FORSLAG TIL PLANPROGRAM VEDR REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR HAMAR KOLLEKTIVKNUTEPUNKT. Forslagsstiller: ROM EIENDOM AS

FORSLAG TIL PLANPROGRAM VEDR REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR HAMAR KOLLEKTIVKNUTEPUNKT Forslagsstiller: ROM EIENDOM AS 15. JANUAR 2009

3 INNHOLD INNHOLD... 3 1 BAKGRUNN... 5 1.1 AVVIK FRA KDP FOR STRANDSONEN... 5 1.2 FORHOLDET TIL FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING... 6 1.3 HENSIKTEN MED PLANARBEIDET... 6 1.4 PLANLAGT AREALBRUK... 7 1.5 PLANENS INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD... 7 1.5.1 Stasjonsområdet og kollektivterminalen... 7 1.5.2 Næringsområdet langs Stangevegen... 8 1.5.3 Del av Jernbanebrygga og del av Godsområdet... 8 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 9 2.1 LOKALISERING OG PLANAVGRENSNING... 9 2.2 EIENDOMSFORHOLD... 10 2.3 TOPOGRAFI, LANDSKAP OG VEGETASJON... 10 2.4 DAGENS STASJONSOMRÅDE... 11 2.5 EKSISTERENDE BEBYGGELSE I PLANOMRÅDET... 11 2.6 KULTURVERNINTERESSER... 12 2.7 TILLIGGENDE BEBYGGELSESSTRUKTUR, BEBYGGELSE OG ANLEGG... 12 2.8 TRAFIKK... 13 2.8.1 Vegtrafikk... 13 2.8.2 Persontogtrafikk og passasjertall... 13 2.8.3 Busstrafikk og passasjertall... 13 2.9 TEKNISK INFRASTRUKTUR... 13 2.9.1 Jernbane... 13 2.9.2 Vei- og adkomstforhold... 14 2.9.3 Gang- og sykkelforbindelser... 14 2.9.4 Vann og avløp... 15 2.9.5 Energiforsyning... 15 2.10 SOSIAL INFRASTRUKTUR... 15 2.11 LOKALKLIMA/ SOL- OG SKYGGEFORHOLD... 15 2.12 STØY OG LUFTKVALITET... 15 2.13 GRUNNFORHOLD OG GRUNNFORURENSNING... 15 2.13.1 Grunnforhold... 15 2.13.2 Grunnforurensning... 16 2.14 FLOM... 16 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER... 17 3.1 GENERELT... 17 3.2 JERNBANEVERKETS RAMMER... 17 3.3 PLANSTATUS... 17 3.3.1 Fylkesdelplan for SMAT (2000-2030)... 17 3.3.2 Kommuneplanens arealdel 2005-2016, vedtatt 06.04.05... 18 3.3.3 Kommunedelplan (KDP) for Strandsonen, vedtatt 25.06.03... 18 3.3.4 Kommunedelplan (KDP) for sentrum, vedtatt 14.07.95... 18 3.3.5 Reguleringsmessige forhold i utbyggingsområdet... 18 3.3.6 Planstatus i tilstøtende områder... 18 3.3.7 Pågående planarbeid i tilstøtende områder... 18 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 20 4.1 TIDLIGERE KUNNGJØRING AV PLANARBEID/ INNKOMNE MERKNADER... 20 4.2 PLANPROSESS... 20 Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

4 4.3 DIALOG MED ANSVARLIG MYNDIGHET/ ANDRE OFFENTLIGE INSTANSER... 21 4.4 PLANPROGRAM... 21 4.5 REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING... 21 4.6 OFFENTLIG MEDVIRKNING... 22 5 UTREDNINGSALTERNATIV... 23 5.1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSALTERNATIVENE... 23 5.2 SAMMENLIGNINGSGRUNNLAGET (NULL-ALTERNATIVET)... 24 6 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 25 6.1 VURDERING AV UTREDNINGSTEMA... 25 6.1.1 Tema som er utredet i forbindelse med KDP for Strandsonen... 25 6.2 AKTUELLE UTREDNINGSTEMA FOR FORESTÅENDE PLANARBEID... 25 6.2.1 Trafikk- og terminalløsninger... 27 6.2.2 Kulturvern... 28 6.2.3 Bylandskap og stedsidentitet... 28 6.2.4 Byutvikling bydynamikk og utviklingsbehov... 28 6.2.5 Universell utforming... 28 6.2.6 Lokalklima og sol/skygge... 28 6.2.7 Teknisk infrastruktur... 28 6.2.8 Tekniske og arealmessige forhold knyttet til jernbanedrift... 28 6.3 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE)... 29 6.4 ANLEGGSGJENNOMFØRING OG UTBYGGINGSTRINN... 29 6.5 AVBØTENDE TILTAK... 29 6.6 NÆRMERE UNDERSØKELSER... 29 6.7 OPPLEGG FOR TEMAUTREDNINGENE... 29 6.7.1 Arbeidsmetode... 29 6.7.2 Sammenstilling av konsekvensene og anbefaling av alternativ... 30 6.8 ØVRIGE UTREDNINGSTEMA... 30 6.9 BESKRIVELSE AV KONSEKVENSER AV ANBEFALT PLANFORSLAG... 31 7 FREMDRIFT... 32 VEDLEGG... 33 VEDLEGG 1: VARSLINGSBREV/ KART FRA 1. VARSEL OM PLANARBEID, 26.10.06... 34 Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

5 1 BAKGRUNN ROM Eiendom AS har igangsatt utarbeidelse av reguleringsplan for Hamar kollektivknutepunkt. Det eksisterende stasjonsområdet skal videreutvikles som et velfungerende kollektivknutepunkt for tog, buss og taxi. Kommunedelplan (KDP) for Strandsonen, vedtatt 25.06.03 skal legges til grunn for planarbeidet. Eksisterende stasjonsbygning, interiøret i restaurantbygningen og Jernbaneplassen forutsettes bevart. Skysstasjonen, Jernbanebrygga og Godsområdet er delområder innenfor Strandsonen, definert i KDP for Strandsonen. Reguleringsplanarbeid for Skysstasjonen, jf KDP for Strandsonen, samt for tilliggende trafikk- og næringsområder i nord og øst ble tidligere varslet 26.10.06. Nytt varsel sendes nå ut fordi planområdet er utvidet til å innlemme hele næringsområdet i øst, samt del av sporområdene og deler av områdene Jernbanebrygga og Godsområdet i syd. I tillegg er det også ønskelig å tilrettelegge for elementer som i noen grad vil avvike fra KDP for Strandsonen. Figur 1: Planens avgrensning med omtalte delområder innenfor kommunedelplan for Strandsonen 1.1 Avvik fra KDP for Strandsonen I KDP for Strandsonen, 2.6 og 2.9 står det at det skal etableres en ny gang- og sykkelundergang under jernbanen fra jernbanestasjonen til Strandsonen. Det tillates også en forlengelse av eksisterende undergang frem til samlevei syd for sporområdet. Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

