Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO
Bakgrunn for forsøkene NB! Hvete = vårhvete i disse undersøkelsene 2 typer forsøk: 1. Planterestene etter förfruktene er fjernet for først og fremst å undersøke virkningen på sjukdomssanering 2. Planterestene er pløyd ned. Det blir behandlet mot sjukdommer slik bonden har gjort på sitt skifte, for først og fremst undersøke virkningen av planterester på næringstilgang For begge typer forsøk vil virkning av røtter på jordstruktur m.m. ha betydning
1. Forsøksserie der en studerte virkningen av ulike forgrøder på sjukdomsutvikling i hvete (2010-2014) 5 fastliggende forsøk : 4 år med resultater for virkning av förfrukter, avlinger ble målt i vårhvete året etter. Hveten ble behandlet med ulike doser fungicid ved varsel om behov Ubehandlet, ½ dose, ¾ dose, 1/1 dose ved soppbekjempelse (Proline + Comet Pro)
Hva er gjort i feltene Fjerning av halm/planterester Lett høstharving + vårharving Lik gjødsling til hveten, uavhengig av forgrøde Soppbekjempelse etter VIPS-varsel avhengig av forgrøde. Det vil si at i noen av feltene/årene ble det behandlet noe seinere der det var andre förfrukter enn hvete Spesielt i 2011 var sjukdomsangrepene sterke
Eksempel på beregnet utvikling av angrep av bladflekker i vårhvete i VIPS (www.vips-landbruk.no) I praksis kan beregningen av angrepsutvikling hos hvete med annen forgrøde enn hvete, kunne utsette «varsel» om behov for sjukdomsbekjempelse med rundt 10 dager
Har förfrukten betydning for angrep av bladflekksjukdommer i hvete? (Brunfläcksjuka og svartpricksjuka) Ja men værforholdene betyr mer
Hva kan sjukdomssanering bety for avling? Ubehandlet hvete med «gode förfrukter» har gitt avling på nivå med hvete etter hvete med full dose soppbekjempelse. Kombinasjon av förfrukter og soppbekjempelse har gitt ytterligere meravlinger Meravlingene er størst i år med sterke sjukdomsangrep NB! I forsøkene var det bare ett år med sjukdomssanerende forgrøder
Eks: Hvete etter erter og hvete etter hvete i 2011 3860 kg/ha 65 % bladflekker 5550 kg/ha 13 % bladflekker Ubehandlet 3180 kg/ha 83 % bladflekker 4040 kg/ha 55 % bladflekker 2 x 1/1 dose
Avling og sjukdomsangrep i forsøk med vårhvete etter ulike forgrøder (sammendrag 20 felt, 2011-2014, prosjekt «Integrerte tiltak») Forgrøde Fungicid Avling (kg/haa, rel.) Bladflekksjukd. (%) seint i sesongen Hvete - 4290 (100) 29 Havre - + 660 (115) 25 Raps/rybs - + 600 (114) 23 Erter - + 680 (116) 23 Hvete 1/1 dose 4950 (100) 12 Havre 1/1 dose + 660 (113) 8 Raps/rybs 1/1 dose + 560 (111) 6 Erter 1/1 dose + 670 (114) 6 Ca 15 % avlingsøkning i hvete (uten fungicidbehandling) med «gode förfrukter» i forhold til hvete som förfrukt. Fungicidbehandling ga tilleggseffekt på ca. 15%, forgrødeeffekten var litt lavere ved fungicidbehandling
Uten soppbekjempelse Avling kg/ha Protein % Hl-vekt kg Opptatt N kg/ha Hvete 4290 11,9 78,8 77 Havre + 660 + 0,1 + 0,2 + 12 Oljev. + 600 + 0,3 + 0,5 + 12 Erter + 680 + 0,4 0 +15 Med 1/1 dose soppbekjempingsmiddel Forgrøde Forgrøde Avling kg/ha Protein % Hl-vekt kg Opptatt N kg/ha Hvete 4950 11,5 80,0 86 Havre + 660 0 + 0,2 + 11 Oljev. + 560 + 0,4 + 0,7 + 12 Erter + 670 + 0,4 + 0,5 + 14 Gjennomsnitt for 5 fastliggende forsøk i årene 2011-2014
NB! Avling i kg/dekar Avling, årsvariasjon og gjennomsnitt Røde tall meravling i middel for gode forgrøder i forhold til hvete etter hvete Meravlingene for «gode forgrøder» var på noenlunde samme nivå uavhengig av behov for soppbekjemeplse. Unntatt i 2014 med høye avlinger og lite sjukdommer
Hl-vekt årsvariasjon Det er i de «vanskelige» årene både förfrukt og soppbekjempelse har stor betydning for Hl-vekt
2. Forsøk der planterestene er igjen på jordet NB! Dette er parvise sammenligninger förfruktene er alle sammenlignet med hvete etter hvete, men ikke på samme sted. Det vil si at en i disse sammenligningene ikke kan sammenligne effekten av åkerbønne med oljevekster når det gjelder avling i kg/ha. Feltene er pløyd Hveten er behandlet mot sjukdommer det vil si at dette er mer likt det en finner i praksis
Resultater fra vårhvete dyrket etter ulike förfrukter ( 2013-2017). Hveten er behandlet mot sjukdommer. Förfrukt Avling kg/ha Protein % Hl-vekt kg 1000- kornvekt g Opptatt N kg/ha Vann% v/høst Foto: Unni Abrahamsen Hvete 5850 13,7 77,9 34,0 119 21,9 Havre + 170-0,2 + 0,7 + 0,7 + 1-0,4 Ant. felt 6 Hvete 5670 12,4 79,0 36,2 105 19,7 Rybs/raps + 560 + 0,4 + 0,9 + 1,6 + 13 + 0,6 Ant. felt 20
