Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Like dokumenter
Språk, stimulans og læringslyst

Språk, stimulans og læringslyst

Språk, stimulans og læringslyst

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

TIDLIG INNSATS TIDLIG INNSATS OG TILTAK MOT FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GJENNOM HELE OPPVEKSTEN AUGUST 2010 TIDLIG INNSATS

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring (Meld.St.16 (2016))

NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Innledning. 1. Tidlig innsats

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

Integrering gjennom kunnskap

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Frafall i videregående skole

Skolen må styrkes som integreringsarena

HP Oppvekst og opplæring

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Kvalitet i grunnskolen

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Erfaringer fra arbeidet med helhet i opplæringsløpet og utprøving av profesjonsnettverk for barnehagen til vgo

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

Integrering og utdanning

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

Helhetlig forebygging for barn og unge

Skolesystemet i Norge

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og spesialundervisning

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

I NOU 2019:3 Nye sjanser bedre læring II Integrering gjennom kunnskap

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli,

Resultatmål - Overganger

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tokerud skole

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl

Helhetlig blikk på oppvekst. Anders Bjøru Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Rommen skole

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

Inntak og overgang til videregående skole

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Frafallsproblematikk i Venneslaskolen og oppfølging av revisjonens rapport om spesialundervisning

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Styrk læringskjeden!

Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby

Gutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen?

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Det må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det.

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

Innhold. Forord... 11

Fremtidens kompetanser

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

«En oppvekst for livsmestring»

OVERGANGER OG GODE SAMMENHENGER I SARPSBORG KOMMUNE. - Rutine for overgang og sammenheng mellom barnehage, skole og skolefritidsordning

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Ung i Norge Skuleleiarkonferansen september Anders Bakken, NOVA

Transkript:

Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten Hvem faller fra? Tiltak i førskolealderen Tiltak i barneskolealderen Tiltak i ungdomsskolealderen Tiltak i videregående opplæring Konklusjon

Utgangspunkt og målsetning Utgangspunkt: Økende bekymring i samfunnet rundt frafall i VGO i en tid hvor arbeidsmarkedet i økende grad etterspør formell kompetanse. Livsløpsperspektivet på frafallsproblematikken: I mange tilfeller er frafall sluttpunktet av en prosess som starter lenge før en begynner i VGO. Målsetning: Hva kan vi ut fra forskningen lære om betydningen av tidlig innsats og tiltak gjennom barne- og ungdomsårene for å redusere frafall i VGO.

Hvem faller fra? Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre VGO er: Elever med svake grunnskolekarakterer Elever med lavt utdannede foreldre Gutter Minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap Yrkesfagelever med manglende grunnferdigheter

Frafall og årsakene til frafall Familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning Språkferdigheter: morsmål norsk som andrespråk Førskolealder/ Barnehage kognitive ferdigheter affektive faktorer skoleprestasjoner + fravær + motivasjon Frafall/ Gjennom- Føring Grunnskole: Barne-/ Ungdomsskole Videregående skole Tiltak Tiltak Tiltak

Tiltak i føreskolealder Har gjerne som mål å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter, særlig språkferdigheter. Alt i alt vises at det foreligger en positiv sammenheng mellom det å ha gått i barnehage med høy kvalitet og et bredt sett av indikatorer for skolefaglig læring, for eksempel utvikling av vokabular. Sammenhengen mellom det å ha gått i barnehage og vokabular er særlig interessant, siden vokabular har vist seg å kunne predikere leseferdigheter på lengre sikt. Tidlig innsats som særlig rettes mot grunnleggende språkferdigheter, kan legge et grunnlag for å redusere sosiale forskjeller, særlig mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever.

Tiltak i grunnskolealder - barneskole Har som mål å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter (f. eks. lesing eller regning) og affektive faktorer (som motivasjon og holdninger) Disse faktorene vil kunne påvirke gjennomføring av VGO på indirekte måter, i den grad de forebygger en negativ utvikling i opplæringsprosessen som senere kan føre til frafall. Barneskolealder: Det er særlig tiltak for bedre leseferdigheter og motivasjon som står sentralt. Dette gjelder både generelle lesefremmede tiltak for alle barn og tiltak for barn med spesielle lesevansker. Det er særlig behov for å styrke leseferdigheter og leselyst, også ut over den første leseopplæringen.

Tiltak i grunnskolealder - ungdomsskole Ungdomsskolealder: Det finnes relativ lite forskning om forebyggende tiltak mot frafall i denne fasen. Samtidig er det stor enighet blant internasjonale og nasjonale forskere om at lave karakterer i ungdomsskolen og synkende motivasjon for læring i denne fasen i stor grad påvirker om en gjennomfører eller ikke. Det trengs mer forskning om tiltak som direkte påvirker motivasjon og læringslyst i ungdomsskolealderen.

Tiltak i videregående opplæring Frafall i VGO handler stort sett om frafall blant yrkesfagelever Tiltak mot frafall i VGO retter seg først og fremst mot yrkesfagelever Noen forhold som generelt peker seg positivt ut i arbeidet mot frafall: fleksible opplæringsløp og mer praksis for teorisvake elever tett oppfølging og veiledning av elever i faresonen samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet for minoritetsspråklige med kort botid i Norge og dårlig språkkunnskap kan både tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring tenkes å gi positiv effekt.

Hovedkonklusjoner Frafall er ofte sluttpunktet av en lengre prosess som starter tidligere i oppveksten. Årsakene til frafall er ofte sammensatte og kan ligge i ulike faser, gjerne tidligere i opplæringen og i overganger mellom ulike skoletrinn. Den viktigste direkte årsaken til frafall er svake skoleprestasjoner i ungdomsskolen som ofte faller sammen med lav motivasjon og manglende engasjement for læring. Svake skoleprestasjoner og lav motivasjon kan igjen ha bakgrunn i tidlig sosialisering. Familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn lykkes i utdanningssystemet, barns holdninger til utdanning og valg.

Hovedkonklusjoner Arbeidet mot frafall handler om: Tidlig innsats gjennom hele oppveksten. Det betyr: 1. Tidlig i opplæringsløpet: Barn med høyt utdannede foreldre har ofte en læringsmessig fordel, allerede før skolestart, som kan forplante seg og forsterke seg utover i opplæringsløpet. 2. I hver enkelt fase i opplæring, særlig i overgangsfaser. På grunnlag av foreliggende forskning slås fast at det trengs helhetlige og langvarige tilnærminger til frafallsproblemet og verksetting av tiltak i alle faser av utdanningsløpet.