Godt fagforeningsarbeid

Transkript

1 Side 1 av 57 Godt fagforeningsarbeid Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging Kurs for fagforeningsstyrer og seksjonsstyrer

2 Side 2 av 57 Til veilederen: Gjennomføring av kurset - praktiske forutsetninger For å få maksimal effekt av dette kurset er det enkelte elementer en må være oppmerksom på. Kurset er lagt opp slik at det bør gjennomføres for én fagforening av gangen. For å oppnå effekt av kurset bør hele styret delta. Det er en fordel hvis styremedlemmer i seksjons, pensjonist- og ungdomsutvalg innkalles og deltar i tillegg til lederne av seksjonen/ utvalget. Det er i tillegg mulig å ta med sentrale tillitsvalgte etter de ulike hovedavtalene, og eventuelle sentrale verneombud, men hovedmålgruppa er de formelle styrene, fagforeningsstyret og seksjonsstyrene. Der hvor man unntaksvis kjører kurset for flere fagforeninger, må gruppearbeidet gjennomføres med deltakere fra samme fagforening. Kurset bør minst ha en varighet på to fulle arbeidsdager + trening i for eksempel å stå på stand eller arbeidsplassbesøk. Kurset kan med fordel gjennomføres lokalt, ikke nødvendigvis som hotellkurs, og fagforeningen tar kostnadene og det praktiske ansvaret med å arrangere kurset. Kurset er et prosesskurs, hvor deltakerne skal tilføres teoretisk kunnskap og lære å praktisere denne i sin egen hverdag. Kurset skal munne ut i vedtak om aktivitet. Det er ønskelig at prosessen skal gi økt motivasjon og større trygghet i rollen som tillitsvalgt. Alt gruppearbeid må besvares skriftlig, og fagforeningen skal ta med seg videre alt som kommer fram, slik at de bruker dette aktivt i det videre fagforeningsarbeidet etter kurset. Det kan også være hensiktsmessig å minne om regler for gruppearbeid og de føringene vi har lagt for den enkelte oppgave.

3 Side 3 av 57 Håndbok for tillitsvalgte etter vedtektene er deltakermateriell i tillegg til arbeidsheftet. Håndboka ligger elektronisk på tillitsvalgtnettet. Vedtektene og handlingsplanen skal også brukes aktivt gjennom hele kurset. Der lysarkene henviser til eller siterer vedtektene og eller handlingsplanen, skal deltakerne selv slå opp i disse for å få utfyllende informasjon og forståelse for konteksten. Det er et vesentlig mål ved dette kurset at deltakerne (styrene) blir vant til og trygge på å bruke disse dokumentene i kvalitetssikring av eget arbeid. Etter kurset er det nødvendig med tett organisatorisk oppfølging av fagforeningen for å sikre at de lykkes med det de planlegger i kurset. Foreningen må ikke gis mulighet til å mislykkes. Ofte kan det også være hensiktsmessig med en oppfølgingsdag/-kveld for å oppsummere arbeidet og sikre videre fremdrift. Det er hensiktsmessig for deg som veileder at du på forhånd innhenter opplysninger om hvilke tariffområder fagforeningen har ansvaret for og gjerne henter ut opplysninger fra medlemsregisteret. Til veileder: Før selve kurset starter er det viktig med en gjennomgang av mål og forventninger til kurset. Det er viktig å gjøre oppmerksom på følgende: Kurset er et prosesskurs hvor styrene selv er ansvarlig for fagforeningens egen utvikling og oppfølging både underveis i selve kurset og i etterkant. Det er vesentlig at deltakerne ved gjennomgangen forstår hva som er målet med kurset og får justert sine forventninger etter dette.

4 Side 4 av 57 Hvorfor trenger vi kurs i Godt Fagforeningsarbeid? Fagforbundet er en stor og innflytelsesrik organisasjon som har oppnådd gode resultater på mange områder. Men Organisasjons- og evalueringsprosjektet og prosjekt Godt Fagforeningsarbeid har vist oss at det fortsatt er et forbedringspotensiale. Fagforbundet har som et overordnet mål at vi skal være størst på alle aktuelle tariffområder, og innen alle yrkesgrupper. GODT FAGFORENINGSARBEID Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging Organisasjons- og evalueringsprosjektet synliggjorde både at det yrkesfaglige arbeidet flere steder ikke har nådd vedtatte målsettinger, og at Fagforbundet i tariffområder som Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har plasstillitsvalgte på kun mellom 50% og 60% av arbeidsplassene. Enkelte tariffområder omfatter så få medlemmer i fagforeningene at det er utfordrende å skaffe tillitsvalgte. Få medlemmer betyr ikke at det er mindre viktig med et godt utbygd tillitsvalgtapparat. Medlemmer i alle tariffområder har krav på likeverdig oppfølging. Prosjektet Godt fagforeningsarbeid viste at organisasjonen ikke fungerer godt nok i henhold til rammemodellen i forhold til planlegging, gjennomføring og oppfølging av vedtak. Det fattes mange vedtak på ulike nivåer som ikke følges opp. Det er en kultur for å oppfatte vedtak i overordnet organ som veiledende, ikke som bindende. Dette vil vi komme tilbake til senere i kurset.

5 Side 5 av 57 Mål: Målet med kurset er å bli kjent med organisasjonen vår og lære oss hvordan vi best mulig kan bruke den for å nå målene til Fagforbundet. Kurset er først og fremst et kurs for fagforeningsstyrer og seksjonsstyrer på fagforeningsnivå. Fagforeningene er grunnenheten i organisasjonen vår og det organisasjonsleddet hvor medlemmene våre er forankret. Begrepet "samhandling" i navnet på kurset dekker både samhandling internt i styret og samhandling mellom fagforeningsstyret, seksjonsstyrene og de tillitsvalgte innenfor fagforeningens organisasjonsområde. Mål: Fagforeningsstyret og seksjonsstyrene skal få best mulig forutsetninger til å lede fagforeningen slik at den fungerer etter Fagforbundets mål og intensjoner gjennom Fagforbundets organisasjonsmodell. Det settes særlig fokus på seksjonenes oppgaver og betydningen av lokale tillitsvalgte innen alle tariffområder. Hovedmålet med kurset er at fagforeningsstyret og seksjonsstyrene skal få best mulig forutsetninger til å lede fagforeningen etter Fagforbundets mål, intensjoner og struktur i henhold til rammemodelldokumentet som er vedtatt. Det er viktig at du som veileder får deltakerne til å ta innover seg følgende: Fagforeningen har det overordnede politiske ansvaret i fagforeningen. Seksjonene har ansvar for yrkesorganisatorisk-, yrkesfaglig- og yrkespolitisk arbeid. Godt seksjonsarbeid er godt fagforeningsarbeid. Likeså er ungdoms og pensjonistarbeid viktig for helheten i fagforeningen. Seksjonene er verktøyet for sterke og aktive yrkesfaglige arenaer. Vi kommer derfor spesielt til å rette fokus mot seksjonens oppgaver og betydningen av de lokale tillitsvalgte fordi dette er de områdene Fagforbundet har de største utfordringer. Forståelsen av oppgavene som ligger til det enkelte verv er vesentlig for å lykkes i samhandlingen i et styre, og rolleforståelsen vil være et vesentlig tema. Yrkesorganisatorisk arbeid: Registrere medlemmenes yrke/ utdanning, mobilnummer og e-post. Profilere/ synliggjøre det enkelte yrke. Målrettet tilbud til det enkelte yrke. Det er viktig at du som veileder benytter deg av deltakernes erfaring og kompetanse. Kurset er derfor lagt opp slik at gruppe- og plenumsdiskusjon er en viktig del av kurset. Gjennom innledninger og diskusjoner i gruppa og aktivitet i plenum kommer de viktigste poengene fram. Her vil deltakerne bidra med eksempler på hva som skjer ute i fagforeningene. Forsøk derfor helt fra begynnelsen av å stimulere til aktivitet i gruppa.

6 Side 6 av 57 Det er i tillegg lagt opp til en praktisk øvelse med verving som en inkludert del av kurset, men som gjennomføres ute på arbeidsplassen etter teoridelen. Det bør presiseres allerede før oppstart av kurset at verveaktiviteten er en obligatorisk del av kurset. Ytterligere forklaring på hvordan dette praktisk kan gjennomføres kommer vi tilbake til senere i kurset. Etter gjennomgangen av målsettingene følger en presentasjonsrunde hvor hver enkelt deltaker gir en kort beskrivelse av seg selv, sin funksjon, sitt første møte med Fagforbundet og hva som brakte deltakeren inn i vervet. Bli kjent HEI! Jeg heter Verv i dag Mitt første møte med forbundet Hva som brakte meg inn i vervet

7 Side 7 av 57 Hensikten med Fagforbundet Det er tre hovedgrunner til å melde seg inn i en arbeidstakerorganisasjon. Den ene er ønsket om tilknytning til yrket sitt, og å bli med i et organisert yrkesfellesskap hvor en kan bli faglig styrket og stimulert. Den andre er ønsket om trygge arbeidsforhold og en akseptabel tarifflønn. Det tredje er å være med i et forbund med makt og innflytelse i samfunnet. For å oppnå trygghet i arbeidsforholdet er det viktig å kunne støtte seg på en dyktig tillitsvalgt som kan tale ens sak overfor arbeidsgiver. For å kunne endre lover og andre rammebetingelser for arbeidslivet er det viktig med samfunnspolitisk makt. Før innledningen kan du utfordre deltakerne på følgende: Hva tror dere er hovedgrunnen til at arbeidstakere velger å organisere seg? Er det forskjellige grunner til at ingeniører, kontorsekretærer og helsefagarbeidere organiserer seg? Seksjonene skal sørge for medlemmenes tilknytning til yrket, yrkesfelleskapet, yrkesidentitet og kvalitetsutvikling. Ivaretakelse av medlemmets interesser overfor arbeidsgiver og myndigheter, samt god yrkesorganisering var viktige forutsetninger da Fagforbundet ble dannet. Utover i kurset skal vi diskutere nærmere om vi har lykkes i å nå disse målene. Arbeidet i Fagforbundet kan grupperes i tre likeverdige hovedområder som er gjensidig avhengig av hverandre. 1. Utvikle attraktive, yrkesfaglige miljøer og yrkesfaglige tilbud til medlemmene våre innenfor alle relevante fagretninger. Alle medlemmer skal gis et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud. Det vil si at fagforeningen gjennom seksjonene skal bidra til yrkesfaglig utvikling. Hovedmål for Fagforbundets organisering: Ivareta medlemmenes interesser ovenfor arbeidsgiver og myndigheter En god yrkesorganisering Dette innebærer blant annet at de skal bidra/ påvirke til kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging sammen med arbeidsgiver. Har virksomheten den kompetansen og de ressursene de trenger for å utføre sine oppgaver både i dag og i fremtiden?

