Godt fagforeningsarbeid

Side 1 av 57 Godt fagforeningsarbeid Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging Kurs for fagforeningsstyrer og seksjonsstyrer

Side 2 av 57 Til veilederen: Gjennomføring av kurset - praktiske forutsetninger For å få maksimal effekt av dette kurset er det enkelte elementer en må være oppmerksom på. Kurset er lagt opp slik at det bør gjennomføres for én fagforening av gangen. For å oppnå effekt av kurset bør hele styret delta. Det er en fordel hvis styremedlemmer i seksjons, pensjonist- og ungdomsutvalg innkalles og deltar i tillegg til lederne av seksjonen/ utvalget. Det er i tillegg mulig å ta med sentrale tillitsvalgte etter de ulike hovedavtalene, og eventuelle sentrale verneombud, men hovedmålgruppa er de formelle styrene, fagforeningsstyret og seksjonsstyrene. Der hvor man unntaksvis kjører kurset for flere fagforeninger, må gruppearbeidet gjennomføres med deltakere fra samme fagforening. Kurset bør minst ha en varighet på to fulle arbeidsdager + trening i for eksempel å stå på stand eller arbeidsplassbesøk. Kurset kan med fordel gjennomføres lokalt, ikke nødvendigvis som hotellkurs, og fagforeningen tar kostnadene og det praktiske ansvaret med å arrangere kurset. Kurset er et prosesskurs, hvor deltakerne skal tilføres teoretisk kunnskap og lære å praktisere denne i sin egen hverdag. Kurset skal munne ut i vedtak om aktivitet. Det er ønskelig at prosessen skal gi økt motivasjon og større trygghet i rollen som tillitsvalgt. Alt gruppearbeid må besvares skriftlig, og fagforeningen skal ta med seg videre alt som kommer fram, slik at de bruker dette aktivt i det videre fagforeningsarbeidet etter kurset. Det kan også være hensiktsmessig å minne om regler for gruppearbeid og de føringene vi har lagt for den enkelte oppgave.

Side 3 av 57 Håndbok for tillitsvalgte etter vedtektene https://medlem.fagforbundet.no/tvnett/materiell/?catalogid=1112 er deltakermateriell i tillegg til arbeidsheftet. Håndboka ligger elektronisk på tillitsvalgtnettet. Vedtektene og handlingsplanen skal også brukes aktivt gjennom hele kurset. Der lysarkene henviser til eller siterer vedtektene og eller handlingsplanen, skal deltakerne selv slå opp i disse for å få utfyllende informasjon og forståelse for konteksten. Det er et vesentlig mål ved dette kurset at deltakerne (styrene) blir vant til og trygge på å bruke disse dokumentene i kvalitetssikring av eget arbeid. Etter kurset er det nødvendig med tett organisatorisk oppfølging av fagforeningen for å sikre at de lykkes med det de planlegger i kurset. Foreningen må ikke gis mulighet til å mislykkes. Ofte kan det også være hensiktsmessig med en oppfølgingsdag/-kveld for å oppsummere arbeidet og sikre videre fremdrift. Det er hensiktsmessig for deg som veileder at du på forhånd innhenter opplysninger om hvilke tariffområder fagforeningen har ansvaret for og gjerne henter ut opplysninger fra medlemsregisteret. Til veileder: Før selve kurset starter er det viktig med en gjennomgang av mål og forventninger til kurset. Det er viktig å gjøre oppmerksom på følgende: Kurset er et prosesskurs hvor styrene selv er ansvarlig for fagforeningens egen utvikling og oppfølging både underveis i selve kurset og i etterkant. Det er vesentlig at deltakerne ved gjennomgangen forstår hva som er målet med kurset og får justert sine forventninger etter dette.

Side 4 av 57 Hvorfor trenger vi kurs i Godt Fagforeningsarbeid? Fagforbundet er en stor og innflytelsesrik organisasjon som har oppnådd gode resultater på mange områder. Men Organisasjons- og evalueringsprosjektet og prosjekt Godt Fagforeningsarbeid har vist oss at det fortsatt er et forbedringspotensiale. Fagforbundet har som et overordnet mål at vi skal være størst på alle aktuelle tariffområder, og innen alle yrkesgrupper. GODT FAGFORENINGSARBEID Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging Organisasjons- og evalueringsprosjektet synliggjorde både at det yrkesfaglige arbeidet flere steder ikke har nådd vedtatte målsettinger, og at Fagforbundet i tariffområder som Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har plasstillitsvalgte på kun mellom 50% og 60% av arbeidsplassene. Enkelte tariffområder omfatter så få medlemmer i fagforeningene at det er utfordrende å skaffe tillitsvalgte. Få medlemmer betyr ikke at det er mindre viktig med et godt utbygd tillitsvalgtapparat. Medlemmer i alle tariffområder har krav på likeverdig oppfølging. Prosjektet Godt fagforeningsarbeid viste at organisasjonen ikke fungerer godt nok i henhold til rammemodellen i forhold til planlegging, gjennomføring og oppfølging av vedtak. Det fattes mange vedtak på ulike nivåer som ikke følges opp. Det er en kultur for å oppfatte vedtak i overordnet organ som veiledende, ikke som bindende. Dette vil vi komme tilbake til senere i kurset.

Side 5 av 57 Mål: Målet med kurset er å bli kjent med organisasjonen vår og lære oss hvordan vi best mulig kan bruke den for å nå målene til Fagforbundet. Kurset er først og fremst et kurs for fagforeningsstyrer og seksjonsstyrer på fagforeningsnivå. Fagforeningene er grunnenheten i organisasjonen vår og det organisasjonsleddet hvor medlemmene våre er forankret. Begrepet "samhandling" i navnet på kurset dekker både samhandling internt i styret og samhandling mellom fagforeningsstyret, seksjonsstyrene og de tillitsvalgte innenfor fagforeningens organisasjonsområde. Mål: Fagforeningsstyret og seksjonsstyrene skal få best mulig forutsetninger til å lede fagforeningen slik at den fungerer etter Fagforbundets mål og intensjoner gjennom Fagforbundets organisasjonsmodell. Det settes særlig fokus på seksjonenes oppgaver og betydningen av lokale tillitsvalgte innen alle tariffområder. Hovedmålet med kurset er at fagforeningsstyret og seksjonsstyrene skal få best mulig forutsetninger til å lede fagforeningen etter Fagforbundets mål, intensjoner og struktur i henhold til rammemodelldokumentet som er vedtatt. Det er viktig at du som veileder får deltakerne til å ta innover seg følgende: Fagforeningen har det overordnede politiske ansvaret i fagforeningen. Seksjonene har ansvar for yrkesorganisatorisk-, yrkesfaglig- og yrkespolitisk arbeid. Godt seksjonsarbeid er godt fagforeningsarbeid. Likeså er ungdoms og pensjonistarbeid viktig for helheten i fagforeningen. Seksjonene er verktøyet for sterke og aktive yrkesfaglige arenaer. Vi kommer derfor spesielt til å rette fokus mot seksjonens oppgaver og betydningen av de lokale tillitsvalgte fordi dette er de områdene Fagforbundet har de største utfordringer. Forståelsen av oppgavene som ligger til det enkelte verv er vesentlig for å lykkes i samhandlingen i et styre, og rolleforståelsen vil være et vesentlig tema. Yrkesorganisatorisk arbeid: Registrere medlemmenes yrke/ utdanning, mobilnummer og e-post. Profilere/ synliggjøre det enkelte yrke. Målrettet tilbud til det enkelte yrke. Det er viktig at du som veileder benytter deg av deltakernes erfaring og kompetanse. Kurset er derfor lagt opp slik at gruppe- og plenumsdiskusjon er en viktig del av kurset. Gjennom innledninger og diskusjoner i gruppa og aktivitet i plenum kommer de viktigste poengene fram. Her vil deltakerne bidra med eksempler på hva som skjer ute i fagforeningene. Forsøk derfor helt fra begynnelsen av å stimulere til aktivitet i gruppa.

