Arealplanlegging og reisevaner



Like dokumenter
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Bystruktur og transport effekter av ulik arealbruk

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser. Sammendrag:

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Kunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser

Miljø og kollektivtrafikk

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Hva sier reisevanene oss?

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Bæringenes reisevaner

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Persontransport i norske byområder Utviklingstrekk, drivkrefter og rammebetingelser

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Potensial for regionforstørring i en bedre integrert Oslofjordregion

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Reisevaner i Region sør

Transportutvikling på Romerike

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Bystruktur og transport

Parkering mulige virkemidler og effekter. Petter Christiansen, KIT

Kriterier for arealbruk i Bymiljøavtalene - et diskusjonsnotat

Intro om ATP-modellen

Sammenhenger mellom arealutvikling og kollektivtransport

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

30. november Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen Kollektivtransportforum 3.

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

ATP-modellen Eksempler på praktisk bruk

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Kunde- og markedsbehov

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Reisevaneundersøkelser -en

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato:

Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kongsberg Næringspark

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

ATP-analyser for sykkelplanlegging

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Institutt for byforming og planlegging

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Hvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet

Befolkningens reisevaner

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Kunnskapsgrunnlag for arealstrategi. Kristiansund mot 2050

Togsuksess i Hamar byutvikling og stasjonslokalisering

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

KIT mer konkret tallfesting i transportmodellene?

Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Transkript:

Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst fram til 2030 Transportøkonomisk institutt 24. mai 2012 kl 10.00 13.00 i Forskningsparken Øystein Engebretsen, TØI 2 Tettsteder 15.000 innbyggere (2011) Ikke offisielle framskrivninger (bygger på SSBs) Trafikale utfordringer mot 2030 Hva betyr bystruktur for trafikkutviklingen? RVU kombinert med ulike geodata kan gi noen svar 3 4 Store variasjoner innenfor de store tettstedene Bystruktur og reisevaner Tettsteder med minst 50.000 innbygger Andel reiser som bilfører etter bosted. Reiser <50 km fra/til eget hjem, personer over 17 år. 5 6 1

Andel reiser som bilfører etter bosted. Reiser <50 km fra/til eget hjem, personer over 17 år. Byplanleggingen er opptatt av bymessig fortetting/utvikling Mål: Redusere transportbehovet og omfanget av biltrafikk Vårt spørsmål: Har grad av bymessighet betydning for reisevanene? 7 8 9 10 11 12 2

Km langs korteste kjørbare vei Konsentrasjoner av detaljhandel, off. administrasjon, helse-/sosialtj, personlig service 13 14 To problemstillinger: Betydningen av bostedets bymessighet Betydningen av reisemålets bymessighet (og tilgjengelighet) Konsentrasjoner av detaljhandel, off. administrasjon, helse-/sosialtj, personlig service Reiser fra/til eget hjem 15 16 Tetthet i boligområder Servicetetthet Arbeidsplasstetthet Generalisering (modell basert på regresjonsanalyse) Sannsynlighet for valg av bil (fører) på reise fra/til eget hjem, etter: 6 5 - Befolkningstetthet ved bostedet - Arbeidsplasstetthet ved bostedet - Bostedets avstand til sentrum Lokalisering 4 3 500 arb.pl 2 1 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 Bosatte per daa 10000 arb.pl 20000 arb.pl 17 18 3

Generalisering (modell basert på regresjonsanalyse) Sannsynlighet for valg av bil (fører) på reise fra/til eget hjem, etter: 6 5 2 1 - Befolkningstetthet ved bostedet - Arbeidsplasstetthet ved bostedet - Bostedets avstand til sentrum har 4 betydning for 3 transportmiddelvalget 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 Bosatte per daa 500 arb.pl 10000 arb.pl 20000 arb.pl Reiser med målpunkt i tettsteder 50.000 innbyggere Ikke medregnet hjemreiser 19 20 Andel bilfører etter reisemål Andel kollektivt av motoriserte Arbeidsplasstetthet Servicetetthet Sentralitet Sentrumsavstand Reiser < 150 km som ikke ender i eget hjem Tettsteder 50.000 innb Personer > 17 år Reiser < 150 km Ikke til eget hjem 21 22 Kollektivt av motorisert Reisemålets (%): bymessighet 80 72 46 23 10 Oslo Arbeidsplasstetthet. Tettsteder 50.000 innb tettsted Generalisering (modell): Sannsynlig andel reiser som bilfører og kollektivtrafikant etter målpunktets sentrumsavstand og arbeidsplasstetthet Servicetetthet Sentralitet Sentrumsavstand Tettsteder 50.000 innb Personer > 17 år Reiser < 150 km Ikke til eget hjem 23 24 4

