Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014
Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde i byområdet Forventet trafikkøkning uten nye tiltak Utvikling i biltrafikk med nye tiltak veksten tas i Biltrafikk stedet med gåing, sykling fram til i dag og kollektivtrafikk «nullvekst målet» år 2000 Dagens trafikk er resultat av planlegging for mange år siden I dag Planlegging kan bare påvirke det som skjer fra i dag av 2030 Framtidens trafikk avgjøres av dagens planlegging
Grunnlag for å nå nullvekstmålet Statlig innsats og prioriteringer Naturlige forutsetninger, det som til nå er gjort Lokale myndigheters planlegging og prioriteringer dvs. om trafikkveksten tas med gåing, sykkel og kollektiv Mulighet for å nå «nullvekstmålet» Innbyggernes verdsetting av slike resultater Innbyggernes holdninger og bidrag
Andel reiser med kollektiv- trafikk, til fots og på sykkel Reisevane- under- søkelsen 2009 OBS! Behov for bedre data
PLANGJENNOMGANG pr. 01.01.2014 Vurdert kommuneplanens arealdel i sammenheng med regionale planer og eksempler på øvrige planer: Bergensområdet; Bergen og Askøy Osloområdet; Oslo og Bærum Drammensområdet; Drammen og Nedre Eiker Grenland; Porsgrunn og Skien Kristiansandsregionen; Kristiansand og Lillesand Nedre Glomma; Fredrikstad og Sarpsborg Nord-Jæren; Stavanger, Sandnes, Sola Tromsø Trondheimsregionen; Trondheim, Malvik Dokumentgjennomgang, i liten grad vurdert planprosess og gjennomføringen av planene. Primært det som inngår i vedtatte planer, ikke øvrige utredninger, prosesser og underlagsdokumenter
KVALITATIV VURDERING arealplaner etter PBL Regionalt; fordeling av vekst, felles retningslinjer, transportsystem - Er regionale planer styrende for kommu nene, og følges de opp? I hver kommune; bidrar vedtatte planer til oppnåelse av «nullvekstmålet»? - ny utbygging, inkl. vurdering av arealbehov - potensial for for tetting - lokalisering av handel og virksomheter (ABC) - fordeling av vekst; indre by, knute p unkter/ kollek tiv akser - parkerings politikk hjemlet i PBL - tilrettelegging for gående og syklende - rekke følgebestem melser for å få transport optimal arealbruk - hensyn til klima, luft og støy
Vurderingen av dagens planer er gjort for å formulere anbefalinger om krav til framtidig planlegging som grunnlag for bymiljøavtaler. Hverken «null- vekstmålet» eller kriteriene Civitas har satt opp for vurdering var kjent da de aktuelle planene ble utarbeidet / vedtatt.
1 Temaet er vurdert og/ eller omtalt Ambisjonsnivå i planene Eksempel ABC-kartlegging og anbefaling om bruk av prinsippene Bidrag til nullvekstmålet Nyttig grunnlag, men må gjøre mer for å få resultater 2 Konkrete tiltak i arealdelen Krav om ABC-vurderinger i detaljplaner og søknader om tiltak Bidrag kan antas, men vanskelig å forutsi evt. resultater 3 Planinnhold med effekt som kan tallfestes Planbest. om typer virksomheter som tillates i definerte A, B og C-omr. Mulig å talfeste styrken i kommunens plangrep
Vi ser på konkurranse- flaten mellom privatbil, kollektivtrafikk, sykling og gåing
FORHOLDET MELLOM REGIONALE OG KOMMUNALE PLANER Tre vedtatte regionale planer anses i høy grad styrende for kommunenes arealpolitikk. Anbefaler at Tromsø fritas for krav om regional plan Utfordrende å vurdere i hvilken grad kommunene følger opp regionale planer, kommunene er ikke alltid tydelige på dette. Oppfølging i form av henvisning bør unngås Særlig utfordring knyttet til fjerning av bilbaserte områder fra primærkommunene sine planer Regionalt transportsystem er et «overraskende svakt premiss» i arealplanene Kommunene kan (og bør) i liten grad «tvinges» til å følge regional plan
DAGENS AREALDELER (1) Vurderer arealbehov, har arealreserver, men gir sjelden forrang til områder der mange kan gå, sykle eller reise kollektivt. Mange angir sentrumsnær fortetting og utbygging, men åpner samtidig for mye bilbasert utbygging. Lite vilje til å styre lokalisering av handel og besøksintensive virksomheter. ABC-prinsippene lite utbredt!? Mange arbeider med positive virkemidler for sentrum. Kun de tre største bykommunene benytter i høy grad tilgjengelige parkeringsvirkemidler i PBL
DAGENS AREALDELER (2) Lite realitetsvurdering av kollektivtrafikkens potensial for å øke sin markedsandel. Overraskende få arbeider målrettet med knutepunkter og kollektivakser Tiltak for å fremme sykling mer vanlig, men lite strategisk rutevis tilnærming sett i sammenheng med planlagt arealbruk. Tiltakene for å få flere til å gå er få og fragmenterte. Sjelden realitetsvurdering av aksjonsradius til fots og på sykkel. «Glemmer» høydeforskjeller, snarveger og ruter som ikke følger bilveg.