8 Side 8 av 57 Forbundet er bygd opp slik at det er mulighet til å utvikle medlemmenes yrkesidentitet, yrkesstolthet og yrkesfellesskap. Dette skal synliggjøres gjennom seksjonsarbeidet i fagforeningen. For å lykkes med dette arbeidet er det en forutsetning at styret koordinerer arbeidet mellom seksjonstillitsvalgte og tillitsvalgte etter hovedavtalene, og sørger for godt samarbeid mellom seksjoner og øvrige tillitsvalgte. Fagforeningsstyret som helhet har ansvaret for dette arbeidet. Fagforbundet skal være best på å ivareta de ansattes yrkesidentitet. De tillitsvalgte etter hovedavtalene må også jobbe yrkesfaglig for medlemmene overfor arbeidsgiver. Seksjonene er premissleverandøren i dette arbeidet. 2. Ivareta faglige rettigheter og sikre trygghet i arbeidssituasjonen gjennom et godt tillitsvalgtapparat innenfor alle relevante avtaleområder. Tillitsvalgtapparatet skal sikres nødvendig støtte og skolering fra de ulike nivåene i forbundet. 3. Faglig-politisk samarbeid og politisk påvirkning arbeides med på alle nivå i Fagforbundet. Fagforeningsstyret har hovedansvaret for dette lokalt, og det er nødvendig at både tillitsvalgte etter hovedavtalene og seksjonsstyrene involveres i arbeidet. Vi skal på alle nivåer være i stand til å påvirke samfunnet til medlemmenes beste ved å sikre viktige velferds- og fellesskapsløsninger. Fagforbundet: Yrkesfaglig arbeid gjennom seksjonene Tariffpolitikk, lønnsforhandlinger og arbeidsmiljøarbeid Faglig-politisk påvirkningsarbeid Disse punktene gjelder for alle typer verv og nivå i organisasjonen. Til samtale Hvordan har dere lykkes i egen fagforening med likeverdig behandling av disse tre arbeidsområdene som er omtalt? Hvor har dere lykkes best og hvor gjenstår det fremdeles en del? Hva er eventuelt grunnen til at dere ikke har nådd så langt dere skulle ønske? Ulike valgte funksjoner I hovedtrekk kan vi si at vi har 2 ulike typer tillitsvalgte i Fagforbundet. Tillitsvalgte etter vedtektene, og tillitsvalgte etter hovedavtalene. I tillegg er mange av verneombudene oppnevnt av Fagforbundet, som er et ombud for alle ansatte i virksomheten. Mange forbindet først og fremst "tillitsvalgte" med tillitsvalgte etter avtaleverket. En uheldig konsekvens av denne misforståelsen er at tillitsvalgte etter vedtektene og verneombudene valgt etter lovverket ikke alltid har fått tilbud om skolering av Fagforbundet slik tillitsvalgte

9 Side 9 av 57 etter hovedavtalen får, og at de dermed ikke gis anledning til å utøve den viktige funksjon de har. I Fagforbundet har alle tillitsvalgte krav på og behov for grunnleggende organisasjonsopplæring etter vedtektenes som omfatter Fase 1 og Fase 2. Det er også hensiktsmessig at verneombudene som er oppnevnt/utpekt av Fagforbundet får tilbudet om den grunnleggende organisasjonsopplæringen slik at vi som organisasjon dyktiggjør våre verneombud på best mulig måte. Denne opplæringen kan gis selv om verneombudene skal ivareta og representerer alle ansatte, uavhengig av forbund. Tillitsvalgt/ Hovedtillitsvalgt Ulike valgte funksjoner Valgt/ oppnevnt i henhold til lovverk (Verneombud, styrerepresentanter etc.) Organisasjons - tillitsvalgt Spesielt er det viktig med grunnleggende organisasjonsopplæring for det hovedverneombudet som i henhold til retningslinjene til vedtektenes skal tiltre fagforeningsstyret med tale og forslagsrett. Skal de kunne bidra optimalt i forhold til det øvrige styret, må de ha kunnskap om Fagforbundet som organisasjon. Prinsippet om gjennomgående representasjon fra Fagforbundet betinger at vi knytter våre medlemmer i vernetjenesten til fagforeningens arbeid Ansatterepresentanter i styret i et aksjeselskap, kommunale foretak, helseforetak og liknende må også sikres god skolering i egen organisasjon og i forbundets politikk samt veiledes i forhold til hvordan fagforeningen involveres i saker før ansatterepresentanter deltar i behandling av saker i eksterne styrer som nevnt. Kommunikasjon og nyhetsoppdatering Alle tillitsvalgte skal få tilsendt OSS Tillitsvalgte i posten, og de skal ha tilgang til Medlemsportalen fanen for tillitsvalgte. For at tillitsvalgte skal få denne tilgangen er det nødvendig at fagforeningene registrerer alle sine tillitsvalgte i Fane2 med sine respektive verv. Noen fagforeninger har ikke registrert og oppdatert disse opplysningene i Fane2. Hvis ikke registreringen er oppdatert og korrekt, vil tillitsvalgte gå glipp av nødvendig informasjon. Tilgangen til For tillitsvalgte på Medlemsportalen er kun forbehold de som er registrert som tillitsvalgte. Hvis det er deltakere på kurset som ikke har vært inne på medlemsportalen, bør du som veileder sørge for at de logger seg inn i løpet av kurset.

10 Side 10 av 57 Det er viktig å huske at medlemsregisteret Fane2 er vårt eneste system for å holde oversikt over våre nærmere tillitsvalgte og snart medlemmer Kriterier for oppbygging av Fagforbundet: Målet med etableringen av Fagforbundet framgikk av det vi kalte kriteriene for oppbyggingen av forbundet. Kriteriene er like aktuelle i dag: Fellesinteressene til arbeidstakerne skal ivaretas. Fagforbundet skal være en effektiv forhandlingsorganisasjon, sentralt og lokalt. Alle medlemmer skal i størst mulig grad oppleve likeverdige tilbud. Medlemmer innenfor ett tariffområde eller en seksjon skal ikke oppleve at de får et betydelig dårligere tilbud enn andre medlemmer. Det var altså både politiske og organisatoriske grunner til at vi etablerte Fagforbundet. Samfunnet utviklet seg i en retning hvor liberalisme og markedstenking ble mer dominerende. Denne markedstenkningen, hvor inntjening og profitt overordnes folks behov for trygghet gjennom gode fellesskapsløsninger, rammet ikke bare våre medlemmer, men de aller fleste innbyggerne i landet vårt. Vår visjon med etableringen av Fagforbundet var å sikre større innflytelse på utviklingen av velferdsstaten og fellesskapsløsningene. Kriteriene for oppbyggingen av Fagforbundet: Politisk tyngde, større total innflytelse Kunne ivareta fellesinteresser En sterk yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil En effektiv forhandlingsorganisasjon, sentralt og lokalt Smidighet i forhold til endringer i samfunnet Nærhet til medlemmene og de lokale arbeidsgivere Internasjonalt engasjement Det handler om innflytelse/ makt! Fagforbundet må være mange på hvert tariffområde, helst ha flertall. Vi må være mange i hver yrkesgruppe, helst organisere flertallet. Samtidig var det et åpenbart behov for at Fagforbundet skulle ha en sterk yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil. Fagforbundet skal også være organisert slik at vi er smidige i forhold til endringer i samfunnet. Ikke minst skal Fagforbundet ha nærhet til medlemmene og de lokale arbeidsgivere.

11 Side 11 av 57 Før og nå! "Den som ikke kjenner sin fortid, forstår lite av sin nåtid". For å forstå hvorfor Fagforbundet valgte den måten og organisere seg på ved dannelsen i 2003, er kunnskapen om utviklingen i samfunnet med tanke på organisasjonstilhørighet de siste 10 årene før etableringen av Fagforbundet viktig kunnskap. Viktige trekk ved utviklingen i arbeidstakerorganiseringen: Yrkestilhørighet og yrkesfellesskap stadig viktigere for arbeidstakernes valg av organisasjon. På 90-tallet vokste helse- og omsorgssektoren. Flere forskningsrapporter viste at også den fremtidige vekst i sysselsetting i stor grad ville komme innen helse-, sosial- og oppvekstsektoren. Forbund som hadde lite fokus på yrkesfag og organisering av nye profesjoner og yrkesgrupper stagnerte i medlemsveksten. De to tidligere forbundene (NKF og NHS) så at samarbeid var viktig for fortsatt vekst og betydning i arbeidslivet. Den yrkesfaglige styrken, kombinert med styrke på fellesinteresser ville gi en slagkraftig organisasjon som kunne møte de endrede kravene til nye arbeidstakere med tanke på valg av arbeidstakerorganisasjon. Dagens utfordringer Å utvikle gode yrkesfaglige miljøer og gode faglige tilbud for yrkesgruppene er utfordrende for et forbund som favner så bredt yrkesmessig som Fagforbundet. En av de primære utfordringene for Fagforbundet i dag er arbeidet med høyskole- og universitetsutdannede. Som vi ser av grafene fra det kommunale organisasjonsområdet, er andelen arbeidstakere med høyskole- og universitetsutdannelse nesten like stor som alle de tre andre søylene sammenlagt. (statistikken er uforandret de siste årene) Utvikling i utdanningsnivå 1000 personer Utvikling i utdanningsnivå Grunnskole Videregående skole Universitet og høgskole Grunnskole Videregående skole Universitet og høgskole

12 Side 12 av 57 Skal Fagforbundet fortsette å ha den styrken vi ønsker, er vi nødt til å organisere de høyskole- og universitetsutdannede. I tillegg viser det seg at ansatte med høyere utdanning i stor grad organiserer seg der det er synlig at deres yrkessøsken er organisert. Dette gir profesjonsforbundene en fordel i kampen om medlemmene. Oppslutningen om LO derimot blir lavere med økende utdanning. En årsakssammenheng er at LO tradisjonelt har profilert seg som en organisasjon for de "lavtlønte" arbeiderne, noe de nye profesjonsgruppene ikke har funnet tiltrekkende nok. Likevel er det oppløftende å se at omtrent medlemmer innen LO faktisk har lengere utdanning. Sett i forhold til forbund utenfor LO er dette er forholdsvis høyt antall. Flere og flere tar lengre utdanning, og det antas at andelen sysselsatte med høgskole- /universitetsutdanning også vil øke. Det er dermed helt avgjørende at de tiltrekkes oss. Hvis ikke Fagforbundet og LO klarer å organisere flere av disse gruppene, kan LOs posisjon som Norges største og mest innflytelsesrike hovedsammenslutning trues. Organiseringen av disse gruppene innad i Fagforbundet er derfor en stor utfordring og en nødvendighet. Fagforbundet må kunne profilere seg som en yrkesfaglig organisasjon slik at vi både blir attraktive for nye medlemmer og beholder de medlemmene vi allerede har. Noe av arbeidet retta mot høgskolegrupper går på å bekjempe fordommer mot høgskolegrupper blant egne tillitsvalgte. Organisasjonsprosent etter utdanning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Uorganiserte Andre LO Det kommunale organisasjonsområdet Organisasjonsgrad etter utdanning Grunnskole/VGS1 VGS 2 Høgskole/univ Til samtale: Hvorfor er det en så høy andel uorganiserte blant grupper med utdanning på videregående skoles nivå? Hva bør vi gjøre for å organisere flere fra disse gruppene arbeidstakere? Hvordan kan vi klare å ta vare på våre tradisjonelle kjernegrupper samtidig som vi må satse på det raskt økende antallet arbeidstakere med utdanning fra høyskole og universitet? Nødvendigheten av yrkesorganisering: Bakgrunnen for seksjonstenkingen oppsummerer det vi hittil har snakket om. Yrkestilhørighet er svært viktig for potensielle medlemmer. Yrkestilhørighet og yrkesfellesskap er viktig for folk Mennesker under utdanning leter etter sine "yrkessøsken" i arbeids- og organisasjonslivet Et forbund som vil være stort i framtida må være tilpasset tenkemåten til potensielle medlemmer og kunne vinne konkurransen med profesjonsforbund

