer språk og kommunikasjon Fremhever abstrakt tenkning - forenkler atskillelse mellom tanke, handlinger og objekter Q2 oktober 2011 19

Hva lærer barn i rolleleken? Turtaking (min tur din tur, dialog) Følge spilleregler, øver på / lærer sosiale koder, timing, Lærer å lese det sosiale spillet Ta imot beskjeder Gi beskjeder Lytte Bli lyttet til Q2 oktober 2011 20

Hva lærer barn i rolleleken? Lærer å løse konflikter Lærer å forhandle og fordele roller Lærer om fleksibilitet Lærer å regulere atferd, ta initiativ / hemme seg Lærer rikt og variert språk, øker ordforrådet Bearbeider vanskelige følelser Empati - sette seg inn i andres situasjon Q2 oktober 2011 21

Hva lærer barn i rolleleken? Prøve ut roller Få mulighet til å prøve og feile Mestring Oppøver oppmerksomhet og konsentrasjon Tilegner seg kunnskap Bruker fantasien Eks. barnet leker at det drikker kaffe eller kler seg ut som som en konge Q2 oktober 2011 22

Egenledelse Oppsummering lek/læring/egenledelse Overbeskyttelse Det du gjør og ikke gjør har stor betydning for barnets fremtid og barnets hjerne Barn utvikler seg og lærer gjennom naturlig motiverte aktiviteter og lek Q2 oktober 2011 23