FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69 8, eer på bankgirokonto 5 52/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr.4 AV INNHOLDET DETTE NR: Lov og bestemmeser gitt i medhod av ov... 507 20. AUGUST Hva vet vi om tunaen.... 5 t64 50. ÅR GANG Materiaer i båtbyggingens tjeneste.... Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i apri 964 og januar/apri 963 og 964.... 56 53 Fiskerioversikt for uken som endte 5. august 964 Det var overveiende bra værforhod mesteparten av uken ti 5. august. Finnmark og Troms bringes det forhodsvis store mengder fisk i and, men mesteparten er sei, hvorav det spesiet i Finnmark everes svært meget ti oppmaing. Eers er fangstbiedet angs kysten overveiende som vanig, men det er nå praktisk tat svart for notsei på Nordmøre og i Trøndeag. En noterer seg økende pigghåtigang fra Shetand og et betrakteig økt pigghåfiske i Rogaand. Makrefisket var godt. Feitsid og småsidfisket er ubetydeig i NordNorge, forhodsvis bra i distriktet BuhomsråsaStad, hvor spesiet Trøndeag har bra med feitsid. Sør for Stad tas det en de mussa og også en god de brising. Snurpefisket i Nordsjøen hadde en stor fangstuke. Likedan fikk tråerne bra med sid og nå også meget øyepå. Snurpefisket ved Isand var så som så i uken, drivgarnfisket ikeedes. Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå. Finnmark: Ukefangsten oppgis å ha vært på 3225 tonn fisk sammeniknet ned 3362 tonn uken før. Det be fisket mindre torsk og hyse, men mer sei enn uken før. Utbyttet av de forskjeige sorter fat såedes: Torsk 328,8 tonn, hyse 269,8 tonn, sei 2580,3 tonn, bros,me 0,6 tonn, kveite 2,3 tonn, fyndre 6,3 tonn, steinbit 0,6 tonn, uer 26,5 tonn. Av seien be det denne uke oppmåt 7 3 3 tonn. Leverutbyttet oppgis å ha vært 02 h. I fisket detok det 620 båter, hvorav 572 motorfartøyer, 22 tråere, 9 åpne båter tned tisammen 839 mann mot i at 702 båter og 2243 mann uken før. Av ukefangsten be 260,4 tonn tatt med trå, 2404,2 tonn tned garn og not, 357,9 tonn med ine og 202,8 tonn med snøre. Tr0ns: Det medes om uke fangst på 063,7 tonn fisk og reke mot 889 tonn uken før. I fangsten inngår 7,7 tonn torsk, 684,6 tonn sei, 8,6 tonn brostne, 24,2 tonn hyse, 236,8 tonn båkveite, 0,3 tonn fyndre, 7,5 tonn uer,,8 tonn steinbit og 8,2 tonn reke. Det be bant annet hengt 504 tonn sei. Vesteråen: Andenes meder om ukefangst på 97 tonn, hvorav 87 tonn båkveite, 3 tonn sei, 4,2 tonn hyse, 3,2 tonn torsk, 0,9 tonn uer og tonn brosme. 503

Nr. 34, 20. august 964 Fisk bract i and i Finnmark i tiden. januar5. august 964. Fiskesort Meng Ising og frysing Hende Sa tonn Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn Skrei...... 2 5 843 458 3 456 955 974 Loddetorsk. 3 9 329 068 8 767 897 4 7 597 Annen torsk. 539 80 3 525 25 683 Hyse... 84 3 067 7 560 2 202 Sei... 2250 7 265 2 580, 687 63 825 Brosme... 98 98 Kveite... 87 87 Båkveite.. 47 47 Fyndre... 44 44 Uer... 2 24 2 24\ Steinbit... 986 986 Reke... 20 20 at... 704590 2435 8883 802 5 762 (!pr. 7/863 78 5423 47834 0662 92 27 855 <<pr. 8/862 \74 205 42632 627j5 335 20 80 Henne Opptikk maing tonn tonn 4 793 4 793 222 2 Lever 7 7 57 h. 2 Damptran 840 h. Rogn 548 h, hvorav satet 92 h, fersk 356 h. 3 Tran 433 h. Rogn 367 h, hvorav satet 203 h, fersk 64 h. 4 Herav 56 tonn rotskjær 6 Herav 98 tonn rotskjær. 6 Herav 26 tonn rotskjær. 7 Herav 82 tonn ti dyrefor. Fra Bø nedes det on ukefangst av sei på 49,5 tonn, vesentig på not. Det var dårig vær, men er bra utsikter for fisket. Levendefisk: Det er omtrent sva t hav for evende notsei på Nordmøre og i Trøndeag. Trondheim hentet derfor i siste uke sin tiførse på 6 tonn evende småsei fra Hegeand. Bergen mottok 3 tonn evende yr fra Sogn og Fjordane, 5 tonn evende småsei fra Rogaand samt fra Hordaand 22 tonn evende småsei og tonn evende fise \ØYe og Romsda: I uken ti 9. august be det på NordtnØre iandbrakt 54,2 tonn ferskfisk, hvorav kan nevnes 8,3 tonn torsk, 33,8 tonn sei, 5,2 tonn hyse og 2 tonn kveite. I siste uke var fisket på Nordmøre ytterst smått og innskrenket seg ti itt småfiske. Sunnmøre og Romsda meder om ukefangst (pr. 5. august) på 30,5 tonn, hvorav 9 tonn torsk, 45 tonn sei, 32 tonn ange, 68 tonn brostne, 26 tonn hyse, 3 tonn kveite, 3 tonn skate, 3 tonn hå og,5 tonn diverse. Sogn og Fjordane: En de av fykets bank båter fisker nå etter pigghå ved Shetand, mens andre fisker på Rogaandskysten, hvor det nå er gode forekomster. I uken be det brakt i and 34 tonn Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar5. august 964. Meng Anvendt ti Fiskesort de Ising og frysing Sa H. Hermet' engmg t'kk Rund Fiet mg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 2 983 95 659 659 470 Annen torsk. 96 28 4 98 2 534 365 Sei... 7 86 8 2 76 77 4 3 Brosme... 2 22 8 2 204 Hyse... 074 67 644 263 Kveite... 3 3 Båkveite.. 648 3 033 3 5 Fyndre... 3 2 Uer... 930 87 843 Steinbit... 774 39 735 Størje... Pigghå... Annen... 60 5 8 33 4 Reke... 73 820 353 I at... 32 447 4 7593 73 5 oo5 8 67 353 ( pr. 7/863 \ 30 948 5 084300 3 485 9 039 240 4 pr. 8/862 29 845 5 902j 46 4 536 7 696 250 ttran 5 h. Lever 623 h. Rogn 537 h, hvorav satet 275h fersk 262 h. fisk i fyket, hvorav 3,8 tonn torsk, 0,9 tonn sei, 2,2 tonn yr, 5,3 tonn ange,,8 tonn brosme,,5 tonn hyse, 284,2 tonn pigghå, for øvrig itt kveite, fyndre, uer og diverse fise H otdaand: Inkusive den mntate evende fisk be ukefangsten på 269 tonn. Av død fisk kan nevnes 6 tonn torsk, 5 tonn sei og yr, 45 tomi. ange og brostne, 4 tonn hyse, 40 tonn hå (kystfanget) og 8 tonn diverse satnt 28 tonn reke. Rogaand: Ukens fiske be av betydeig omfang, idet det nå opptrer meget pigghå ved kysten. Ukefangsten på 440 tonn fisk innbefattet 20 tonn evende og 00 tonn søyd vanig konsum fisk samt 320 tonn pigghå. Utenom dette kommer 3 tonn å. SkageTakkysten: Her be det i uken iandbrakt 50 tonn av de vanige fiskesorter og dessuten evert 2 tonn å. Osofjorden: Fjordfisk meder i uken å ha hatt O tonn fisk samt å ha evert 8 tonn å. \aktefisket: Fisket ga et betydeig ukeutbytte, nemig 035 tonn. Det meste er notsei. 504

Nr. 34, 20. august 964 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januara. august 964, Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa: Hen Her~FW<omo og fry.. me og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... '3 068 5 443 84 6 795 Annen torsk.. 3 587 2 060 27 6 249 Sei... 4926 7 05 7 200 207 245 223 Lyr... 74 74 Lange... 7 650 2600 5 050 Båange... 46 46 Brosme... 5 046 4 55 495 Hyse... 823 654 66 6 97 Kveite... 873 873 Rødspette... 42 42 Marefyndre.. Å... Uer... 6 6 Steinbit... Skate og rokke. 247 247 Håbrann... Pigghå... 274 274 Makrestørje.. 25 25 Annen fisk... 545 544 Hummer... Reke... ~ Krabbe... I at..., 2 50 63 8 904 29 35 785 Herav: 386 223 Nordmøre... 009 3 645 8 6339 695 07 223 Sunnmøre og Romsda... I at 0/8 963 39 604,5 259 6 22 976: 90 279 50 72 2424 370 :, 386_0_;_ 9977 353 ««/8 962/ 43 96 5 358,22 63 4 734 20 28 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2Lever 8439 h. 3 Herav 788 tonnsatfisk~: 3075 tonn råfisk. 'Damptran 73 h, Rogn 20 h, hvorav satet 90 h, fersk 6 h. 5 Herav ti fiet 5 tonn. 6 Herav 54 tonn satfisk ::>: 8796 tonn råfisk. Størjefisket: Det har foregått en de størjefiske angs kysten neom Fedje og Bremanger, og ved beretningsukens sutt å det iandbrakte parti på 250 tonn. Det sees en de fisk, men forhodene har ikke vært de beste. Tåke hemmet fisket, og i sutten av uken nordkuing. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 5 tonn kokte og 8 tonn rå, Skagerakfisk 25 og 20 tonn, Rogaand Fiskesasag 7 3 og 90 tonn. Rogaand oppyser at hovedtyngden av rekene stammet fra Revet. Enn videre meder Hordaand om 28 tonn reke og Troms om 8,2 tonn. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januara. august 964. Fiskesort I at Torsk... Sei... Lyr... Lange... Brosme... Hyse... Kveite. '.. Rødspette Skate... Pigghå... Makrest. Hummer.. Reke... Krabbe... Annen fisk. I at... «pr. 0/863/ ( ( /862/ tonn 483 756 7 906 573 69 705 34 45 5 767 3 208 270 5 73 3 203 Av dette ti Ising og f heng~herme oppfrysing sa mg ing tikk maing tonn tonn tonn 39 344 267 353 36 7 550 356 25 322 69 705 34 45 5 767 3 49 0 600 2 375/ 36 3 097 2 094 522 8 386 699 tonn Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 202 tonn satfisk): 347 tonn råfisk. Sid, brising og øyepå. 59 tonn Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be ukefangsten 2420 h og troen på noe sidefiske før småsiden viser seg i oktober synes å være iten. Av ukefangsten be 270 h tatt på Saangen i Trons, og i Nordand på Fiskjefjord i Tjedsund 50 h samt på Hegeandsfetene 2000 h. En de av siden på Hegeandsfetene var feitsid tatt med andnot. NordTrøndeag: Ukefangsten be på 245 h, hvorav ti sating 94, frysing 295 og fabrikk 856 h. Også her er en god de av siden tatt med andnot og er feitsid 5/2 og 3/9. BuhomsråsaStad: De omtrentige satnete ukefangster be for Trøndeag 2 000, Nordmøre 000, Rmnsda 700 og Sunnmøre 2600 h. Det be fisket i at 4 783 h feitsid og 2595 h småsid, hvorav ti sating 407 h feitsid, ti hermetikk 37 h småsid, ti sidoje henhodsvis 2 55 og 246, agn 289 og, fersk innenands 572 og 3. Sør for Stad tnedes det om 205 h 3/9 on rådet StadBergen og 20 h av sanme vare sør for Bergen. Det nordige område hadde dessuten 30 h ren mussa, mens begge områder, især det sørige, hadde en betydeig nengde av bandet brising og tnussa. sos