13 Side 13 av 57 NB: Det er viktig å få tydelig frem følgende budskap: Skal vi nå frem til potensielle medlemmer må vi som organisasjon lykkes med det yrkesfaglige arbeidet. Vi er den beste arbeidstakerorganisasjonen og får gode tilbakemeldinger i forhold til yrkesfaglige kurs, men det øvrige yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeidet har vi ikke lyktes tilstrekkelig med. Skal vi fortsette å øke i antallet medlemmer må vi få til dette arbeidet! Yrkesorganiseringen av de enkelte yrkesgruppene er et viktig og avgjørende virkemiddel. Handlingsprogrammet livslang læring og yrkesfaglig utvikling Pådriver i utviklingen av grunn, etter og videreutdanning på alle nivå. Kompetanseheving og egenutvikling utviklingsmuligheter på arbeidsplassen. Utdrag fra Handlingsprogrammet

14 Side 14 av 57 Gruppeoppgave 1 Til veilederen: Her deles deltakerne inn i grupper uavhengig av funksjon. Det er en fordel med bredt sammensatte grupper. Tidsbruk ca 1 time Gruppeoppgave: 1. Diskuter hvilke utfordringer Fagforbundet står overfor i årene fremover med bakgrunn i følgende: Endringer i den yrkesfaglige sammensettingen innen våre organisasjonsområder (Jf. lysark). Økt utdanning i befolkningen (40 % har i dag en lengre utdanning enn videregående skole) Konkurranse fra typiske profesjonsforbund. Manglende rekruttering av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn 2. Hva vil disse utfordringene bety for arbeidet i din fagforening? Til veilederen: Etter at gruppene kommer tilbake, tas en gjennomgang i plenum av hva gruppene har diskutert. Det viktigste er imidlertid hva gruppene tar med seg hjem, og derfor trenger ikke gruppene bruke lang tid på å legge fram resultatene fra gruppearbeidet. Husk at svarene skal leveres skriftlig og tas vare på. Når gruppene gjennomgår hva de har diskutert, bør veilederen spørre om temaene blir diskutert lokalt i fagforeningen. Få gjerne i gang en diskusjon om følgende spørsmål: På Fagforbundets organisasjonsområder øker antall ansatte med høgskoleutdanning. Hvordan få forståelse for at vi både skal verve våre tradisjonelle medlemsgrupper og samtidig nå grupper hvor vi organiserer en lav andel i dag. Er dette en motsetning? Nye grupper i Fagforbundet (ingeniører, førskolelærere, sykepleiere etc.) er i liten grad representert som tillitsvalgte. Hvordan kan rekruttering av tillitsvalgte fra underrepresenterte yrkesgrupper ha innvirkning på deres synlighet i organisasjonen?

15 Side 15 av 57 Fagforeningen Fagforeningen er det viktigste organisatoriske leddet i Fagforbundet, og den er verktøyet i selve organisasjonen. Fagforeningen er/har: selvstendig juridisk enhet uavhengig av arbeidsgivers organisering gjerne geografisk avgrenset egen økonomi og egne planer et redskap for å gjennomføre Fagforbundet sin politikk Fagforeningens styre og seksjonsstyrene har et helhetlig ansvar for at organisasjonen blir et redskap for å fremme medlemmenes interesser. Dette innebærer at alle funksjoner i fagforeningsstyret har et viktig medansvar for at oppgavene som fagforeningen har ansvaret for følges opp og ivaretas. Det er styrets oppgave både på fagforeningsnivå og fylkesnivå å sørge for at blant annet tillitsvalgtordningen fungerer og at alle tillitsvalgte får skolering. Styremedlemmene og medlemmene i seksjonsstyrene er Fagforbundets tillitsvalgte etter vedtektene. Plasstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og konserntillitsvalgte er tillitsvalgte etter Hovedavtalene. Verneombudene er ombud etter Arbeidsmiljøloven. Fagforbundet har en størrelse og en organisering som gjør at den potensielle styrken og slagkraften er enorm, det gjelder bare å bruke organisasjonen på rett måte. Fagforeningen må sørge for å være i front i viktige ideologiske kamper. Rett person på rett plass i enhver situasjon.

16 Side 16 av 57 Seksjonene Det primære siktemål i rammemodellen er å utvikle former for yrkesgruppeorganisering innen de ulike seksjonene som imøtekommer de aktuelle medlemsgruppers behov. Det er opp til den enkelte seksjon å avgjøre hvordan dette skal organiseres. Fagforbundet lykkes godt i arbeidet med politisk innflytelse, ivaretakelse av fellesinteresser og forhandlingsorganisering. Når det gjelder det yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk har organisasjon et forbedringspotensial. Sektor og seksjon Seksjoner består av medlemmer med beslekta yrker, seksjonene skal synliggjøre de enkelte yrker. Sektorene består av yrkesutøvere fra alle fire seksjoner, og arbeidet må gjøres på tvers av seksjonene. Hva betyr det for dere fagforeningen? Landsmøtet har vedtatt at det yrkesfaglige og det yrkespolitiske arbeidet for medlemmene skal skje gjennom seksjoner. Forskjellige yrkesgrupper har behov for forskjellig organisering og tilbud, alt etter hva den enkelte yrkesgruppe og den aktuelle seksjon anser som nødvendig og hensiktsmessig. Det er med bakgrunn i spørreundersøkelsen helt tydelig at det er i arbeidet med enkeltyrker Fagforbundet har det største forbedringspotensialet. Fra Rammemodellen: For at seksjonene skal bli vellykkede, legges til rette for en organisering av de enkelte yrker innen seksjonene som medlemmene betrakter som nært knyttet til sin yrkesutøvelse. Det vil si: Seksjonene er verktøyet for å få til yrkesorganiseringen!! Hvordan man plasseres i seksjoner avhenger av yrket, ikke av stilling eller arbeidsplassen. Seksjonene er sammensatt av beslektede yrker, ikke med bakgrunn i tariffområder eller arbeidsplasser. En kirkegårdsarbeider er for eksempel i SST, ikke i SKKO, selv om kirken er arbeidsgiver.

17 Side 17 av 57 Et annet eksempel er at en kontorsekretær på et sykehus er medlem i SKA, og ikke i SHS. Svært mange saker i en fagforening gjelder sektor. I slike saker må fagforeningsstyret fordele arbeidsoppgaver slik at seksjonene kommer med innspill for sine yrkesgrupper, ungdommen kommer med sine innspill, og tillitsvalgte etter avtaleverket med sitt. Styremøtet er den formelle arenaen å arbeide på når saker gjelder mer enn én seksjon. Seksjoner basert på beslektede yrker: SHS Helse og sosial SKKO Kirke, kultur og oppvekst SST Samferdsel og teknisk SKA Kontor og administrasjon I forbindelse med yrkesfaglig arbeid, er registrering i medlemsregisteret Fane2 viktig. Mange fagforeninger har et stort forbedringspotensial når det gjelder riktig registrering av enkeltyrker. Medlemmene må registreres med riktig yrke, e-postadresse og mobilnummer. Dette er en forutsetning for å kunne nå ut til medlemmene og gi dem et riktig tilbud. Organisering Seksjonene har egne styrer og seksjonsledere både på fagforeningsnivå og fylkesnivå, og er i tillegg direkte representert sentralt i forbundets besluttende organer. I fagforeningen skal seksjonene fortrinnsvis ha egne styrer. Hvis dette ikke er mulig skal det likevel velges seksjonsledere. Styret eller seksjonsleder velges av et medlemsmøte i seksjonen. Leder av seksjonsstyret har automatisk plass i fagforeningsstyret. Seksjonsstyrene velges for 2 år av gangen. Medlemsmøtene velger også representanter til seksjonskonferansene i Fylkeskretsen. Hvor mange medlemmer seksjonene i fagforeningen har, avgjør antall representanter til seksjonskonferansene innen hver av seksjonene. Seksjonene skal ha en stor grad av selvstendighet innen sine ansvarsområder. Både seksjonene og yrkene innad i seksjonene er så ulike at det ikke finnes standardsvar for yrkesorganisatoriske løsninger. For eksempel har helsefagarbeideren og kontorsekretæren både ulike behov og ulike organisasjonsformer. Seksjonenes rolle og funksjon Egen ledelse på alle nivå Stor grad av selvstendighet når saken kun angår egen seksjon Ulike yrkesorganisatoriske løsninger i forskjellige seksjoner Kan behandle alle saker som angår medlemmene i seksjonen Seksjonenes hovedoppgaver: Alle medlemmenes skal gis et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud. Legge til rette for en organisering av de enkelte yrker innen seksjonene som medlemmene betrakter som nært knyttet til sin yrkesutøvelse Utvikle en yrkesorganisering som fremmer yrkesidentitet og yrkesfellesskap. Siden fagforeningen har ansvar for at seksjonene fungerer, er det likevel viktig å bringe saker fra

18 Side 18 av 57 seksjonsstyrene inn for fagforeningsstyret. I saker som tilsynelatende kun berører en seksjon, kan likevel fagforeningsstyret være behjelpelig med informasjon og eventuell bistand. Det er viktig å skille mellom hva seksjonsstyrene kan fatte vedtak på, hva de kan diskutere og ha meninger om, og hvilke saker fagforeningsstyret fatter vedtak på. Tilsvarende er det viktig at fagforeningsstyret overlater saker som seksjonene har spisskompetanse på til seksjonene. Slike temaer bør man komme til enighet om hvordan man håndterer i fagforeningen. Yrkesorganisatorisk arbeid i fagforeningen: Registrering av yrke/ utdanning i medlemsregisteret! Registrere mobilnummer i medlemsregisteret! Arbeidsplassbesøk til den enkelte yrkesgruppe! Markere yrkesdager husk at det kan gjøres enkelt. Opprette yrkesfaglige grupper eller oppnevne kontaktpersoner innenfor yrkesområder ved behov. Yrkesfaglig arbeid forstås som arbeidet med de områdene som har betydning for medlemmenes kompetanseutvikling og yrkesutøvelse, der tiltakene skal medvirke til å styrke medlemmenes kompetanse og status. Noen av de viktigste oppgavene til fagforeningene er å verve nye medlemmer. Seksjonene i fagforeningen kan bidra på en positiv måte ved å synliggjøre at Fagforbundet har gode, yrkesfaglige tilbud og en tydelig yrkes- og utdanningspolitikk. Yrkesfaglig arbeid i fagforeningen: Arrangere yrkesfaglige lunsjmøter/ temamøter. Videreformidle kurstilbud. Sikre at styret og de tillitsvalgte etter avtaleverket har kompetanse på de forskjellige yrkene i forhold til aktuelle problemstillinger/ oppgaver. Arbeidsområder I følge vedtektene er seksjonene i fagforeningene tillagt følgende oppgaver: Arbeide for saker som berører medlemmenes yrkesfunksjon. Tilrettelegge forskjellige former for yrkesfaglig tilbud til alle medlemmer i seksjonen. Arbeide med yrkespolitiske spørsmål. Tilrettelegge for at tillitsvalgte får yrkesfaglig kompetanse. Sikre en sterk kobling mellom det yrkesfaglige og det forhandlingsmessige. Være ansvarlig for seksjonsmedlemsmøter. Seksjonen i fagforeningen kan opprette yrkesfaglige grupper eller oppnevne kontaktperson innenfor yrkesområder når det er hensiktsmessig. Forvalte økonomien i seksjonen i henhold til budsjett. Yrkespolitisk arbeid i fagforeningen: Påvirke til Rett Person på Rett Plass. Medvirke til en oppgaveglidning mellom arbeidstakere og yrkesgrupper ikke statiske oppgaver, nye utfordringer for alle. Bidra med yrkesfaglige argumenter ved trussel om konkurranseutsetting. Seksjonsstyrene i fagforeningen kan behandle alle saker som berører seksjonenes medlemmer.

