Godt fagforeningsarbeid

Transkript

1 Godt fagforeningsarbeid

2 Konklusjoner og anbefalinger De to hovedmåla i prosjektet har i henhold til forbundsstyrets vedtak vært: å sikre at fagforeningene lykkes i sitt arbeid. Fagforeningene er det utførende, medlemsnære ledd å trene fylkeskretsens valgte i å bruke håndledelse og lærlingeprinsippet for å sikre fagforeningens suksess. Fylkeskretsene har sørge for -ansvar overfor fagforeningene 2

3 Konklusjoner og anbefalinger Gjennom øvelsene i prosjektet har det vært en progresjon i retning av prosjektets mål. Dette tyder på at øvelse gjør mester. Prosjektet har vist at der nivåene har vært opptatt av å drive utviklingsarbeid, så har de sammen blitt bedre. Organisasjonen har utviklet seg i ønsket retning det vil si i retning av mål og delmål i prosjektet. 3

4 Konklusjoner og anbefalinger Det er behov for å utvikle evnen til å sjekke ut om en oppgave/et vedtak er forstått. Det er også behov for å utvikle evnen til å be om bistand. 4

5 Konklusjoner og anbefalinger Prosjekt Godt fagforeningsarbeid viser en del utviklingsområder som det er nødvendig for Fagforbundet å ta tak i, blant annet at Fagforbundet er bedre til å fatte vedtak enn til å gjennomføre dem. 5

6 Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd Fagforeningsarbeid er frivillig arbeid på lik linje med idrettslag, helselag og frivillige organisasjoner. En forutsetning for å lykkes er at styret har forståelse for dette, og legger opp arbeidet deretter. Dette betyr at arbeidsoppgaver må deles opp, gjøres små og enkle nok, og oppgavene må fordeles på flere i fagforeningens styre og på andre i fagforeningen. 6

7 Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd Lederens evne til å utøve lederskap er viktig for suksess. Nødvendigheten av profesjonalitet i fagforeningene må også ses i sammenheng med tilgjengelige ressurser, noe som igjen henger sammen med struktur og størrelse. 7

8 Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd Gjennom alle satsingene i prosjektet har en hovedinnvending mot å finne tid til å satse vært at fagforeningene enten har streika eller vært i gang med lokale forhandlinger. Dette viser at styret som team ikke har vært i bruk, det er de tillitsvalgte etter hovedavtale som i stor grad har pålagt seg selv også organisatoriske oppgaver. 8

9 Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd Ungdomstillitsvalgt, pensjonisttillitsvalgt, seksjonsledere og andre styremedlemmer er i liten grad trukket inn i utøvende arbeid. Mange steder er hovedtillitsvalgt på det største tariffområdet i fagforeningen samme person som fagforeningsleder 9

10 Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd Mangel på organisasjonsfrikjøp, gjør at frikjøpte etter avtaleverket får en utvidet rolle i fagforeningsstyret. Fagforeningene bruker i liten grad penger på frikjøp til gjennomføring av viktige oppgaver. Dette gjelder også fagforeninger med god økonomi. 10

11 Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd Det har vært et hinder for å lykkes med prosjektarbeidet at avtalespørsmål blir det viktige temaet i styret, ikke organisasjon. Det er en tendens at enkelte fagforeningsstyrer fungerer som et klubbstyre slik at saker i det største tariffområdet behandles i styret på et detaljnivå som hører hjemme i en klubb. De små tariffområdene/arbeidsplassene får ikke tilsvarende oppmerksomhet 11

12 Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd I andre fagforeninger blir ikke arbeidsgiverspørsmål tema overhodet, heller ikke som rapporter fra tillitsvalgte eller som vedtak de tillitsvalgte skal arbeide etter. I noen fagforeninger ser det ut til at etablerte nettverk av tillitsvalgte, som fagforeningsstyret har initiert, utformer sin egen politikk uten at dette er forankret i fagforeningsstyret. 12

13 Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd Klubb og koordineringsledd er gjennomgått i kursene for fagforeningsstyrene. Begge deler er det liten kunnskap om i fagforeningene. 13

14 Fylkeskretsen Når fagforeningene lykkes i svært ulik grad tyder dette på at fylkeskretsen ikke har ivaretatt sitt sørge for -ansvar på en god nok måte over hele landet. Fylkeskretsene setter ikke tydelige nok krav til fagforeningene, og det følges heller ikke aktivt opp i god tid før frister går ut. 14

15 Fylkeskretsen En positiv utvikling angående arbeidsform tilsier at det er mulig å bli mer profesjonell på aktiv ledelse av fagforeningene gjennom å bruke fylkeskretsens forskjellige tillitsvalgte. Fagforeningene skal være det utøvende ledd og fylkeskretsen må derfor satse mer på trening av fagforeningsstyret og fagforeningens forskjellige tillitsvalgte. 15

16 Fylkeskretsen Sørge for -rollen er noe mer enn å sørge for å gi beskjed. Sørge for er utført når fagforeningen har gjennomført den aktuelle saken/oppgaven, ikke når beskjed er gitt. Sørge for -rollen gjelder for samtlige verv i fylkeskretsen; seksjonsledere, ungdomstillitsvalgte, pensjonisttillitsvalgte, opplæringsansvarlige, nestledere, ledere, og ikke minst for styret samla, herunder de ulike styrer og utvalg. 16