~ ' Nr. 34,.20. august 964 Feitsid og småsidfisket. januar5. august 964. FinnmarkBuhområsa Buhområsa Stad StadRogaand 3 Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport... 2 6 76 008 23 6 299 008 Satet..... 58 250 646 304 48 Hermetikk... 079 690 24 580 852 554 6 4 070 75 39 729 Fabrikksid... 22 006 293 333 25853 36 462 823 4 747 47 982 444 542 Agn... 2 040 003 57 655 375 33 O 69 828 2 388 Fersk innenands... : 29 3 762 4268 2 06 066 5 807 2 334 I at 22433 295 665 338 082 64 997 4304 29 893 566 59 490 555 I at pr. 7/8 963 955 596 725 949 7300 622 5 23 64 88 033 927 952 042 _I _a_t'p"r_. _'8/'8 9_6_2. 6_3_9 _59_4_' _5_5_3 _77_6_' ~~~~ 4 49_4,L09 792 42 9 683 682 230 673 25 Lodde ti fabrikk 202 30 h. Agn 98 h. Øyepå ti fabrikk 969 h. 2 Herav 6 052 h ti fiet. 3 pr. 3/564. 4 Herav ti fiskefor 946 h. Brising: I uken be det sør for Stad, vesentig i Hardanger, innmedt rene brisingsteng på tisammen 25 500 skjepper. Enn videre be det innmedt 74 070 skjepper (= 4 84 h) banding av brising og mussa (av ae bandingsforhod). Sistnevnte er for det neste sogt ti hermetikk, en de ti me og oje. Nordenfor Stad i distriktet StadBuhomsråsa nedes det i siste uke evert ti hermetikk 226 h brising sant ti me og oje 93 h. SnurjJe og tråfisket i Nordsjøen: Begge redskaper hadde en god uke under hviket hovedtyngden av siden be tatt på Egersundsfetet. En noterer seg nå også en avgjort økning i tigangen på øyepå. Samet ga Nordsjøen ca. 30 000 h råstoff ti me og oje i siste uke, nemig ca. 83 400 h snurpesid, 9 600 h tråsid og 27 000 h Øyepå. Randesund mottok 3 300 h tråsid og 000 h snurpesid, Egersund I 800 og 42 800 h samt 5500 h øyepå, Haugesundsområdet 3300 h tråsid og 36 500 h snurpesid samt 3 200 h Øyepå, Bergensområdet 40 h tråsid, 3000 h snurpesid, 500 h Øyepå og områdene nordenfor Stad 3000 h øyepå. Fjordsid: Herav hadde Fjordfisk 7 tonn og Skagerakfisk 40 tonn. Sidefisket ved Isand: Det foregikk en de snurping på et fet om ag 220 mi nordøst av Langenes i siste uke. Driverne forsøkte seg på fetene fra Reydarfjorddjupet opp ti Kjøsenbanken uten videre he. Det er pr. 8. august rapportert fisket for me og oje 750 000 h isandssid. Summary. In the week ending August 5th the weather conditions were mosty good. In FinnmaTk 3225 tons of white fish were anded or a itte ess than in the preceeding week. The andings of cod and haddock decined. Of saithe 2580 tons were anded and 733 tons of this quantity had to he sod for reduction. Troms had andings of 064 tons compated with 889 tons the jjreceeding week. Sogn og Fjordane reports of increasing dog fish andings ftom the Shetands and at the same time the coastawaters off Rogaand show a good dogfish fishery. The two districts had andings of 284 and 320 tons of dogfish respectivey this week. The mackeye fishing is abundant with andings during the week of 035 tons. Good catches of deep sea prawn were taken on the edge of the continenta shef off the south west coast. The herring fisheries in fjord and coasta waters are sti modest. Good catches of sprats and sprats mixed with «mussa» (=sma hen ing) are) howeve ) tak en in H oydaand waters. The herring fisury with purse seine nets and traw for North Sea herring and now aso the fisheyy for Norway pout give good andings. They aggregated 30 000 hectoitres du.ring the reported week with 83 400 hectoitres of herring on purse seine net gear and 9 600 hectoitres on traw gear pus on traw gear 27 000 hectoitres of Norway pout. The herring fishery in Iceandic waters were ony moderate. N.. ANTHONISEN & CO. ETABL. 8e8 BERGEN TLF.3307 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteer kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 506

Nr. 34, 20. august.964 Makrefisket 964. Anvendese 964 963 i tiden I at I at 3/88/8 pr. 8/8 pr. 0/8 tonn tonn 28 330 40 33 Fersk innenands.... Fersk eksport.... Frysing, rund.... 24 646 Frysing, fietert.... 35 93 Frysing, søyd.... 2 024 Sating.... 4 2 463 Hermetikk.... 7 309 Agn.... 56 542 Forme.... 500 2 237 Røking.... Diverse.... = 0 I at 879 3 885 Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. Lover og bestemmeser gitt medhod av ov. tonn 3 025 356 467 832 989 385 702 708 7 6 2 477 Forbud mot reketrå i Eiter/jorden) NordTrøndeag. I tnedhod av 4 i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene og kg. resousjon av 7. januar 964 har Fiskeridepartementet 7. august 964 bestemt: «Innti 5. apri 967 er det forbudt å bruke reketrå i Eiterfjorden i NordTrøndeag fyke innenfor en rett inje som trekkes over fjorden fra høyeste punkt på Digermuen ti sjøhuset i Tømmerviken. I Denne bestetnmese trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves Fiskeridepartementets bestemmese av 8. februar 964.» Endringe av inst? ukser for vraking av kippfisk), satfisk og kontro av satsid. Kippfisk og satfiskinstruksen:!medhod av kg. resousjon av 8. apri 960 om kvaitetskontro med fisk og fiskevarer o. a. har Fiskeridepartementet 2. jui 964 bestemt at føgende paragrafer i Instruks for vraking av kippfisk og satfisk av 8. apri 922 ska yde:. Begjæring om vraking rettes ti distriktets overv.raker. Rekvisisjonen må fremsettes i så vidt god td, at ovenrrakeren kan anordne det fornødne ti vrakingens utførese. Landet dees opp i føgende overvrakerdistrikter:. Bergen Overvrakerdistrikt: omfattende kyststrekningen fra Svenskegrensen ti fykesgrensen tneom Sogn og Fjordane og Møre fyker (Stad). 2. A esund Overurakerdistrikt: mnfattende strekningen fra Møre fyke i sør ti og med herredene Sandøy, Aukra, Vestnes og Veøy i nord. 3. Kristiansund Overvrakerdistrikt: omfattende strekningen fra og med herredene Bud, Fræna, Bosøy og Nesset samt Mode by ti fykesgrensen meom NordTrøndeag og Nordand fyker. 4. Bodø Overvrakerdistrikt: omfattende Nordand fyke. 5. Tromsø Overvrakerdistrikt: omfattende Troms og Finnmark fyker. 9. Etter at forordnet rekvisisjon er mottatt påigger det overvrakeren overensstemmende med de fastsatte reger snarest muig å besørge vrakingen utført ved de beskikkede vrakere og hjepevrakere. Tvungen vraking går foran annen vraking. Rekvisisjonene om vraking ska innføres i en derti anordnet pj. otoko, etter hvert som de skriftig som muntig innkommer, og med angivese av datum og kokkesett. Satsi dinstruksen: I henhod ti Fiskeridepartementets bestemtneser av 2. jui og 4. august 964 ska 66 i Instruks for kontro av satet sid av 5. januar 962 yde sik: Landet dees i føgende kontrodistrikter: TromsØ kontrodistrikt: Troms og Finnmark fyker. Bodø kontrodistrikt: Nordand fyke. Trondheim kontrodistrikt: Nord og SørTrøndeag fyker. Kristiansund kontrodistrikt: Nordmøre og Romsda. Aesund kontrodist ikt: Sunnmøre. Bergen kontrodistrikt: Sogn og Fjordane fyke, Bergen by og Hordaand fyke (unntatt Sunnhordand). Haugesund kontrodistrikt: Sunnhordand sorenskriveri i Hordaand fyke og Haugesund by, Torvastad, Skåre, Skjod, Vats og Utsira herreder i Rogaand fyke. I< arm øy kontrodistrikt: Avadsnes, Stangeand, Åkra, Skudenes, Tysvær og Bokn herreder i Rogaand fyke. Stavanger kontrodistrikt: Resten av Rogaand fyke og VestAgder fyke. Oso kontrodistrikt: Kyststrekningen fra og med AustAgder fyke ti svenskegrensen med Oso by og Østandet for øvrig. I medhod av kg. res, av 8. apri 960 har Fiskerideparte~entet samtidig opphevet kg. resousjon av 2. apn 922 om overvraker og vrakerdistrikter. 507