6 I planarbeidet for Hamar kollektivknutepunkt vil det bli vurdert tre alternative løsninger for ny tverrforbindelse/ adkomst til Strandsonen: Alternativ 1 etablering av ny undergang. Alternativ 2 etablering av ny overgang, evt med lokk. Alternativ 3 forlengelse og utvidelse av eksisterende undergang ut til Strandsonen (som primærforbindelse). I tillegg vil følgende tilleggsforutsetninger som avviker fra KDP for Strandsonen legges til grunn i alle tre alternativ: Nytt terminalbygg i 3 etasjer (hvor KDP gir rom for maks 2 etasjer). Signalbygg innenfor den del av Jernbanebrygga, eller innenfor den del av Godsområdet som inngår i planområdet. Mulig ny arealbruk (hotell) innenfor del av Godsområdet. Mulig avvikende TU og byggehøyde innenfor den del av Jernbanebrygga eller del av Godsområdet som inngår i planområdet. Ny overgang med mulig etablering av lokk over sporområdene ble lansert som en idé i vinnerprosjektet i Europan 8, den europeiske arkitektkonkurransen som ble avholdt i 2006, og hvor deler av områdene innenfor KDP for Strandsonen inngikk i konkurranseområdet. Vinnerprosjektet ble utarbeidet av det spanske arkitektkontoret Salcedo Brossa Estudio. Salcedo Brossa Estudio har i etterkant av konkurransen bearbeidet prosjektet i samarbeid med Hamar kommune og ROM eiendom. 1.2 Forholdet til forskrift om konsekvensutredning Med bakgrunn i at planområdet er utvidet og dermed vil omfatte et større utviklingsvolum, utløser dette krav om konsekvensutredning, jf Plan- og bygningslovens 33-2, og Forskrift om konsekvensutredninger (KU), datert 1. april 2005. Formelt utløses krav om KU fordi den utvidete reguleringsplanen faller inn under forskriftens 2 d), vedlegg I, bokstav A, pkt 1, da reguleringsplanen vil gi rom for utvikling av næringsbebyggelse med et bruksareal (BRA) som overstiger 15.000 m2. På denne bakgrunn har ROM Eiendom AS utarbeidet foreliggende planprogram vedrørende reguleringsplan med konsekvensutredning for Hamar kollektivknutepunkt. Utleggelse og høring av foreliggende forslag til planprogram skjer parallelt med varsling av utvidelse av planområdet. 1.3 Hensikten med planarbeidet Hovedhensikten med reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for en videreutvikling av Hamar stasjonsområde som et velfungerende kollektivknutepunkt, i tråd med gjeldende KDP for Strandsonen. Videre skal planarbeidet tilrettelegge for utvikling av områdene syd for sporområdene som inngår i planområdet, og for næringsområdet i øst. Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

7 1.4 Planlagt arealbruk Planlagt hovedarealbruk innenfor planområdet er offentlig trafikkområde/ kollektivterminal, allmennyttig formål, næring (forretning, kontor, hotell) og bolig, med tilhørende offentlige tilgjengelige byrom og rekreasjonsområder, herunder strandpromenade langs Mjøsa. 1.5 Planens innhold og detaljeringsgrad Det vil bli utarbeidet en detaljert men robust reguleringsplan, med visuell fremstilling av fremtidige tiltak. Nye løsninger skal fungere både på kort og lang sikt. I planarbeidet vil det bli spesielt lagt vekt på: God logistikk og internkommunikasjon innenfor terminalområdet. Universell utforming og allmenn tilgjengelighet og kommunikasjon mellom bysiden og Strandsonen. Bevaring av eksisterende bevaringsverdig og fredet bygningsmasse på stasjonsområdet. Tilrettelegging for funksjonelle nærings- og boligområder med høy arkitektonisk kvalitet, samt gode miljøløsninger og utearealer. Tilrettelegging for en strandpromenade som skal ha en god og naturlig tilknytning til tilliggende områder i øst og vest, slik at det oppnås en god kontinuitet. 1.5.1 Stasjonsområdet og kollektivterminalen Utgangspunktet for utformingen av det nye stasjonsområdet og kollektivterminalen er forprosjektet, datert 2002 (Asplan Viak AS for NSB BA/ROM), som også ligger til grunn for KDP for Strandsonen. I planprosessen vil imidlertid forutsetningene fra forprosjektet for utvikling av terminalområdet bli gjennomgått og vurdert. Dagens undergang til spor 2 og 3 søkes beholdt og planlegges videreført til sydsiden, i tråd med KDP for Strandsonen. I forestående reguleringsplanarbeid skisseres det i tillegg følgende tre alternative løsninger for bedret tilgjengelighet internt på stasjonsområde og for kryssing av sporområdet til Strandsonen: Alternativ 1 etablering av ny undergang (i forbindelse med nytt terminalbygg) under sporområdene og ut til Strandsonen. Alternativ 2 etablering av ny overgang (i forbindelse med nytt terminalbygg) over sporområdene og ut til Strandsonen, med utbygging av lokk over sporene. Alternativ 3 forlengelse og utvidelse av eksisterende undergang ut til Strandsonen, som primærtverrforbindelsen innenfor planområdet mellom stasjonen og Strandsonen. I konsekvensutredningen skal fordeler og ulemper ved disse tre alternative krysningsmulighetene avdekkes, og danne grunnlag for én anbefalt løsning i forslag til reguleringsplan. Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

8 Nytt terminalbygg planlegges oppført i 3 etasjer, dvs en etasje mer enn angitt i KDP for Strandsonen. 1.5.2 Næringsområdet langs Stangevegen Næringsområdet langs Stangevegen vil bli regulert i hht KDP for Strandsonen. 1.5.3 Del av Jernbanebrygga og del av Godsområdet Del av Jernbanebrygga og del av Godsområdet som inngår i planområdet vil bli regulert til bolig og næring i tråd med KDP for Strandsonen. I hht KDP for strandsonen tillates det næring i form av kontor, forretninger og hotell innenfor del av Jernbanebrygga. Innenfor del av Godsområdet tillates det næring i form av kontor og forretninger. I konsekvensutredningen vil det også bli utredet konsekvenser av å regulere inn et signalbygg innenfor del av Jernbanebrygga ved Vesle-Mjøsa, i stedet for ved Gammelhusbukta (slik det angis i temakart til KDP for Strandsonen, jf fig 3), eller evt innenfor del av Godsområdet. Med tanke på regulering av signalbygg vil det også bli utredet konsekvenser av en annen TU og byggehøyder innenfor del av Jernbanebrygga og del av Godsområdet enn det som er angitt i KDP for Strandsonen. I KDP er det angitt maks tillatt TU = 200 % (avhengig av utforming), og byggehøyde 4-6 etasjer for del av Jernbanebrygga, og maks TU = 150 % (avhengig av utforming), og byggehøyde 4-6 etasjer for del av Godsområdet. Det er også aktuelt å vurdere hotell innenfor del av Godsområdet. I tillegg skal det reguleres inn offentlige tilgjengelige byrom og rekreasjonsområder for å ivareta kravene i KDP for Strandsonen, herunder bearbeiding av strandlinjen med strandpromenade (friområde) og anlegging av et friområde (torg e.l.) mot Mjøsa. Videre skal det tilrettelegges for et offentlig rom som skal ivareta at ny tverrforbindelse (over eller under sporområdene) får en god og oversiktlig landingssituasjon. Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