19 Side 19 av 57 Seksjonene i fagforeningen skal informere medlemmene om det yrkesfaglige arbeidet. Medlemmer i fagforeningen kan ha behov for informasjon om både interne og eksterne yrkesfaglige tilbud. Fagforeningen kan lage faste rutiner for behandling av seksjonssaker. For eksempel kan man på hvert styremøte behandle en yrkesgruppe spesielt. Eksempler på enkle tiltak: Rydding i Fane2, arbeidsplassbesøk, gjennomføre enkle temakurs/kaffekurs, bidra til at medlemmene får formell kompetanse gjennom å ta fagbrev, gå på fagskole etc., informere om fagstiger, stipendordningen, lage informasjonsskriv/oppslag, skrive aktuelle leserinnlegg, ta i bruk sms og e-post for å sende informasjon direkte til medlemmene, bruke medlemmenes kompetanse til f.eks. innlegg i lunsjmøter, markere yrkesdager med mer. Det er viktig å huske at verving av yrkesgrupper også er viktig seksjonsarbeid. Glem ikke å verve nyansatte, ekstrahjelper, studenter, elever og ferievikarer! Til samtale: Hvilke av seksjonens arbeidsoppgaver etter vedtektene 11.8 har dere så langt fått gjennomført på en god måte? Hvilke arbeidsoppgaver har dere ikke lykkes med så langt? Hva hindrer dere i arbeidet? Kan oppgavene prioriteres høyere av hele fagforeningsstyret? Har dere lykkes i å trekke med dere seksjonene i vervearbeidet? Viktige styringsdokumenter Som for alle andre organisasjonsledd i Fagforbundet er selvsagt Prinsipp- og handlingsprogram, strategidokumentet og vedtak fattet i Landstyret viktige styringsdokumenter. Fylkeskretsen fatter i tillegg vedtak som kan være styrende for fagforeningene innad i fylkeskretsen. Men i tillegg kommer også vedtak for det yrkesfaglige arbeidet som fattes i seksjonens overordnede organ på fylkesnivået og sentralt. Gjør man seg kjent med og bruker disse verktøyene i det yrkesfaglige arbeidet, finner man mange tanker og ideer på faglige tiltak og arbeid som kan iverksettes for seksjonens medlemmer. Dette er et godt utgangspunkt for det yrkesfaglige arbeidet. I yrkesfaglige spørsmål har seksjonene stor grad av selvstendighet og ansvar, og kan bistå øvrige tillitsvalgte.

20 Side 20 av 57 Samarbeid på tvers Seksjonsarbeidet og fagforeningsarbeidet for øvrig skal henge sammen. Seksjonsstyret skal samarbeide med fagforeningsstyret, og derfor sitter seksjonslederne der. Hele styret er ansvarlig for at fagforeningen har fokus på det yrkesfaglige arbeidet. Fagforeningsstyret er overordnet seksjonsstyrene. I det yrkesfaglige arbeidet er samarbeid med forskjellige tillitsvalgte svært viktig. De øvrige i fagforeningsstyret og seksjonstillitsvalgte i fylket er selvsagte samarbeidspartnere, men det er også andre områder/personer det er viktig å samarbeide med. Samarbeid og dialog med tillitsvalgte etter avtaleverket er helt nødvendig for seksjonstillitsvalgt. Seksjonstillitsvalgt vil få saker der spørsmål om lønnsog arbeidsvilkår er en del av sakskomplekset. I forbindelse med for eksempel lokale lønnsforhandlinger er det seksjonstillitsvalgt som sitter på kunnskapen om yrkeskompetansen og den tillitsvalgte som har forhandlingsretten. En kan ikke forvente at den tillitsvalgte har mye kunnskap om det enkelte yrke eller de ulike utdanningene. Men det er også viktig med nær og god kontakt mellom seksjonene og de tillitsvalgte når det gjelder å utvikle yrkesfaglige tilbud som f. eks. kurs for medlemmene. Fagforbundet er flinke med kurs, men om vi er flinke nok til å påvirke arbeidsgiveren til å utvikle kurs for å fremme kompetanseheving er et mer åpent spørsmål. En slik påvirkning bør seksjonene sette de tillitsvalgte (etter avtaleverket) i stand til. Selv om alle tillitsvalgte etter avtaleverket også har en yrkesfaglig tilknytning og er medlem i en seksjon, er det mange yrkesgrupper som er så små at de sjelden møter en tillitsvalgt (etter hovedavtalene) med deres yrkesbakgrunn. For disse yrkesgruppene er det derfor viktig at den tillitsvalgte som representerer dem har tilstrekkelig kunnskap til å ivareta dem yrkesfaglig selv om vedkommende selv ikke har samme yrkesbakgrunn. Seksjonen bør sørge for en så nær og god kontakt at dette blir mulig. Medlemmer som ikke nødvendigvis ønsker et verv kan likevel være gode og viktige bidragsytere i forhold til faget sitt eller aktuelle

21 Side 21 av 57 arbeidsplass, og kan utfordres på å være seksjonenes kontaktpersoner. Verneombudene/hovedverneombudet er andre viktige samarbeidspartnere. Helse, miljø og sikkerhet er også en del av det yrkesfaglige arbeidet som krever samarbeid på tvers av områder. Det finnes sannsynligvis medlemmer i fagforeningen som er svært engasjerte i sitt eget yrke uten å ønske å være tillitsvalgte. Disse personene kan som nevnt brukes som ressurspersoner for arbeid rundt eget yrke i seksjonen. Profesjonsforbundene er flinke på synlighet gjennom navn. For en uinnvidd sier navnet Fagforbundet lite. Fordi vi i Fagforbundet ikke har yrkesgruppene våre i navnet, er vi derfor nødt til å gjøre en ekstrainnsats når det gjelder synliggjøring av hvem vi organiserer. Yrkesnavnene kan med fordel brukes da heller ikke seksjonsnavnene er opplysende nok. Vi skal lykkes! Det er altså med god grunn at det er en topp prioritert oppgave for Fagforbundet å sørge for en yrkesorganisering som gir et solid og tydelig tilbud til alle yrkesgrupper og enkeltmedlemmer. Vi skal synes når det handler om politikk og yrkesutøvelse! Det er et stort prosjekt å få til den nye arbeidsmåten gjennom seksjoner. Men vi må lykkes. Og viktigst av alt er det at vi lykkes nettopp på fagforeningsnivå! Til samtale: Hvordan er samarbeidet internt i fagforeningen deres? Er dere flinke til å utveksle erfaringer og støtte hverandre? Kan fagforeningsstyret være en viktig arena for slik støtte og erfaringsutveksling? Har dere god og nyttig kontakt med seksjonstillitsvalgte i fylket og sentralt? Er dere flinke til å si ifra om dere trenger hjelp?

22 Side 22 av 57 Plogspissyrker Fagforbundet satte i gang en satsing på såkalte plogspissyrker våren Bakgrunnen var at Fagforbundet hadde problemer med synliggjøring av enkeltyrker. Tilbakemeldingen fra Organisasjons- og evalueringsprosjektet høsten 2008 viste at dette var en helt reell utfordring, og at plogspissarbeidet måtte fortsette over lengre tid hvis intensjonene i rammemodellen skulle innfris. ( Arbeidet skulle ha vært sluttført, men det er fortsatt fagforeninger som ikke har utført dette ryddearbeidet ) Tanken var ikke at det skal bli flere plogspissyrker, men at andre yrker skal kopiere arbeidsmåtene til plogspissene på alle nivå, og dra nytte av erfaringene som høstes gjennom den særlige satsinga. På fagforeningsnivå er dette særlig viktig. Satsingen på plogspissyrker er en måte å styrke yrkesfaglig arbeid i seksjonene på. Plogspissarbeidet skal med andre ord foregå på alle nivåer i organisasjonen. Det er svært viktig at hver enkelt fagforening har spesiell fokus på de 8 yrkene, og deretter arbeider videre med de andre yrkesgruppene. Riktig registrering i medlemsregisteret Fane2 er en forutsetning for å få til yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk arbeid. Husk spesielt: Yrke/ utdanning, stilling, tariffområde, e- postadresse og mobilnummer. Rent praktisk betyr det at det i medlemsregisterets (Fane2) kolonne for yrke må registreres yrkesutdanning. I kolonnen for stilling registreres den stilling vedkommende er ansatt i hos arbeidsgiver. For å verve nye medlemmer er det nødvendig å kartlegge hvor potensielle medlemmer arbeider og hvilket yrke de har. Med bakgrunn i en slik oversikt kan vi ha målretta vervetiltak mot de enkelte yrkesgrupper og arbeidsplasser, og dermed øke medlemsmassen. Plogspissyrker en måte å begynne på: Det er valgt to yrker for hver seksjon - ett med høyskoleutdanning - ett med utdanning fra videregående skole Arbeide skal fungere som en "plogspiss" - og brøyte veien for arbeidet med øvrige yrker Når arbeidet er gjort for plogspissyrkene, utvider dere med nye yrker! NB: Alt igangsatt arbeid må også videreføres. Plogspissyrkene SKKO: Barne- og ungdomsarbeider, Bibliotekar SKA: SHS: SST: Sekretær, Personalmedarbeider Sykepleier Helsefagarbeider (Hjelpepleier, Omsorgsarbeider) Renholdsoperatør/renholder, Brannsjef Vedtektene I henhold til retningslinjene til vedtektene skal fagforeningen registrere opplysninger om medlemmene i medlemsregisteret. Hvilke opplysninger kreves? Hvor er potensielle medlemmer? Og hva ønsker disse seg? Fagforeningsoversikt - din fagforening Faktatall Antall medlemmer totalt og yrkesaktive Seksjonsoversikt Arbeidsgivere knyttet til fagforeninga Oversikt over utvalgte yrkesgrupper (høgskole og videregående skole nivå) Plogspissyrker Hvor mange jobber i din virksomhet? Organisasjonsgrad vervepotensiale

23 Side 23 av 57 Fagforeningene bør kartlegge de enkelte arbeidsplassene på sine organisasjonsområder, og hvilke yrkesgrupper som finnes der. En slik kartlegging gjør det enklere blant annet å holde god kontakt med hver enkelt yrkesgruppe på hver enkelt arbeidsplass. Synlige tillitsvalgte som tar seg tid til en prat med medlemmer og potensielle medlemmer er noe av det viktigste arbeidet vi som organisasjon gjør! Hele fagforeningsstyret har ansvaret for det yrkesfaglige arbeidet: Vervearbeidet: Må yrkesvinkles mer enn i dag! Fane 2 ansvarlig: Registrere alle opplysninger! Hele fagforeningsstyret: se yrkesfaglig arbeid gjennom seksjonene som viktig fagforeningsarbeid! Opplæringsansvarlig: Organisasjonsskolering av dem som jobber med yrkesfag Kontingenten dekker driften av fagforeningen, inkludert seksjonene. 27 Yrkesfaglige nettverk Fagforbundets bruk av nettverk er i overført betydning: Et sosialt nettverk. Et nettverk der mennesker på en eller annen måte er forbundet med hverandre. I vår forbindelse kan nettverk i hovedsak være to typer: 1. Et nettverk mellom mennesker i et verv eller med oppgave(r): I denne kategorien kommer nettverk etablert for tillitsvalgte innen tariffområder. Under tariffoppgjør etableres det egne nettverk bestående av personer som til enhver tid skal være informert, ofte gjennom e-post og SMS. Det er også dannet overordna nettverk bestående av kontaktpersoner i medlemsbaserte nettverk, slik som fylkeskontakter i yrkesfaglige nettverk. Definisjon av nettverk i Fagforbundet: Et nettverk mellom mennesker i verv eller med oppgave(r) Et nettverk bestående av alle medlemmer innen et tariffområde, en yrkesgruppe, en fagforening eller lignende Et nettverk bestående av alle medlemmer innen et tariffområde, ei yrkesgruppe, en fagforening o.l.: For alle yrker i forbundet er det nyttig å etablere yrkesnettverk. Dette styrker yrkesidentiteten, yrkesstoltheten og tilhørigheten til gruppa - og dermed til forbundet. Det bidrar til å synliggjøre yrkesgruppa og nærheten til medlemmene økes. Fellesskap, lagånd og samhold innad i gruppa styrkes. Yrkesnettverk kan bidra til nye ideer, faglig fornying og økt faglig tyngde i utforming av yrkespolitikken. Samtidig kan dette bidra til faglig utvikling for enkeltmedlemmer. Nettverket kan virke sosialt støttende, og være til faglig støtte og hjelp for andre; både yrkesgrupper og tillitsvalgte. Poenget Hvorfor yrkesfaglige nettverk: Øker yrkesidentitet og tilhørighet Muliggjør direkte informasjon til enkeltyrker Konkurrere med profesjonsforbund og andre forbund med yrkesorganisasjoner. Kan tilføre tillitsvalgte økt kunnskap om yrkene og behov for faglig utvikling.