Side 6 av 57 Det er i tillegg lagt opp til en praktisk øvelse med verving som en inkludert del av kurset, men som gjennomføres ute på arbeidsplassen etter teoridelen. Det bør presiseres allerede før oppstart av kurset at verveaktiviteten er en obligatorisk del av kurset. Ytterligere forklaring på hvordan dette praktisk kan gjennomføres kommer vi tilbake til senere i kurset. Etter gjennomgangen av målsettingene følger en presentasjonsrunde hvor hver enkelt deltaker gir en kort beskrivelse av seg selv, sin funksjon, sitt første møte med Fagforbundet og hva som brakte deltakeren inn i vervet. Bli kjent HEI! Jeg heter Verv i dag Mitt første møte med forbundet Hva som brakte meg inn i vervet

Side 7 av 57 Hensikten med Fagforbundet Det er tre hovedgrunner til å melde seg inn i en arbeidstakerorganisasjon. Den ene er ønsket om tilknytning til yrket sitt, og å bli med i et organisert yrkesfellesskap hvor en kan bli faglig styrket og stimulert. Den andre er ønsket om trygge arbeidsforhold og en akseptabel tarifflønn. Det tredje er å være med i et forbund med makt og innflytelse i samfunnet. For å oppnå trygghet i arbeidsforholdet er det viktig å kunne støtte seg på en dyktig tillitsvalgt som kan tale ens sak overfor arbeidsgiver. For å kunne endre lover og andre rammebetingelser for arbeidslivet er det viktig med samfunnspolitisk makt. Før innledningen kan du utfordre deltakerne på følgende: Hva tror dere er hovedgrunnen til at arbeidstakere velger å organisere seg? Er det forskjellige grunner til at ingeniører, kontorsekretærer og helsefagarbeidere organiserer seg? Seksjonene skal sørge for medlemmenes tilknytning til yrket, yrkesfelleskapet, yrkesidentitet og kvalitetsutvikling. Ivaretakelse av medlemmets interesser overfor arbeidsgiver og myndigheter, samt god yrkesorganisering var viktige forutsetninger da Fagforbundet ble dannet. Utover i kurset skal vi diskutere nærmere om vi har lykkes i å nå disse målene. Arbeidet i Fagforbundet kan grupperes i tre likeverdige hovedområder som er gjensidig avhengig av hverandre. 1. Utvikle attraktive, yrkesfaglige miljøer og yrkesfaglige tilbud til medlemmene våre innenfor alle relevante fagretninger. Alle medlemmer skal gis et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud. Det vil si at fagforeningen gjennom seksjonene skal bidra til yrkesfaglig utvikling. Hovedmål for Fagforbundets organisering: Ivareta medlemmenes interesser ovenfor arbeidsgiver og myndigheter En god yrkesorganisering Dette innebærer blant annet at de skal bidra/ påvirke til kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging sammen med arbeidsgiver. Har virksomheten den kompetansen og de ressursene de trenger for å utføre sine oppgaver både i dag og i fremtiden?

Side 8 av 57 Forbundet er bygd opp slik at det er mulighet til å utvikle medlemmenes yrkesidentitet, yrkesstolthet og yrkesfellesskap. Dette skal synliggjøres gjennom seksjonsarbeidet i fagforeningen. For å lykkes med dette arbeidet er det en forutsetning at styret koordinerer arbeidet mellom seksjonstillitsvalgte og tillitsvalgte etter hovedavtalene, og sørger for godt samarbeid mellom seksjoner og øvrige tillitsvalgte. Fagforeningsstyret som helhet har ansvaret for dette arbeidet. Fagforbundet skal være best på å ivareta de ansattes yrkesidentitet. De tillitsvalgte etter hovedavtalene må også jobbe yrkesfaglig for medlemmene overfor arbeidsgiver. Seksjonene er premissleverandøren i dette arbeidet. 2. Ivareta faglige rettigheter og sikre trygghet i arbeidssituasjonen gjennom et godt tillitsvalgtapparat innenfor alle relevante avtaleområder. Tillitsvalgtapparatet skal sikres nødvendig støtte og skolering fra de ulike nivåene i forbundet. 3. Faglig-politisk samarbeid og politisk påvirkning arbeides med på alle nivå i Fagforbundet. Fagforeningsstyret har hovedansvaret for dette lokalt, og det er nødvendig at både tillitsvalgte etter hovedavtalene og seksjonsstyrene involveres i arbeidet. Vi skal på alle nivåer være i stand til å påvirke samfunnet til medlemmenes beste ved å sikre viktige velferds- og fellesskapsløsninger. Fagforbundet: Yrkesfaglig arbeid gjennom seksjonene Tariffpolitikk, lønnsforhandlinger og arbeidsmiljøarbeid Faglig-politisk påvirkningsarbeid Disse punktene gjelder for alle typer verv og nivå i organisasjonen. Til samtale Hvordan har dere lykkes i egen fagforening med likeverdig behandling av disse tre arbeidsområdene som er omtalt? Hvor har dere lykkes best og hvor gjenstår det fremdeles en del? Hva er eventuelt grunnen til at dere ikke har nådd så langt dere skulle ønske? Ulike valgte funksjoner I hovedtrekk kan vi si at vi har 2 ulike typer tillitsvalgte i Fagforbundet. Tillitsvalgte etter vedtektene, og tillitsvalgte etter hovedavtalene. I tillegg er mange av verneombudene oppnevnt av Fagforbundet, som er et ombud for alle ansatte i virksomheten. Mange forbindet først og fremst "tillitsvalgte" med tillitsvalgte etter avtaleverket. En uheldig konsekvens av denne misforståelsen er at tillitsvalgte etter vedtektene og verneombudene valgt etter lovverket ikke alltid har fått tilbud om skolering av Fagforbundet slik tillitsvalgte

