Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør og ivaretar kriteriene som ligger til grunn for tildelingen. Strategiplan Haugesund skolen Skolenes utvikling sarbeid Elevenes læring og utvikling Helhetlig tenkning, involvering og samhandling ligger til grunn for arbeidet i Haugesundskolen. Figuren viser skoleeiers sentrale rolle i skoleutviklingen. Strategiplanen og kvalitetsårshjulet er styrende i dette arbeidet. Skolene involveres i dette arbeidet og velger innenfor de kommunale satsingsområdene sine utviklingsområder. Målet er å sikre eleven et godt læringsutbytte og oppleve mestring og et inkluderende læringsmiljø. Læring som bærekraft Skolenes samfunnsmandat står sentralt i kvalitetsarbeidet i Haugesundskolen, og verdigrunnlaget og skolenes arbeid med dannelse og karakterutvikling er grunnpilarer i planarbeidet. Det er opplæringslovens 1-1 som angir formålet med opplæringen. Læringsplakaten, som er en del av Kunnskapsløftet, angir prinsipper for opplæringen og sier hva skolene er forpliktet til å gjøre. Skolenes arbeid med barn, unge og voksne har en verdi både for den enkelte og for samfunnet, og derfor handler utdanning om å forvalte et samfunnsmandat. Strategiplan for Haugesundskolen 2014-18 er utarbeidet med utgangspunkt i strategiplanen for perioden 2009 14. I denne perioden var satsingsområdene Elevvurdering, Tidlig innsats og Bedre resultatene i grunnleggende ferdigheter lesing og regning. Evalueringen viste at det hadde skjedd en positiv utvikling i løpet av strategiplanperioden. Det har skjedd en bevisstgjøring og en kompetanseheving på skole- og skoleeiernivå der elevenes læring og læringsmiljø står i fokus. Endringer tar tid, og tilbakemeldingene fra skolene var å holde fast ved satsingsområder over tid, og at arbeidet med elevvurdering og grunnleggende ferdigheter ble videreført. Det var høsten 2013 en god prosess i arbeidet fram mot en ny strategiplan. Det ble lagt vekt på å involvere de ulike nivåene; elever, foreldre, lærere, skoleledere, skoleeier ved administrasjon og politikere i prosessmøter. Det har vært tett dialog og stor deltakelse i utarbeidelse av forslag til verdigrunnlag, satsingsområder, resultatmål og effektmål. De nasjonale målene er styrende for satsingsområdene i strategiplanen: Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring
Alle elever skal gjennomføre videregående opplæring Følgende satsingsområder gjelder for perioden 2014 18: Grunnleggende ferdigheter Vurdering for læring Klasse - og læringsledelse For hvert av satsingsområdene er det vedtatt resultatmål og effektmål som gir føringer for hvilke prioriteringer kommunen og skolene må ta for å bedre elevenes læring og læringsmiljø. Valg av strategier har betydning for kvaliteten på læringsarbeidet. Innen hvert satsingsområde er det utviklet kvalitetskjennetegn for måloppnåelse. Systemisk arbeid og lærende fellesskap på alle nivå vil være de bærende strategiene. Bærekraft står sentralt i kommunal utvikling og er et gjennomgående tema i kommuneplanens samfunnsdel. Læring som bærekraft symboliserer betydningen av å bygge kompetanse som kan ivareta skolenes samfunnsmandat. Historiske, sosiale, kulturelle og politiske perspektiver i et samfunn vil være retningsgivende for den enkeltes dannelsesprosess. Haugesund kommune har lagt til grunn at dannelse formes gjennom atferd, miljø og utdanning og ses på som en livslang prosess. I Kunnskapsløftet, læreplanen av 2006, generelle del og i prinsipp for opplæringa knyttet til samme plan, er allmenndannelse et sentralt begrep, og i kommunens strategiplan har det vært viktig å synliggjøre den generelle delen av læreplanen. Utvikling av dannelse skjer gjennom felles fokusering på verdier på tvers av tjenester, mennesker og alder. I strategiplanperioden skal Haugesundskolen ha fokus på følgende valgte verdier: kunnskap, miljø, respekt. Kvalitetsårshjul En utfordring i flere kommuner er å skape forutsigbarhet, oversikt og kontinuitet i utviklingsarbeidet. I forbindelse med strategiplanarbeidet er det utviklet et kvalitetsårshjul. Årshjulet tidfester alle prosesser og synliggjør sammenhengen i kvalitetsarbeidet. Kjernen i årshjulet er å sikre elevenes læringsutbytte og læringsmiljø. Å etablere planer, systemer og systemiske prosesser som er implementerte og dokumenterte har vært en utfordring. Lærende prosesser er en forutsetning for å skape refleksjon rundt læringsarbeidet og derigjennom endring av praksis i alle ledd. Kommunens erfaring viser at systemisk arbeid over tid gir resultater. Arbeidet mot mobbing er et godt eksempel på dette. Kommunen er i en prosess og ser at en ikke er kommet like langt i resultatforbedring på alle områder. For Haugesund kommune er det avgjørende å ha et system som sikrer at lovkrav blir oppfylt samtidig som det gir grobunn for systemisk tenking, kvalitetsutvikling og vurdering i Haugesundskolen. Kvalitetsårshjulet ivaretar prosessene med planlegging, gjennomføring av tiltak, måling, vurdering og forbedring.
