Den systemteoretiske analysemodellen

Like dokumenter
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

DOK2analysemodellen 1

En forskningsbasert modell

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

Pedagogisk analysemodell

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Drop-In metoden.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Om modell og resultater. Narvik

Foreldreundersøkelsen

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

2. september Pedagogisk analyse i veiledning

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Foreldremøte 5.trinn VELKOMMEN

Relasjonskompetanse Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Virksomhetsplan for Varden SFO

Pedagogisk rapport barnehageversjon

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Vurdering for læring

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

HelART i Ulåsen barnehage

Slettebakken skolefritidsordning

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Observasjon og tilbakemelding

Kom i gang med skoleutvikling

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

GLEDEN VED Å MESTRE!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Barnehage og skole. Barnehage

Elevenes læringsmiljø

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

din kunnskapspartner

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE

Ressurslærer som veileder

Mal for pedagogisk rapport

Eleven som aktør. Thomas Nordahl

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Transkript:

Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse

Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Revidering

Formulering av utfordringer, tema eller problemer - Hva kan kalles en utfordring, et tema eller et problem? - Hvordan velger gruppa saker? - Hva vet vi om saken, og hvordan forstår vi det? - Fokus på lærer-, elev-, klasse- eller skolenivå? - Avgrensning av utfordring

Målformulering Åpne målformuleringer Retningsgivende Lukkede målformuleringer Sterkt styrende Humanistisk teori - Sosial-interaksjonistisk teori - Atferdsteori Holdningsmål Kunnskapsmål Ferdigsmål * Målformuleringer må tilpasses forståelse av saken

Eksempel på målformuleringer: 1. Målet for arbeidet er å forberede et samarbeidsmøte med foreldrene til Lars, for å få en felles forståelse og strategi for å hjelpe Lars til bedre innsats med skolearbeidet. 2. Målet for arbeidet er at Lars ikke skal forstyrre undervisningen. 3. Målet for arbeidet er å stimulere Lars sin lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Læringsplakaten pkt. 2). 4. Målet for arbeidet er at Lars utvikler grunnleggende ferdigheter iht klassens læreplan.

Informasjonsinnhenting -Det er alltid noe vi ikke vet -Legg vekt på positive forhold og mestring -Informasjonsinnhenting ut fra ulike teoretiske perspektiver -Hva, hvem, når, hvor ofte, hvor og hvordan?

Metoder for informasjonsinnhenting Samtale i lærerteam Elevsamtale/Klassemøter Foreldresamtale/Foreldremøter Observasjon Video i klasserommet Spørreskjema

Eksempel på informasjonsinnhenting: Det er behov for mer informasjon om situasjonene der Lars sin uro kommer til uttrykk. Observasjon i klassen. Fokus på handlingssekvenser hva skjer i forkant og etterkant? Fokus på lærerens undervisning og relasjon med elevene Fokus på regler og regelhåndtering Samtale med Lars. Hvordan opplever han seg selv i forhold til medelever, lærer og læringsaktiviteter?

Analyse og refleksjon - Hva vet vi nå? - Ulike perspektiver - Hva bidrar til at problemet opprettholdes? - Sammenhengsirkel - Trenger vi mer informasjon?

Eksempel: Hva vet vi om saken nå? Fra observasjoner: Reglene i klassen håndheves litt tilfeldig Lars er ivrig og jobber fint i formingstimen, og han er viser stort engasjement i muntlige sammenhenger Han kan mye om ulike temaer, og bidrar aktivt i diskusjoner Han var spesielt urolig i en mattetime. Her kom han ikke i gang med arbeidet. Han fikk mye oppmerksomhet fra medelever når han drev med andre ting enn å jobbe. Lærer korrigerte han høyt, så alle hørte det, men uten at Lars reagerte. Fra samtalen med Lars: Lars sier han trives godt på skolen og i klassen. Han sier at mange timer er kjedelige, da blir han urolig. Han sier at han ikke skjønner så mye av matte. Han blir sliten når de skal skrive mye. Han synes ikke det er så farlig at han går litt rundt i klasserommet når han blir urolig. Han tror ikke at han forstyrrer noen, og han tror de andre elevene synes det er ok å ha det litt kult, ikke bare jobbe. Han liker ikke å bli kjeftet på, og synes han får mer kjeft enn de andre i klassen. Lars sier at de maser så fælt om lekser hjemme at han gruer seg til å gå hjem fra skolen.

Eksempel: Hva bidrar til å opprettholde problemet? Han er lat og umotivert (I) Oppgavene er for vanskelige (K) Undervisningen er ikke tilrettelagt (K) Lars forstyrrer Undervisningen Lars tror ikke han får det til (A) Foreldrene setter for store krav til han (K) Han er flink til å lære muntlig, og trenger ikke gjøre så mye skriftlig (A) Lars synes det er for mye Mas om lekser hjemme (A) Han kan ha spesifikke motoriske vansker? (I)

Analyse og refleksjon Individperspektiv: Må vi undersøke mer angående evt. spesifikke vansker med motorikk, konsentrasjon, fag? Aktørperspektiv: Lars er ivrig og engasjert i muntlig sammenhenger. Hvordan kan vi utnytte denne sterke siden? Han opplever å få mer kjeft enn andre. Hvordan viser lærer reaksjon på atferd? Han tror ikke han forstyrrer de andre, og tror de synes det er gøy. Hvordan hjelpe Lars å endre virkelighetsoppfatning? Kontekstuelt perspektiv: I flere fag er undervisning og oppgaver ikke tilpasset Lars sine forutsetninger og motivasjon. Relasjon mellom lærer og foreldre er preget av uenighet og mistillit?. Hjem og skole har ulik forståelse og tilnærming til problemet. Sannsynlig sammenheng: Tilpasset undervisning, samarbeid hjem/skole, klare mål og forventninger til Lars sin innsats Reaksjon på forstyrring

Utvikling av strategier og tiltak Positivt fokus: hva kan vi få til? Hva kan vi endre i omgivelsene, og hvordan? Veisøker velger tiltak og kan begrunne disse valgene Å velge strategier og tiltak skal være en kunnskapsbasert prosess Realisering av flere tiltak samtidig Hvem må informeres og involveres i forbindelse med tiltakene? Planlegge evaluering: hvem, når og hvordan?

Hva skal være i fokus for tiltak og strategier? Relasjoner mellom voksne og barn/unge Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge Regler og håndhevelse av regler Voksnes evne til å lede opplæring Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt differensiering av undervisning Samarbeid med foreldre Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til barn og unge Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial atferd

Eksempel på tiltak Bedre differensiering og tilpasning av undervisningen Klassemøter Regler og håndhevelse Ros og anerkjennelse Samarbeid med foreldre

Gjennomføring av tiltak og strategier Fra ord til handling er krevende! Sosiale systemer viser ofte motstand mot endring Lojal oppfølging det som ble bestemt Alle involverte må dra i samme retning Systematisk gjennomføring Dokumentere både gjennomføring og effekt

Evaluering Har alle tiltakene blitt gjennomført? Er de gjennomført kontinuerlig og systematisk? Hvilke faktorer har evt. hindret gjennomføring? Har utfordringer/problemer blitt redusert? I hvilken grad er målene blitt oppfylt? Er strategiene og tiltakene hensiktsmessige i forhold til påvirkningsfaktorene?

Revidering Konklusjoner i evalueringen avgjør hvilke faser som må revideres Er ny analyse nødvendig? Er det noen kjente faktorer som har hindret gjennomføring av tiltak?