Side 9 av 57 etter hovedavtalen får, og at de dermed ikke gis anledning til å utøve den viktige funksjon de har. I Fagforbundet har alle tillitsvalgte krav på og behov for grunnleggende organisasjonsopplæring etter vedtektenes 11.2.8 som omfatter Fase 1 og Fase 2. Det er også hensiktsmessig at verneombudene som er oppnevnt/utpekt av Fagforbundet får tilbudet om den grunnleggende organisasjonsopplæringen slik at vi som organisasjon dyktiggjør våre verneombud på best mulig måte. Denne opplæringen kan gis selv om verneombudene skal ivareta og representerer alle ansatte, uavhengig av forbund. Tillitsvalgt/ Hovedtillitsvalgt Ulike valgte funksjoner Valgt/ oppnevnt i henhold til lovverk (Verneombud, styrerepresentanter etc.) Organisasjons - tillitsvalgt Spesielt er det viktig med grunnleggende organisasjonsopplæring for det hovedverneombudet som i henhold til retningslinjene til vedtektenes 11.2.1 skal tiltre fagforeningsstyret med tale og forslagsrett. Skal de kunne bidra optimalt i forhold til det øvrige styret, må de ha kunnskap om Fagforbundet som organisasjon. Prinsippet om gjennomgående representasjon fra Fagforbundet betinger at vi knytter våre medlemmer i vernetjenesten til fagforeningens arbeid Ansatterepresentanter i styret i et aksjeselskap, kommunale foretak, helseforetak og liknende må også sikres god skolering i egen organisasjon og i forbundets politikk samt veiledes i forhold til hvordan fagforeningen involveres i saker før ansatterepresentanter deltar i behandling av saker i eksterne styrer som nevnt. Kommunikasjon og nyhetsoppdatering Alle tillitsvalgte skal få tilsendt OSS Tillitsvalgte i posten, og de skal ha tilgang til Medlemsportalen fanen for tillitsvalgte. For at tillitsvalgte skal få denne tilgangen er det nødvendig at fagforeningene registrerer alle sine tillitsvalgte i Fane2 med sine respektive verv. Noen fagforeninger har ikke registrert og oppdatert disse opplysningene i Fane2. Hvis ikke registreringen er oppdatert og korrekt, vil tillitsvalgte gå glipp av nødvendig informasjon. Tilgangen til For tillitsvalgte på Medlemsportalen er kun forbehold de som er registrert som tillitsvalgte. Hvis det er deltakere på kurset som ikke har vært inne på medlemsportalen, bør du som veileder sørge for at de logger seg inn i løpet av kurset.

Side 10 av 57 Det er viktig å huske at medlemsregisteret Fane2 er vårt eneste system for å holde oversikt over våre nærmere 18 000 tillitsvalgte og snart 340 000 medlemmer Kriterier for oppbygging av Fagforbundet: Målet med etableringen av Fagforbundet framgikk av det vi kalte kriteriene for oppbyggingen av forbundet. Kriteriene er like aktuelle i dag: Fellesinteressene til arbeidstakerne skal ivaretas. Fagforbundet skal være en effektiv forhandlingsorganisasjon, sentralt og lokalt. Alle medlemmer skal i størst mulig grad oppleve likeverdige tilbud. Medlemmer innenfor ett tariffområde eller en seksjon skal ikke oppleve at de får et betydelig dårligere tilbud enn andre medlemmer. Det var altså både politiske og organisatoriske grunner til at vi etablerte Fagforbundet. Samfunnet utviklet seg i en retning hvor liberalisme og markedstenking ble mer dominerende. Denne markedstenkningen, hvor inntjening og profitt overordnes folks behov for trygghet gjennom gode fellesskapsløsninger, rammet ikke bare våre medlemmer, men de aller fleste innbyggerne i landet vårt. Vår visjon med etableringen av Fagforbundet var å sikre større innflytelse på utviklingen av velferdsstaten og fellesskapsløsningene. Kriteriene for oppbyggingen av Fagforbundet: Politisk tyngde, større total innflytelse Kunne ivareta fellesinteresser En sterk yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil En effektiv forhandlingsorganisasjon, sentralt og lokalt Smidighet i forhold til endringer i samfunnet Nærhet til medlemmene og de lokale arbeidsgivere Internasjonalt engasjement Det handler om innflytelse/ makt! Fagforbundet må være mange på hvert tariffområde, helst ha flertall. Vi må være mange i hver yrkesgruppe, helst organisere flertallet. Samtidig var det et åpenbart behov for at Fagforbundet skulle ha en sterk yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil. Fagforbundet skal også være organisert slik at vi er smidige i forhold til endringer i samfunnet. Ikke minst skal Fagforbundet ha nærhet til medlemmene og de lokale arbeidsgivere.

Side 11 av 57 Før og nå! "Den som ikke kjenner sin fortid, forstår lite av sin nåtid". For å forstå hvorfor Fagforbundet valgte den måten og organisere seg på ved dannelsen i 2003, er kunnskapen om utviklingen i samfunnet med tanke på organisasjonstilhørighet de siste 10 årene før etableringen av Fagforbundet viktig kunnskap. Viktige trekk ved utviklingen i arbeidstakerorganiseringen: Yrkestilhørighet og yrkesfellesskap stadig viktigere for arbeidstakernes valg av organisasjon. På 90-tallet vokste helse- og omsorgssektoren. Flere forskningsrapporter viste at også den fremtidige vekst i sysselsetting i stor grad ville komme innen helse-, sosial- og oppvekstsektoren. Forbund som hadde lite fokus på yrkesfag og organisering av nye profesjoner og yrkesgrupper stagnerte i medlemsveksten. De to tidligere forbundene (NKF og NHS) så at samarbeid var viktig for fortsatt vekst og betydning i arbeidslivet. Den yrkesfaglige styrken, kombinert med styrke på fellesinteresser ville gi en slagkraftig organisasjon som kunne møte de endrede kravene til nye arbeidstakere med tanke på valg av arbeidstakerorganisasjon. Dagens utfordringer Å utvikle gode yrkesfaglige miljøer og gode faglige tilbud for yrkesgruppene er utfordrende for et forbund som favner så bredt yrkesmessig som Fagforbundet. En av de primære utfordringene for Fagforbundet i dag er arbeidet med høyskole- og universitetsutdannede. Som vi ser av grafene fra det kommunale organisasjonsområdet, er andelen arbeidstakere med høyskole- og universitetsutdannelse nesten like stor som alle de tre andre søylene sammenlagt. (statistikken er uforandret de siste årene) Utvikling i utdanningsnivå 1000 personer 1500 1000 500 0 Utvikling i utdanningsnivå 2004 2010 2015 2020 2025 Grunnskole Videregående skole Universitet og høgskole 2004 2010 2015 2020 2025 Grunnskole 281 252 218 195 180 Videregående skole 1328 1407 1393 1401 1396 Universitet og høgskole 757 891 964 1051 1126 10