9 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET I det følgende beskrives planområdet tematisk. I forbindelse med plan- og utredningsarbeidet for KDP for Strandsonen ble det laget en rekke underlagsdokumenter som utdyper og supplerer nedenstående beskrivelser for de ulike temaene, jf også kap 6.1.1. Det refereres dermed til dette arbeidet ved behov for mer utdypende informasjon. 2.1 Lokalisering og planavgrensning Planområdet ligger mellom Hamar sentrum i nordvest og Mjøsa i syd. Den viste planavgrensningen inkluderer næringsarealet øst for dagens stasjonsområde, i hht KDP, og planens avgrensning i øst skal samordnes og korrespondere med forslag til tidligere varslet Reguleringsplan for kryss mellom RV222 Stangevegen og Brugata (Espern Bro) og tilgrensende områder, nå varslet på nytt med utvidet planområde som Reguleringsplan for Godsområdet/Espern bro/jernbaneverkstedet. Planens avgrensning i nord legges i midtlinjen på dagens Stangevei, og inkluderer også Jernbaneplassen og plassen foran Grandsenteret. I syd legges avgrensningen slik at den inkluderer deler av områdene Jernbanebrygga og Godsområdet i KDP, samt tilliggende del av adkomstveien til Tjuvholmen. Avgrensningen av områdene Jernbanebrygga og Godsområdet er angitt i KDP for Strandsonen, jf fig 1. Planområdet inkluderer også del av sporområde avsatt KDP, slik at det gis rom for mulig forlengelse av eksisterende undergang, mulig ny undergang eller mulig ny overgang med lokk (jf Europan-vinnerprosjektet) henholdsvis under og over sporområdet. Figur 2: Planavgrensning Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

10 2.2 Eiendomsforhold Planområdet (inkl veigrunn) utgjør ca 60 daa, og følgende eiendommer inngår i området: Gnr/bnr Hjemmelshavere 1/2345-1, 1/2345-2, 1/7338, 1/7340 Jernbaneverket 1/7164 Hamarregionen energiverk AS 1/7178 Ervold Eiendommer AS 1/165, 1/4683 Torggt 1 AS 1/6001, 1/6002 Statens Vegvesen Tabell 1: Hjemmelshavere innenfor planområdet 2.3 Topografi, landskap og vegetasjon I tilknytning til stasjonsområdet og jernbanen er det tre tydelige byrom/ landskapselementer som markerer seg: - Jernbaneplassen - Lindealleen langs Stangevegen - Strandgateparken I KDP for Strandsonen angis det viktige siktlinjer (Mjøsgløtt) som skal opprettholdes, jf fig 3. Det er del av planområdet nord for sporområdet som omfattes av disse siktlinjene. Dvs at ingen av siktlinjene berører planområdet syd for sporområdet. Plassen øst for Grandsenteret, ved avslutningen av Grønnegata, ligger i overgangssonene der rutenettstrukturen endrer retning. Dette området fremstår i dag som et uavklart og utflytende byrom, og skaper en uklar avslutning av både Stangvegen og Grønnegata. Planområdet i syd grenser i KDP for Strandsonen til LNF-område i vassdrag/friområde, samt til Vesle-Mjøsa som er båndlagt etter naturvernloven som en del av Åkersvika naturreservat. Åkersvika naturreservat er fredet med formål å bevare viktige våtmarksområder. For en mer utdypende beskrivelse av landskap og grøntstruktur refereres det til delutredning Landskap Stedsidentitet, Hamar kommune 2001, utført som en del av kommunedelplanarbeidet for Strandsonen. Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

11 Figur 3: Utsnitt av temakart fra KDP for Strandsonen 2.4 Dagens stasjonsområde Hamar stasjon har i dag 6 gjennomgående spor og ett buttspor i tillegg til Godsområdet, som grener av fra spor 8 i vestenden av stasjonen. I KDP for Strandsonen er det avsatt areal til 5 spor til plattform. Stasjonsområdet rommer i dag også bussterminal, drosjesentral, korttidsparkering, innfartsparkering og sykkelparkering. For en mer utdypende beskrivelse av dagens stasjonsområde refereres det til delutredning Hamar stasjon - forprosjekt for ny kollektivterminal, NSB BA/ROM 2002, utført av Asplan Viak AS som en del av kommunedelplanarbeidet for Strandsonen. 2.5 Eksisterende bebyggelse i planområdet Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet er i hovedsak knyttet til Hamar stasjon og består av følgende enkeltbygg og elementer: Bygning Beskrivelse Eier/ bruker Hamar stasjon - stasjonsbygning Byggeår: 1895 Hamar stasjon - restaurantbygning Byggeår: 1897 Tilbygg/ ombygging: 1912, 1925, 1968-70, 1993 Tilbygg/ ombygging: ca 1978, 1993 ROM Eiendom/ NSB, JBV, Narvesen ROM Eiendom Hamar stasjon - toalettbygning inkludert trafo Hamar stasjon - gammel drosjebu Byggeår: 1970 Tilbygg/ ombygging: 1993 Byggeår: ikke angitt Nåværende sykkelverksted ROM Eiendom/ NSB, JBV, Hamarregionen Energiverk ROM Eiendom/ Shahdnia Shahpour Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

12 Hamar Taxisentral Byggeår: 1993 Hamar Taxisentral/ Hamar Taxisentral Hamar velferdsbygg, Tjuvholmen Byggeår: 1958 Tilbygg/ ombygging: 1980 ROM Eiendom/ JBV, Coor Gangbro Byggeår: 1993 JBV/ JBV Tabell 2: Eksisterende bebyggelse Utdypende beskrivelse av bebyggelsen finnes i rapport utført i forbindelse med Kommunedelplanarbeidet, fra ROM Eiendomsutvikling Hamar Stasjonsområder, Registrering av NSBs og JBVs eiendommer og bygninger i stasjonsområdet, juli 2001. 2.6 Kulturverninteresser I Kommunedelplanen for Strandsonen er det angitt krav om regulering i forbindelse med alle byggetiltak på eksisterende stasjonsbygning og restaurantbygning. Reguleringsplan skal ta sikte på bevaring av disse bygningene. Riksantikvaren har 30.05.07 fastsatt fredning av restaurantsalen på Hamar stasjon, med hjemmel i Kulturminneloven og forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven. I forskriftens V heter det at ROM Eiendom AS som grunneier kan i tillegg til fredningsbestemmelsene utarbeide en forvaltningsplan for restaurantbygningen, med presisering av fredningsformålet og nærmere retningslinjer for forvaltning/vedlikehold. Denne planen skal være godkjent av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. I Kommunedelplanen for sentrum er Jernbaneplassen angitt som friområde og båndlagt til bevaring. Stasjonsbygningen, restaurantbygningen og Jernbaneplassen planlegges regulert til spesialområde bevaring i forestående reguleringsplanarbeid. I brev fra Fylkeskommunen ved varsel om oppstart av planarbeid for Hamar stasjon uttaler Fylkeskommunen at de ikke har opplysninger i sine arkiver om automatisk fredede kulturminner innenfor det opprinnelig varslede planområdet. ROM Eiendom anser det ikke som sannsynlig at det er automatisk fredede kulturminner innenfor utvidet planområde. Fylkeskommunen uttaler at følgende tekst skal tas inn som innledende tekst i planbestemmelsene for reguleringsplanen for Hamar stasjon: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr Lov om kulturminner 8, annet ledd. 2.7 Tilliggende bebyggelsesstruktur, bebyggelse og anlegg Hamar stasjonsområde ligger i overgangen der rutenettsplanen for Hamar sentrumsområde skifter retning. Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