Markedets styring av arealbruk er vies overraskende liten oppmerksomhet
«Arealbruk bør bli et sterkere premiss i transportplanleggingen, og transport et sterkere premiss i arealplanleggingen.
Se arealbruk og transport i sammenheng UTGANGS- PUNKT FRAMTIDIG SITASJON Dagens transportnett Hvor raskt og attraktivt er g/s kollektivt Hvor raskt og attraktivt det er å bruke bil Hva kan gjøres med transportsystemet Bygge ut og/eller heve kvaliteten på kollektiv- og g/s-nett (1) Bedre g/s- og kollektivtilbud der dagens tilbud er dårligst, uavhengig av arealbruk Hva kan gjøres med arealbruken Lokalisere boliger, arbeidsplasser og virksomheter/ steder med besøkende (2) Fortetting der g/sog kollektivtilbudet er/blir best OBS! Funksjonsblanding Dagens arealbruk Lokalisering og tetthet Hvor mange funksjoner finnes innen gangavstand (3) Bedre g/s og kollektiv der dagens og framtidig arealbruk tilsier flest brukere (4) Fortette der potensialet er størst, uavhengig av transporttilbud Avveining mot andre samfunnshensyn
Nullvekstmålet» er ambisiøst Dagens areal- planer vil på langt nær gi nødvendige bidrag Foto: Nobina Behov for dyptgripende endringer Potensial for raskere og mer effektiv planlegging
Bidrag til måloppnåelse bør tallfestes - normative verktøyer er ikke nok Reell mulighet for påvirkning av planer i retning nullvekstmålet Hvis resultater av lokale planer kan beregnes før vedtak fattes, er det større mulighet til å påvirke beslutningene i retning nullvekstmålet Måling i ettertid vil i mindre grad påvirke beslutningene tid Oppstart av regionalt planarbeid Vedtak av regional plan Vedtak av kommuneplanens arealdel Tildeling av statlig «belønning»
Planlegging og bymiljøavtaler Forslag til mer effektiv og målrettet gjennomføring Statlige krav til innhold (SPR) og prosess. Statlige tran sport myndig heter deltar Statlig belønning av resultater i samsvar med regional plan Én samlet regional areal- og transportplan for byområdet Her inngår: all areal- og transportplanlegging på regionalt nivå konseptvalgutredning (KVU) for transport Kommuneplan arealdel og samfunnsdel Her inngår blant annet: all overordnet arealog transportplanlegging kommunen Oppfølging av regional plan Omforent metodikk for å tallfeste effekt av tiltak Både redskap i planlegging og grunnlag for å utforme bymiljøavtale Kvalitetssikring av statlig investering Statlige midler til investering og drift (NTP) Bymiljøavtale Statlig bidrag til regionen avhengig av den enkelte kommunes bidrag til oppnåelse av nullvekstmålet Statlig bidrag justeres ved avvik fra- eller endring i eller avvik fra kommuneplanens arealdel
rune.opheim@civitas.no www.civitas.no AS Civitas 2014