Side 12 av 57 Skal Fagforbundet fortsette å ha den styrken vi ønsker, er vi nødt til å organisere de høyskole- og universitetsutdannede. I tillegg viser det seg at ansatte med høyere utdanning i stor grad organiserer seg der det er synlig at deres yrkessøsken er organisert. Dette gir profesjonsforbundene en fordel i kampen om medlemmene. Oppslutningen om LO derimot blir lavere med økende utdanning. En årsakssammenheng er at LO tradisjonelt har profilert seg som en organisasjon for de "lavtlønte" arbeiderne, noe de nye profesjonsgruppene ikke har funnet tiltrekkende nok. Likevel er det oppløftende å se at omtrent 200 000 medlemmer innen LO faktisk har lengere utdanning. Sett i forhold til forbund utenfor LO er dette er forholdsvis høyt antall. Flere og flere tar lengre utdanning, og det antas at andelen sysselsatte med høgskole- /universitetsutdanning også vil øke. Det er dermed helt avgjørende at de tiltrekkes oss. Hvis ikke Fagforbundet og LO klarer å organisere flere av disse gruppene, kan LOs posisjon som Norges største og mest innflytelsesrike hovedsammenslutning trues. Organiseringen av disse gruppene innad i Fagforbundet er derfor en stor utfordring og en nødvendighet. Fagforbundet må kunne profilere seg som en yrkesfaglig organisasjon slik at vi både blir attraktive for nye medlemmer og beholder de medlemmene vi allerede har. Noe av arbeidet retta mot høgskolegrupper går på å bekjempe fordommer mot høgskolegrupper blant egne tillitsvalgte. Organisasjonsprosent etter utdanning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Uorganiserte Andre LO Det kommunale organisasjonsområdet Organisasjonsgrad etter utdanning Grunnskole/VGS1 VGS 2 Høgskole/univ Til samtale: Hvorfor er det en så høy andel uorganiserte blant grupper med utdanning på videregående skoles nivå? Hva bør vi gjøre for å organisere flere fra disse gruppene arbeidstakere? Hvordan kan vi klare å ta vare på våre tradisjonelle kjernegrupper samtidig som vi må satse på det raskt økende antallet arbeidstakere med utdanning fra høyskole og universitet? Nødvendigheten av yrkesorganisering: Bakgrunnen for seksjonstenkingen oppsummerer det vi hittil har snakket om. Yrkestilhørighet er svært viktig for potensielle medlemmer. Yrkestilhørighet og yrkesfellesskap er viktig for folk Mennesker under utdanning leter etter sine "yrkessøsken" i arbeids- og organisasjonslivet Et forbund som vil være stort i framtida må være tilpasset tenkemåten til potensielle medlemmer og kunne vinne konkurransen med profesjonsforbund

Side 13 av 57 NB: Det er viktig å få tydelig frem følgende budskap: Skal vi nå frem til potensielle medlemmer må vi som organisasjon lykkes med det yrkesfaglige arbeidet. Vi er den beste arbeidstakerorganisasjonen og får gode tilbakemeldinger i forhold til yrkesfaglige kurs, men det øvrige yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeidet har vi ikke lyktes tilstrekkelig med. Skal vi fortsette å øke i antallet medlemmer må vi få til dette arbeidet! Yrkesorganiseringen av de enkelte yrkesgruppene er et viktig og avgjørende virkemiddel. Handlingsprogrammet livslang læring og yrkesfaglig utvikling Pådriver i utviklingen av grunn, etter og videreutdanning på alle nivå. Kompetanseheving og egenutvikling utviklingsmuligheter på arbeidsplassen. Utdrag fra Handlingsprogrammet

Side 14 av 57 Gruppeoppgave 1 Til veilederen: Her deles deltakerne inn i grupper uavhengig av funksjon. Det er en fordel med bredt sammensatte grupper. Tidsbruk ca 1 time Gruppeoppgave: 1. Diskuter hvilke utfordringer Fagforbundet står overfor i årene fremover med bakgrunn i følgende: Endringer i den yrkesfaglige sammensettingen innen våre organisasjonsområder (Jf. lysark). Økt utdanning i befolkningen (40 % har i dag en lengre utdanning enn videregående skole) Konkurranse fra typiske profesjonsforbund. Manglende rekruttering av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn 2. Hva vil disse utfordringene bety for arbeidet i din fagforening? Til veilederen: Etter at gruppene kommer tilbake, tas en gjennomgang i plenum av hva gruppene har diskutert. Det viktigste er imidlertid hva gruppene tar med seg hjem, og derfor trenger ikke gruppene bruke lang tid på å legge fram resultatene fra gruppearbeidet. Husk at svarene skal leveres skriftlig og tas vare på. Når gruppene gjennomgår hva de har diskutert, bør veilederen spørre om temaene blir diskutert lokalt i fagforeningen. Få gjerne i gang en diskusjon om følgende spørsmål: På Fagforbundets organisasjonsområder øker antall ansatte med høgskoleutdanning. Hvordan få forståelse for at vi både skal verve våre tradisjonelle medlemsgrupper og samtidig nå grupper hvor vi organiserer en lav andel i dag. Er dette en motsetning? Nye grupper i Fagforbundet (ingeniører, førskolelærere, sykepleiere etc.) er i liten grad representert som tillitsvalgte. Hvordan kan rekruttering av tillitsvalgte fra underrepresenterte yrkesgrupper ha innvirkning på deres synlighet i organisasjonen?

Side 15 av 57 Fagforeningen Fagforeningen er det viktigste organisatoriske leddet i Fagforbundet, og den er verktøyet i selve organisasjonen. Fagforeningen er/har: selvstendig juridisk enhet uavhengig av arbeidsgivers organisering gjerne geografisk avgrenset egen økonomi og egne planer et redskap for å gjennomføre Fagforbundet sin politikk Fagforeningens styre og seksjonsstyrene har et helhetlig ansvar for at organisasjonen blir et redskap for å fremme medlemmenes interesser. Dette innebærer at alle funksjoner i fagforeningsstyret har et viktig medansvar for at oppgavene som fagforeningen har ansvaret for følges opp og ivaretas. Det er styrets oppgave både på fagforeningsnivå og fylkesnivå å sørge for at blant annet tillitsvalgtordningen fungerer og at alle tillitsvalgte får skolering. Styremedlemmene og medlemmene i seksjonsstyrene er Fagforbundets tillitsvalgte etter vedtektene. Plasstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og konserntillitsvalgte er tillitsvalgte etter Hovedavtalene. Verneombudene er ombud etter Arbeidsmiljøloven. Fagforbundet har en størrelse og en organisering som gjør at den potensielle styrken og slagkraften er enorm, det gjelder bare å bruke organisasjonen på rett måte. Fagforeningen må sørge for å være i front i viktige ideologiske kamper. Rett person på rett plass i enhver situasjon.

Side 16 av 57 Seksjonene Det primære siktemål i rammemodellen er å utvikle former for yrkesgruppeorganisering innen de ulike seksjonene som imøtekommer de aktuelle medlemsgruppers behov. Det er opp til den enkelte seksjon å avgjøre hvordan dette skal organiseres. Fagforbundet lykkes godt i arbeidet med politisk innflytelse, ivaretakelse av fellesinteresser og forhandlingsorganisering. Når det gjelder det yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk har organisasjon et forbedringspotensial. Sektor og seksjon Seksjoner består av medlemmer med beslekta yrker, seksjonene skal synliggjøre de enkelte yrker. Sektorene består av yrkesutøvere fra alle fire seksjoner, og arbeidet må gjøres på tvers av seksjonene. Hva betyr det for dere fagforeningen? Landsmøtet har vedtatt at det yrkesfaglige og det yrkespolitiske arbeidet for medlemmene skal skje gjennom seksjoner. Forskjellige yrkesgrupper har behov for forskjellig organisering og tilbud, alt etter hva den enkelte yrkesgruppe og den aktuelle seksjon anser som nødvendig og hensiktsmessig. Det er med bakgrunn i spørreundersøkelsen helt tydelig at det er i arbeidet med enkeltyrker Fagforbundet har det største forbedringspotensialet. Fra Rammemodellen: For at seksjonene skal bli vellykkede, legges til rette for en organisering av de enkelte yrker innen seksjonene som medlemmene betrakter som nært knyttet til sin yrkesutøvelse. Det vil si: Seksjonene er verktøyet for å få til yrkesorganiseringen!! Hvordan man plasseres i seksjoner avhenger av yrket, ikke av stilling eller arbeidsplassen. Seksjonene er sammensatt av beslektede yrker, ikke med bakgrunn i tariffområder eller arbeidsplasser. En kirkegårdsarbeider er for eksempel i SST, ikke i SKKO, selv om kirken er arbeidsgiver.