Bebyggelsen langs Strandgata, Torggata og Grønngata er i stor grad utbygget med kvartalsbebyggelse innenfor rutenettsplanen. Grandsenterkvartet har et utviklingspotensial som på sikt søkes realisert gjennom utarbeidelse av ny reguleringsplan. På nordsiden av Stangevegen har bebyggelsen et variert bebyggelsesmønster innenfor rutenettsplanen. 2.8 Trafikk 2.8.1 Vegtrafikk Da forprosjektutredningen for ny kollektivterminal ble utført i 2002 var årsdøgntrafikken (ÅDT) i Stangevegen ca 10.000. I Veg- og transportplan for Hamar (høringsutkast juni 2008) er ÅDT anslått til ca 10.300 på Stangevegen med trafikkbelastningen i 2030, der planlagte utbygginger er regnet med. 2.8.2 Persontogtrafikk og passasjertall Dagens transporttilbud på Hamar stasjon består av regiontog (tidl intercitytog), fjerntog og godstog. Tabellen nedenfor er hentet fra Jernbaneutredning Sporplan Hamar stasjon, JBV 20.11.2007, og viser gjennomsnittstall for passasjertrafikken over Hamar stasjon i en normal uke. 13 PASSASJERTALL 2005 HAMAR STASJON Hverdag Lørdag Søndag Sum pr uke Andel pr uke Påstigende passasjerer 900 640 850 6.000 0,9 % Avstigende passasjerer 850 680 800 5.700 0,9 % Totalt 1.750 1.320 1.650 11.700 Tabell 3: Gjennomsnittstall for passasjertrafikken over Hamar stasjon i en normal uke, 2005. 2.8.3 Busstrafikk og passasjertall Det foreligger ikke en samlet oversikt over antall bussruter og type bussruter som holder på Hamar stasjon i dag, og det foreligger ikke en samlet oversikt over antall passasjerer pr dag. Dette vil bli fremskaffet under arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning. Fylkeskommunen uttaler at det i utgangspunktet er gitt tillatelse til at alle ekspressbussruter gjennom Gudbrandsdalen til/fra Oslo har tillatelse til å kjøre innom Hamar. Imidlertid synes de fleste at det tar for mye tid å kjøre innom Hamar stasjon fra E6, særlig fordi rutene ofte går nattestid. 2.9 Teknisk infrastruktur 2.9.1 Jernbane Hamar stasjon er endestasjon for Rørosbanen og en viktig stasjon på Dovrebanen, der både regiontogene mellom Trondheim og Oslo og regiontogpendelen (IC) Skien-Lillehammer stopper. Stasjonen brukes også som kryssingsstasjon for godstrafikken. Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

14 Dagens sporområde og bruken av det er preget av mange utbyggingsperioder, små justeringer på sporarrangementet, tilpasning og tilfeldig vedlikehold. Stasjonen har som nevnt i dag 6 gjennomgående spor og ett buttspor i tillegg til godsområdet, som grener av i vestenden av stasjonen. Hamar stasjon har i dag en standard som medfører vesentlige ulemper ovenfor jernbanedriften. Hovedsporene har skarpe kurver og store deler av de tekniske anleggene er nedslitte. Skiftestasjonen på Hamar har skifterygg og til sammen 18 retningsspor. I dag brukes disse sporene bare sporadisk til oppstilling av vogner. Hamar godssenter er i ikke lengre i bruk. 2.9.2 Vei- og adkomstforhold Stasjonsområdet har i dag flere adkomster fra Stangevegen og Strandgata, for busser, taxi og privatbiler. I KDP for Strandsonen fremgår det at det skal settes av areal til utvidelse av Stangevegen til allégate med 2 kjørefelt i hver retning. Men det angis samtidig at det ikke er behov for utvidelse av Stangevegen i første omgang. 2.9.3 Gang- og sykkelforbindelser I kommuneplanens arealdel (2005-2016) skilles det mellom viktige gang- og sykkeltraseer og hovedtraseer for myke trafikanter. Dette er illustrert i figur 4, hvor nåværende traseer vises som heltrukne linjer og framtidige traseer vise som stiplete linjer. Den grønne stiplete traseen langs Mjøsa er angitt som gangveg/tursti (Friområde) i KDP for Strandsonen. Figur 4: Viktige gang- og sykkeltraseer (blå linjer) og hovedtraseer for myke trafikanter (nåværende og framtidige), fra Kommuneplanens arealdel (2005-2016). Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

2.9.4 Vann og avløp Kommunalt ledningsnett for vann, spillvann og overvann ligger både i Stangevegen og veien Brygga på sydsiden av sporområdet. Det går også kommunalt ledningsnett på tvers av sporområdet, langs eksisterende gangkulvert. 2.9.5 Energiforsyning I følge uttalelse fra Hamar-regionen fjernvarme AS ligger det opprinnelig varslede planområdet innenfor gjeldende konsesjonsområde for fjernvarme. Det ligger allerede fjernvarmerør i gatene inntil dette planområdet og fjernvarmerørene har kapasitet til å levere fjernvarme til eksisterende og nye bygg i planområdet nord for sporene. 2.10 Sosial infrastruktur Området ligger sentralt i forhold handels- og servicefunksjoner i Hamar sentrum. I KDP for Strandsonen er det reservert plass for skole og barnehage (offentlig bebyggelse) innenfor delområde Tjuvholmen. Nye boliger syd for sporområdet vil ha god tilgjengelighet til skolebusser som kan stoppe på skyss-stasjonen. 2.11 Lokalklima/ sol- og skyggeforhold Planområdet grenser mot sporområdene og Mjøsa i sør og det er ingen terrengmessig skygge. Planområdet har dermed gode solforhold gjennom året og dagen. 15 2.12 Støy og luftkvalitet I forbindelse med arbeidet med KDP for Strandsonen ble det angitt at det meste av planområdet var utsatt for støy både fra veg, jernbane og industri. Det ble videre angitt i KDP-saken at det er eksisterende industrivirksomhet på Espern som har utslipp til luft. I KDP angis det at endelig arealbruk og krav til støyskjerming vil bli ivaretatt i reguleringsplaner. I KDP angis det videre krav til støy- og luftforurensning ved at statlige forskrifter om grenseverdier for lokal forurensing og støy skal gjelde. Andre relevante forskrifter/retningslinjer/ grenseverdier for støy og vibrasjoner skal også gjelde. 2.13 Grunnforhold og grunnforurensning 2.13.1 Grunnforhold Av Miljøteknisk grunnundersøkelse for Hamar stasjonsområde, Norwegian Environmental Technology AS 10.09.2002, som ble utført i forbindelse med kommundelplanarbeidet for Strandsonen, fremgår følgende: Inne på stasjonsområdet dominerer sand med morene over tørrskorpeleire eller sandig leire. Leira ligger grunt, sjelden dypere enn én meter. I enkelte sjakter ble det observert avvik fra den dominerende lagdelingen. Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