Nr. 34, 20. august 964 Det hoandske sidefiske. I hoandske havner be det i uken ti 8. august andet 23 823 tønner satet nordsjøsid mot 24 69 tønner tisvarende uke i fjor. I sesongen utgjør utbyttet i at 86 08 tønner matjessid, 47 792 tønner fusid, 767 tønner rundsatet sid og 20 tønner tomsid, tisammen 4 087 tønner mot 205 664 tønner på samme tidspunkt i 963. Det britiske fiske i januarmai 964. Iføge offisiee oppgaver brakte britiske fiskere i and 20G 83 tonn fisk utenom skadyr i Engand og Waes i tiden januarmai 964 (207 498 tonn i 963). Av dette var 24 079 tonn tatt i Barentshavet, 660 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen, 32 94 7 tonn ved Norskekysten og 53 927 tonn ved Isand. Ti samme tid i fjor var det tatt 34 458 tonn i Barentshavet, 2 202 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen, 3 224 tonn ved Norskekysten og 59 273 tonn ved Isand. Av torsk er det i disse farvann i januarmai tatt 82 9 tonn sammeniknet med 89 937 tonn i samme tidsrom i fjor. Argentinske kreditter ti fiskebåtbygning. Banco Centra, Argentina, har samtykket i å sørge for at Banco de a N aci6n og Banco Industria gis muigheter ti re diskontering av oppti henhodsvis 352 og 357 mi. pesos for åneyteser ti fiskerinæringen. Panen går ut på at Banco de a Naci6n yter kreditt på 84 mi. pesos for instaasjoner i agrings og distribusjonssentrer, 30 mi. pesos ti kjøretøyer med fryse og kjøeutstyr, 7 5 mi. ti innkjøp av containere og 63 mi. pesos ti kjøp av fiskeutstyr. Banco Industria vi hovedsakeig dirigere sin åneytese (320 mi. pesos) ti bygging av fiskefartøyer. Kredittene vi bi ytet over terminer på fra /2 ti 7 år med årig rente på 8 og 2 prosent, at etter hva midene benyttes ti. («Fishing News» 7. august). Stadig større japansk produksjon av fiskepøse. «Market News Service» oppyser at det i regnskapsåret apri 963 mars 964 be produsert i at 30 206 tonn fiskepøse og fiskeskinke i Japan. Produksjonen viser en økning på 4 Ofo i forhod ti foregående regnskapsår, da det be produsert 4 25 tonn. På fiskepøse fat det 98 444 tonn (962/63 = 76 832 tonn) og på skinke 3 762 tonn (året før 37 293 tonn). Økningen i produksjonen av fiskepøse tiskrives forbedrete tivirkings og sagsmetoder samt at de ave priser i forhod ti rene kjøttvarer og andre næringsmider er bitt bibehodt. Forbruket av fiskepøse stiger fremfor at i andbruksdistrikter og i fiskeridistrikter. ATLAS Bruddis for fiskeindustrien Større kjøefate pr. vektenhet Godt underkjøt og tørr ngen skarpe kanter ATLAS bruddismaskiner på and og ombord for ferskvann eer sjøvann. Tar iten pass Minimat tisyn Økonomisk Levert ti fere enn 40 and. Be om tibud hos Deres kjøeeverandør. ARENTZ & AMUNDSEN Tobugt. 25, Oso. Teefon 464 49 39 508

Nr. 34, 20. august 964 Argentinsk fiske ri grenseutvi de se. Iføge «The Fishing News» (7. august) ska den argentinske regjering den 3. august ha fremagt for kongressen et ovforsag som vi utvide Argentinas territoriae grenser ti å innbefatte et sjøområde av mer enn 200 mies utstrekning fra and innbefattende Fakandsøyene. Iføge ovforsaget hvis hensikt det er å beskytte de store jomfrueige fiskebanker vi Argentina utstrekke sin suverenitet ti å innbefatte hee kontinentahyen og kreve kompett jurisdiksjon over den. Lovforsaget krever enerett ti fisket for Argentina unntatt under isens. Nye itaienske havfiskeseskaper. To nye itaienske grupper og en itaiensk/japansk gruppe har nyig konstituert seg med formå havfiske. Det dreier seg om gruppen «Saffica» i Grado for hviken to fartøyer hver på 200 b.r.t. ska bygges etter japanske paner, gruppen «Oceanfrico», som ska a bygge to fartøyer hver på 500 b.r.t. og den itaiensk/japanske gruppe «Tuna», som har bestit fire fartøyer på 500 tonn hver. Hvert av disse fartøyer utstyres dessuten med to hjepemotorbåter a 5 b.r.t., som ska medføres ombord. Isandsk sidefiske. Iføge underretning fra Reykjavik utgjorde utbyttet av Isands sommersidfiske pr. 8. august i at 60 864 tønner mot 340 585 tønner i fjor samtidig, hvorav hodeskåret 33 08 tønner (i fjor 208 49), sukkersatet 99 959 tønner (i fjor 89 766), krydret 27 824 tønner (i fjor 42 670), evert ti me og ojeindustrien 2 28 983 h (i fjor 749 785) samt ti frysing 27 736 h (i fjor 24 697). Storbritannias største tråer sjøsattt. midten av jui sjøsatte Ha, Russe and Co., Aberdeen, Storbritannias største fiskefartøy, det 245 fot 6 tommer store dieseeektrisk drevne fryseriskip, hekktråeren «Northea>~. Dåpsseremonien be foretatt av fru G. Aan Marr. Ombord i det nye skip vi fisken bi søyet og vasket på meomdekket og dernest bi hurtigfrosset i spesiee vertikae patefrysere. Fryseutstyret vi få en kapasitet på 37 tonn pr. døgn og de frosne fiskebokker vi bi agret i et fryserom som tar 370 tonn under en temperatur av 7 20 gr. F. For hurtig overføring av søyd fisk ti fryseriet og for hurtig pasering ombord av frossenfiskbokkene og ossing av de samme bir det gjort utstrakt bruk av mekanisk utstyr. Skipets tre generatorfremdriftsenheter vi at i at evere 2700 b.hk. og fu dekning av kraftbehovet under ae tenkeige driftsbetingeser. Eiere av det nye skip er rederiet ]. Marr and Sons Ltd., Hu. («The Fishing News»). Fordobet frossenfiskomsetning i Storbritannia. I øpet av seks år er omsetningen av frossenfisk i Storbritannia bitt fordobet. Det spises nesten 80 000 tonn frossenfisk om året og eksporteres dessuten 500 tonn. Hovedtyngden av omsetningen finner sted ti anstathushodninger, men i fjor be det sogt nesten 35 000 tonn i pakker ti husmødrene. («The Fishing News»). Amerikanske fiskeforsøk med trå med eektrisk fet. US Bureau of Commercia Fisheries har med forskningsfartøyet «Deaware» att foreta nye forsøk for å utprøve og vurdere virkningen av et eektrisk fet på fangsten med en vanig otertrå med fetet brukt som hjepede i noten. Arbeidet under toktet be viet ti redskapsforbedringer og bestemmese av hvorvidt seeksjon med hensyn ti fiskestørrese var muig gjennom bruk av varierende frekvenser. Overensstemmende med erfaringer innvunnet under et tidigere tokt med «Deaware» var den eektriske enhet på veykket måte omdannet sik at den skaffet en ren støtfrekvens over hee fetet. Dessuten benyttet man tung koaksiaedningskabe som sepevarp. Omformerne be pasert på notens headrope under siste de av toktet. Denne endring i deres stiing fra undertenen synes å ha meget for seg. Visse eektriske probemer be forminsket og derti var det ettere å behande redskapet. V æret hemmet fisket sterkt, men det be foretatt 46 sepinger. En midertidig undersøkese av fiskestørresesseektivitetsdataene antydet at de eektriske utadninger en hadde gjort bruk av under toktet ikke.ga det ønskede resutat. Det fremtidige arbeid kommer sannsynigvis ti å bi utført med en økning i antaet av eektroder. Sørgeige fakta om fiskekonsumet i Storbritannia. Fiskekonsumet pr. innvåner i Storbritannia utgjør nå bare 80 Ofo av det det var før krigen. Av det ukentige næringsmiddebudsjett går bare 4 Ofo med ti kjøp av fisk, og det kjøpes b'are for 3 sh 7 d av fisk mot for 24 sh 2 d av kjøtt. Disse foruroigende fakta be fremagt av Lord Loyd, som er styremedem i v\hite Fish Authority, under en årsmøteunsj i Nationa Federation of hand Whoesae Fish Merchants. «]eg er sikker på at dere er enig i at dette er en tendens som ikke bare må stoppes, men også snues,» sa han. A sette smak ti fisk. Om kanskje ikke så svært enge bir det muig å sette smak ti fisk ike ettvint som vi i dag sater maten. Det var Dr. Y. Hachimoto fra Universitetet i Tokio som nyig fremhodt dette. Han berettet om japansk forsming angående fises vesmakenhet under et internasjonat symposium vedrørende betydningen av grunneggende forskning angående utnyttesen av fisk, som be avhodt i Hu sum, VestTyskand av FAO. «Undersøkesene har for det meste omfattet substansene som gir smak, spesiet den kompiserte smak som beskrives som. «meaty» (kj øttaktig, kraftig) eer som «paatesatisfying» (tifredsstiende for ganen)», sa dr. Hashimoto. Han begynte eksperimentene for noen år siden ved å produsere ekstrakter av sjøprodukter for aboratoriestudium. Han vagte tre av Japans smakeigste og mest popuære fiskeprodukter katsuwobushi, en tørket bonito tiberedning; uni, de umodne gonader fra kråkeboer ( = sea urchin) samt abaonekjøtt (skje). Etter engre tids eksperimenter kunne Dr. Hashimoto og hans koeger med nøyaktighet si hvike kjemikaier som var bestemmende for smakskvaiteten i hver av disse produkter. Smaken for uni for eksempe skydes hovedsakeig dens amonisyrer og nuceotider. Dr. Hashimoto antydet faktisk at de 509