De ulike fasene i kvalitetsårshjulet Januar: Sjekkliste 13-10 forsvarlig system for oppfølging av opplæringsloven og kommunens rutiner sendes ut digitalt. Spørsmålene rulleres hvert år i dialog med rektorene for å ivareta områder der det ikke kan hentes inn data fra andre kilder. Resultatene fra hver skole følges opp i utviklingssamtalen i mai/juni og i veiledingssamtaler med skolene gjennom året. Dialog tilpasset opplæring og spesialundervisning. Dialog på hver skole med skoleledelse, skoleadministrasjon og PPT. Agenda på møtet er spesifikke områder som varierer fra år til år. I 2015 var det særlig fokus på den «røde tråd» i spesialundervisningen. Haugesund kommune har med utgangspunkt i drøftingene i dialogmøtene utarbeidet ny IOP mal og gitt opplæring i sammenhenger mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP, kompetansemål og vurdering. Dette er en pågående prosess. Samhandling PPT og skole er satt på agendaen for å skape rom for mer systemisk arbeid. Februar /mars: Prosessmøte med politikere, ungdomsråd, foreldre, organisasjonene og skoleledere der utfordringer og tiltak knyttet til ferdigstillelse av Kvalitetsmelding for barnehage og skole er tema. Den årlige tilstandsrapporten er en del av kvalitetsmeldingen. Problemstillingene sendes ut før møte for å skape refleksjon før drøftingene i møtet. April Politisk behandling av Kvalitetsmeldingen og Strategisk kompetanseplan hvert år / Strategiplan hvert 4. år.
Mai: Kvalitetsmeldingen inneholder både tellinger og fortellinger, utfordringer, vurderinger, målsettinger og tiltak samtidig som den belyser gjennomføringen av politiske vedtak. Kommunen har fra 2015 valgt å ha en felles melding for barnehage og skole. Frafall, læringsresultater og læringsmiljø er obligatoriske områder jfr opplæringsloven 13-10.2. I tillegg inneholder meldingen kvalitet og utvikling med fokus på skolens pedagogiske satsingsområder. Se vedlegg Strategisk kompetanseplan synligjør sammenhenger i kompetansebygging fra nasjonale satsinger, kommuneplanens samfunnsdel, strategisk arbeidsgiverpolitikk, Haugesundskolens strategiplan og ut til den enkeltes skoles behov. Planen belyser ulike typer kompetanse, varierte former for kompetansebygging, kompetansebeholdning og kompetansebehov. Planen omfatter ledere, lærere og fagarbeidere. Se vedlegg Skolene gjennomfører årlig skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er satt i system ved at skolene får utsendt en mal i PULS der skolens resultater på områder som skal vurderes, kommer opp. Områder og problemstillinger drøftes med skolelederne før det utarbeides et refleksjonsnotat for at hver skole skal kunne gjennomføre interne prosesser og vurdere sitt eget ståsted. Vurderingen for 2015 tar utgangspunkt i skolens læringsresultater, læringsmiljø, strategiplanarbeidet og i å utvikle lærende fellesskap. Mai / Juni: Som ledd i styringsdialogen mellom skolene og skoleeier, gjennomføres en årlig utviklingssamtale. Skoleadministrasjonen deltar fra skoleeiers side, og skolen er representert med ledelse, tillitsvalgt og andre lærere ut i fra lokale prioriteringer. Utviklingssamtalen forberedes av begge parter gjennom utsendt dokument og oppfølging av årlig sjekkliste. Formålet med utviklingssamtalen er å skape dialog mellom den enkelte skole og skoleeier med vekt på skolens lokale, langsiktige kvalitetsarbeid i lys av overordnede mål og ansvarliggjøring av alle aktører i utviklingsarbeidet. Skoleadministrasjonen reflekterer med skoleledelsen rundt følgende momenter: Hva mener dere at skolen har lykkes med? Hvorfor har dere lykkes med dette? Hva ønsker dere å vektlegge framover? Hvordan vil dere nå målene? Det skrives referat fra samtalen som peker fram mot hva som vil være sentralt i skolens videre utviklingsarbeid. Utviklingssamtalen ble gjennomført for første gang våren 2015 og en er i en prosess for å videreutvikle skolebasert vurdering, utviklingssamtalen og oppfølging av denne.