24 Side 24 av 57 her er tilhørigheten, det å bli sett og inkludert, som en medlemsfordel, et medlemstilbud. Mulige arbeidsformer i nettverk Nettverk kan holdes sammen elektronisk (E-post, sms, MSN m/ chat, Facebook m/informasjon, invitasjoner, Skype m/videokonferansemøter) i tillegg til samlinger/konferanser/møter. Det kan sendes direkte medlemsinformasjon på papir, og det kan lokalt kalles inn til møter. Når slike nettverk/ adresselister fungerer kan det sendes informasjon og tilbud til forskjellige yrkesgrupper. Gruppeoppgave 2: Tidsbruk: om lag 30 min. a. Hvordan få det yrkesfaglige arbeidet i fokus i fagforeningen? b. Hvordan kan hele fagforeningen aktivt hjelpe seksjonsstyrene/seksjonslederne til å utvikle det yrkesfaglige arbeidet? c. Hvordan kan seksjonsstyrene/seksjonslederne støtte opp om tillitsvalgtarbeidet generelt? d. Hvordan kan dere øke synliggjøringen av enkeltyrker? Til veileder: Etter at gruppene kommer tilbake til plenum, tas en gjennomgang av hva gruppene har diskutert. Som i forrige gruppeoppgave, er det viktigste likevel hva gruppene tar med seg videre hjem og gjennomfører i fagforeningen. I denne oppgaven er det spesielt viktig at gruppene kommer med konkrete forslag og tips som kan gjennomføres i egen fagforening. Hvis gruppene kommer med forslag som gjelder Fagforbundet sentralt eller mindre konkrete forslag, må veilederen være behjelpelig med å trekke forslagene ned på fagforeningsnivå.

25 Side 25 av 57 Tillitsvalgtarbeid på alle avtaleområder Det er på arbeidsplassen det enkelte medlem møter Fagforbundet. Det er der medlemmene trenger yrkesfaglig tilbud, vernetjeneste, resultater av forbundets politiske innsats og bistand fra tillitsvalgte. Et av Fagforbundets viktigste konkurransefortrinn er at vi har tillitsvalgte på svært mange arbeidsplasser. I kommunene er det tillitsvalgte på de fleste arbeidsplasser. Det er det også innenfor andre tariffområder hvor vi har mange medlemmer, slik som på sykehus. Det er svært viktig at fagforeningen bygger opp tillitsvalgtapparatet på de arbeidsplassene hvor det ikke er tillitsvalgte, for eksempel i PBL- området (Private Barnehagers Landsforbund), KA-området (Kirkelig Arbeidsgiver- og Interesseforening), uorganiserte virksomheter etc. Flere avtaleområder Flertallet av våre medlemmer har kommunen som arbeidsgiver (KS). Stadig flere av medlemmene tilhører etter hvert andre avtaleområder. En fagforening dekker normalt flere avtaleområder og forholder seg til mange arbeidsgivere. Hvert avtaleområde har sine egne tariffbestemmelser og sin egen hovedavtale. Hvert avtaleområde skal ha tillitsvalgte som er valgt etter tariffområdets hovedavtale, enten området heter KS, PBL, KA, HSH eller Spekter osv. Fagforeningen har ansvaret for at våre medlemmer innenfor det aktuelle avtaleområdet har en tillitsvalgt å forholde seg til, samt at disse tillitsvalgte får en opplæring tilpasset sitt avtaleområde (Vedtektene og ). Tillitsvalgtarbeid på alle tariffområder Likebehandling av medlemmer Kartlegging og oversikt Skolering på riktig tariffavtale Til samtale: Hvordan følger dere opp de plasstillitsvalgte fra fagforeningen? Hvordan blir de forberedt på jobben de skal gjøre på arbeidsplassene? Er verving og medlemspleie tema på møter med de plasstillitsvalgte? Til samtale: Vet dere hvor mange avtaleområder som er representert i fagforeningen? Har alle en tillitsvalgt? Du som veileder må på forhånd skaffe deg oversikt over hvor mange arbeidsgivere fagforeningen skal forholde seg til.

26 Side 26 av 57 Husk at samtlige avtaleområder har like stor rett på å bli ivaretatt! Likebehandling betyr nettopp at medlemmer i små tariffområder har like stor rett til å få god behandling og samme oppfølging som medlemmer i f. eks. KS- og Spekterområdet. En kartlegging av tariffområder der fagforeningen ikke har medlemmer er en viktig del av fagforeningens arbeid. En slik oversikt gjør det viktige vervearbeidet i fagforeningen lettere. Forhold til fylkeskrets For styret i fagforeningen er det nødvendig å ha et nært og godt samarbeid med fylkeskretsen. Fylkeskretsen har i henhold til vedtektene ansvar for at fagforeningene og seksjonene fungerer. Dette for å sikre at fagforeningene gir alle medlemmer et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud (Vedtektene 13.1). Fylkesstyret skal etter vedtektene : Gjennomgå sammen med deltakerne denne i sin helhet- diskuter og avklar at de forstår betydningen. Sammenheng i vedtektene: Fylkeskretsen skal: SØRGE FOR! Styret i fagforeningen skal: GJENNOMFØRE! Oppbyggingen av fagforeninger Fagforeningen skal sørge for at alle medlemmer har mulighet til bistand fra tillitsvalgte. De skal også ha mulighet til demokratisk innflytelse, påvirkning og medbestemmelse i fagforeningen. Organisasjonsområdet til fagforeningen er uavhengig av arbeidsgivers organisering. Som hovedregel opprettes fagforeningen innenfor et geografisk avgrenset område, for eksempel innenfor én kommune.

27 Side 27 av 57 Det finnes også landsdekkende fagforeninger, fagforeninger som dekker et mindre område enn en kommune (f. eks bydel) og foreninger som dekker et sykehusområde. Tillitsvalgtordningen i fagforeningen skal være tilpasset de forskjellige arbeidsgiveres organisering. Hvis leder i fagforeningen i tillegg er hovedtillitsvalgt mot én av arbeidsgiverne er det særlig viktig å skille rollene fra hverandre. Strukturen til fagforeningen skal ivareta alle oppgavene fagforeningen skal løse. Både tillitsvalgtarbeid, yrkesfaglig arbeid, samfunnspolitisk arbeid, ungdomsarbeid og pensjonistarbeid. Hvis fagforeningens størrelse eller andre forhold medfører at oppgaven ikke løses tilfredsstillende, må en vurdere om foreningen må omorganiseres, slå seg sammen med en annen fagforening, eller innlede samarbeid med andre fagforeninger. Fagforeningsstyret er samlet ansvarlig for fagforeningen, og det er derfor helt nødvendig at informasjonsflyten mellom fagforeningsleder og styret er god. Føringer for oppbygging av fagforeninger Hovedregel: geografisk avgrensing Fagforeninger bygges uavhengig av arbeidsgivers organisering Tillitsvalgtordningen på alle tariffområder tilpasses arbeidsgivers organisering Seksjonene skal ha eget styre og skal ivareta yrkesinteressene til medlemmene Forskjellige oppgaver som ivaretas i fagforeningen Ivaretakelse av fellesinteresser, organisasjonsskolering, ungdomsarbeid, pensjonistarbeid, politisk påvirkningsarbeid, verving, sørge for at tillitsvalgtordningen fungerer, ulike driftsoppgaver. TV TV TV TV TV TV TV Kommune Yrkesfaglig tilbud til medlemmene, yrkesretta opplæring, yrkespolitikk, yrkesfaglig bistand til tillitsvalgte etc. gjennom de fire seksjonene. Arbeid i forhold til arbeidsgivere gjennom hovedtillitsvalgte og tillitsvalgte Kirkelig fellesråd Renovasjon Sykehus Privat sykehjem Privat barnehage 34 Revisjons - distrikt Forskjellige lokale arbeidsgivere. Fagforeningen kan med fordel omfatte flere kommunale arbeidsgivere og flere kirkelige fellesråd. 28 Økonomi i fagforeningen En prosentandel av kontigenten som innbetales fra medlemmet, tilfaller fagforeningen, og inntekten til fagforeningen påvirkes på denne måten av antall medlemmer. Både verving av medlemmer og ajourføring av Fane2 er viktig for å sikre denne inntekten. Oppgaver i fagforeningen Fagforeningsstyret har ansvar for at alle deler av fagforeningen fungerer etter vedtektene og vedtak i overordnet organ. Fagforeningene følger også opp Fagforbundets politikk og skal sørge for at tillitsvalgte er i stand til å sette Fagforbundets politikk ut i livet. Tillitsvalgtapparatet etter avtaleverket er en viktig del av fagforeningen, og har ansvar for avtaleverket og rettigheter knyttet opp mot arbeidsgiver. I tillegg til å sørge for at tillitsvalgtapparatet fungerer, skal styret også sikre at det yrkesfaglige arbeidet fungerer, samt øvrige oppgaver som defineres i vedtektene.