Side 17 av 57 Et annet eksempel er at en kontorsekretær på et sykehus er medlem i SKA, og ikke i SHS. Svært mange saker i en fagforening gjelder sektor. I slike saker må fagforeningsstyret fordele arbeidsoppgaver slik at seksjonene kommer med innspill for sine yrkesgrupper, ungdommen kommer med sine innspill, og tillitsvalgte etter avtaleverket med sitt. Styremøtet er den formelle arenaen å arbeide på når saker gjelder mer enn én seksjon. Seksjoner basert på beslektede yrker: SHS Helse og sosial SKKO Kirke, kultur og oppvekst SST Samferdsel og teknisk SKA Kontor og administrasjon I forbindelse med yrkesfaglig arbeid, er registrering i medlemsregisteret Fane2 viktig. Mange fagforeninger har et stort forbedringspotensial når det gjelder riktig registrering av enkeltyrker. Medlemmene må registreres med riktig yrke, e-postadresse og mobilnummer. Dette er en forutsetning for å kunne nå ut til medlemmene og gi dem et riktig tilbud. Organisering Seksjonene har egne styrer og seksjonsledere både på fagforeningsnivå og fylkesnivå, og er i tillegg direkte representert sentralt i forbundets besluttende organer. I fagforeningen skal seksjonene fortrinnsvis ha egne styrer. Hvis dette ikke er mulig skal det likevel velges seksjonsledere. Styret eller seksjonsleder velges av et medlemsmøte i seksjonen. Leder av seksjonsstyret har automatisk plass i fagforeningsstyret. Seksjonsstyrene velges for 2 år av gangen. Medlemsmøtene velger også representanter til seksjonskonferansene i Fylkeskretsen. Hvor mange medlemmer seksjonene i fagforeningen har, avgjør antall representanter til seksjonskonferansene innen hver av seksjonene. Seksjonene skal ha en stor grad av selvstendighet innen sine ansvarsområder. Både seksjonene og yrkene innad i seksjonene er så ulike at det ikke finnes standardsvar for yrkesorganisatoriske løsninger. For eksempel har helsefagarbeideren og kontorsekretæren både ulike behov og ulike organisasjonsformer. Seksjonenes rolle og funksjon Egen ledelse på alle nivå Stor grad av selvstendighet når saken kun angår egen seksjon Ulike yrkesorganisatoriske løsninger i forskjellige seksjoner Kan behandle alle saker som angår medlemmene i seksjonen Seksjonenes hovedoppgaver: Alle medlemmenes skal gis et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud. Legge til rette for en organisering av de enkelte yrker innen seksjonene som medlemmene betrakter som nært knyttet til sin yrkesutøvelse Utvikle en yrkesorganisering som fremmer yrkesidentitet og yrkesfellesskap. Siden fagforeningen har ansvar for at seksjonene fungerer, er det likevel viktig å bringe saker fra

Side 18 av 57 seksjonsstyrene inn for fagforeningsstyret. I saker som tilsynelatende kun berører en seksjon, kan likevel fagforeningsstyret være behjelpelig med informasjon og eventuell bistand. Det er viktig å skille mellom hva seksjonsstyrene kan fatte vedtak på, hva de kan diskutere og ha meninger om, og hvilke saker fagforeningsstyret fatter vedtak på. Tilsvarende er det viktig at fagforeningsstyret overlater saker som seksjonene har spisskompetanse på til seksjonene. Slike temaer bør man komme til enighet om hvordan man håndterer i fagforeningen. Yrkesorganisatorisk arbeid i fagforeningen: Registrering av yrke/ utdanning i medlemsregisteret! Registrere mobilnummer i medlemsregisteret! Arbeidsplassbesøk til den enkelte yrkesgruppe! Markere yrkesdager husk at det kan gjøres enkelt. Opprette yrkesfaglige grupper eller oppnevne kontaktpersoner innenfor yrkesområder ved behov. Yrkesfaglig arbeid forstås som arbeidet med de områdene som har betydning for medlemmenes kompetanseutvikling og yrkesutøvelse, der tiltakene skal medvirke til å styrke medlemmenes kompetanse og status. Noen av de viktigste oppgavene til fagforeningene er å verve nye medlemmer. Seksjonene i fagforeningen kan bidra på en positiv måte ved å synliggjøre at Fagforbundet har gode, yrkesfaglige tilbud og en tydelig yrkes- og utdanningspolitikk. Yrkesfaglig arbeid i fagforeningen: Arrangere yrkesfaglige lunsjmøter/ temamøter. Videreformidle kurstilbud. Sikre at styret og de tillitsvalgte etter avtaleverket har kompetanse på de forskjellige yrkene i forhold til aktuelle problemstillinger/ oppgaver. Arbeidsområder I følge vedtektene 11.8.2 er seksjonene i fagforeningene tillagt følgende oppgaver: Arbeide for saker som berører medlemmenes yrkesfunksjon. Tilrettelegge forskjellige former for yrkesfaglig tilbud til alle medlemmer i seksjonen. Arbeide med yrkespolitiske spørsmål. Tilrettelegge for at tillitsvalgte får yrkesfaglig kompetanse. Sikre en sterk kobling mellom det yrkesfaglige og det forhandlingsmessige. Være ansvarlig for seksjonsmedlemsmøter. Seksjonen i fagforeningen kan opprette yrkesfaglige grupper eller oppnevne kontaktperson innenfor yrkesområder når det er hensiktsmessig. Forvalte økonomien i seksjonen i henhold til budsjett. Yrkespolitisk arbeid i fagforeningen: Påvirke til Rett Person på Rett Plass. Medvirke til en oppgaveglidning mellom arbeidstakere og yrkesgrupper ikke statiske oppgaver, nye utfordringer for alle. Bidra med yrkesfaglige argumenter ved trussel om konkurranseutsetting. Seksjonsstyrene i fagforeningen kan behandle alle saker som berører seksjonenes medlemmer.