September: Analyse av resultater/ eksamen, nasjonale prøver og kartlegginger. Haugesundskolen har et kvalitetskjennetegn på 4 nivå for oppfølging av kartleggingsprøver og andre resultater. Resultatene blir drøftet på skolenivå skolene har Vokal og Puls som med fargekoder synliggjør suksesser og utfordringer på skole- klasse- og elevnivå. Puls er også verktøy for kvalitetsarbeid på leder- og skoleeiernivå. Alle skoler følger kommunens årshjul for kartlegginger med tiltak for oppfølging Oppfølging av resultat skjer på skoleeiernivå flere ganger gjennom året. Drøfting av resultat på skolene skjer straks resultat er tilgjengelig. Drøfting mellom skoler av resultat fra alle prøver og undersøkinger skjer en gang per år i rektormøte. Drøfting på politisk nivå av resultat skjer en gang per år ved behandling av kvalitetsmeldingen. November I prosessmøtet deltar politikere, ungdomsråd, foreldre, organisasjonene og skoleledere. Utfordringer og tiltak knyttet til strategiplanen og barnehageområdet eller andre aktuelle tema blir drøftet. Vedlagt et eksempel på prosesskriv. Desember Analyse av resultater Se september Strategier For å nå målene i strategiplanen og utvikle kommunen til en lærende organisasjon er det satt fokus på ulike strategier som: Systemisk arbeid, lærende fellesskap, tilpassede løsninger for den enkelte skole, kvalitetsbeskrivelse, kompetanseutvikling, evaluering og oppfølging. Kommunen har utarbeidet en handlingsveileder for samhandling i og på tvers av tjenester innen oppvekst og en nettside som inneholder alle dokumenter og skjema knyttet til oppvekstområdet.. Dette for å oppfylle de tre utdanningspolitiske målsettingene og for å sikre gode overganger, tidlig innsats, samhandling på tvers av tjenester og likeverdighet i møte med brukere og barns rett til medvirkning. Bedre tverrfaglig innsats, Stafettloggen, er en nasjonal satsing der vi ser en stor gevinst i egen kommune. Kommunen har fokus på frafall og alvorlig skolefravær og har i den forbindelse utarbeidet en veileder og rutinebeskrivelse. Intensjonen er å øke bevisstheten hos elever, foreldre, lærere og skoleledere. Kommunens gode samarbeid med videregående skoler og arbeidslivet i regionen kan sees på som et ledd for å hindre frafall. Det er også bevissthet om temaet i politiske saksdokument. Skolenes systematiske arbeid mot mobbing gjennom Olweusprogrammet har pågått siden 2003. Vi har positive resultater på bakgrunn av et betydelig arbeid/fokus på systemisk arbeid rundt elevenes sosiale miljø. Alle skolene gjennomfører plan for sosial kompetanse. I plan for sosial kompetanse er det utarbeidet 17 leksjoner pr. år fra 1. 10. klasse i It s learning. Leksjonene gir elevene bedre innsikt i hverdagsproblemer og verktøy for å takle disse.