Nr. 34, 20. august 964 viktigste smaksfaktorer i sjøprodukter er gycin, aanin, vain, gutamic acid, methonin, IMP og GMP. «Det er absoutt innenfor muighetenes grenser,» fremhodt Dr. Hashimoto, «å påvirke smaksegenskapene av sjøprodukter med et par sammensetninger, sik at det generee smaksbiede straks bir tydeig. (Fishmerchant and Processor). A ti London. Kraftige sentrifugapumper er instaert i Live Ee Suppy Co. Ltd.'s ager i Bethna Green, og hjeper ti med å hode iv i 40 tonn å agret i 60 fot ange tanker mens den venter på evering ti Biingsgate Market. Åen, som er fisket utfor kystene av Spania, Heas og NordAfrika, bir skipet ti Amsterdam, Rotterdam eer Antwerpen, hvor spesiee tankbier tar fisken inn. De er utstyrt med 4 ferskvannstanker og pumpeutstyr ti gjennomuftning av vannet. Ved ankomsten ti Tibury kjører biene av skipet og fufører turen ti ageret i Bethna Green. Der bir åen overført ti tre innbyrdes forbundne tanker, hver av 60 fots engde, som tisammen rommer 80 000 bs. evende å. Disse tanker fyes med vann fra en næriggende, ikke forurenset kana, og tiføres fra tid ti annen sat. Skjønt dagige everinger finner sted fra tankene ti Biingsgate og andre markeder bir det ibant nødvendig å oppbevare åen i tankene i en betrakteig tid, og det er da bydende nødvendig med et effektivt og stabit kontinuerig pumpesystem, da stadig sirkuasjon og ufttiførse må ti for å hode iv i en sik konsentrasjon av å. En regner.med at en fustendig vannfornyeses gjennomføres i øpet av 3 dager... To sentrifugapumper everer vannet med en hastighet av.350 gaons pr. minutt. En pumpe drives ved hjep av en 5 he~tekrefters dektrisk motor og den andre av en 20 hestekrefters Lister diesemotor. Dermed. sikrer en seg at pumpingen ikke bir avbrutt, dersom eektrisitetsforsyningen skue svikte. Denne veykte instaasjon, samt en tisvarende ved fisk og åeageret som tihører Toome Ee Fishery Ltd. ved Toome Bridge i NordIrand, har resutert i bygging av et ennå meget større depot for evende å i Suffok. (Fishermerchan and Processor). Dårig med det skotske sidefiske i år. Fra «Fishing News» (7. august) noterer vi oss at det er en avgjort mange på sid i Skottand denne sesongen. Fangstverdien, som utgjør i 525 000, igger hee i 230 000 tibake for verdien på motsvarende tidspunkt i fjor. Størst nedgang har Peterhead hatt med i 89 000, dernest Lerwick med i 74 000. Det gjenstår bare et par uker av sesongen og stiingen er foruroigende. Det aminneige samtaeemne i nordøstskotske havner, siden disse hadde besøk av Sir John Carmichae og andre fra Hen ing ndustry Board, dreier seg om muigheten av at en de av drivgarnfiskerne skifter over ti sidetråing. Sir John antydet at partråing burde gi større fangster. Utenandske tråere hadde fisket godt, mens driverne ikke hadde heet med seg på en og samme fiskepass. Det fiskerne nå diskuterer seg imeom er om utegget ti nye redskaper, vinsj etc., faktisk vi betae seg. Ny direktør for Torry Research Station. «Fishing News» (7. august) oppyser at Dr. John Arnod Lovern er bitt utnevnt i direktørstiingen ved Torry Research Station, Aberdeen, idet Dr. George A. Reay ska trekke seg tibake nå i høst etter.35 års tjeneste, hvorav som eder siden 937. Dr. Lovern, som er 58 år gamme, er for tiden såkat Senior Principa Scientific Officer ved stasjonen. Han er født i Liverpoo, studerte kjemi ved universitetet der og oppnåddde sin Bacheor of Science grad (with first dass honours) i 927. Den fiosofiske doktorgrad tok han i 929 på et arbeid om fiskeojers kjemi. Han be tiknyttet Torry Stasjonen i 930 seks måneder etter at den be åpnet. I 937 tidete Liverpoo University ham graden DSc for utvidete arbeider innenfor samme område. Senere har han bant annet arbeidet med fete substanser i fisk og deres forbindese med proteinene samt arbeidet med fiskeme. Han er for tiden formann i den vitenskapeige komite som er opprettet innenfor Internationa Association of Fish Mea Manufacturers. Store britiske everinger av fryseanegg ti Portuga. «Fishing News» (7. august) beretter at J. and E. Ha Ltd., Dartford i Kent, har suttet avtae med Fundo de Renovacao e de Apetrechamento da ndustria da Pesca, Lisboa, om evering av et betrakteig anta fryseanegg både ti fiskefartøyer og anegg på and som kommer ti benyttese i forbindese med den portugisiske regjerings paner for moderniseringen og utvidesen av fiskeriene i Portuga og i andets oversjøiske territorier. Totaverdien av everansene så angt disse nå er fastagt vi overstige i 800 000. Den første kontrakt hvorpå arbeidet aerede er påbegynt, omfatter fryse og kjøeanegg ti 5 nye hekktråere som bygges av Estaeiros Navais de Viana do Casteo og av Estaeiros Navais do Mondego, Figueira da Foz. Disse fem fartøyer utstyres med frysekapasitet på 28 tonn fisk pr. døgn i åtte 2stasjoners vertikae patefrysere og med agringskapasitet for ca. 500 tonn fisk ved 7 25 gr. C. Den instaerte kraft i frysemaskineriet vi bi 285 b.hk., og de ska operere ved sirkuasjon av Refrigerant 2 gjennom frysemaskinene og ved akekjøte gittere i fryserommene. Annet utstyr innbefattet i avtaen består av kjøeagre, fryseri og isfabrikasjonsanegg for bruk på and, anegg for ombygging av nåværende fiskefartøyer ti frysing samt fryseanegg ti andre nye fartøyer. Sovjetisk fiske. et intervju med «Sovjetskaja Latvia» for 9. 'apri d. å. forteer sjefen for Hovedstyret for fiskeriindustrien i det vestige havområde, Ivan Pavovich Sjinkarev, b. a. at Hovedstyret, som be dannet i 962 og omfatter fiskeriindustrien i Litauen, Lettand og Estand samt Kainingrad og Leningradområdet, i dag disponerer 35 foretak for fangst og bearbeiding av fisk, 67 fiskekokhozer, 8 fiskehavner, 8 skipsreparasjonsfabrikker, 3 fabrikker for produksjon av maskiner, dessuten embaasjekombinater og fangstutstyrsfabrikker. Havområdet inntar 2. pass i andet hva angår fangst av fisk, hva og havdyr. Det vestige havområdets fåte omfatter 800 større havgående skip. Fåten driver fangst i hee Atanterhavet og tistøtende havområder, i Østersjøen, Norskehavet, Grønandshavet, Barentshavet, Nordsjøen og det Kaspiske hav, i Biskayabukten og det nordvestige Atanterhav, på Afrikakysten fra Cap Banc ti Cape Town. Både hvafangst og fiske drives i Det indiske hav. Man akter å begynne fiske ved kysten av SørAmerika, i de sentrae deene av Atanterhavet, og i en rekke andre områder. inneværende år vi store frysetråere begynne en bredere anagt fangst i den sørøstige deen av Atanterhavet. Man 50