Side 19 av 57 Seksjonene i fagforeningen skal informere medlemmene om det yrkesfaglige arbeidet. Medlemmer i fagforeningen kan ha behov for informasjon om både interne og eksterne yrkesfaglige tilbud. Fagforeningen kan lage faste rutiner for behandling av seksjonssaker. For eksempel kan man på hvert styremøte behandle en yrkesgruppe spesielt. Eksempler på enkle tiltak: Rydding i Fane2, arbeidsplassbesøk, gjennomføre enkle temakurs/kaffekurs, bidra til at medlemmene får formell kompetanse gjennom å ta fagbrev, gå på fagskole etc., informere om fagstiger, stipendordningen, lage informasjonsskriv/oppslag, skrive aktuelle leserinnlegg, ta i bruk sms og e-post for å sende informasjon direkte til medlemmene, bruke medlemmenes kompetanse til f.eks. innlegg i lunsjmøter, markere yrkesdager med mer. Det er viktig å huske at verving av yrkesgrupper også er viktig seksjonsarbeid. Glem ikke å verve nyansatte, ekstrahjelper, studenter, elever og ferievikarer! Til samtale: Hvilke av seksjonens arbeidsoppgaver etter vedtektene 11.8 har dere så langt fått gjennomført på en god måte? Hvilke arbeidsoppgaver har dere ikke lykkes med så langt? Hva hindrer dere i arbeidet? Kan oppgavene prioriteres høyere av hele fagforeningsstyret? Har dere lykkes i å trekke med dere seksjonene i vervearbeidet? Viktige styringsdokumenter Som for alle andre organisasjonsledd i Fagforbundet er selvsagt Prinsipp- og handlingsprogram, strategidokumentet og vedtak fattet i Landstyret viktige styringsdokumenter. Fylkeskretsen fatter i tillegg vedtak som kan være styrende for fagforeningene innad i fylkeskretsen. Men i tillegg kommer også vedtak for det yrkesfaglige arbeidet som fattes i seksjonens overordnede organ på fylkesnivået og sentralt. Gjør man seg kjent med og bruker disse verktøyene i det yrkesfaglige arbeidet, finner man mange tanker og ideer på faglige tiltak og arbeid som kan iverksettes for seksjonens medlemmer. Dette er et godt utgangspunkt for det yrkesfaglige arbeidet. I yrkesfaglige spørsmål har seksjonene stor grad av selvstendighet og ansvar, og kan bistå øvrige tillitsvalgte.

Side 20 av 57 Samarbeid på tvers Seksjonsarbeidet og fagforeningsarbeidet for øvrig skal henge sammen. Seksjonsstyret skal samarbeide med fagforeningsstyret, og derfor sitter seksjonslederne der. Hele styret er ansvarlig for at fagforeningen har fokus på det yrkesfaglige arbeidet. Fagforeningsstyret er overordnet seksjonsstyrene. I det yrkesfaglige arbeidet er samarbeid med forskjellige tillitsvalgte svært viktig. De øvrige i fagforeningsstyret og seksjonstillitsvalgte i fylket er selvsagte samarbeidspartnere, men det er også andre områder/personer det er viktig å samarbeide med. Samarbeid og dialog med tillitsvalgte etter avtaleverket er helt nødvendig for seksjonstillitsvalgt. Seksjonstillitsvalgt vil få saker der spørsmål om lønnsog arbeidsvilkår er en del av sakskomplekset. I forbindelse med for eksempel lokale lønnsforhandlinger er det seksjonstillitsvalgt som sitter på kunnskapen om yrkeskompetansen og den tillitsvalgte som har forhandlingsretten. En kan ikke forvente at den tillitsvalgte har mye kunnskap om det enkelte yrke eller de ulike utdanningene. Men det er også viktig med nær og god kontakt mellom seksjonene og de tillitsvalgte når det gjelder å utvikle yrkesfaglige tilbud som f. eks. kurs for medlemmene. Fagforbundet er flinke med kurs, men om vi er flinke nok til å påvirke arbeidsgiveren til å utvikle kurs for å fremme kompetanseheving er et mer åpent spørsmål. En slik påvirkning bør seksjonene sette de tillitsvalgte (etter avtaleverket) i stand til. Selv om alle tillitsvalgte etter avtaleverket også har en yrkesfaglig tilknytning og er medlem i en seksjon, er det mange yrkesgrupper som er så små at de sjelden møter en tillitsvalgt (etter hovedavtalene) med deres yrkesbakgrunn. For disse yrkesgruppene er det derfor viktig at den tillitsvalgte som representerer dem har tilstrekkelig kunnskap til å ivareta dem yrkesfaglig selv om vedkommende selv ikke har samme yrkesbakgrunn. Seksjonen bør sørge for en så nær og god kontakt at dette blir mulig. Medlemmer som ikke nødvendigvis ønsker et verv kan likevel være gode og viktige bidragsytere i forhold til faget sitt eller aktuelle

Side 21 av 57 arbeidsplass, og kan utfordres på å være seksjonenes kontaktpersoner. Verneombudene/hovedverneombudet er andre viktige samarbeidspartnere. Helse, miljø og sikkerhet er også en del av det yrkesfaglige arbeidet som krever samarbeid på tvers av områder. Det finnes sannsynligvis medlemmer i fagforeningen som er svært engasjerte i sitt eget yrke uten å ønske å være tillitsvalgte. Disse personene kan som nevnt brukes som ressurspersoner for arbeid rundt eget yrke i seksjonen. Profesjonsforbundene er flinke på synlighet gjennom navn. For en uinnvidd sier navnet Fagforbundet lite. Fordi vi i Fagforbundet ikke har yrkesgruppene våre i navnet, er vi derfor nødt til å gjøre en ekstrainnsats når det gjelder synliggjøring av hvem vi organiserer. Yrkesnavnene kan med fordel brukes da heller ikke seksjonsnavnene er opplysende nok. Vi skal lykkes! Det er altså med god grunn at det er en topp prioritert oppgave for Fagforbundet å sørge for en yrkesorganisering som gir et solid og tydelig tilbud til alle yrkesgrupper og enkeltmedlemmer. Vi skal synes når det handler om politikk og yrkesutøvelse! Det er et stort prosjekt å få til den nye arbeidsmåten gjennom seksjoner. Men vi må lykkes. Og viktigst av alt er det at vi lykkes nettopp på fagforeningsnivå! Til samtale: Hvordan er samarbeidet internt i fagforeningen deres? Er dere flinke til å utveksle erfaringer og støtte hverandre? Kan fagforeningsstyret være en viktig arena for slik støtte og erfaringsutveksling? Har dere god og nyttig kontakt med seksjonstillitsvalgte i fylket og sentralt? Er dere flinke til å si ifra om dere trenger hjelp?