16 2.13.2 Grunnforurensning I Miljøteknisk grunnundersøkelse for Hamar stasjonsområde, Norwegian Environmental Technology AS 10.09.2002, foreligger det informasjon om grunnforurensning innenfor planområdet. I etterkant er det utført en supplerende kartlegging, Vurdering av grunnforurensing. Strandsonen. Delområdene Jernbanebrygga, Godsområdet og Skysstasjonen, COWI AS, mai 2007. Oppsummeringsmessig viser kartleggingen fra 2007 følgende: Skysstasjonen Prøver tatt i området viser at dette ikke er forurenset, og at det ikke er grunn til å legge begrensninger på arealbruk. Det anbefales ingen supplerende undersøkelser. Godsområdet Skinnegang vest for Jernbaneverkstedet: Området er ikke kartlagt tidligere. Det er ingen informasjon som tilsier at det har vært aktivitet med spesielle forurensninger. Siden det ikke foreligger analysedata anbefales det i kartleggingen at det at det tas noen prøver fra området som dokumentasjon på forurensningstilstand. Jernbanebrygga Det er ikke tatt prøver innenfor den del av delområde Jernbanebrygga som omfattes av planområdet. En prøve som er tatt av den del av området som ligger vest for adkomsten til Tjuvholmen viser forurensning. For å verifisere om hele området er forurenset anbefales det i kartleggingen at det tas noen supplerende prøver i området. 2.14 Flom Bestemmelser og retningslinjer fra Kommunedelplan for Strandsonen (25.06.03) gjelder for området: Flomsikring skal utføres etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra NVE. For byggeområder settes det krav til flomsikring. For boliger, mindre offentlige bygg og viktig infrastruktur inkl jernbane, skal det settes krav etter sikkerhetsklasse M2 (årlig sannsynlighet mindre enn 1/100). For større offentlige bygg og viktig infrastruktur med spesielt stor samfunnsnyttig betydning kan det settes krav etter sikkerhetsklasse M3 (årlig sannsynlighet mindre enn 1/200). Spesifikke sikringstiltak skal avklares i reguleringsplan. Årlig sannsynlighet mindre enn 1/100 (100 års flom) representerer kote 125,78 og 1/200 (200- års flom) cote 126,43. NVE har under utarbeidelse nye retningslinjer som innebærer skjerpelse i forhold til tidligere krav. Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

17 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER 3.1 Generelt Kommunedelplan for Strandsonen danner hovedgrunnlaget for planarbeidet. I tillegg vil overordede planer og føringer fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, Fylkeskommunen, Statens vegvesen, NVE og Jernbaneverket gi viktige premisser for utvikling av området, og generelt lovverk og retningslinjer, herunder Rundskriv T-5/99B om Universell utforming eller senere vedtatte RPR for Universell utforming, vil også legges til grunn for arbeidet. 3.2 Jernbaneverkets rammer I etterkant av at KDP for Strandsonen ble vedtatt i 2003 har Jernbaneverket foretatt en ny gjennomgang og vurdering av sporbehovet på Hamar stasjon. Som følge av dette har Jernbaneverket utarbeidet et forslag til ny sporplan som angir deres vurderte spor- og arealbehov, og dette vil innebære en utvidelse av sporområdet i forhold til hva som er avsatt i KDP. 3.3 Planstatus Figur 5: Utsnitt av KDP for Strandsonen som viser arealbruken, og planstatus for tilliggende områder, med avgrensning av planområdet 3.3.1 Fylkesdelplan for SMAT (2000-2030) Fylkesdelplanen for SMAT ble vedtatt januar 2003. Planen gir føringer for Samordnet miljøareal- og transportplanlegging i Hamar, Ringsaker, Løten og Stange, herunder for utvikling av kollektivtransporten. Ny bydel i Strandsonen på Hamar er et sentralt element i fortetting, økt utnyttelse av eksisterende byområder og utnyttelse av nærhet til og styrking av Hamar stasjon som hovedkollektivknutepunkt i regionen. Revisjon av SMAT-planen pågår, og forslag ligger ute til høring pr november 2008. Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

18 I revidert plan utredes det bl.a. hvordan tilbudet av kollektivtrafikk, både buss og jernbane kan forbedres, og det uttales at det må avklares en fremtidig løsning for Hamar stasjon. Det tas utgangspunkt i en generell modell for hvordan kollektive trafikknett bør utvikles i områder der det er et forholdsvis svakt trafikkgrunnlag, og i hvertfall ingen muligheter til å lage et nett av høyfrekvente linjer slik som i storbyregioner. Taktnettprinsippet anbefales lagt til grunn. 3.3.2 Kommuneplanens arealdel 2005-2016, vedtatt 06.04.05 Planområdet inngår i Kommuneplanens arealdel 2005-2016. Der fremgår det at Kommunedelplan for Strandsonen og Kommunedelplan for sentrum gjelder foran kommuneplanens arealdel 2005-2016. 3.3.3 Kommunedelplan (KDP) for Strandsonen, vedtatt 25.06.03 Planområdet inngår i KDP for Strandsonen. Arealbruksformålene i KDP innenfor planområdet fremgår av figur 5. KDP for Strandsonen opphever alle tidligere reguleringsplaner innenfor planområdet, og den opphever også deler av eldre kommunedelplaner. 3.3.4 Kommunedelplan (KDP) for sentrum, vedtatt 14.07.95 En mindre del av planområdet inngår i KDP for sentrum. Dette gjelder Jernbaneplassen. 3.3.5 Reguleringsmessige forhold i utbyggingsområdet Som angitt ovenfor oppheves alle tidligere reguleringsplaner innenfor planområdet av KDP for Strandsonen. 3.3.6 Planstatus i tilstøtende områder Kommunedelplan for Sørøstre bydeler Revidert kommunedelplan for Sørøstre bydeler ble vedtatt i kommunestyret den 13.06.07. Kommunestyret vedtok kort miljøtunnel for Ringgatas forlengelse, slik at denne vegforbindelsen nå videreføres ut i Stangevegen via Brugata. Reguleringsplan for Jernbanetrekanten Reguleringsplan for Jernbanetrekanten, øst for planområdet, ble vedtatt 05.10.05. Smågårdene Smågårdene, karakteristisk trehusbebyggelse nord/øst for krysset Stangevegen/ Brugata er regulert til bevaring. Inngår i et større område (reguleringsplan for et område begrenset av Brugata, A. Sæhlies gate, A. Pedersens gate, Welhavens gate, Stangevegen, St. Olavsgate med tilhørende områder, 1977). Bevaringsformål er videreført i KDP for sørøstre bydeler, mens resten av planen er opphevet. Området antas å inngå i ny reguleringsplan pga nærhet til krysset Brugata/Stangevegen m/ kryss for bru over til Strandsonen. 3.3.7 Pågående planarbeid i tilstøtende områder Det er igangsatt planarbeid for følgende områder tilstøtende planområdet: Godsområdet, Espern bro, Jernbaneverkstedet Jernbanebrygga Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