17 Fagforeningene Det er en opplevelse i organisasjonen på alle nivå at planverket ikke henger godt nok sammen, blant annet i forholdet mellom strategiplanen, seksjonenes, ungdommenes, og pensjonistenes planer. Ved gjennomgang av beretninger i fagforeningene rapporteres det sjelden om yrkesfaglig arbeid, bortsett fra der det er direkte beretning fra seksjon. 17

18 Fagforeningene Strategiplanen til forbundet, seksjonenes planer og ungdomsutvalgets planer må henge sammen, det gjør de ikke i tilstrekkelig grad i dag. 18

19 Fagforeningene Maler for planer og beretninger vil kunne forenkle fagforeningenes arbeid med årsmøtepapirer og handlingsplaner og det samme for fylkesnivået. Dette vil gi bedre muligheter til å få oversikt i fylket, regionen og landet på viktige strategiske områder for Fagforbundets arbeid. 19

20 Fagforeningene og fylkene I gjennomgangen av handlingsplaner i fagforeningene og fylkeskretsene ser vi et uavklart forhold mellom mål, og aktivitet for å nå målene. Dette er egnet til å skape forvirring. Det fører også til at planene blir lite konkrete med hensyn til tiltak. Styrene i fagforeningene og fylkesstyrene vil kunne vinne på opplæring og trening i planarbeid. 20

21 Fagforeningene og fylkene Den manglende konkretiseringen fører med seg at rollene som folk med styreverv har etter vedtektene, ikke nødvendigvis kommer klart fram i alle planer. Fagforeningene og fylkeskretsene vil vinne på en klarere oppgavefordeling i sine plandokumenter. 21

22 Fagforeningene og fylkene Beretningene er for det meste tydelige på hva som er gjort, men inneholder lite om hvordan man har arbeidet og løst oppgavene. Et standardisert planverk, inkludert rapportering på oppgavefelt, bør inneholde punkter for oppsummering av hvordan man jobbet, hva man erfarte og hva man lærte av erfaringen. 22

23 Fagforeningene og fylkene Fagforbundet er i stor grad en muntlig organisasjon og det er en praksis å dele erfaringer i muntlig form mer enn skriftlig. Selv om enkelte kan oppleve rapportering som utidig kontroll, har organisasjonen behov for og nytte av en noe økt skriftlighet og rapportering innen strategisk viktige områder. 23

24 Fagforeningene og fylkene Gode maler for plan- og rapportering er redskaper for å gjøre oppgavene tydeligere og er en hjelp til å nå målene. Det vil gjøre det mulig å sikre bedre at erfaringer og kunnskap videreformidles og bevares. 24

25 Fagforeningene og fylkene Prosjektet har synliggjort viktigheten av at støttefunksjonene i forbundet aktivt bidrar i tråd med vedtak. Utvikling av verktøy er viktig, slik som: Framgangsmåte kompetanseplaner, Plasstillitsvalgtsoppgaver. Rapporteringsskjema 25

26 Fagforeningene og fylkene Gjennom arbeidet er det registret en kultur for at vedtak i bestemmende organer til dels oppfattes som veiledende. Dette er en ukultur og må tas på alvor. 26

27 Anbefalinger Arbeidsmåtene i prosjekt Godt fagforeningsarbeid videreføres. 27

28 Anbefalinger Organisasjonen må videreutvikle egen arbeidsform i alle ledd for å sikre operasjonalitet og utvikling. Dette må omfatte organisasjonsutvikling i hele forbundet med hovedvekt på yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk arbeid, tillitsvalgtarbeid og fagligpolitisk arbeid. Strukturen må også være gjenstand for oppmerksomhet, for eksempel må det etableres klubber og koordineringsledd der det er grunnlag for det. 28

29 Anbefalinger Organisasjonen må trene på å konkretisere oppgaver, fordele oppgaver på verv og roller og følge opp de enkelte verv. Videreutvikle kurset for fagforeningsstyrer (Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging) Lederopplæring for ledere og nestledere i fagforeningen må videreføres 29

30 Anbefalinger Det må jobbes med å etablere en felles forståelse av vedtektenes 13 sørge for -rollen og denne må deles av både fagforeninger og fylkeskretser Det bør etableres et utviklingsprogram for fylkesstyrer for å trene på håndledelse/lærlingeprinsippet. (Samlinger og praktisk jobbing) 30

31 Anbefalinger Det bør utvikles maler for rapporter- og planer. Disse bør være enkle, slik at de fungerer arbeidsbesparende. Det bør sees på tidspunkt for vedtak av strategiplanen og årshjul for øvrig sånn at planene i hierarkiet bedre kan sees i sammenheng. Rollen til tillitsvalgte nærmest medlemmene (plasstillitsvalgte) må styrkes ved å tydeliggjøre deres oppgaver 31

32 Gruppeoppgave Hvilke behov har fagforeningene for bistand og oppfølging fra fylkeskretsen? Er fagforeningskursene gode nok i forhold til konklusjonene og anbefalingene fra Godt fagforeningsarbeid 32