Side 22 av 57 Plogspissyrker Fagforbundet satte i gang en satsing på såkalte plogspissyrker våren 2008. Bakgrunnen var at Fagforbundet hadde problemer med synliggjøring av enkeltyrker. Tilbakemeldingen fra Organisasjons- og evalueringsprosjektet høsten 2008 viste at dette var en helt reell utfordring, og at plogspissarbeidet måtte fortsette over lengre tid hvis intensjonene i rammemodellen skulle innfris. ( Arbeidet skulle ha vært sluttført, men det er fortsatt fagforeninger som ikke har utført dette ryddearbeidet ) Tanken var ikke at det skal bli flere plogspissyrker, men at andre yrker skal kopiere arbeidsmåtene til plogspissene på alle nivå, og dra nytte av erfaringene som høstes gjennom den særlige satsinga. På fagforeningsnivå er dette særlig viktig. Satsingen på plogspissyrker er en måte å styrke yrkesfaglig arbeid i seksjonene på. Plogspissarbeidet skal med andre ord foregå på alle nivåer i organisasjonen. Det er svært viktig at hver enkelt fagforening har spesiell fokus på de 8 yrkene, og deretter arbeider videre med de andre yrkesgruppene. Riktig registrering i medlemsregisteret Fane2 er en forutsetning for å få til yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk arbeid. Husk spesielt: Yrke/ utdanning, stilling, tariffområde, e- postadresse og mobilnummer. Rent praktisk betyr det at det i medlemsregisterets (Fane2) kolonne for yrke må registreres yrkesutdanning. I kolonnen for stilling registreres den stilling vedkommende er ansatt i hos arbeidsgiver. For å verve nye medlemmer er det nødvendig å kartlegge hvor potensielle medlemmer arbeider og hvilket yrke de har. Med bakgrunn i en slik oversikt kan vi ha målretta vervetiltak mot de enkelte yrkesgrupper og arbeidsplasser, og dermed øke medlemsmassen. Plogspissyrker en måte å begynne på: Det er valgt to yrker for hver seksjon - ett med høyskoleutdanning - ett med utdanning fra videregående skole Arbeide skal fungere som en "plogspiss" - og brøyte veien for arbeidet med øvrige yrker Når arbeidet er gjort for plogspissyrkene, utvider dere med nye yrker! NB: Alt igangsatt arbeid må også videreføres. Plogspissyrkene SKKO: Barne- og ungdomsarbeider, Bibliotekar SKA: SHS: SST: Sekretær, Personalmedarbeider Sykepleier Helsefagarbeider (Hjelpepleier, Omsorgsarbeider) Renholdsoperatør/renholder, Brannsjef Vedtektene 11.2.6 I henhold til retningslinjene til vedtektene 11.2.6 skal fagforeningen registrere opplysninger om medlemmene i medlemsregisteret. Hvilke opplysninger kreves? Hvor er potensielle medlemmer? Og hva ønsker disse seg? Fagforeningsoversikt - din fagforening Faktatall Antall medlemmer totalt og yrkesaktive Seksjonsoversikt Arbeidsgivere knyttet til fagforeninga Oversikt over utvalgte yrkesgrupper (høgskole og videregående skole nivå) Plogspissyrker Hvor mange jobber i din virksomhet? Organisasjonsgrad vervepotensiale

Side 23 av 57 Fagforeningene bør kartlegge de enkelte arbeidsplassene på sine organisasjonsområder, og hvilke yrkesgrupper som finnes der. En slik kartlegging gjør det enklere blant annet å holde god kontakt med hver enkelt yrkesgruppe på hver enkelt arbeidsplass. Synlige tillitsvalgte som tar seg tid til en prat med medlemmer og potensielle medlemmer er noe av det viktigste arbeidet vi som organisasjon gjør! Hele fagforeningsstyret har ansvaret for det yrkesfaglige arbeidet: Vervearbeidet: Må yrkesvinkles mer enn i dag! Fane 2 ansvarlig: Registrere alle opplysninger! Hele fagforeningsstyret: se yrkesfaglig arbeid gjennom seksjonene som viktig fagforeningsarbeid! Opplæringsansvarlig: Organisasjonsskolering av dem som jobber med yrkesfag Kontingenten dekker driften av fagforeningen, inkludert seksjonene. 27 Yrkesfaglige nettverk Fagforbundets bruk av nettverk er i overført betydning: Et sosialt nettverk. Et nettverk der mennesker på en eller annen måte er forbundet med hverandre. I vår forbindelse kan nettverk i hovedsak være to typer: 1. Et nettverk mellom mennesker i et verv eller med oppgave(r): I denne kategorien kommer nettverk etablert for tillitsvalgte innen tariffområder. Under tariffoppgjør etableres det egne nettverk bestående av personer som til enhver tid skal være informert, ofte gjennom e-post og SMS. Det er også dannet overordna nettverk bestående av kontaktpersoner i medlemsbaserte nettverk, slik som fylkeskontakter i yrkesfaglige nettverk. Definisjon av nettverk i Fagforbundet: Et nettverk mellom mennesker i verv eller med oppgave(r) Et nettverk bestående av alle medlemmer innen et tariffområde, en yrkesgruppe, en fagforening eller lignende. 28 2. Et nettverk bestående av alle medlemmer innen et tariffområde, ei yrkesgruppe, en fagforening o.l.: For alle yrker i forbundet er det nyttig å etablere yrkesnettverk. Dette styrker yrkesidentiteten, yrkesstoltheten og tilhørigheten til gruppa - og dermed til forbundet. Det bidrar til å synliggjøre yrkesgruppa og nærheten til medlemmene økes. Fellesskap, lagånd og samhold innad i gruppa styrkes. Yrkesnettverk kan bidra til nye ideer, faglig fornying og økt faglig tyngde i utforming av yrkespolitikken. Samtidig kan dette bidra til faglig utvikling for enkeltmedlemmer. Nettverket kan virke sosialt støttende, og være til faglig støtte og hjelp for andre; både yrkesgrupper og tillitsvalgte. Poenget Hvorfor yrkesfaglige nettverk: Øker yrkesidentitet og tilhørighet Muliggjør direkte informasjon til enkeltyrker Konkurrere med profesjonsforbund og andre forbund med yrkesorganisasjoner. Kan tilføre tillitsvalgte økt kunnskap om yrkene og behov for faglig utvikling.

Side 24 av 57 her er tilhørigheten, det å bli sett og inkludert, som en medlemsfordel, et medlemstilbud. Mulige arbeidsformer i nettverk Nettverk kan holdes sammen elektronisk (E-post, sms, MSN m/ chat, Facebook m/informasjon, invitasjoner, Skype m/videokonferansemøter) i tillegg til samlinger/konferanser/møter. Det kan sendes direkte medlemsinformasjon på papir, og det kan lokalt kalles inn til møter. Når slike nettverk/ adresselister fungerer kan det sendes informasjon og tilbud til forskjellige yrkesgrupper. Gruppeoppgave 2: Tidsbruk: om lag 30 min. a. Hvordan få det yrkesfaglige arbeidet i fokus i fagforeningen? b. Hvordan kan hele fagforeningen aktivt hjelpe seksjonsstyrene/seksjonslederne til å utvikle det yrkesfaglige arbeidet? c. Hvordan kan seksjonsstyrene/seksjonslederne støtte opp om tillitsvalgtarbeidet generelt? d. Hvordan kan dere øke synliggjøringen av enkeltyrker? Til veileder: Etter at gruppene kommer tilbake til plenum, tas en gjennomgang av hva gruppene har diskutert. Som i forrige gruppeoppgave, er det viktigste likevel hva gruppene tar med seg videre hjem og gjennomfører i fagforeningen. I denne oppgaven er det spesielt viktig at gruppene kommer med konkrete forslag og tips som kan gjennomføres i egen fagforening. Hvis gruppene kommer med forslag som gjelder Fagforbundet sentralt eller mindre konkrete forslag, må veilederen være behjelpelig med å trekke forslagene ned på fagforeningsnivå.