28 Side 28 av 57 Koordineringsledd Det er viktig at du som veileder bruker vedtektene og retningslinjer til vedtektene 12.1 på side når du gjennomgår koordineringsledd. Her må det vektlegges ulikt i forhold til den/ de aktuelle fagforeningene man har på det enkelte kurs. Be deltagerne slå opp i vedtektene når du gjennomgår koordineringsleddets mandat i henhold til vedtektene (s.124) Se også vedlegg med Forbundsstyrets vedtak for koordineringsledd i forhold til Samhandlingsreformen. Der hvor man har kurs for fagforeningsstyrer ved helseforetakene, er det viktig å fokusere konkret på hva Dagsorden i møte i koordineringsledd bør inneholde. Det refereres her direkte fra vedtektene. Koordineringsledd Vedtektene 12.1: Når to eller flere fagforeninger organiserer arbeidstakere hos samme arbeidsgiver (i storbyer, fylkeskommuner, helseforetak, etc.) skal oppbygging av tillitsvalgtapparatet være tilpasset arbeidsgiver. En slik tillitsvalgtordning skal ikke være et ekstra organisasjonsledd, men opptre i henhold til Klubben Det kan opprettes koordineringsledd ved behov. Mandat koordineringsledd Pkt. 2 i retningslinjene 35 Koordineringsleddene skal: Koordinere virksomheten... Sørge for. Vedtektene beskriver ansvaret forbundet sentralt, fylkeskretsen og fagforeningene har for alt arbeid som utføres i Fagforbundets navn. Når arbeidet strekker seg utover fagforeningsgrensene og/eller fylkesgrensene er det vesentlig at arbeidet koordineres mellom de aktuelle organisasjonsledd og at forhold knyttet til medvirkning, medbestemmelse og tillitsvalgtsarbeid ivaretas. Fagforeninger og fylkeskretser må sikre at de ikke spilles ut på sidelinja når arbeidsgiver samarbeider på tvers av både fagforeningenes områder og fylker. Koordinere prosessen. Påse at. KOORDINERINGSLEDD I Retningslinjer til 12 : 1. Når det er minst to fagforeninger med medlemmer ansatt hos samme arbeidsgiver, skal det som hovedregel opprettes et koordineringsledd for å samordne arbeidet i forhold till arbeidsgiver. Organiseringen i Fagforbundet er ikke tilpasset et slikt samarbeid uten å bruke koordineringsledd. Koordineringsledd slik de framstår i vedtektene og i retningslinjer til vedtektene baserer seg på flere fagforeninger med medlemmer hos en arbeidsgiver. Samhandlingsreformen og samfunnsutviklingen generelt har gjort det nødvendig å benytte koordineringsledd også når flere arbeidsgivere starter et formelt samarbeid og flere fagforeninger blir involvert både i forhold til tiltak innenfor samhandlingsreformen, KOORDINERINGSLEDD II 2. Et koordineringsledd skal forankres i den ordinære strukturen med fagforeninger og fylkeskretser, og deres valgte ledelse, og skal være fagforeningenes og fylkeskretsenes forlenga arm i arbeidet overfor arbeidsgivere som omfatter flere fagforeninger/ fylkeskretser.

29 Side 29 av 57 og andre samarbeidstiltak som iverksettes uavhengig av reformen. Fagforeningens ansvar: Fagforeningsstyrene sitt ansvar er å vedta det formelle samarbeidet med andre fagforeninger, hvilke samarbeidstiltak som koordineringen gjelder og formen på samarbeidet. Fagforeningsstyret må også vedta hvem som skal representere fagforeningen inn i styret i koordineringsleddet. Dette skal fortrinnsvis være leder. Styret kan ikke vedta å la være å delta i koordineringsleddet. Fagforeningsstyret har gjennom retningslinjene delegert ansvaret til den som representerer fagforeningsstyret inn i koordineringsleddet. Vedtak som fattes i koordineringsleddet er gjeldene for hva Fagforbundet skal hevde eller mene i en sak, både når den blir behandlet i samarbeidsorganet, i det enkelte helseforetak og/eller i den enkelte kommune. Er det ikke enighet i saken i koordineringsleddet, er det flertallsvedtaket i koordineringsleddet som blir gjeldende og som alle fagforeningene må hevde i etterkant av møtet. Fagforbundet sin politikk er styrende for vedtak i koordineringsleddet. Lysarket illustrerer 4 fagforeninger som gjennom et koordineringsledd skal komme frem til en felles løsning på en sak, som Fagforbundet skal mene ovenfor en arbeidsgiver. Retningslinjer til 12 B A Et koordineringsledd skal forankres i fagforening/fylkeskrets og skal være fagforeningenes og fylkeskretsenes forlengede arm. D 37 C Image courtesy of Stuart Miles/ FreeDigitalPhotos.net 38

30 Side 30 av 57 2 eksempler på hvilke problemer som kan oppstå dersom man ikke har et koordineringsledd: Eksempel på hvorfor det er viktig å koordinere arbeidet på tvers av kommuner og/eller mellom helseforetak 10 kommuner er tilknyttet et helseforetak. Disse 10 kommunene er igjen inndelt i 3 regioner. Det er opprettet et samarbeidsorgan mellom helseforetaket og kommunene innenfor den enkelte region. Fagforbundet har representanter inn i hver region. Helseforetaket har i løpet av en uke fortløpende møter i samarbeidsorganet i de 3 regionene med samme saksliste. I sakspapirene til møte i den enkelte region er en av sakene avtale mellom helseforetaket og kommunene om akuttplasser. Innstillingen til organiseringen av hvilke personell som skal jobbe i forhold til akuttplassene, er likelydende i alle 3 regionene. I sakspapirene står det at det er leger og sykepleiere som skal ivareta pasientene som kommer inn på akuttplass. Koordineringsledd er ikke opprettet eller koordineringsleddet har ikke hatt møte før møtene i de 3 regionene. Saken blir vedtatt som den foreligger i de 2 første regionene. I den siste regionen saken er oppe, fremmer Fagforbundet sin representant et forslag om at det er leger og nødvendig helsepersonell som skal ivareta pasientene som kommer inn på akuttplass. Fagforbundet får ikke gjennomslag fordi samarbeidsorganet i de 2 andre regionene har vedtatt saken slik den foreligger. Fagforbundet sin representant kommer i et dilemma, skal han/hun få inn i protokollen sitt forslag til vedtak siden de to andre arbeidstakerrepresentantene har godtatt forslaget eller skal han/hun synliggjøre uenigheten internt i Fagforbundet. Han/hun velger å ikke synliggjøre uenigheten. Saken skal så opp i det enkelte kommunestyre og Fagforbundet sin tillitsvalgt i kommunen får saken til uttale. Tillitsvalgt kommer med samme forslag som arbeidstakerrepresentanten i den siste regionen. Tillitsvalgt får ikke gehør for sitt forslag hos administrasjonen i kommunen, men forlanger at Fagforbundet sitt forslag skal følge sakspapirene til kommunestyret. Når kommunestyrerepresentantene skal behandle saken ser de at Fagforbundet sine representanter i de tre regionene er enig i forslag til vedtak, mens tillitsvalgt i kommunen har et annet forslag og vil ha inn nødvendig helsepersonell i stedet for sykepleiere. På spørsmål fra kommunestyrerepresentant svarer administrasjonen at nå har saken vært behandlet i samarbeidsorganet i 3 de regioner og der har arbeidstakerorganisasjonen gått inn for forslag til vedtak og det blir vanskelig hvis kommunen skal ha et annet syn enn de andre kommunene.

31 Side 31 av 57 Det er små sjanser for at tillitsvalgt i kommunen får gjennomslag for sitt syn. Vi setter oss selv i en situasjon der vi blir utsatt for fagforeningsknuseri. Dersom det hadde vært opprettet koordineringsledd mellom fagforeningene i helseforetaket og de 10 kommunene og koordineringsleddet hadde hatt møte før sakene kom opp i den enkelte region, ville en blitt enig om Fagforbundet sitt syn som skulle fremmes både i de tre regionene og i den enkelte kommune. Fagforbundet ville fremstått med en stemme og et synspunkt. Vi ville stått sterkt for å få gjennomslag for vårt syn. Eksempel 2- Kompetanseplaner og omgjøringer Etter en måneds tid blir tillitsvalgt i 2 av kommunene involvert i arbeidet med å utarbeide kompetanseplaner med bakgrunn i funksjon og oppgaver som kommunen skal ivareta. I saken foreslår arbeidsgiver at det i stedet for kompetanseheving til helsefagarbeidere, blir omgjort 2 helsefagarbeiderstillinger til sykepleierstillinger. Begrunnelsen er at de ansatte som skal ivareta pasientene på akuttplass, skal være sykepleiere etter tidligere vedtak av delavtale om akuttplasser i kommunestyret (eksempel over). Igjen møter representanter fra Fagforbundet seg selv i døra fordi vi ikke har fremstått med en stemme.

32 Side 32 av 57 Fagforeningen - grunnenheten Grunnenheten i organisasjonen vår er altså fagforeningen. Den første fagforeningen her i landet ble stiftet av typografene i Den sprang ut fra fagarbeidernes behov for vern både av faget sitt og behovet for bedre lønn og arbeidsvilkår. Våre fagforeninger representerer ikke bare et enkelt fag eller en yrkesgruppe. De organiserer alle arbeidstakere i foreningens organisasjonsområde og må være istand til å mestre et bredt spekter av arbeidsoppgaver. For det er nettopp medlemmenes behov som er utgangspunktet for alt arbeid i fagforeningen, enten det dreier seg om yrkesfaglige tilbud, støtte til tilitsvalgte, eller arbeid opp mot de politiske organene i kommunen. Oppgavene skal løses nærmest mulig medlemmet, nettopp derfor har fagforeningen en så viktig plass og så stor betydning i Fagforbundet. Alle medlemmer blir med i fagforeningen der arbeidsstedet er lokalisert. Fagforeningen er organisert slik at medlemmene med bakgrunn i yrket er fordelt i fire forskjellige seksjoner med egne styrer eller seksjonsledere. Tariffmessig er de fordelt på forskjellige tariffområder. Fagforbundet har over 500 fagforeninger spredt over hele landet. Dette er kort og godt den organisasjonsformen som er tilpasset fagforeningens viktigste oppgaver. Det er også i samsvar med de retningslinjene som lå til grunn for dannelsen av Fagforbundet. Til samtale: Hva slags område dekker fagforeningen deres? Synes dere dette området er hensiktsmessig?

33 Side 33 av 57 Styret i arbeid I et styre arbeider man sammen i en gruppe. Å arbeide i grupper er en prosess med mange faser. Som regel kommer en sammen med mennesker en ikke kjenner fra før og som har ulik bakgrunn. Det er med på å gjøre styrearbeidet til en utfordring for alle deltakerne, men kan også være en styrke. Et slikt arbeid stiller store krav til både selvdisiplin og gruppedisiplin. Hver enkelt må ta ansvar for at styret arbeider strukturert og fungerer godt. Hovedhensikten må være å få fram ulike synspunkter og erfaringer som skal bidra til et best mulig resultat. Av den grunn er det særlig viktig å få alle til å delta aktivt i styret. Som tillitsvalgte opptrer vi ofte som individualister selv om vi er en del av et stort fellesskap. Styrearbeid er en fin læringsprosess dersom en legger vekt på å høste av de ulike erfaringer og kompetanser de forskjellige medlemmene av styret besitter. I tillegg gir det mye læring i det å måtte løse oppgaver og takle utfordringer sammen med andre mennesker. Styret som formelt organ I enhver fagforening eller annen organisasjon der mennesker omgås, ligger en fare for at styret kan bli for uformelt. Dette vises for eksempel i at det skrives referat fra møter i stedet for protokoll. Fagforeningsstyret er et formelt organ, og skal føre protokoll fra alle møtene. Å arbeide i et styre kan imidlertid være utfordrende. Nykommere i et styre kan for eksempel oppleve å ikke forstå stammespråket blant de andre styremedlemmene. Styret har samlet ansvar for å sørge for at alle tilstedeværende forstår hva som blir diskutert. De ulike typene og de ulike rollene Det viktige med styrearbeid eller gruppeprosesser er å få fram de ulike kvaliteter og de ulike kompetansene gruppen som helhet besitter. En vil da kunne trekke veksler på hverandres erfaringer, noe som er avgjørende både for livet i styret og for resultatet av det arbeidet som skal gjøres. Som mennesker er vi svært forskjellige, og det finnes mange flere typer enn dem vi nevner her. Som regel er det slik at mange av oss har Til samtale: Hvorfor er det en fordel for et styre at det inneholder mennesker med forskjellig kompetanse og erfaringsbakgrunn? Hvordan utnytte det på best mulig måte? Hvordan møtes nykommere i styret? Et styre er et formelt organ Innkalling, utsending av sakspapirer Dagsorden Det skal føres protokoll fra møtene Ulike typer og roller i et styre? Pådriveren Den strukturerte Den ustrukturerte Den beskjedne Den passive Den egenrådige Flere?