Espern I tillegg vurderer eier av Grandsenteret videreutvikling av sin eiendom, men det er ikke varslet oppstart for planarbeidet. Godsområdet, Espern bro, Jernbaneverkstedet Det ble varslet oppstart av planarbeid for deler av dette området, Reguleringsplan for kryss mellom RV222 Stangevegen og Brugata (Espern Bro) og tilgrensende områder, i januar 2007. Planområdet er nå utvidet både vestover i Godsområdet og sydøstover mot Espern. Planprogram for utvidet planområde er utarbeidet av Hamar kommune, og har ligget ute til høring fra 1. desember 2008 til 20. januar 2009. Deler av dette planområdet inngår også i planområde som nå varsles for Hamar kollektivknutepunkt (jf fig 5), men en hensiktsmessig avgrensning mellom disse planene vil bli avklart i det videre planarbeidet som vil løpe noenlunde parallelt. Jernbanebrygga Et program for planarbeidet for området ble vedtatt av Hamar Formannskap 22.09.04. Retningslinjer for videre arbeid med reguleringsplanen ble vedtatt 22.08.07. Deler av det varslede planområdet Jernbanebrygga inngår også i planområde som nå varsles for Hamar kollektivknutepunkt (jf fig 5), men denne delen vil i det videre bli håndtert i reguleringsplanen for Hamar kollektivknutepunkt. Espern Planforslag med konsekvensutredning har ligget ute til offentlig ettersyn i 2008. Det foreslås 500-600 boliger samt næring. Det foreligger innsigelser til planen fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen og NVE. 19 Figur 6: Kart som viser planområdet og avgrensning av tilliggende områder hvor det pågår eller skal igangsettes planarbeid Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

20 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 Tidligere kunngjøring av planarbeid/ innkomne merknader Varsel om igangsatt regulering for Hamar stasjon (skysstasjonen) ble annonsert og brev sendt ut 26.10.06. Offentlige instanser og andre berørte parter ble direkte tilskrevet. I varslingsperioden kom det inn 4 uttalelser fra følgende instanser: Hedmark fylkeskommune, 08.11.06 Fylkesmannen i Hedmark, 15.11.06 Hamar-regionen fjernvarme, 04.12.06 Hamar kommune, Plan- og utviklingsavdelingen, 07.01.08 Uttalelsene er gjennomgått i forbindelse med utarbeidelse av foreliggende forslag til Planprogram, og vil bli sammenstilt og kommentert i forbindelse med innkomne uttalelser til planprogramforslaget. 4.2 Planprosess Reguleringsplan og konsekvensutredning vil følge Plan- og bygningslovens bestemmelser. Målsettingen med planprosessen er få vedtatt en reguleringsplan som kan gi juridisk grunnlag for videre utvikling. Illustrasjonen under viser gjennomføring av en planprosess med tilhørende konsekvensutredning. Figur 7: Planprosess for reguleringsplan og konsekvensutredning Det er avklart med administrasjonen i Hamar kommune at forslagsstiller legger foreliggende Planprogram ut til offentlig ettersyn, i tråd med at forskriften åpner for dette. Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

4.3 Dialog med ansvarlig myndighet/ andre offentlige instanser Under arbeidet med KDP for Strandsonen og i etterkant av vedtatt kommunedelplan har ROM Eiendom hatt tett kontakt både med Hamar kommune og andre offentlige instanser. Både i forkant og etterkant av varsel om igangsatt regulering har ROM Eiendom hatt oppfølgende kontakt med Hamar kommune som ansvarlig planmyndighet om planområdets avgrensning, omfang av planarbeidet, og behov for konsekvensutredning, jf kap 4.2 Planprosess. Det ble også arrangert et koordineringsmøte på Hamar 08.04.08 hvor berørte offentlige instanser deltok og hvor målsettinger og premisser for planarbeidet ble drøftet. 4.4 Planprogram Foreliggende planprogram er utarbeidet i tråd med Forskrift om konsekvensutredninger 1. april 2005. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, slik at offentlige instanser og organisasjoner samt berørte grunneiere og andre berørte parter gis mulighet til å uttale seg. Hensikten med planprogrammet Planprogrammet er et verktøy for å styrke tidlig medvirkning og gode planprosesser. Arbeidet med planprogrammet er en viktig arena for å avklare planbehov og viktige problemstillinger i planarbeidet. Gjennom planprogrammet kan det gjøres viktige avgrensninger slik at planarbeidet kan tilpasses behovene. Gjennom politisk behandling kan planprogrammet gi grunnlag for klargjøring av politiske rammer og legge viktige premisser for planarbeidet. Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og skal tilpasses den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Det er planmyndigheten som bestemmer innholdet, og forskriften gir kun rammer for innhold og prosess. I tillegg til å avklare eventuelle utredningsbehov, vil programarbeidet være et verktøy for å gjøre oversiktsplanleggingen målrettet og forutsigbar, og bidra til å styrke medvirkningen i de tidlige fasene av planarbeidet. Videre skal det klargjøres hvilke forhold som skal redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen, herunder hvilke undersøkelser som anses nødvendige for å klargjøre mulige virkninger av reguleringsforslaget. Det understrekes at en så langt mulig skal basere seg på foreliggende kunnskap og at det er viktig å begrense innhenting av ny kunnskap til spørsmål som er relevant i forhold til behandlingen av reguleringsplanen. 4.5 Reguleringsplan med konsekvensutredning I hht Forskrift om konsekvensutredninger vil planforslag med beskrivelse og konsekvensutredning (KU) bli utarbeidet som ett samlet dokument. I hht forskriften er det forslagsstiller som er ansvarlig for å utarbeide KU. Vurderingene og anbefalingene i KU vil ved offentlig ettersyn og administrativ og politisk behandling deretter bli vurdert både av offentlige instanser og organisasjoner, herunder kommunens administrasjon og politikere, samt av berørte grunneiere. Dette vil danne et beslutningsgrunnlag for 21 Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

22 Hamar kommune som planmyndighet til å vurdere om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. 4.6 Offentlig medvirkning Allmennheten og direkte berørte parter vil først og fremst bli sikret informasjon gjennom varsling og offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Forslagsstiller ønsker en åpen prosess der alle interessenter skal kunne delta i planprosessen. Det vil derfor bli avholdt et åpnet informasjonsmøte i løpet av høringsperioden for planforslaget. Sted og tid vil bli annonsert i forbindelse med utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn. Det forutsettes et nært samarbeid med Hamar kommune som ansvarlig planmyndighet, både med hensyn til planprosess og endelig utforming av planforslaget. Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

23 5 UTREDNINGSALTERNATIV Planforslagets funksjonsmessige innhold, reguleringsformål og utnyttelse på et overordnet nivå er avklart i Kommunedelplan for Strandsonen (KDP), vedtatt 2003. Dette innebærer at mange forhold i reguleringsplanforslaget ble utredet i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Som angitt i kapittel 1 er det i utgangspunktet planområdets størrelse, med tilhørende utbyggingspotensial, som formelt utløser krav om konsekvensutredning. Utredningsarbeidet som ble utført i forbindelse med kommunedelplanen anses imidlertid som grundig og tilstrekkelig for å avdekke vesentlige konsekvenser av en utvikling innenfor planområdet som er i tråd med vedtatt KDP. I forestående reguleringsplan- og konsekvensutredningsarbeid legges det imidlertid inn følgende forutsetninger som avviker fra vedtatt KDP, og som det dermed anses relevant å utrede konsekvenser av: Ny tverrforbindelse som overgang over sporområdet, med mulighet for utvidelse til et lokk for publikumsrettet virksomhet. Nytt terminalbygg i 3 etasjer. Signalbygg innenfor den del av Jernbanebrygga eller del av Godsområdet som inngår i planområdet. Mulig ny arealbruk (hotell) innenfor del av Godsområdet. Mulig avvikende TU og byggehøyde innenfor den del av Jernbanebrygga eller del av Godsområdet som inngår i planområdet. 5.1 Beskrivelse av utredningsalternativene I planforslaget vil det bli utarbeidet ett forslag til reguleringsformål, utnyttelse, utbyggingsprinsipp og byggehøyder. Det vil bli utredet konsekvenser av tre alternative løsninger for ny tverrforbindelse/ adkomst til Strandsonen: Alternativ 1 etablering av ny undergang (i forbindelse med nytt terminalbygg) under sporområdene og ut til Strandsonen, og forlengelse av eksisterende undergang under sporene og ut til Strandsonen. Alternativ 2 etablering av ny overgang (i forbindelse med nytt terminalbygg) over sporområdene og ut til Strandsonen, med utbygging av lokk (med utgangspunkt i en evaluering og optimalisering av Europan-forslaget), og forlengelse av eksisterende undergang under sporene og ut til Strandsonen. Alternativ 3 forlengelse og utvidelse av eksisterende undergang ut til Strandsonen, med en forutsetning om at dette blir den eneste tverrforbindelsen (dvs primærforbindelsen) innenfor planområdet, mellom stasjonen og Godsområdet. I tillegg vil følgende tilleggsforutsetninger som avviker fra sammenligningsgrunnlaget (nullalternativet) legges til grunn i alle tre alternativ: Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