Nr. 34, 20. august 964 forbereder seg på forsøksfangst og studium av muighetene for fangst på dybder fra 7800 meter. Forsøksfangst av sardiner i dagsys i Guineabukten har gitt interessante resutater. De første veykkede forsøk med fangst uten bruk av garn er foretatt. Fiskeforetakene produserer 200 navngitte produkter og 20 sorter forskjeig hermetikk. I tidsrommet fra 964 ti 970 vi vestområdet få et stort anta nye, moderne skip, herunder ca. 00 BMRT'er, noen tita meomstore frysetråere med kraftige fryseanegg og baser for fangst av tunfisk i de sentrae deer av Atanterhavet. Det arbeides for tiden med et prosjekt for en fytende, fiskebearbeidende fabrikk som ska kunne frakte innenbords 24 båter, hver med en motoreffekt på 900 hestekrefter. En sik base vi vestområdet få i 970. I inneværende og i kommende år vi man få 6 forbedrede fytebaser av typen «Riga», og dessuten transport og produksjonsfryseskip som er i stand ti å dypfryse 00 tonn fisk i døgnet, og dessuten andre skip. «Sovjetskaja Estonia» har den 24. apri en artikke om situasjonen hva angår forsyning av fisk ti forbrukerne gjennom forbrukerorganisasjonene og magasinene i forbindese med den økning i oppfisket kvantum som forutsettes ved vårfiske. Herunder nevnes at det i foregående år i tisvarende tidsrom (2. kvarta), be sogt 3000 tonn fersk fisk, hovedsakeig brising. For inneværende år er det for samme tidsrom panagt sogt 3500 tonn fordet med 200 tonn på de statige handesorganisasjoner og 400 på de kooperative organisasjoner. Under vårfisket er det panagt sogt gjennomsnittig 3 kg fersk_ fisk pr. innbygger i Estand. «Sovjetskaja Latvia» meder. mai at BMRT 39 hvert døgn tar fra 35 ti 40 tonn fisk, tross dårige fangstforhod. Båten driver fangst på Georgesbankene. «Sovjetskaja Latvia» skrivere 3. mai at det sovjetiske forskningsvitenskapeige institutt for oseanografi og havfiske undersøker nye områder på det åpne hav, for om muig å finne nye fangstfeter. Om perspektivene for utvikingen av fisket i Stiehavet sier visepresidenten i instituttet, Peter Moisejev, bant annet: For hundre år siden var den samede fangst for ae and 2 miioner tonn pr. år. I år 900 utgjorde den 4 miioner tonn og i 962 45 miioner tonn. I den siste tiden har den årige tivekst i oppfisket kvantum vært 3 miioner tonn. Siden er den fiskesort det har vært fisket mest av 4,7 miioner tonn, ansjosen kommer på annenpass med O miioner. deretter sardiner med 2 miioner. Av de fiskesorter som har vært gjenstand for. fangst er kadtvannsfiskene de fremherskende, særig sid og torsk. Men i de siste år har det foregått en merkbar overfytting av fangsten fra den nordige havkue ti tropiske og sørige farvann av Stiehavet. Innti 959 be mer enn 80 0/o av fisken tatt nord for den tropiske sone. Men ti 962 har 40 0/o av fangsten foregått i tropiske og sørige farvann, og hvis man medregner hvafangsten i Antarktis, 45 0/o. Fangsten i Stiehavet foregår fortrinnsvis i områder hvor dybden ikke overstiger 200 meter. Havområder som har denne dybden utgjør bare 8 0/o av Stiehavets samede utstrekning. Likeve tas fra 8085 0/o av ae fiskesorter på dette området. Føgeig kan man si at Stiehavets muigheter angt fra er utnyttet. Etter vitenskapsmennenes beregninger økes kvantumet av pankton i havet hvert år med 500 miiarder tonn. Dette tisvarer føde for 0 miiarder tonn fisk og andre havdyr. Hvis man så skue hode seg ti taene, fisker menneskeheten opp bare 50/o av hva havet produserer pr. år. «Sovjetskaja Latvia» forteere i en artikke fra SørSakhainsk om en ny maskin for fekking av fisk som mekanikere og eektrikere på tråeren «Mgachi» har konstruert og instaert, og som hodekapper og renser ueren ti ganger så fort som en erfaren fekker. Tre arbeidere betjener denne maskinen, som på et døgn bearbeider 50200 centner fisk. Maskinen er antatt som prototype for serieproduksjon, og ae store frysetråere i Det fjerne østen vi bi utstyrt med to sike anegg, så det vi snart bi sutt på at frivakta, fra kokker ti teegrafister, må sette i gang og fekke når det bir storfangst. «Vodnyj Transport» for 4. juni forteer at man har fotografert fiskeforekomster i Atanterhavet på 500 meters dyp med undervannskameraet «PFA5». I forrige sesong be det foretatt en vurdering av bestanden av atanterhavssid. Det ykkes for fiskerne å få tatt bider av tråen i arbeide i ØstIsandsstrømmen. Spesiaistene er nå i ferd med å konstruere et apparat med mindre omfang, «PFA6» (PFA undervannsautomatkamera). Hva vet vi om tun aen? Hvor går tunaen på sine ange vandringer i havet? Fiskene har grubet over dette mysterium het siden de begynte å fiske i sjøen. Endog i dag, sett på verdensbasis, er der ikke noe adekvat svar på dette spørsmå. Heer ikke er dette det eneste uøste spørsmå når det gjeder tuna. Hvor stor er bestanden, for eksempe, av tuna, og hvor meget kan man fiske av den uten at bestanden bir Ødeagt? I hvike deer av verdenshavene er tunaen mest tarik? Disse. spørsmå er ikke noe probem for den aminneige mann. For ham er tuna ganske enket en «fisk» som er tatt ute på havet, og som han kan kjøpe, vanigvis som hermetikk, i sin matvarebutikk. Men for fiskerne og fiskeribiogene, som tibringer sitt iv med å fange og studere tunaen, er dette spørsmå som må bi besvart jo før jo heer. For dette er mer enn vitebegjær fra fiskernes og bioogenes side. Tuna bir fisket i ae verdenshav. Der er ikke noen annen fisk som i kommersie henseende har sik internasjona karakter. Den amene kunnskap om denne fisken vi bi meget større dersom den nåværende generasjon, og enda mer den. fremtidige,generasjon, kan få maksimum fangstutbytte av verdens tunafooekomster. Et par eksemper vi vise hvor viktig tuna er i verdens fi~ke. I Japan betyr tunafisket mange miioner doars. Tuna er en av ati.dets viktige eksportartiker bant fiskeprodukter, og spier en viktig roe i den japanske ernæring. I U.S.A., som kommer nest etter Japan i oppfisket mengde tuna, er fiskesorten den nest viktigste etter aks i økonomisk henseende. Chie, Frankrike, India, Itaia, Peru, Portuga, Spania og Taiwan har også stme fiskefåter for tunafiske. Austraia, Brasi, Ghana, Israe, Kenya, Marokko, Fiippinene, SydAfrika, Zanzibar og de feste and i det karibiske hav setter meget inn på å bygge ut sine tunafiskerier. Etter den annen verdenskrig har tunafisket utviket seg ti å bi en av verdens største næringer på havet. I de siste 0 år har totafangsten fordobet seg, fra 500 000 tonn i 953 ti noe over mi. tonn i 963. Og iføge fiskeriekspertene vi verden.s tunafangst i 970 sannsynigvis komme opp i,5 mi. tonn, eer!50 pst. større enn dagens fangst. At dette betyr mange penger både for de utvikede and og for utvikingsandene, for ikke å snakke om den store mengde høyverdig protein som kan settes på matbordene rundt i verden. Ti tross for dens Økende betydning er imidertid tuna firemdees en av havets edste gåter. Innti det møte som FAO hodt i La Joa, Caifornia, i 962 the word Scientific Meeting 5

Nr. 34, 20. august 964 on the Bioogy of Tuna and Reated Species var der iten enighet om nøyaktig hvor mange sorter der var av tuna. Møtet be enig om fem hoivedsorter buefin, yeowfin, skipjack, bigeye og abacore. Ae er av stor økonomisk betydning. StØr 'esen på fisken kan variere fira knappe 50 cm i engde og 4,5 kg eer mindre i vekt (skipjack), ti buefin som kan bi 4,5 meter ang og ha. en vekt på 680 kg. Men er disse de eneste tunasorter? Der er en rekke andre sorter av mindre betydning, som for eksempe den ie tuna og frigate makreen. Men også disse kan bi verdifu som handesvare. Og hviken fremgangsmåte er den sikreste og mest økonomiske når det gjeder å fiske hver av de viktigste sorter? Dette kan neppe bestemmes før vi vet mer nøyaktig hvordan hver sort oppfører seg. Fiskeredskaper koster penger, og regjeringer og fisker:e er ikke ivrige etter å investere i fartøyer og redskaper som ikke er de beste eer som snart vi bi foredet. Dette kunne gjerne skje dersom vi ikke får vite mer om naturgrunnaget for de forskjeige sorter. Derti kommer spørsmået om statistikk. Tuna finnes i ae verdenshav. Derfor må de oppysninger vi får v<.ere verdensomspennende og nøyaktige for at denne gave fra sjøen kan bi beskattet på en fornuftig måte. For tiden er der imidertid ikke noen aminneige kriterier for rapporter om tunafangste.r, andinger, resutater av bioogiske undersøkeser, fiskemetoder og annet. Fangst pr. innsatsenhet og stitistikk over totae tunafangster er magre fra de feste fiskerinasjoner. Derti kommer probemet om «overfishing», The Inter American Tropica Tuna Commission har aerede anbefat at fangsten av yeowfin på vestkysten av LatinAmerika (fra Mexico og sydover) ikke må overstige 83 000 tonn pr. år. Kommisjonen antar at dette kvantum er det maksimumsutbytte som bestanden kan tåe. Bir det fanget mer vi bestanden bi Ødeagt. I ando~e o:nråder er det kanskje ingen fare for tiden. Men for å bes;yare dette spørsmået på verdensbasis må vi vitenskapeig få sått fast tunabestandens størrese. Sjøen kan for så vidt innehode 5 eer 6 ganger så meget tuna som vi nå tror. Sannheten er med unntak av noen få områder at vi vet meget ite om havenes virkeige tunabestand. Et meget g,odt eksempe på det påtrengende behov for større vitenskapeig kunnskap er tunafiskeriene i Atanterhavet, særig i SydAtanterhavet. For å møte dette behov har FAO satt sammen en rurbeidsgruppe som ska arbeide med spørsmået om en rasjone utnyttese av tunaforekomstene i Atanterhavet. Det kanskje mest viktige er at vi trenger å vite mer om fisken sev og dens oppførse. Hvor finnes tunaens gytesteder? Hvor dens vandringer? Vi vet at tunaen foretrur vandringer. Gjentatte fangster av merket tuna beviser det. Men hvorfra og hvon:ti i de forskjeige hav? Når? I hvike dybder? Hvorfor? Disse spørsmå kan ikke bi besvart på nasjona basis, og heer ikke på regiona basis. Vi trenger å få opprettet et permanent verdensomfattende system for utveksing av vitenskapeige erfaringer om denne mest internasjonae av ae fisker. På grunnag av anbefainger fira møtet i La Joa tok FAO et første steg i denne retning da det siste år satte sanmen et ekspertutvag for å ette gjennomføringen av tunaundersøkeseæ. Ae disse spørsmå bir sevføgeig studert, og verdifue svar bir gitt. For to år siden for eksempe trodde man at tunaen svømte meget fort, omkring O knop. En japansk vitenskapsmann som brukte høyfrekvent ekkoodd viste at maksimumsfarten for yeowfin, abacore og buefin bwre var 2 ti 3 knop. Han fant også ut at tunaen tisyneatende svømmer dypere i kart soskinn og kommer nænnere vannoverfaten når det mørkner. Erfaringene fra denne vitenskapsmann sam men med dusinvis av koeger fra andre steder undt om i verden be gjort kjent på møtet i La Joa. Nye erfaringer vi karegge mer om denne mystiske fisk. For er det en ting som vitenskapsmenn og fiskere enes om så er det dette: vi trenger å vite mer om tunaen. (FAO, Freedom From Hunger Campaign News, Europeiske interesser i sørige farvann. maijuni 964). Føgende er hentet fra det austraske bad «Fisheries Newsetter» (juniutgaven): De nyig stedfundne operasjoner utfor New Zeaand fra den rumenske stortråer «Constanta's» side og og eksperimentet fiske, som russiske hvabåter har drevet sør for Austraia, gir en skarp påminnese om økende verdenskonkurranse om nye fiskefeter meom de edende og oppdukkende fiskerinasjoner. Japanske tunainebåter, tråere om moderskip har drevet reguært fiske omkring New Zeaand og Austraia, men den interesse europeiske and som bygger store fartøyer av fabrikkskipstypen egger for dagen, er et nytt trekk i utvikingen. «Constanta» er den ene av to hekktråere bygget i Japan for den rumenske statseide fiskeindustri, som panegger å utstrekke driften ti vestige og ekvatoriae atantiske farvann. Før hadde Romania en iten fiskefåte som hovedsakeig opererte i Svartehavet. «Constanta's» søsterskip ska everes fra Hitatchiverftet i år. Fartøyet er 305 fot angt med depasement på 3800 tonn og en fart på 3 knop. Disse skip har fryseromskapasitet på 58 269 kubikkfot og rom for fiskemeoppbevaring på 8 87 kubikkfot. De kan hode sjøen i 00 døgn. «Constanta» som befant seg på jomfrutur da skipet besøkte New Zeaand, hadde et mannskap på 60 rumenere og 20 japan~ ske fiskeriinstruktører. Skipet sto under ederskap av sjefen for det rumenske Ministry of Food, herr Nicoae Vasiesque, og drev prøvefiske 25 ti 40 mi utfor New Zeaands sjøgrense. Dr. E. B. Sack fra Victoria University i Weington, tibrakte 0 døgn ombord i «Constanta». Han sa at tråeren i bant fisket mer enn dens automatiserte tivirkingsmaskineri kunne arbeide unna, og han anso fartøyets fangstkapasitet ti å dreie seg om 60 tonn pr. døgn. Den største fangsten en oppnådde under et to timers tråtrekk å meom 5 og 20 tonn. To rumenske edere som sto for tivirkingen og samtidig bedømte fiskesortenes kvaitet som spisefisk, fant å kunne godkjenne både hestemakre og barracouda som sike, og det be: besuttet å fryse ned ae fangster av disse fiskesorter. Ennå et svensk firma med fiia i Fredri<shavn. Iføge «Dansk Fiskeritidende» (24. jui) har ennå et svensk firma åpnet fiia i Frederikshavn. Det er firmaet Sunnan som har utstyrt en rekefabrikk med automatiske piemaskiner ti en hav miion kroner stykket. Fabrikken kan behande 9 t~nn reker i døgnet. Dansk forsøk med høytgående trå. Esbjergkutteren «Terra Nova» har gjort forsøksfiske i Nordsjøen med høytgående trå, oppyser «Dansk Fiskeri~ tidende». Tråen var fremstiet av et notbinderi i Esbjerg, og har hatt så stor suksess, at første tur ga ast av industrifisken tobis på bare en dag. Det har hitti vært eksperimentert meget med høytgående enkettrå av danske fiskere, men forsøket er det første som har gitt et overbevisende resutat. 52