34 Side 34 av 57 litt av alle disse typene i oss, mens andre er mer utpreget de typene som nevnes. Uansett bor det viktige kvaliteter i oss alle. Utfordringen ligger i kunne finne ressursene hos den enkelte samt å behandle personene på riktig måte. Klarer man dette vil det kunne forhindre konflikter i styret og de mer beskjedne deltar aktivt. Pådriveren Som regel vil ethvert styre ha fordel av å ha minst en pådriver i gruppen. Da må en huske på å skille mellom det å være pådriver og det å være dominerende. Det at noen tar initiativ til å få i gang arbeidet, starte ulike prosesser, samt stadig kommer med ideer, er positivt og må ikke ses på som dominerende. Blir det derimot slik at enkelte tar styringen helt og overkjører andre, må det ses på som uheldig og dominerende. Den strukturerte Noen personer liker å ha orden og at ting skjer i riktig rekkefølge. For dem er det også særlig viktig at styrets regler etterfølges. Slike personer er svært nyttige ressurser. Det de må være oppmerksomme på, er at for mye struktur og rigiditet kan drepe kreativiteten. Den kreative Det befinner seg ofte minst en kreativ person i styret som ofte også kan framstå som ustrukturert. En som kaster fram ideer og som elsker å ha mange baller i luften til enhver tid. Ofte er slike personer ikke de flinkeste til å få alt ned på papir. De er som regel svært nyttige ettersom de ofte ser løsninger og veier ut av vanskelige situasjoner. Den beskjedne I et styre vil det trolig til enhver tid også befinne seg personer som ønsker å inneha en beskjeden rolle. Når noen velger å inneha en beskjeden rolle er det ofte fordi de tror at de andre i gruppen har mye mer erfaring og kunnskaper enn dem selv. De nøyer seg ofte med å utføre enkle, praktiske oppgaver. Det er viktig at disse personene også blir dratt med i de faglige utfordringene styret står ovenfor, at deres synspunkter og erfaringer kommer fram.

35 Side 35 av 57 Den egenrådige I et styre kan en også oppleve å få med personer som ønsker å gjøre alt selv. De har gjerne løsningen på alle spørsmål. Slike personer må med en gang gjøres oppmerksom på at dette er et samlet styre hvor alles synspunkter og bidrag skal være med. Gruppeoppgave 3: Tidsbruk: om lag 30 min. KARTLEGGING: Hva er vi flinke til? Hva bør vi bli flinkere til? Til veileder: Etter at gruppene kommer tilbake til plenum, tas en gjennomgang av hva gruppene har diskutert. Som i de andre gruppeoppgavene, er det viktigste hva gruppene tar med seg videre hjem og gjennomfører i fagforeningen. Diskuter eventuelt med bakgrunn i følgende stikkord: Fokuserer fagforeningen aktivt på områder der dere er gode? Blir resultatene fagforeningen oppnår synliggjort? Pass på at gruppene husker forbedringspotensialet på yrkesfaglig arbeid samt små arbeidsgivere og små tariffområder.

36 Side 36 av 57 Regler for styrearbeid Overført til enkle regler for styrearbeid, er det viktig å sørge for at alle disse personlighetene får delta og blir hørt i styret. At alle deltar, trenger ikke å bety at alle blir hørt, og lederens ansvar er dermed å sørge for at ingen blir oversett. En konflikt i styret skal aldri underkjennes. Alle oppkommende konflikter bør gjøres noe med umiddelbart. Når styremedlemmene får mulighet til å snakke ut om frustrasjoner, kan dette lette og dempe en gryende konflikt. Innad i styret er det selvsagt en vurderingssak hvilken tone man har. Humor oppfattes ulikt slik at det noen forstår som en spøk, kan av andre oppfattes som grov mobbing. Slike forskjeller må tas hensyn til, og de kan bunne i både kultur- og personforskjeller. 1. Sørg for at alle deltar 2. Sørg for at alle blir hørt. 3. Lag gjerne egne regler som gjelder for styret/gruppen. Disse reglene må alle respektere. 4. Unngå å være dominerende. 5. Godta at ikke alle tenker likt og at vi er forskjellige. 6. Forsøk å utnytte hverandres kunnskaper og kvaliteter i så stor grad som mulig. 7. Spør hva den enkelte kan tenke seg å gjøre i stedet for å pålegge dem oppgaver de ikke makter. 8. Dersom konflikter oppstår, erkjenn dem og forsøk å løse dem med en gang. Om det ikke lykkes etter å ha forsøkt ulike løsningsmåter så ta kontakt med fylkeskretsen. 9. Vær enige om når dere skal møte og når dere skal avslutte. Overhold disse tidspunktene. Regler for styrearbeid, noen eksempler: Sørg for at alle deltar og blir hørt Utnytt hverandres kunnskaper så mye som mulig Oppstår konflikter, erkjenn dem og forsøk å løse dem raskt. Om det ikke lykkes - søk hjelp. Vær enige om når dere skal møte og når dere skal avslutte. Overhold disse tidspunktene.

37 Side 37 av 57 Gruppeoppgave 4 Tidsbruk: om lag 30 min. Lag egne regler som gjelder for arbeidet i styret. Dette skal være regler som alle må respektere. Til veilederen: Etter at gruppene kommer tilbake til plenum, tas en gjennomgang av hva gruppene har diskutert. Som i de andre gruppeoppgavene, er det viktigste hva gruppene tar med seg videre hjem og gjennomfører i fagforeningen. Diskuter evt. med bakgrunn i følgende: Har dere det slik dere har beskrevet i styret i dag, eller er det slik dere ønsker å ha det?

38 Side 38 av 57 Fagforeningsutvikling Ønsker vi å bli bedre, er det fordi vi ikke er helt og fullt fornøyde med dagens situasjon. Det første store spørsmålet blir da: Hvordan er nåværende situasjon? Hva fungerer, hva ønsker vi å beholde for fremtiden? Det neste viktige spørsmålet blir: Hva er målet vårt, hva ønsker vi å utvikle oss til? VAK- metoden Vak metoden er en oppskrift på en hensiktsmessig metode for refleksjon når man skal fatte større avgjørelser/ vedtak. Når du forklarer refleksjonsmetoden basert på lysarket, er det hensiktsmessig å lage et eksempel som er enkelt, og som flertallet av deltakerne kan kjenne seg igjen i. Forslag: Det har kommet forslag om styreseminar med bortreisetil for eksempel København med danskebåten. Når du er i nåtiden vil du måtte se bakover- hvilke erfaringer har vi fra tidligere styreseminar på danskebåten- husk at vi skal ha frem relevante erfaringer. Når man har satt opp erfaringene, foretar vi en analyse av de fakta man har fått frem. Når man så har foretatt en analyse, kan man fatte en konklusjon. Denne refleksjonen gjør vi som mennesker i de fleste avgjørelser vi fatter, både med tanke på ferieturer, anskaffelse av f.eks bil m.m. Når vi gjør det systematisk slik vi her har satt det opp, er det gjerne ved avgjørelse i større saker som trenger en grundig behandling.

39 Side 39 av 57 Kartlegging som metode En kartlegging av nåsituasjonen er et viktig utgangspunkt. Når vi vet hvor vi står i dag og hvor vi ønsker å nå frem til, blir det lettere å planlegge hva som skal til for å nå den ønskede situasjonen. Gap -analysen viser hvor stor avstanden er mellom nåsituasjon og ønsket situasjon. Gapanalyse Gapanalysen er en modell som kan brukes for å illustrere det som bør være en kontinuerlig prosess: Kartlegge dagens situasjon, synliggjøre ønsket situasjon samt planlegge og gjennomføre tiltak for å fylle eventuelle "gap". Vurdering Snu oss og se bakover. Vurdere tidligere erfaringer som er relevante. Trekke en enkel konklusjon Her står vi. NÅTID Analyse Snu oss og se framover. Analysere muligheter, utfordringer og trusler. Trekke en enkel konklusjon Konklusjon Se framover. Her skal det konkluderes med bakgrunn i vurderingen av erfaringer og analysen av muligheter, utfordringer og trusler. Konklusjonen følges opp med tiltak. Sette seg mål Vi har kartlagt dagens situasjon, satt opp ønsker for framtida og avdekket "gapet". Da gjenstår det å arbeide systematisk for å nå målene. Planer og visjoner er lite verdt dersom de ikke fører til handling! Visjon - mål - handlingsplan. Handlingsplan Hvordan vi skal nå disse målene kan vi konkret beskrive i en handlingsplan. Da gjelder det å ikke bli for urealistisk og planlegge noe som ikke er mulig å oppnå. En må være villig til å prioritere, og ha et ambisjonsnivå som samsvarer med det som er mulig å få til. Handlingsspan for Mål: Tiltak: Ansvarlig: Tid: / Sted: Økonom i: Er målet tydelig Var det enkelte Var den riktige Var det riktig Var det nok? tiltaket godt nok personen tidspunkt for å avsatt for Har konkret nok? ansvarlig for gjennomføre mye eller Stil spørsmålet: tiltaket? tiltaket? for lite penger? Still dere selv spørsmål til målet/ tiltaket: Målgruppe: Var målgruppen riktig? Evaluering: Hva fungerte bra, hva kan forbedres? Konklusjon på tiltaket. Hvorfor gjør vi det? Hvorfor gjør vi det? Hvorfor gjør vi det? Det vil medføre at målet/ tiltaket blir enda mer konkret. Motivasjon er viktig For å oppnå et godt resultat er det viktig at hele styret er motivert og engasjert for de endringene som må foretas. En høy motivasjonsfaktor er en viktig suksessfaktor. Før en starter på endringsprosessen kan det derfor være vel anvendt tid å gjennomføre en motivasjonsfase som sikrer at hele styret får et eierforhold til de målene en ønsker å nå, og til de tiltakene som er nødvendig å gjennomføre for å nå målene. Hvis ikke risikerer vi at hele utviklingen blir sabotert gjennom passivitet og likegyldighet.

40 Side 40 av 57 Gruppeoppgave 5 Ta utgangspunkt i oppgave 3 og "hva dere kan bli flinkere til". Gjennomfør en idédugnad hvor dere foreslår så mange tiltak som mulig for å nå målet. Hver idé skal i seg selv være gjennomførbar, men ingen ideer skal i denne omgang strykes på grunn av økonomi eller menneskelige ressurser. Til veilederen: Gruppearbeidet kan gjennomføres i vedtaksføre organ (seksjonsstyrer og fagforeningsstyret) eller i blanda grupper. Sørg for at kreativiteten ikke begrenses. Men det er viktig at ideene blir enkle nok til at de enkeltvis kan gjennomføres. For eksempel: Besøke vaktmestergruppa i kommunen. Møte sykepleierne på sykehuset etc. Her vil du ofte bli møtt med at seksjonene ikke har frikjøp, eller at en må ha frikjøp for å få til noe. Her må vi få deltakerne til å tenke alternativt. For å besøke eksempelvis vaktmestergruppa i kommunen, kan man frikjøpe en person for én dag! Oppgaven må oppsummeres i plenum. Sørg for at gode Idéer deles. Det er fullt lovlig å komme på nye ideer i plenum!!