24 Nytt terminalbygg i 3 etasjer. Signalbygg innenfor del av Jernbanebrygga, eller innenfor del av Godsområdet som inngår i planområdet. Mulig ny arealbruk (hotell) innenfor del av Godsområdet. Mulig avvikende TU og byggehøyde innenfor den del av Jernbanebrygga eller del av Godsområdet som inngår i planområdet. Konsekvensene av planforslaget med de tre ovennevnte adkomstløsningene og tilhørende beskrevne endrede forutsetninger, vil bli vurdert opp mot sammenligningsgrunnlaget (nullalternativet. 5.2 Sammenligningsgrunnlaget (null-alternativet) Som angitt i kap 3.3.3 foreligger det ingen gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet, da Kommunedelplanen for Strandsonen har opphevet eldre reguleringsplaner. En utvikling av planområdet i tråd med KDP defineres derfor som Sammenligningsgrunnlaget, eller null-alternativet i konsekvensutredningen. Dette innebærer en utvikling med følgende hovedforutsetninger, som vil være relevante å sammenligne hovedelementene i utredningsalternativene (alt 1-3) med: Etablering av ny undergang (i forbindelse med nytt terminalbygg) under sporene og ut til Strandsonen, og forlengelse av eksisterende undergang under sporene og ut til Strandsonen. Nytt terminalbygg i 2 etasjer. Utbygging av utbyggingsområdene langs Stangevegen og del av Jernbanebrygga og Godsområdet, i hht utnyttelse, høyder og arealbruk angitt i KDP for Strandsonen. Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

25 6 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1 Vurdering av utredningstema Konsekvensene som utredes skal beskrives i forhold til planer, målsettinger og retningslinjer for relevante tema innenfor miljø, naturressurser og samfunn, og konsekvensene skal være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas vedrørende planarbeidet. Forslag til utredningstema reflekterer at utviklingsplanene for planområdet i liten grad vil avvike fra gjeldende Kommunedelplan for Strandsonen. Konsekvensene av den utvikling som vil følge av KDP når planer og tiltak i samsvar med denne planen skal gjennomføres, ble utredet i forbindelse med plan- og utredningsarbeidet for KDP. Ved vurdering av konsekvensutredningstema i forestående reguleringsplanarbeid med tilhørende konsekvensutredning legges det derfor vekt på kun å utrede vesentlige konsekvenser av de alternative løsningene som presenteres i kap 5.1, og som avviker fra gjeldende kommunedelplan. 6.1.1 Tema som er utredet i forbindelse med KDP for Strandsonen I forbindelse med KDP for Strandsonen ble følgende 9 delutredninger utført: 1. Båtliv (Båtforeningene/ Hamar kommune) 2. Utviklingsbehov (Hamar kommune) 3. Registreringer av eiendommer og bygninger a. Stasjonsområdet (ROM tidl NSB Eiendom) b. Øvrige områder innenfor planområdet (Hamar kommune) 4. Landskap Stedsidentitet 5. Utfylling i forhold til naturmiljø/ Mjøsa (Fylkesmannen/ Hamar kommune) 6. Juridiske forhold 7. Jernbanetraseer (sporutredning/ geometri) (Jernbaneverket) 8. Vegutredninger (Statens vegevesen Hedmark) 9. Kollektivterminal (NSB/ROM, JBV, SVH, Fylkeskommunen/ Hedmark trafikk) Disse utredningene anses å oppfylle krav til utredningsplikt for en utvikling i tråd med vedtatt KDP. 6.2 Aktuelle utredningstema for forestående planarbeid Med bakgrunn i at det har fremkommet behov for elementer og forutsetninger som ikke er hjemlet i KDP for Strandsonen og som således ikke ble utredet i KDP-planarbeidet, er det foretatt en gjennomgang av hvilke utredningstema som anses som aktuelle å utrede konsekvenser av for de tre utredningsalternativene (alt 1-3). Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

26 I tabellen nedenfor er aktuelle utredningstema angitt, og begrunnelse for hvorfor temaene anses som relevante er beskrevet under hvert av de tre alternativene. Temaene er utdypet videre i underkapittel 6.2.1 6.2.8. UTREDNINGSTEMA ALTERNATIV 1 etablering av ny undergang som primærforbindelse ALTERNATIV 2 etablering av ny overgang som primærforbindelse ALTERNATIV 3 forlengelse og utvidelse av eksisterende undergang, som primærforbindelse Trafikk- og terminalløsninger Gang-/sykkelforbindelse mellom sentrum via stasjonsområdet til Strandsonen. Logistikk og funksjonalitet internt på terminalområdet. 1. Pga vurdering av tilgjengelighet på tvers av sporområdet, og kobling til det øvrige gang- og sykkelnettet i tilliggende områder. 2. Pga vurdering av hvordan lokalisering av tverrforbindelse vil påvirke logistikken og funksjonaliteten internt på terminalområdet. 1. Pga vurdering av tilgjengelighet på tvers av sporområdet, og kobling til det øvrige gang- og sykkelnettet i tilliggende områder. 2. Pga vurdering av hvordan lokalisering av tverrforbindelse vil påvirke logistikken og funksjonaliteten internt på terminalområdet. 1. Pga vurdering av tilgjengelighet på tvers av sporområdet, og kobling til det øvrige gang- og sykkelnettet i tilliggende områder. 2. Pga vurdering av hvordan lokalisering av tverrforbindelse vil påvirke logistikken og funksjonaliteten internt på terminalområdet. Kulturvern Forholdet til bevaringsverdig/ fredet bebyggelse på stasjonsområdet. 1. Pga forslag om én etasje til på terminalbygg, siden dette vil ligge tett inntil eksisterende stasjonsbebyggelse. 1. Pga forslag om én etasje til på terminalbygg, siden dette vil ligge tett inntil eksisterende stasjonsbebyggelse. 1. Pga forslag om én etasje til på terminalbygg, siden dette vil ligge tett inntil eksisterende stasjonsbebyggelse. 2. Pga forslag om bebyggelse over sporområdene, siden lokket vil ligge relativt tett inntil eksisterende stasjonsbebyggelse. Bylandskap - stedsidentitet Forholdet til byskala, volum og siktlinjer. 1. Pga forslag om én etasje til på terminalbygg, og pga mulig signalbygg innenfor Jernbanebrygga eller Godsområdet. 1. Pga forslag om én etasje til på terminalbygg, og pga mulig signalbygg innenfor Jernbanebrygga eller Godsområdet. 1. Pga forslag om én etasje til på terminalbygg, og pga mulig signalbygg innenfor Jernbanebrygga eller Godsområdet. 2. Pga forslag om bebyggelse over sporområdene. Byutvikling - bydynamikk og utviklingsbehov Forholdet til økt utbyggingsvolum i planområdet. 1. Pga forslag om én etasje til på terminalbygg, og pga mulig signalbygg innenfor Jernbanebrygga eller Godsområdet. 1. Pga forslag om én etasje til på terminalbygg, og pga mulig signalbygg innenfor Jernbanebrygga eller Godsområdet. 1. Pga forslag om én etasje til på terminalbygg, og pga mulig signalbygg innenfor Jernbanebrygga eller Godsområdet. 2. Pga forslag om bebyggelse over Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS

