Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
Arkitektur.nå (2009) Arkitektur omfatter i vid forstand alle menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap. Vi skal sørge for at flere foretrekker å gå, sykle og reise kollektivt som følge av hvordan vi har utformet våre anlegg. - Statens vegvesens arkitekturstrategi Vakre veiers pris (siden 1988) Nasjonale turistveger
Prioritere gange, sykkel og kollektiv Form og funksjon relatert til stedet
Paradigmeskiftet
Prioritere gange, sykkel og kollektiv 0-vekstmålet må innta en fysisk form Gjelder disse prinsippene i samme grad for tettstedene eller er de mest for de større byene?
Tilgjengelighet Sammenhengende nettverk Direkte Avstand og tid Sikkerhet Konflikt med andre, separering samme retning, gjenkjennelig system, alene-ulykker, belysning Komfort Flyt, jevnt dekke Attraktivt Sosial sikkerhet, omgivelser
Enkelt å være en som går eller sykler Forenkle oppgaven det er å gå og sykle ved å tilby en helhetlig, trygg og lettlest tjeneste. Heve sosial aksept for å være fotgjenger gjennom design fra makro til mikro-nivå. De må være en del av stedskvaliteten. Fokus på hele tjenesten og opplevelsen fra A til Å, ikke bare reisetid og trafikksikkerhet.
Samfunnsgevinst Folkehelse Overvekt og inaktivitet er et økende samfunnsproblem. Helsedirektoratet: Hver bilist som blir aktiv jobbsyklist sparer samfunnet for 3mill over et livsløp i form av positive helseeffekter. Arbeidsgiver kan regne 30.000 kr årlig i innspart sykelønnskostnad pr syklende arbeidstager. Det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme fremkomstmiddelet i byområder. Bidrar til å styrke nærmiljøene
Nedre Glomma
Byutredningen Nedre Glomma Frem mot 2030 forventes en befolkningsvekst på 13 prosent (+17.400 personer) Nullvekstmålet kan nås ved hjelp av restriktive tiltak for biltrafikk, incitamenter for å få flere til å velge kollektivtransport, gåing eller sykling fremfor bilen, og en konsentrert arealbruk. Veksten skal først og fremst løses gjennom fortetting i bykjernene og i «bybåndet» langs Glomma.
Fv. 109 Råbekken - Alvim 8 km strekning 14 km fra sentrum til sentrum Snittfart på sykkel i 23 km/t = by til by på ca. 30 minutter +2 felt Sykkelveg med fortau Kun planskilte kryssinger 20 28.000 ÅDT 60 km/t
Refleksjon rundt stedsutvikling Våre anlegg fungerer i samspill med et liv på langs, og et liv på tvers av vegen, enten vi er bevisst det eller ei. Hvordan skal transportveksten og befolkningsveksten i «bybåndet» fysisk knyttes til utviklingen av infrastrukturen og lokalsamfunnene?
Formingsveileder
Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Prinsipper for stoppsikt, flyt og trygghet i ramper og underganger. 4 meter sykkelveg og 2 meter fortau Etablerer snarveier til boligområdene
Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Hovedsykkelveg skiller lag fra biltrafikken og blir transportåre gjennom Rolvsøy lokalsamfunn.
Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Eksisterende bro over Visterflo til Sarpborg benyttes til sykkelveg med fortau.
Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Lokk med åpent rom under for myke trafikanter i stedet for 4 separate underganger i samme kryss Underganger min 5 m brede. 6,5 m brede der sykkelveg med fortau går gjennom.
Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Under lokket. Felles krysningsareal for alle retninger.
Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad 3-armede rundkjøringer gir hovedsykkelveg fri passasje utenom krysset flere steder. Noen ganger via undergang
Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Bro for hovedsykkelveg der høydene på siden av veien tilsier det. Gir noen utsiktspunkt til kulturlandskapet og variasjon under/over
Greåker Tettsted i Sarpsborg kommune
Greåker Fra et definert tettsted
Greåker til noe udefinert langs veien
Fv. 109 Samme system uavhengig av sted
Greåker Arealbruk
Greåker Tre underganger gir mye ramper
Greåker Estetikk / struktur / volum / barrierer
Knutepunkt Grønli Ny trasé for Inter City
Knutepunkt Grønli Flytting av jernbanestasjon
Knutepunkt Grønli Kollektiv, sykkel og gange
Rv. 110/Fv. 109 og ny togstasjon Ulike alternativer for biltrafikken
Knutepunkt Grønli Veg og bane
0-vekstmål som premiss for design av gaten? Må man være storby?
0-vekstmål som premiss for design av gaten? Eller kan tankene brukes i tettstedene og?
Takk for oppmerksomheten