Generalisering (modell): Sannsynlig andel reiser som bilfører og kollektivtrafikant etter målpunktets sentrumsavstand og arbeidsplasstetthet Hva ligger bak høye kollektivandeler? I de store tettstedene har mange et godt kollektivtilbud der de bor: har betydning for transportmiddelvalget Det avgjørende er samlet reisetid dør til dør 2-3 avganger per time og under 1 km til holdeplass eller flere avganger og lengre gangavstand Minst 4 avganger per time og under 1 km til holdeplass Og hvor lett det er å bruke bil 25 26 Vi ser på arbeidsreiser for bosatte i tettsteder 150.000 innbyggere Sannsynligheten for å reise kollektivt etter: Kollektivtilbudet kvalitet målt som relativ reisetid til jobb Parkeringsmulighet ved jobb Basert på reisemåte ved siste jobbreise Folk som reiste kollektivt eller med bil (fører) Folk med førerkort og tilgang til bil 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Reisetid kollektivt i forhold til reisetid med bil (dør til dør) Ikke gratis P-plass Gratis P-plass Vi ser på arbeidsreiser for bosatte i tettsteder 150.000 innbyggere Sannsynligheten for å reise kollektivt etter: Kollektivtilbudet kvalitet målt som relativ reisetid til jobb Parkeringsmulighet ved jobb Tett bystruktur 9 Ikke gratis P-plass - kombinert med 8 et effektivt kollektivsystem, Gratis P-plass 7 6 kan bidra til reduksjon 5 av biltrafikken i de store Basert på reisemåte ved 4 siste tettstedene jobbreise 3 Folk som reiste kollektivt 2 eller med bil (fører) 1 Folk med førerkort og tilgang til bil 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Reisetid kollektivt i forhold til reisetid med bil (dør til dør) 27 28 Perspektiver fram til 2030 Dagens lokaliseringsmønster innenfor Oslo tettsted (2010) Km fra sentrum Perspektiver fram til 2030 Dagens lokaliseringsmønster innenfor Oslo tettsted (2010) Km fra sentrum Byutviklingstrender kan skifte det har de gjort før: Fra suburbanisering til reurbanisering 29 30 5

Befolkningsvekst Oslo tettsted Km fra sentrum Kan den gunstige tendensen etter 2005 fortsette? Er det plass? Vil økte priser eller nye boligpreferanser presse fram ny suburbanisering? Utbygging av (nye) større tettsteder (byer) i Akershus nevnes som alternativ Eller økning i byene innenfor intercitytriangelet 10-15 mil fra Oslo 31 32 Regneøvelse: Ulike fordelinger av en befolkningsvekst på ca 380.000 Vekst i trafikkarbeid (kjøretøykm) fra dagens nivå (Oslo tettsted) Oslo tettsteds 380.000 nye innbyggere fordeles etter 6 alternativer: 1. Som dagens bosetting 2. Som veksten 2005-2010 3. Som veksten på 80-tallet, men uten nedgang i indre by 4. 2/3 som dagens bosetting, resten til nye byer i Akershus 5. Alle til nye byer i Akershus 6. 2/4 som veksten på 80-tallet, 1/4 til nye byer i Akershus, 1/4 til IC-byene Kunne prøvd mange flere alternativer UOFFISIELLE TALL 33 34 Hvis målet er å begrense biltrafikken, vil konsentrert utbygging innenfor dagens tettstedsgrenser (Oslo tettsted) være det smarteste. NB! Forenklede beregninger for å vise litt av nytten av RVU. Ikke tatt hensyn til valg av tetthet og næringslokalisering. Takk for oppmerksomheten og god lunsj! Datagrunnlag: RVU 2009 med stedfesting Grunnkretser (SSB/Statens kartverk/geodata AS: GIS-data) Tettsteder (SSB: GIS-data) Sentrumssoner (SSB: GIS-data) Adresser og bygninger (Statens kartverk/infoland/gab: Registerdata) Folkemengde i grunnkretser (SSB: Registerdata) Registerbasert sysselsettingsstatistikk (SSB: Registerdata) Butikkregister (AC Nielsen Butikkregister, GeoInsight) Nettverksdata avstander mellom grunnkretser (TØI) Elektronisk veinett (Elveg, Statens kartverk) Befolkningsframskrivninger (SSB) 35 36 6