27 sporområdene. Universell utforming Pga vurdering av tilgjengelighet på tvers av sporområdet, logistikk og avstander mellom ulike offentlige funksjoner innenfor terminalområdet. Pga vurdering av tilgjengelighet på tvers av sporområdet, logistikk og avstander mellom ulike offentlige funksjoner innenfor terminalområdet. Pga vurdering av tilgjengelighet på tvers av sporområdet, logistikk og avstander mellom ulike offentlige funksjoner innenfor terminalområdet. Lokalklima og sol/skygge 1. Pga mulig skyggevirkning for tilliggende bebyggelse og utearealer som følge av høyere terminalbygg og mulig signalbygg på Jernbanebrygga eller Godsområdet. 1. Pga mulig skyggevirkning for tilliggende bebyggelse og utearealer som følge av høyere terminalbygg og mulig signalbygg på Jernbanebrygga eller Godsområdet. 1. Pga mulig skyggevirkning for tilliggende bebyggelse og utearealer som følge av høyere terminalbygg og mulig signalbygg på Jernbanebrygga eller Godsområdet. 2. Pga muligheter for uheldig oppdemming av luftstrømmer ved å legge bebyggelse på tvers av sporene. Teknisk infrastruktur vann, avløp, el-forsyning Pga vurdering av konsekvenser for teknisk infrastruktur i grunnen ved å legge kryssing av sporområdet i kulvert vs overgang. Pga vurdering av konsekvenser for teknisk infrastruktur i grunnen ved å legge kryssing av sporområdet i kulvert vs overgang. Pga vurdering av konsekvenser for teknisk infrastruktur i grunnen ved å legge kryssing av sporområdet i kulvert vs overgang. Tekniske og arealmessige forhold knyttet til jernbanedrift 1. Pga at det skal utføres en ny jernbaneteknisk utredning som vil kunne avdekke endrede arealbehov og andre forutsetninger som ikke ligger som premisser i KDP for Strandsonen. 2. Pga vurdering av konsekvenser for jernbanedrift ved å legge kryssing av sporområdet i kulvert vs overgang og vice versa. Tabell 4: Aktuelle utredningstema for forestående planarbeid 1. Pga at det skal utføres en ny jernbaneteknisk utredning som vil kunne avdekke endrede arealbehov og andre forutsetninger som ikke ligger som premisser i KDP for Strandsonen. 2. Pga vurdering av konsekvenser for jernbanedrift ved å legge kryssing av sporområdet i kulvert vs overgang og vice versa. 1. Pga at det skal utføres en ny jernbaneteknisk utredning som vil kunne avdekke endrede arealbehov og andre forutsetninger som ikke ligger som premisser i KDP for Strandsonen. 2. Pga vurdering av konsekvenser for jernbanedrift ved å legge kryssing av sporområdet i kulvert vs overgang og vice versa. 6.2.1 Trafikk- og terminalløsninger Konsekvenser av de tre utredningsalternativene i forhold til gang- og sykkelforbindelser mellom sentrum og Strandsonen, og kobling til det øvrige gang- og sykkelnettet i tilliggende områder utredes. Videre utredes konsekvenser av de tre utredningsalternativene i forhold til intern logistikk og funksjonalitet innenfor terminalområdet. Forslag til Planprogram for Hamar kollektivknutepunkt

28 6.2.2 Kulturvern Vernehensyn knyttet til eksisterende bygninger innenfor planområdet beskrives. Konsekvenser av tiltak knyttet til ny bruk av bygningene, samt om og evt hvorledes ny bebyggelse og anlegg i de tre utredningsalternativene vil påvirke de vernehensyn som er knyttet til eksisterende bygninger utredes. 6.2.3 Bylandskap og stedsidentitet Konsekvenser av de tre utredningsalternativene i forhold til byrom (topologi/ kontinuitet, dvs de romlige sammenhengene og kontinuiteten av disse, både innenfor planområdet og i forhold til eksisterende bystruktur), siktlinjer, visuelle virkninger (fjern/ nær) mv utredes. Illustrasjoner basert på 3D-modell utarbeides fra gitte strategiske standpunkt. 6.2.4 Byutvikling bydynamikk og utviklingsbehov Konsekvenser av de tre utredningsalternativene i forhold til økt utbyggingsvolum i planområdet, bydynamikk, synergieffekter, fleksibilitet og utviklingsbehov utredes. 6.2.5 Universell utforming Konsekvensene av de tre utredningsalternativene vurderes i forhold til adkomst, universell utforming og tilgjengelighet. 6.2.6 Lokalklima og sol/skygge Konsekvensene av de tre utredningsalternativene vurderes med hensyn til lokalklimatiske forhold, herunder sol/ skyggeforhold. Det utarbeides sol-/skyggediagrammer. 6.2.7 Teknisk infrastruktur Behovet for å legge om og tilføre ny teknisk infrastruktur (vann, avløp, energiforsyning), kartlegges. Konsekvenser av de tre utredningsalternativene utredes. 6.2.8 Tekniske og arealmessige forhold knyttet til jernbanedrift Med bakgrunn i at Jernbaneverket har fremlagt forslag til ny sporplan, og fordi denne avviker fra det som er fastlagt i KDP for Strandsonen, vil ROM Eiendom AS i samarbeid med Hamar kommune (pga reguleringsplanarbeidet for Godsområdet/ Espern bro/ Jernbaneverkstedet) gjennomføre en utredning knyttet til jernbanedrift og tekniske og arealmessige forhold. Det tas sikte på å innhente jernbanefaglig kompetanse fra andre miljøer enn Jernbaneverket, for å undersøke om andre fagmiljøer kan finne andre løsninger som dekker Jernbaneverkets behov for spor til avvikling av fremtidig togtrafikk. Utredningen vil omhandle følgende to hovedtema: Sporområdets utstrekning /antall spor Undersøke hva som må til for at Jernbaneverkets krav mht trafikkapasitet kan løses på 5 spor/ innenfor avsatt sporområde jf godkjent KDP. Vurdere konsekvenser for jernbanen dersom KDPs avsetning av sporområde opprettholdes, inkl vurdering av alternativt trafikkopplegg, avlasting. Undersøke hvilken kapasitetsmessig effekt det har å utvide sporområdet til å omfatte trasé for Tertitten. Asplan Viak AS, 15.01.09 ROM EIENDOM AS