Resultater fra vårhvete dyrket etter ulike förfrukter ( 2013-2017). Hveten er behandlet mot sjukdommer. Forgrøde Avling kg/ha Protein % Hl-vekt kg 1000- kornvekt g Opptatt N kg/ha Foto: Unni Abrahamsen Vann% v/høst Hvete 6040 13,1 77,9 36,1 116 20,1 Erter + 170 + 0,1 + 0,5 + 1,2 + 3 + 0,1 Ant. felt 13 Hvete 6030 12,7 78,4 35,1 110 19,9 Åkerbønne + 820 + 0,3 + 0,6 + 1,2 + 17 + 0,8 Ant. felt 13
Betydning av planterester, sammenligning av de to forsøksseriene 2012 2013 2014 2015 2016 Felt der planterester er fjernet Hvete etter hvete m/soppbekj. Kg/ha 4630 4220 6590 % meravling, olje- og belgvekst + 10 % + 17 % + 4 % Meropptak kg N/ha + 12 + 13 + 8 ant felt 5 5 5 Felt der planterester er pløyd ned Korn etter hvete m/soppbekj. Kg/ha 5210 6220 6850 4860 % meravling, olje- og belgvekst +28 % + 9 % + 11 % + 9 % Meropptak kg N/ha +29 +15 +12 + 9 ant felt 4 3 10 8
BILDER FRA FORSØKSFELT åkerbønne hvete erter Foto: Unni Abrahamsen
Ulike rotsystem Effekten av røtter på jord og næringstilgang jobber vi med, resultatene er ikke klare ennå
Forsøk er forsøk finner vi igjen resultatene hos bonden? Vi har hentet avlingsstatistikk fra norske gårdsbruk
Forsøk og statistiske data vil gi forskjellige svar Forsøk Sammenligninger under like betingelser Undersøker noen få faktorer Resultatene representative for større arealer? Maskinstørrelse? Lite data på hele vekstskifter, ofte bare forgrødeefekt Statistiske data Alt henger sammen med alt Distrikt/klima Jordart Arrondering Kompetanse Kornareal Må ha store datamengder
Data fra SSB, antall bruk, areal og avling Data for årene 2006 2016, 11 år Produsenter som har drevet hele perioden Valgte vekster utgjør minst 80 % av arealet i drift < 2 hest, 10 fjørfe, 2 sau eller geit og ingen storfe eller svin i grupper som ikke skal ha dyr 1. Bygg 2. Bygg og hvete 3. Bygg, hvete og havre 4. Korn + oljevekster 5. Korn + erter/åkerbønne 6. Korn + >50 daa med grønnsaker eller poteter 7. Korn og eng + storfe ikke andre dyr 8. Korn + gris eller fjørfe
Presenterer data fra data fra Østfold, Vestfold og Akershus (området der vi dyrker vårraps) For de 3 fylkene utgjør utvalget 35 % av arealet av korn- og oljevekster på landsbasis, og 73 % av arealet i de 3 fylkene En del driver med andre kombinasjoner, f.eks, frøavl, mindre areal av potet 11-års snitt, - en del arealer er ikke med i begynnelsen av perioden fordi de går ut som egne driftsenheter i løpet av perioden. Disse arealene kan bli med etter hvert som leiejord på andre enheter
% av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene 2006-2016
% av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene 2006-2016 9 % av arealet er oljevekster
% av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene 2006-2016 5 % av arealet er belgvekster + 3 % oljev.
Avlinger/relative avlinger ved ulike vekstfølger, 3 fylker, gjennomsnitt for 11 år Vekstfølge Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Rug/ rughvete Bygg, havre, hvete 3860 4080 3930 5270 5170 Korn + oljevekster 111 107 106 117 109 Korn + erter/åkerb. 106 100 113 110 110 Gj.snitt Korn 4170 110 108 Gjennomsnitt for korn et gjennomsnitt av et vekstskifte med f.eks. oljevekster ca hvert 10. år Meravling hvete kanskje mer en förfruktsverdi Havre vil normalt ikke dyrkes etter «gode förfrukter» i praksis
% av korn-o g oljevkstareal Hvem har oljevekster og erter/åkerbønne i vekstskiftet? 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Andel av olje- og belgvekster på ulike bruksstørrelser i Østfold/Vestfold/Akershus 1-90 daa 90-275 daa 275-450 daa 450-900 daa 900-1800 daa >1800 daa % av "kornarealet" med oljevekster, Ø,V,A % av "kornarealet" med erter/åkerbønne, Ø,V,A NB! Dekar
Avling og bruksstørrelse Avlingene øker med bruksstørrelse De største bruka har mer allsidig vekstskifte Hva skyldes hva? NB! Dekar
Oppsummering, effekt av förfrukter Årsvariasjonen er stor, fra ingen effekt til 20-30 %. I gjennomsnitt har en oppnådd en meravling rundt 10 % under praktiske forhold (med soppbekjemping etter behov og planterester igjen på jordet), noe høyere proteininnhold og kornstørrelse. I tillegg har en hatt noe bedre utnyttelse av fungicidene på grunn av at en kunne sette inn bekjempelsen noe seinere.
Förfruktsverdi Avling Kvalitet Hl-vekt Protein Redusert bruk av innsatsmidler Takk for oppmerksomheten!