Materiaer i båtbyggingens tjeneste Av vitenskapeig assistent Reidar Otto UevåseteT Norges Landbrukshøgskoe Institutt for treteknoogi Nr. 34, 20. august 964 Innedning. Bruken av tre i båter og skip er så gamme som båtbyggingen sev. Det er to karakteristiske ting som knytter seg ti de feste tresag, deres evne ti å fyte i vann og deres bearbeiderighet med primitive redskaper, og det var nok dette som først edet våre forfedre ut på de store hav på fåter eer i uthute trestanmer. Roa, den rødhårede viking, a ut i sine høybaugede båter av furu for å beeire Normandies kyster, Coumbus oppdaget de VestIndiske øyer og fikk først øye på deres sand og kippefyte strender fra dekket av sitt trefartøy. Vasco da Gana passerte Kapp det Gode Håp og trosset stormene med soid tre under føttene. Omkring to tusen år før gennesiske sjømenn a ut for den nye verden, eer portugiserne reiste rundt Afrika, seite fønikerne i båter som de hadde bygd av :Libanons sedertre, de drev hande og foretok beeiringstokter fra Syria ti Spanias kyster. Deres overegenhet og makt, i ikhet ned andre store fokesag etter dem, hadde sine røtter i deres dyktighet i å bygge båter av nateriaer hentet i skogene i deres hjemand. Datidens store skoger som hadde tresag som passet ypperig ti byggingen av båter, store som små, var nok det som gjorde at tre dominerte som båtbyggingsmateriae så enge som det gjorde. Sev om tre har måttet gi etter for stå i byggingen av de størrre sjøgående skipene, har det fremdees naturige egenskaper som gjør det uovergåeig i bygging av spesiee og mindre typer av sjøgående fartøyer. Stået ga den nødvendige stivhet og styrke for de store havgående fartøyer. Likeve er treet fremdees det mest popuære materiae i nindre yachter og fartøyer. Nederenderne eksperimenterte i bygging av mindre ståfartøyer i 930årene, og konstruksjonen av mindre fartøyer av egeringer var gjenstand for større forsøk. Under den siste verdenskrig be imidertid mange trefartøyer bygget for bruk i de forskjeige mariner på grunn av at de var hurtige å bygge, og materiaet var ett tigjengeig. At de ikke var magnetiske betød også meget. Tømmeret som be benyttet var imidertid ikke atid utvagt og behandet riktig og resutatet var ofte store råteangtep. Dette førte ti en viss uvije mot treet, og det stimuerte utnyttesen av andre materiaer. Produksjonen av ystbåter er i dag stigende. For å kunne tifredsstie etterspørseen trengs en produksjon i stor skaa. De tradisjonet bygde båtene er vanskeig å tiempe i en serieproduksjon. Denne går ettere ved fr,enstiing av past og finerbåter. Andeen pastbåter øker stadig. På den internasjonae båtsutstiing i London i år konstateres det at andeen past bant utstite båter har Økt fra 4,4 0/0 i 955 ti 30,5 O/o i 964. Ved andre båtutstiinger i 964 er tendensen den samme. På Gøteborgs båtutstiing be andeen av pastbåter oppgitt ti 40 o;o. På båtutstiingen «At for sjøen» i Stockhohn syntes andeen past å være nærmere 50 o;o. Sev på Hamburgermessen anså man at pasten svarte for omtrent havparten av de utstite båtene. På en båtutstiing i USA i begynnesen av 964 synes pasten å dominere. Past betyr i denne sammenheng atid gassfiberarmert past. Bare past duger ikke. Pastbåtene er fortsatt dyrere enn trebåtene, sev om prisforskjeen ikke engre er så utpreget. StØpsformene for pastbåter er dyre, men i USA påstår man at pastutførte båter bir økonmniske om en bygger minst fire skrog i samne form. Spørsmået om de forskjeige materiaers bnkbarhet i båtbyggingen er angt fra avkart. Mange anser at tre fortsatt er det mest påiteige nateriaet, og de peker på det faktum at trebåter som ettersees ordentig har en brukstid på 30 år eer mer. Hvor gamne en pastbåt kan bi vet man ennå ikke. Tre fyter, nen gassfiberpast fyter ikke. Derfor har pastskrog ofte dobbet bunn, memnrommet fyes med skumpast. Pastbåter er noe hurtigere enn trebåter, men mindre stabie. Et tungtveiende argument ti forde for pasten er dens hodbarhet. Nye båtakker gjør ikeve også trebåtene ette å vedikhehode. En noderne båtakk av feno treojetypen har meget god værbestandighet. Forskjeige syntetiske akker har ennå bedre værbestandighet, men er for sprøe og harde ti anvendese på het tre som endrer seg 53

Nr. 34, 20. august 964 etter de forskjeige fuktighetsgrader. På finer gir poyuretanakker (to komponenttyper) utmerket resutat. I de senere år det særig i utandet bygget båter av formpresset finer eer av imete, aminerte konstruksjoner. Det hevdes at finerbåter er ettere og biigere enn kinkbygde trebåter. Forskjeige materiaers egenskaper. Stået har vært et næriggende aternativ ti treet for de større fartøyenes vedkommende. N ederenderne var de første som gjorde store fremskritt med sveisingen og tiformingen av tynne ståpater. Stået har imidertid to manger som båtmateriae. For det første har det en tendens ti å danne kondens. For å få den ave vekten som er nødvendig for et mindre fartøy, må patene også være tynne, og de må da være godt beskyttet mot korrosjon. Zinkbehanding og iknende teknikk har Økt de tynne ståpaters motstand mot rust. Bruken av gassfiberarmert past ti produksjon av tnindre båtskrog er som vi har sett et annet aternativ. Gassfiberarmert past kan tipasses enhver form. Vekten av det ferdige skrog er ett j forhod ti styrke. Materiaet trenger ikke vedikehod, i hvert fa ikke de første årene. Da hee tistøpningen er gjort i ett stykke, er det ingen muighet for ekkasje eer bevegese i skroget. Vanskeigheten er imidertid at tistøpningen av større skrog er meget kostbar, det er derfor nødvendig tned en fu standardisering av skrogfasongen. Dette passer ikke atid båteierne. De foranger hest et fartøy bygd etter personige ønsker. Ikke desto mindre er fordeene av et skrog med ite vedikehod og som kan bygges hurtig, meget vesentig for kjøperne. En ny sterk konkurrent ti tre er egeringene. Forskning i sjøbestandige auminiumsegeringer startet før den siste krig og har siden gjort store fremskritt. Serke, ette skrog ideee for de hurtige båter som nå gjerne kreves kan produseres av dette materiaet. Legeringer har samme svakhet smn stået at de danner kondens. De har også vært noe kostbare, skjønt egeringsskrog i dag kan produseres ti meget konkun ansedyktige priser etter spesiee metoder. Treet har såedes møtt sterk kon kurranse fra andre materiaer. Av våre hjemige tresag er det furu og eik som tnest anvendes ti båtbygging. I enkete distrikter brukes noe gran og erk. Lerk vie sikkert vært tner bnkt hvis den hadde vært tigjengeig i større kvantiteter. Eik var den viktigste tresorten i norsk trefartøybygging, men den har måttet vike passen ti forde for furu, fordi eik ikke enger kan skaffes i de ønskede kvaiteter og kvantiteter. Samme forhod har en i Engand, hvor engesk eik har vært et viktig tresag for båtbyggingstømmer. Men eikeskogene, spesiet i SydEngand, har vært hardt hogd, og det har særig vært vanskeig å skaffe kroket virke. Ofte har det også vært vanskeig å avse tid ti tistrekkeig naturig tørking av eik. Nye tigjengeige t'resorter. I de senere år har treimportørene tibudt fere nye b. a. eksotiske tresag. Disse har i aminneighet gode egenskaper. I auvtregruppen er iroko og afrormosia typiske gode eksemper. Men da båteierne er tibøyeig ti å hode seg ti de vanige mest kjente tresortene, har de nye ennå ikke vunnet den samme titro. Afrikansk mahogny og iknende vestafrikansk tøtnmer er meget brukt i båtbyggingen ikke bare fordi det er reativt biig og tigjengeig i store dimensjoner men det er ett å bearbeide og forefinnes i store kvantiteter. Likeve har erfaringen vist at de vanigvis må utveges meget nøye for å gi god service i skrogkonstruksjoner. Når det gjeder bartre kan det vært vanskeig å skaffe spesiee typer av furu og erk som er godt egnet for båtbygging. Tø~mmer og finer har absoutte og vesentige fordeer overfor konkurrerende materiaer. For hodet styrke vekt er i trefartøyer meget tifredsstiende, spesiet når en bruker moderne byggemetoder. Dette er særig viktig ved bygging av hurtiggående fartøyer. I dag er behovet for fart meget aktuet, både for motorbåter og større fartøyer. Tre har en tneget høy trykkstyrke, en sterk konstruksjon kan bygges med iten vekt, og veden er sjeden eer adri utsatt for brudd på grunn av tretthet. Uik metaer, som vanigvis har ik styrke i ae retninger, har ikke tre denne egenskapen, sotn for eksempe den samme styrke paraet med fibrene som perpendikuært på fibrene. Treets tøyeige styrke kan variere så mye som 40 ti, dets knusestyrke 7 ti og dets eastisitets.modu 50 ti. Det er ikke bare meom forskjeige tresag det er variasjon, men innen trær av samtne sag og sev innen deer av samme tre kan det være variasjoner. Det hee er bestemmende av vekstfaktorene som er ti stede da veden bir dannet. Tre er et hygroskopisk materiae, det vi si at det tar opp eer avgir fuktighet innti dets fuktighetsinnhod er det samtne som det tnidde som omgir det. Som så mange andre hygroskopiske materiaer kryper det, idet det avgir fuktighet og utvider seg når fuktighet bir tatt opp. 54