Side 25 av 57 Tillitsvalgtarbeid på alle avtaleområder Det er på arbeidsplassen det enkelte medlem møter Fagforbundet. Det er der medlemmene trenger yrkesfaglig tilbud, vernetjeneste, resultater av forbundets politiske innsats og bistand fra tillitsvalgte. Et av Fagforbundets viktigste konkurransefortrinn er at vi har tillitsvalgte på svært mange arbeidsplasser. I kommunene er det tillitsvalgte på de fleste arbeidsplasser. Det er det også innenfor andre tariffområder hvor vi har mange medlemmer, slik som på sykehus. Det er svært viktig at fagforeningen bygger opp tillitsvalgtapparatet på de arbeidsplassene hvor det ikke er tillitsvalgte, for eksempel i PBL- området (Private Barnehagers Landsforbund), KA-området (Kirkelig Arbeidsgiver- og Interesseforening), uorganiserte virksomheter etc. Flere avtaleområder Flertallet av våre medlemmer har kommunen som arbeidsgiver (KS). Stadig flere av medlemmene tilhører etter hvert andre avtaleområder. En fagforening dekker normalt flere avtaleområder og forholder seg til mange arbeidsgivere. Hvert avtaleområde har sine egne tariffbestemmelser og sin egen hovedavtale. Hvert avtaleområde skal ha tillitsvalgte som er valgt etter tariffområdets hovedavtale, enten området heter KS, PBL, KA, HSH eller Spekter osv. Fagforeningen har ansvaret for at våre medlemmer innenfor det aktuelle avtaleområdet har en tillitsvalgt å forholde seg til, samt at disse tillitsvalgte får en opplæring tilpasset sitt avtaleområde (Vedtektene 11.1.4 og 11.2.8). Tillitsvalgtarbeid på alle tariffområder Likebehandling av medlemmer Kartlegging og oversikt Skolering på riktig tariffavtale Til samtale: Hvordan følger dere opp de plasstillitsvalgte fra fagforeningen? Hvordan blir de forberedt på jobben de skal gjøre på arbeidsplassene? Er verving og medlemspleie tema på møter med de plasstillitsvalgte? Til samtale: Vet dere hvor mange avtaleområder som er representert i fagforeningen? Har alle en tillitsvalgt? Du som veileder må på forhånd skaffe deg oversikt over hvor mange arbeidsgivere fagforeningen skal forholde seg til.

Side 26 av 57 Husk at samtlige avtaleområder har like stor rett på å bli ivaretatt! Likebehandling betyr nettopp at medlemmer i små tariffområder har like stor rett til å få god behandling og samme oppfølging som medlemmer i f. eks. KS- og Spekterområdet. En kartlegging av tariffområder der fagforeningen ikke har medlemmer er en viktig del av fagforeningens arbeid. En slik oversikt gjør det viktige vervearbeidet i fagforeningen lettere. Forhold til fylkeskrets For styret i fagforeningen er det nødvendig å ha et nært og godt samarbeid med fylkeskretsen. Fylkeskretsen har i henhold til vedtektene ansvar for at fagforeningene og seksjonene fungerer. Dette for å sikre at fagforeningene gir alle medlemmer et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud (Vedtektene 13.1). Fylkesstyret skal etter vedtektene 13.4.2: Gjennomgå sammen med deltakerne denne i sin helhet- diskuter og avklar at de forstår betydningen. Sammenheng i vedtektene: 13.1 - Fylkeskretsen skal: SØRGE FOR! 11.5.2 Styret i fagforeningen skal: GJENNOMFØRE! Oppbyggingen av fagforeninger Fagforeningen skal sørge for at alle medlemmer har mulighet til bistand fra tillitsvalgte. De skal også ha mulighet til demokratisk innflytelse, påvirkning og medbestemmelse i fagforeningen. Organisasjonsområdet til fagforeningen er uavhengig av arbeidsgivers organisering. Som hovedregel opprettes fagforeningen innenfor et geografisk avgrenset område, for eksempel innenfor én kommune.

Side 27 av 57 Det finnes også landsdekkende fagforeninger, fagforeninger som dekker et mindre område enn en kommune (f. eks bydel) og foreninger som dekker et sykehusområde. Tillitsvalgtordningen i fagforeningen skal være tilpasset de forskjellige arbeidsgiveres organisering. Hvis leder i fagforeningen i tillegg er hovedtillitsvalgt mot én av arbeidsgiverne er det særlig viktig å skille rollene fra hverandre. Strukturen til fagforeningen skal ivareta alle oppgavene fagforeningen skal løse. Både tillitsvalgtarbeid, yrkesfaglig arbeid, samfunnspolitisk arbeid, ungdomsarbeid og pensjonistarbeid. Hvis fagforeningens størrelse eller andre forhold medfører at oppgaven ikke løses tilfredsstillende, må en vurdere om foreningen må omorganiseres, slå seg sammen med en annen fagforening, eller innlede samarbeid med andre fagforeninger. Fagforeningsstyret er samlet ansvarlig for fagforeningen, og det er derfor helt nødvendig at informasjonsflyten mellom fagforeningsleder og styret er god. Føringer for oppbygging av fagforeninger Hovedregel: geografisk avgrensing Fagforeninger bygges uavhengig av arbeidsgivers organisering Tillitsvalgtordningen på alle tariffområder tilpasses arbeidsgivers organisering Seksjonene skal ha eget styre og skal ivareta yrkesinteressene til medlemmene Forskjellige oppgaver som ivaretas i fagforeningen Ivaretakelse av fellesinteresser, organisasjonsskolering, ungdomsarbeid, pensjonistarbeid, politisk påvirkningsarbeid, verving, sørge for at tillitsvalgtordningen fungerer, ulike driftsoppgaver. TV TV TV TV TV TV TV Kommune Yrkesfaglig tilbud til medlemmene, yrkesretta opplæring, yrkespolitikk, yrkesfaglig bistand til tillitsvalgte etc. gjennom de fire seksjonene. Arbeid i forhold til arbeidsgivere gjennom hovedtillitsvalgte og tillitsvalgte Kirkelig fellesråd Renovasjon Sykehus Privat sykehjem Privat barnehage 34 Revisjons - distrikt Forskjellige lokale arbeidsgivere. Fagforeningen kan med fordel omfatte flere kommunale arbeidsgivere og flere kirkelige fellesråd. 28 Økonomi i fagforeningen En prosentandel av kontigenten som innbetales fra medlemmet, tilfaller fagforeningen, og inntekten til fagforeningen påvirkes på denne måten av antall medlemmer. Både verving av medlemmer og ajourføring av Fane2 er viktig for å sikre denne inntekten. Oppgaver i fagforeningen Fagforeningsstyret har ansvar for at alle deler av fagforeningen fungerer etter vedtektene og vedtak i overordnet organ. Fagforeningene følger også opp Fagforbundets politikk og skal sørge for at tillitsvalgte er i stand til å sette Fagforbundets politikk ut i livet. Tillitsvalgtapparatet etter avtaleverket er en viktig del av fagforeningen, og har ansvar for avtaleverket og rettigheter knyttet opp mot arbeidsgiver. I tillegg til å sørge for at tillitsvalgtapparatet fungerer, skal styret også sikre at det yrkesfaglige arbeidet fungerer, samt øvrige oppgaver som defineres i vedtektene.