Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og spesialundervisning

Transkript

1 JobbAktiv-konferanse «Fremtidens spesialundervisning» Gardermoen 4.februar 2019: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og spesialundervisning Ingrid Fylling Førsteamanuensis ved Nord Universitet og utvalgsmedlem i Ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

2 Stoltenbergutvalgets mandat Alle elever har rett til like muligheter for god læring i skolen. Det overordnede formålet med utvalgets arbeid skal være å bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår. Utvalgets arbeid skal gi lokale og nasjonale myndigheter et bedre grunnlag for å velge de mest effektive virkemidler og tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

3 NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring Overlevert statsråd Jan Tore Sanner 4.februar 2019 kl Stoltenbergutvalgets medlemmer: Camilla Stoltenberg (leder), Hanan M. Abdelrahman Rahman Akhtar Chaudhry, Ingrid Fylling, Rune Hausstätter, Mats A. Kirkebirkeland, Arne Lervåg, Katrine Vellesen Løken, Mats Monsen, Camilla Trud Nereid, Terje Ogden

4 Økt utdanningsnivå for begge kjønn Prosentandel uten formell utdanning og gjennomsnittlig antall år med formell utdanning for den norske befolkningen mellom 15 og 64 år Kilde: Lee og Lee 2016

5 Nye kjønnsforskjeller i utdanningsløpet? Andel kvinner og menn med høyere utdanning for aldersgruppen år

6 Kjønnsforskjellene i grunnskolen er stabile Kjønnsforskjell i standpunkt- og eksamenskarakter ved avslutningen av grunnskolen i Positivt tall er i jentenes favør

7 Kjønnsforskjellene er stabile også i ulike elevgrupper ,6 44,4 48, ,3 36,7 41,3 40,8 33, Grunnskole eller ingen fullført utdanning Videregående opplæring Universitets- og høgskole, 4 år eller mindre Universitets- og høgskole, mer enn 4 år Gutter Jenter Kjønnsforskjell i grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå

8 Kjønnsforskjeller i spesialundervisning grunnskolen Andel gutter og jenter med spesialundervisning gjennom grunnskolen for skoleåret

9 Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og spesialundervisning har fått lite oppmerksomhet: Hvorfor? Årsakene uklare og sammensatte, har manglet dokumentasjon Individrettet tenkning i skolen gjør det vanskelig å se sosiale strukturer og kategorier Manglende virkemidler eller lite bruk av eksisterende virkemidler Så langt ikke omfattende uheldige eller uønskede konsekvenser av kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner for voksenlivet, men dette er i ferd med å endre seg

10 Hva skjer etterpå med guttene? Menn oppnår mindre formell utdanning enn kvinner 11 prosentpoeng færre gutter enn jenter fullfører videregående opplæring 15 prosentpoeng færre gutter enn jenter oppnår høyere utdanning på bachelornivå Høyere andel jenter enn gutter oppnår mastergrad og phd. Menn gjør det (fortsatt) bedre i arbeidsmarkedet enn kvinner Fortsatt noe høyere sysselsettingsgrad for menn enn for kvinner Kvinner tjener fortsatt rundt 85 prosent av menns inntekt i gjennomsnitt Flere unge kvinner enn unge gutter som mottar sosialhjelp

11 Utdanning blir uansett stadig viktigere Sysselsettingsrate for kvinner og menn etter høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen år, prosent, 2015

12 For å møte uheldige forskjeller med tiltak må vi kjenne årsakene Vi trenger mer kunnskapsbasert styring og politikkutvikling Mer og bedre nasjonal statistikk om sentrale velferdsområder: Hvordan slår kjønnsforskjeller ut på ulike områder Bedre statistikk på individnivå gjennom skoleløpet Ikke store nasjonale reformer uten evalueringer av virkning for ulike grupper Mer forskningsbasert kunnskap om diagnostisering og kategorisering av gutter og jenter i skolen

13 Ulike årsaker til kjønnsforskjeller Samfunnsmessige årsaker: Økonomisk avkastning av utdanning, Kjønnsdelt arbeidsmarked, betydningen av familieforhold Biologiske og kognitive forskjeller: Modning og pubertet, Språk og lesing Skole og barnehage: Tidlig innsats og skolestart, Innhold og organisering i skolen, samarbeid mellom helsetjenester og skolen

14 Kjønnsforskjeller i spesialundervisningen Gutter utgjør 70% av de som får spesialundervisning Skolen benytter i større grad assistenter til gutters spesialundervisning Når man først er inne i spesialundervisningen er det vanskelig å komme ut igjen Forskning viser at kjønnsforskjellene blir mindre når kriteriene for tildeling blir strengere Mange gutter får spesialundervisningstiltak som kan knyttes til modningsforskjeller mellom kjønnene?

15 Utvalgets forslag til tiltak: spesialundervisning innføre lovkrav om at alle skoler skal ha en støttemodell med tre nivåer: tilpasset støtte i ordinær undervisning, intensiv opplæring i kortere perioder og spesialundervisning etter sakkyndig vurdering (i tråd med Nordahls ekspertgruppe) innføre lovkrav om at enkeltvedtak om spesialundervisning utløser rett til spesialundervisning med personell med relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timetallet som vedtaket omfatter innføre en plikt om at hver grunnskole skal ha minst én lærerpesialist i begynneropplæring på trinn

16 Utvalgets forslag til tiltak: Barnehage og skole Kartlegging av språk- og sosiale ferdigheter i barnehagen innføre krav om flerfaglig samarbeid i kommuneloven for å sikre systemrettet arbeid med det psykososiale miljøet i alle barnehager og skoler og støtte til enkeltbarns læring og utvikling. innføre poengberegning av standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring etter fagenes timetall Utrede og vurdere alternative modeller for vekting av karakterer

17 Utvalgets forslag til tiltak: Overganger til videregående skole utrede ulike modeller for inntak til videregående opplæring basert på karakterprogresjon endre reglene for særskilt opptak slik at elever kan tas opp på en kombinasjon av egnethet og grunnskolepoeng. Egnethet kan telle maksimalt 50 prosent. åpne for at flere utdanningsprogrammer har anledning til opptak basert på en kombinasjon av grunnskolepoeng og enkeltkarakterer eller opptaksprøve og intervju fylkeskommuner kan gi inntil to ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønnet på utdaningsprogrammer og skoler der kjønnsfordelingen er skjevere enn 80/20

18 Utvalgets forslag til tiltak: Overganger til høyere utdanning utrede og utvikle tilbud om forenklede overganger mellom yrkesfaglige løp og høyere utdanning, slik som Y-veien og utdanningsløp som kombinerer fagskoleutdanning og høyere utdanning oppheve aldersgrensen på 25 år for opptak til høyere utdanning etter realkompetanse