Nr. 34, 20. august 964 Det kreves ikke spesiet utstyr for å bearbeide trevirket, unntatt når en ska ime og aminere det. Trevirket kan preserveres sik at det hoder i årevis. Hvis det er riktig utvagt og behandet føt bruk, kan det oppnå en eksepsjone ang evetid. Økende bruk av aminering. Bygging av trefartøyer etter den konvensjonee netoden krever håndverkere med stor fagig dyktighet. Utvikingen innen iming og finerfremstiing har ført ti at ettere skrog kan bygges uten det store behov for håndverk og fagkunnskap som hitti har vært nødvendig. I enkete and hvor det har vært mange på dyktig arbeidskraft, har dette vært en kjærkmnmen utviking for båtbyggere. I Engand har en for å overkmnme vanskeighetene ned å skaffe naturig kroket eik og formet tømmer, i stor utstrekning nyttet iming ved å bruke resorcino og feno im. Bruken av aninett tre i Engand er nesten universe i yachtbyggingen, med unntagese av Skottand, hvor et større utvag av kroket tømmer er tigjengeig. Limeprosessen bir også brukt i byggingen av hee skrog. En fonn bir dekket med tynne finerag son bir int ti den titenkte form ved bruk av enten kadt eer vannherdende im. Varmform Inetoden krever vesentig dyrere former og mer utstyr enn ved den førstnevnte imtype. Utvikingen av vannfast kryssfiner har vært en viktig faktor for fortsatt bruk av tre i båtbyggingen. Det er forsøk og undersøkeser de siste 20 årene son har ført ti en ny teknikk og de nye fretnstiingsfonner. Dette har gjort kryssfiner ti et neget brukbart og godt materiae for innvendig og utvendig bruk i fartøyer så enge det er tistrekkeig dekket ned maing og akk. Nesten a vannfast kryssfiner for maritimt bruk har rettside av typen afrikansk mahogny. Som eksempe kan nevnes makore, sapee, gaboon, ofte er bindfineren av samme tresag. Av de tresag som kan skaffes, ser det ut som om makore og sapee er best, men de andre hoder seg også godt hvis de bir riktig brukt. A vannfast kryssfiner bør være spesiet stempet sik at båtbyggerne eer eventuet andre brukere kan forvisse seg om at nateriaet er etter de vedtatte standardene. Ti spesiet bruk kan finerfabrikkene age store kryssfinerpater sik at man unngår avfa og skjøter i materiaet. Noen everer også spesiafiner som faer sanmen ned annet trevirke i tekstur og utseende. Bruken av større kryssfinerpater eiminerer krympingsprobemet som ofte oppstår. Betydningen av impregnering. Impregneringen av trevirket er meget viktig. Utnerkede inpregneringsmider er i dag på markedet og kan anvendes uten atfor stort tiegg. Vanskeigheten ned trykkimpregneringen i forbindese ned båtbyggingen består i at trevirket vanskeig kan fyttes etter at det har fått sin rette form og størrese. En sik inpregnering før bearbeidingen vi ikke gi fu beskyttese, hvis det ikke brukes yteved. Et aternativ er å bruke aminerte enheter av trykkimpregnerte ameet. Sike enheter kan ages ti sin endeige form, og noen videre berabeiding er ikke nødvendig. Sikt virke vi i nange år være sikret en god beskyttese. Hovedformået med treimpregnering er å forenge materiaenes varighet. En unngår nødvendigheten av stadige utskiftninger i permanente konstruksjoner. Produktets avskrivningstid kan forenges vesentig. Den Økte anvendesen av impregnert tømmer og materiaer på steder hvor råte og insektangrep er størst, har gjort impregnerte trenateriaer ti et av de mer varige bygningsmateriaer for båter. Son en føge av dette er det i stand ti å konkurrere ned andre materiatyper opp ti båtstørreser pø 0020 fot. Det økonomiske resutat av å bruke impregnert< tnateriaer i en båt er den årige besparese i vedikehodsutgifter og en Økt brukstid, son gir en tydeig økonomisk sparing for båteieren. 55

Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i apri 964 og januarjapri 963 og 964. Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in Apri 964 and JanuaryfApri 963 and 964.. Av dette ti Of which for ising og Fiskesorter og sagsag Januar/ Apri Januar/ fersk her opp Species and saes organizations Apri963 964 Apri 964 bruk frysing hen gin g sating meti maing agn fresh freezing dry ing sating sering reduction ba it consump canning tion Fiskesorter Species tonn tonn 000kr. tonn OOOkr. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn IOOOk~~ Å Ee... o 5 25 6 3 6 Strømsid og stavsid Siver smet 5 9 467 83 467 Lodde Capein... 7 668 360 099 27 9 625 2 734 9 606 9 Laks, sjøaure Samon, trout... 2 25 4 40 4 40 4 Kveite Haibut... 875 3 25 237 864 985 3 748 969 6 o Båkveite Greenand haibut... 74 22 89 73 375 322 46 284 o 45 Marefyndre Witch... 20 6 O 2 33 3 8 Rødspette Paice... 72 337 9 6 28 433 22 6 o Annen fyndrefisk Fatfish, other. 6 2 3 28 86 55 82 o 4 Brosme Torsk... 3 80 3 3 2 357 2 473 5 40 5 222 68 8 3 40 ' 653 o o Hyse Haddock... 7 972 7 072 2 692 2 738 7 630 7 880 3 325 3 24 889 63 98 3 Skrei Spawning cod... 56 5 56 342 0 825 2 422 47 276 53 92 4 866 6 75 9 32 6 7 797 Loddetorsk Finnmark young cod.. 8 525 8 708 7 36 8 447 8 726 0 04 330 4 066 3 254 076 Annen torsk God, other... 5 822 6 857 6 39 7 49 6 57 9 702 4 63 5 857 2 836 2 639 568 40 Øyepå Norway pout... 20 350 3 568 0 547 885 30 870 5 529 30 870 Hvitting Whiting...... 23 85 7 0 76 75 66 o 0 Lyr Poack... 06 52 30 358 03 30 078 5 5 o 3 2 Sei Saithe... 26 957 5 262 6 546 4 359 27 833 9 966 4 384 9 827 4 253 8 664 306 399 Lysing Hake...,... 02 4 49 87 5 202 4 Båange Bue ing... 76 4 30 8 209 9 8 8 36 84 o Lange Ling...... 99 2 08 624 2 557 2 749 4 04 78 79 24 763 o 2 Annen torskefisk Other cod species 636 294 689 294 733 729 46 22 4 o 26 535 Skreiever Liver, spawning cod... 5 58 42 20 437 4 389 659 4 389 Loddetorskever Liver, Finm. y.cod 20 57' 54 60 209 8 209 Annen torskeever Liver, other cod 26 74 04 4 294 26 294 Seiever Liver, saithe... 85 23 67 2 346 8 346 Skreirogn Roe spawning cod... 3 32 3 47 375 37 2 648 3 44 593 055 Annen torskerogn Roe, other cod.. 297 269 76 75 236 253 64 66 o 6 Vintersid Winter herring.... 6 509 24 877 286 254 69 849 6 242 2 2 7 343 6 774 232 93 2 49 Feitsid Fat herring... 6 545 697 33 04 7 392 33 902 7 623 289 28 9 28 793 3 673 Småsid Sma herring... 9 426 2 550 4 7 0 468 785 3 5 9 9 20 3 Fjordsid Fjord herring... 36 25 28 4 57 403 55 56 Nordsjøsid North Sea herring... 8 5 5 6 2 65 532 29 269 8 763 3 284 52 807 28 03 Isandssid Iceandic herring... Brising Sprat... 92 76 42 28 297 224 42 49 06 Makre Mackere... 599 594 42 406 468 447 706 453 92 3 3 2 Pir Young mackere... o o Makrestørje Tuna... Størjeever Liver, tuna... Tobis Sandee... U er Redjish... 2 662 522 993 628 2 407 537 622 756 o 23 6 Steinbit Catfish... 50 273 479 39 73 500 45 573 4 9 Horngje Gaifish... o o o o o o o Breifabb Monk... 67 330 50 04 67 344 5 6 o Pigghå Dogfish... 9 382 4 662 963 55 7 9 3 983 4 827 2 363 Håbrann Porbeage... 72 220 o o 86 265 4 72 Skate, rokke Skate, ray... 229 46 50 36 28 57 25 3 o Krabbe Crab... 36 26 5 5 3 2 Hummer Lobster... 47 869 2 258 49 08 49 Sjøkreps Norway obster... 0 3 6 8 99 230 20 79 Reke Deep water prawn... 4 265 7 505 09 4 26 4 6 6 2 64 799 98 Hoder H,eads..... 265.. 48.. 408.. Annen fisk Fish, other... 208 94 95 575 236 49 6 229 o 9 50 Annen ever Liver, other... 698 72 364 74 405 670! 40~ Annen rogn Roe, other...,.. 82 08 67 77 55 52 95 8 47 I at Tota... 276 7787 625 94 802 6 740559 48256 967 38 50 59232 34 28 50 956 96 358584 6 407 Sagsag Saes organizations Fjordfisk S/L... 892 2 86 237 758 237 2 955 830 28 89 Skagerakfisk S/L... 2 05 6 26 79 409 2 754 6 924 489 98 00 666 30 Rogaand Fiskesagsag S/L... 3 229 8 097 852 989 3 652 7 723 2 763 442 44 273 30 Hordaand Fiskesasag... 643 726 404 450 884 2 060 99 365 6 272 3 Sogn og Fjordane Fiskesasag.. 682 7 035 259 029 8 459 6 604 4 478 2 223 37 387 Sunnmøre og Romsda Fiskesasag... 8 70 2 674 5 040 5 633 8 780 7 486 6 594 693 O 7 977 509 997 Norges Råfiskag... 84 03 430 36 339 37 28 06 69 09 39 2 657 30 0 34 026 23 386 399 6 40 Norges Makreag S/L... 599 594 42 406 468 447 706 453 92 3 3 2 Håbrandfiskernes Sasag... 72 220 95 266 4 72 9 Norges Levendefiskag S/L... 2 3 5 520 544 524 2 059 5 20 73 52 86 90 Noregs Sidesasag... 6 509 24 877 286 254 69 849 6 242 2 2 7 343 6 774 232 93 2 49 Sid og Brisingsasaget... 30 308 9 676 403 2 339 58 439 4 479 292 322 208 056 56 559 2 Isandssidfiskernes Forening... Feits.fiskernes Sag., Trondheim 5 278 45 6 584 4 072 22 56 5 433 55 090 35 842 7 554 2 885 Feitsidfiskernes Sagsag Harstad 26 844 3 293 20 009 3 850 45 57 7 302 28 00 44 2 88 Omsatt utenom sagsagene... I at Tota... 276 7787 625 94 802 6 740559 48256 967 38 50 59 232 34 28 50 956 96W358584 6 407 Av dette 2 434 tonn ti dyrefor. Of which 2 434 tons used as anima feeding stuffs.

z :" w ~ IV p Ø) c; (IQ c:,..,. en....o C' A Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 25. jui og uken som endte 25. jui 964. Tonn. TOLLSTEDER Fersk storsid Fersk vårsid Fersk sid og bris. ejers 03 Fersk sid og brising i at Fersk aks Fersk Fersk rødkveite spette Fersk Fersk Fersk Fersk yr Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk skate og Fersk hyse torsk og sei ange makre makr~ pigghå håbrann rokke å 0 204 205 206 207 208 209 20 2 22 23, tørje Annen J Fersk f;~k fi~~ Frossen Frossen storsid vårsid 02 20 202 203 30 302 2H 2 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Sb~~~~ Stat.nr. Stat.nr 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030 030. 030. 030. 030. 030. 5 52 5359 559 00 05 052 02 03 0405 07 8 82 85 86 87 9 35 352 03 Fredrikstad... 70 70 4 2 65 83 06 Oso.......... 9 3 2 5 9 3 84 20 O 6 7 265 27 Kristiansand... 80 80 76 6 2 46 0 4 284 2 28 8 65 540 3 Egersund... 7 7 7 2 2 33 Stavanger..... 308 308 22 3 5 50 59 36 33 09 56 87 660 35 Kopervik... 36 Haugesund.... 3 5 64 9 02 5 750 269 39 265 5 8 04 92 33 28 75 97 597 668 52 709 23 33 3 76 3 469 68 964 42 Kristiansund... 2 69 802 3 493 8 2 22 23 93 5 2 3 47 80 55 Tromsø... 50 44 3 5 3 297 \ 402 56 Hammerfest... 53 8 6 23 2 ~~ ~d.~:. : : :: ::: : = 225 226 29 33 2 O. 67 8 30 =. 3 = = 26 239 = = I at... 3 763 899 005 /5 667 59 43~ 227 898 73 I 2742 852 _ 35 2 546 36 97 9 92 2 597 7 096.3 659 I uken.... 8 8 25 3 3 53 2 4 35 9 3 4, 24 9 84 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ti a u. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av ved;ommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER Rund Rund~ Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Satet Frossen Frossen Rund frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e kjøt e kjøt hyse torske sei Frossen Frossen Frossen Frossen f' k sid eers sid i at frossen kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet ste.inbit ~er s!d fiet i~~ ft;;f: i :it ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ 303 3 40 402 403 404 405 406 407 4 5 X 5 X 2 60 602 603 604 605 606 607 6 7X ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. Stat.nr. 030. 45 4 _5 9 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 0302. 353359 35359 20 25 38 382 385 386 50 502:599' 70 702 703 792 793 750 009 03 Fredrikstad... ~ [ ~ ~ _ 06 Oso......... 3 3 7 27 Kristiansand.. 329 7 337 342 342 28 3 Egersund..... 3 3 237 248 83 83 33 Stavanger.... 36 36 27 54 57 4 3 53 2 68 3 35 Kopervik..... 23 23 6 6 36 Haugesund.... 629 629 3 5 ~ 2 328 ' 38 Bergen....... 733 3 34 63 207 2 252 524 30 2 394 324 35 28 55 036 45 39 Forø... 227 2 2 6 Måøy........ 2 520 4 4 692 5 45 2 66 44 8 52 40 Åesund...... 3 797 92 24 327 2 038 499 4 079 3 40 860 206 08 786 2 000 9 4 Mode... 74 4 48 52 24 588 6 8 42 Kristiansund.. 302 379 50 35 86 27 j 838 220 059 603 0 64 3 6 376 5 43 Trondheim... 382 24 0 5 28 72 440 2 563 2 350 673 0 32 9 37 408 99 5 Bodø........ 42 40 46 228 22 53 Svovær...... 86 86 97 626 359 9 27 58 2 76 55 Tromsø...... 34 8 388 430 5 24 484 628 68 236 873 4 504 497 56 Hammerfest.. 9 3 60 7 599 2 60 2 255 67 68 J 5 60 0 58 Vardø........ 3. 4 46 590 869 9 ~ 5 I 664 64 Andre........ 308 308 2 370 7 458 849 25 29 333 306 5 8 75 ' 767 3 ~~ 2 07 638, 049 33 298 J _ 2 385 ~2075 3 649 ;O 59 5 i68 3 062 33~~8 62 879 592... U...

_ z :" w : N p» c: OQ 5 ".....0.o. ~... U' TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Annen... Kipp Kipp Kipp. Sid. Høgvit... Vetenstorsid bank isands sid sid satet TørrfiSk Tø~k Tørrfisk fisk fisk fisk R'!ykt Hum R k Se~)e oje, Hai bod. Medism nærog sid sid eers i at fisk torsk se eers torsk ange eers sid mer e er ra rå tran tran, oje tran tran vårsid i at. = 03 Fredrikstad... 2 6 5 ~ SC 802 803 804 8 9x 9x2 9x3 9x4 9X5 9x6 9x7 9x8 20x 20x2 20x3 20x4 20 202 203 204 Stat.nr. St t St t Stat.nr. Stat.nr. St t _S_t_ St Stat.nr. St t Stat.nr S SS S~ S St SS St a.nr. sa.nr. at.nr. a.nr. a.nr. 0302 a.nr. a nr. 0302 0302 0302 t St 0302 tat.nr. tat.nr. tat.nr. tat.nr. tat.nr. at nr. tat.nr. tat nr. at nr 20: 030:. 0302. 203, 204 20206 0302. 0302. 0302. 40, 402, 0302. 0302. 50, 502, 0302. 0303. i' 0303. 504. 504 504 504 504 504. 202 20:> 206 208, 209 208209 30309 403406 407408 400 503 505 504, 509 602 00 302, 308 300 400 50, 502 506 60 602 06 Oso.......... 2 2 8 9 6 7 35 89 87 27 Kristiansand... 73 0 39 7 45 583 3 Egersund...... 0 226 [ 33 Stavanger...... 5 5 9 29 20 7 4 60 627 20 2 35 Kopervik...... 39 39 2 45 80 36 Haugesund.... 938 5 397 339 5 0 59 5 ~~ ~f~;=~:::::::: 64 2 240 43 909 783 2 038 2 989 38 280 2 63 395 69 83 525 = 34 = 324 558 6 Måøy... 32 33 64 3 42 26 40 Åesund... 58 24 82 92 9 36 58 4 976 945 2 550 855 32 49 32 288 9 329 458 4 Mode........ 562 7 579 42 Kristiansund... 55 55 50 589 2 752 393 46 8 693 43 Trondheim.... 25 25 5 3 3 2 00 5 Bodø... 69 76 3 46 3 53 Svovær....... 69 550 83 26 55 Tromsø....... 08 23 7 252 56 Hammerfest... 400 2 6 54 58 Vardø... ~ 64 Andre......... 70 77 2 248 8 20 2 5 4 552 3 I at.... 3 65~ 00 672 276 4 699 02 3 480 4 73 790 8 39437 4 247 265 97 2 996 582 90 78 _ 9 746 2 896 I uken......... 2 27 4 296 60 9: 75 78 6 2 70 42 44 TOLLSTEDER Bank og Raff.etc. Herme~ Herme.. Annen Fiske Fisk i Spesia Sukker Skad. ' Fiske Annet _br. b: ~ran sjødyr tisk tisk. A. sid. Middags fiske berme hav be satet herm!! Side ever fiske Tang og Satet Rå_semdustn at og fiske brising småsid Kppers herme Meke herme herme tikk konserv handet 'kk me tran og ojer røvkt tikk tikk tikk i at. sid rogn me me tareme rogn skmn b.travf. 2 22X 230 2302 2304 2305 2306 2307 2308 23 24X 25X 25X2 25X3 25X4 25X5 25X6 25X7 25X8 25X9 tr. m.v. s:\ 05 Stat.nr. Si~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~ 0 f 504. 907 _ 969 5 i~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Si~~ f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 604. 604. 604. 604. 604. 604. 30 _ 604. 604. 604. 604. 292 0 _ 230. 230. 230. 405. o3o2. 430. 9 90903 508.0 3 49 2 2229 293 294296 299, 30499 82829 893 99 200 30 302 004 709 60609 03 Fredrikstad.... 53 53 44 2 30 99 242 77 / 73 ~ 06 Oso.......... 596 907 20 5 9 9 44 28 29 7 27 Kristiansand... 4 4 8 59 226 3 Egersund... 9 9 7674 33 Stavanger..... 2 2 89 3 805 946 7 239 73 42 8 39 7 38 483 568 0 04 35 Kopervik...... 3 3 006, 290 36 Haugesund.... 5 8 57 44 2 2 442. 48 5 45 9 42 38 Bergen... 2 323 3 546 602 484 2 084 56 93 33 6 3 360 6 850 587 76 837 243 677 2 75 75 39 Forø... 2 37 30 2 99 80 56 6 Måøy... 26 2 47 25 42 59 6 299 7 4 038 885 40 Åesund... 678 2 762 50 4 4 Mode........ 86 5 737 50 06 58 40 22 35 655 60 4 0 854 277 540 5 3 8 42 Kristiansund... 648 35 57 95 334 7 954 76 3 806 589 2 389 7 22 45 570 64 Andre... 42 45 2 439 8 24 5 30 43 0 2 24 25 8 63 577 20 =I at... 5 786 I O 544 358 339~!_ 572 830 29 982 37 357 Is 533! 240 630 624 96 ~462 630 ~ 7564 557 46 23 I uken... 204 389 35 46 66 27. 5 4 4 29, 7 39 2 590 94 5