41 Side 41 av 57 Gruppeoppgave 6 Gjennomføres i vedtaksføre organ (Seksjonsstyrene og fagforeningsstyret): Lag tiltaksplan med reelle prioriteringer. Mål, tiltak, økonomi, tidsplan, ansvarlig, etc. Til veilederen: Veilederen må påse at deltakerne har med seg besvarelsene på alle gruppeoppgavene, vektlegg særlig 3 og 5. Det må særlig kvalitetssikres at yrkesfaglig satsing og satsing på medlemmer i små tariffområder blir en del av tiltaksplanen. Planen skal formelt vedtas i fagforeningsstyret. Dette bør skje direkte i kurset. Hvis dette ikke er mulig må det avtales et styremøte hvor vedtaket skjer. Foreningen må gis særlig oppfølging fra fylkeskretsen slik at tiltakene reelt gjennomføres. Det som er ekstra viktig her er at du som veileder sikrer at de lager planen så enkel og konkret som mulig. Det er viktig at de gis gode muligheter for å nå målet. NB: Det er vedlagt mal for handlingsprogram i arbeidsheftet som fagforeningsstyret kan bruke i sin planlegging. Lag gjerne ett eksempel på en aktivitet som du legger inn i handlingsplanen trinnvis sammen med deltakerne.

42 Side 42 av 57 En oppsummering: Avslutningsvis bør veilederen oppsummere noen sentrale mål som organisasjonen vår skal fremme: Seksjonene og arbeidet som utføres der skal synliggjøre og stimulere utviklingen av de yrkene som hører til den enkelte seksjon, og på denne måten fremme medlemmenes yrkesstolthet og egenutvikling. Dette skal skje ved blant annet å utvikle forskjellige yrkesrettede tilbud til alle yrker som ligger til den enkelte seksjon. Fagforeningen skal sørge for at alle medlemmer, uansett arbeidsgivertilknytning og tariffområde, har godt skolerte tillitsvalgte på sitt arbeidssted. Sammenhengen mellom et godt yrkesfaglig arbeid i seksjonene og de tillitsvalgtes tariffrettede arbeid bør understrekes. Yrkesfaglige argumenter og dokumentert yrkesfaglig utvikling har f. eks. stor relevans i lokale lønnsforhandlinger, ved ansettelser osv. For å utvikle den kvaliteten vi ønsker i det medlemsrettede arbeidet, er det viktig at den enkelte fagforening har god oversikt over sitt organisasjonsområde. Vi må vite hvilken arbeidsplass medlemmene er tilknyttet, yrket deres, hvilket tariffområde de hører til og deres jobbrelaterte ønsker og behov. Det er med andre ord viktig å sikre et godt ajourhold av medlemsregisteret i Fane 2. Husk verving! Det er nødvendig at fagforeningen skaffer seg en oversikt over hvor det finnes potensielle medlemmer, og hva som kan få disse arbeidstakerne til å organisere seg. Foreningen ønskes lykke til, og det avtales et møte med foreningen hvor planene fra oppgave 6 følges opp.

43 Side 43 av 57 Hvis mulig bør også denne delen med trening på verving gjennomføres som en ekstra dag. Den kan gjennomføres i etterkant av kurset, men bør avtales før dere går fra hverandre. Det er hensiktsmessig at verveansvarlig i fylkesstyret deltar på denne dagen. Forslag til trening på verving for hele fagforeningsstyret: Sykehusvervegruppa har som en del av dette kurset lagt opp til en praktisk trening på verving. Deltakerne blir ikke informert om dette på forhånd. Med Fagforbundet på stand - for verving og ivaretakelse. Erfaringer viser at stand fungerer godt for å komme i kontakt med medlemmer og potensielle medlemmer særlig på store arbeidsplasser. Dette er et godt supplement til annen aktivitet som åpne møter, medlemsmøter og arbeidsplassbesøk. Om ikke ansatte kommer til våre arrangementer så vil vi derimot på stand komme dit medlemmene er. Du når ut til mange og treffer mange på en enkel måte ved å stå på stand. Med Fagforbundet på stand - for verving og ivaretakelse Vi selv og andre lærer 10 % av det vi leser, 15% av det vi hører og 80% av det vi deltar i. Det vil si at effekten av at tillitsvalgte deltar på stand i møtet med arbeidstakere betyr mye for egen læring. I tillegg kan det ha betydning til de som besøker stand eller møter oss på annen måte å se oss, oppleve noe av fellesskapet, og både høre og se hva vi har å tilby av materiell og annet. Det vil også si at de som besøker stand ikke nødvendigvis lærer mest av det vi forteller, og da er det viktig å tenke på at vi skal være lyttende og interessert i den andre. Med det menes at det er viktig for tillitsvalgte å stille spørsmål som innleder til samtale samtidig som vi da sjekker ut hva vedkommende ønsker å vite mer om altså hva som er av størst interesse der og da. Det er samtidig greit å tenke over hvordan vi opptrer og fremstår; som profesjonelle tillitsvalgte som smiler og har blikkontakt. Du får med en slik kontakt mulighet til å vite hvor skoen trykker, hva som savnes, og hva som skjer ute på arbeidsplassene. VI LÆRER: 10 % AV DET VI LESER 15% AV DET VI HØRER 80% AV DET VI DELTAR I Gjennom stand og arbeidsplassbesøk blir Fagforbundet synlig Du når mange på en enkel måte Du treffer medlemmer og potensielle medlemmer der de er Du får vite hvor skoen trykker Det er helt greit å ikke kunne svare på alle spørsmål, men da er det avgjørende at vi sier at vi like i etterkant

44 Side 44 av 57 vil sjekke dette opp, og etterpå kontakte vedkommende for å gi et svar. OBS! Har vi lovet tilbakemelding så skal det også gis tilbakemelding så raskt som mulig! Hvis vi ikke følger opp etter å ha lovet dette kan det være vanskelig eller umulig skape en positiv oppfatning av oss i etterkant. God planlegging før stand er halve jobben! Men, når dette er gjentatt flere ganger er mye av forberedelsene allerede gjort og er innøvd. Det blir enklere og enklere etter hvert da ikke all bestilling og innkjøp må gjentas for hver gang. Beste tidspunkt på dagen for å møte mange er gjerne kl da de fleste tar matpause. Men må gjerne planlegge aktivitet også for de som arbeider på andre tider I døgnet. Bestilling og innkjøp bør gjerne planlegges I god tid, og vi anbefaler følgende til bruk på stand og eventuelt arbeidsplassbesøk: Profileringsartikler som lypsyl, nøkkelsnor, skopuss, drikkeflaske, kortholder og lignende frister gjerne flere til å komme innom stand. Mat og drikke gratis sunn mat som frukt og yoghurt gjør besøkende glad og positiv til å samtidig snakke med oss. Vafler fungerer også godt (sjekk i så fall avtrekk for os), og da er det en fin anledning til å føre en samtale imens vaffelen stekes. T-skjorter eller annen uniformering skaper et blikkfang. Vi anbefaler å bruke Fagforbundsfargen RØD som i seg selv vekker oppmerksomhet. Bestilles fra nettbutikken i Fagforbundet eventuelt hos lokale leverandører. Skriften fagforbundet.no er fin. Roll-ups for seksjoner og sykehus for bestilling se: valgtnettet/verkt%c3%b8ykasse/bannere%20og%20r oll-ups/ Tillatelse fra arbeidsgiver for hver gang eller gjeldende for fremtiden. Tenk gjennom hvor det passerer flest ansatte, for eksempel like utenfor kantine. Quiz m/2-4 premier som trekkes blant alle riktige besvarelser like i etterkant av stand spørrekonkurranse på papir er en fin måte å vekke interessen for å vite mer om Fagforbundet samtidig som det gjerne gjør at flere vil besøke stand. Spørsmålene kan stilles slik at deltakerne kan lese for eksempel brosjyren Sterkere med enn uten for å finne riktige svar. De får dermed God planlegging er halve jobben! Siste utgave av Fagforbundets Brosjyrer Quiz Profileringsartikler Mat og drikke T-skjorter Roll-ups for seksjoner og sykehus Tillatelse fra arbeidsgiver

45 Side 45 av 57 gjennom brosjyrene vite mer om Fagforbundet. Hvis fagforeninga har egne lokale brosjyrer må gjerne også disse benyttes for å lage spørsmål og finne svar. Vi gir gjerne deltakerne litt hjelp og noen hint slik at vi får fortalt om oss. Foreslår to forskjellige måter å lage quiz: Alternativ 1: Q U I Z Gi oss dine svar før kl sept. og bli med i trekningen av premier Tips se brosjyren Sterkere med enn uten SANT eller USANT sett kryss i riktig felt Som medlem i Fagforbundet kan du få stipend med inntil kr ,- per kalenderår Sant Usant Fagforbundet organiserer kun renholdere og ingeniører Som medlem i Fagforbundet får du Norges beste innboforsikring i medlemskapet Fagforbundet er landets største arbeidstakerorganisasjon, og en del av LO Fagforbundet har ca. 550 fagforeninger over hele landet tett opptil til din arbeidsplass Fagforbundets medlemsbladet heter Stopp opp Fagforbundet har bygget SOS barneby i Angola Har Fagforbundet over medlemmer Navn: Yrke: Mobiltlf.: Vinnerne kontaktes på telefon Alternativ 2: Q U I Z Gi oss dine svar og bli med i trekningen av premier 1) Fagforbundet har mer enn medlemmer. For å gi alle yrkesgrupper et godt faglig tilbud fordeles medlemmene i fire seksjoner. I hvilken seksjon hører din yrkesgruppe til i? A. Seksjon kirke, kultur og oppvekst B. Seksjon samferdsel og teknisk C. Seksjon helse og sosial D. Seksjon kontor og administrasjon 2) Gjennom medlemskap i Fagforbundet har du innboforsikring der alt innbo og løsøre i hjemmet er forsikret, og uflaksforsikring er inkludert (typiske uhell i hjemmet). Dekkes da skade på gjenstander som blir revet ned, velter eller lignende? A. JA B. NEI 3) Hvilket LO-forbund organiserer, ivaretar og tilbyr sykepleiere gode tilbud? A. Fellesforbundet B. Handel og kontor C. Fagforbundet Vinnerne kontaktes på telefon

46 Side 46 av 57 Siste utgave av Fagforbundets Brosjyrer sjekk at brosjyrer og annet skriftlig ikke er eldre enn ett år. På siden ved ryggen av brosjyren (gjerne bakpå) står det gjerne måned og år for trykk/produksjon. Forslag til brosjyrer og annet materiell for stand vuderes ut fra hvilke yrkesgrupper som er aktuelle på hver arbeidsplass: Generell brosjyre liten utgave: "sterkere med enn uten" (ta med noen få eksemplarer i forskjellige språk). For de yrkene vi ikke har yrkesbrosjyrer er denne et godt alternativ. Seksjonsbrosjyrene: de generelle for hver seksjon (4 seksjoner) Spesielle yrkesbrosjyrer: Fagforbundet for sykepleiere Fagforbundet for vernepleiere Fagforbundet for deg som er aktivitør Fagforbundet for helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere Fagforbundet for deg som er personalmedarbeider Fagforbundet for ambulansepersonell Fagforbundet for deg som er helsesekretær For deg som er vaktmester For deg som er renholder Fagforbundet for deg som jobber i barnehage For deg som jobber på kjøkken eller i kantine Fagforbundet for ingeniører Fagforbundet teologene For deg som jobber i bibliotek Fagforbundet for ledere i helse, omsorg og sosialtjenesten (NY pr ) LO favør fordelene ved å være mange er mange (Vervehefte) Etiske retningslinjer for yrkesgruppene i Seksjon helse og sosial Yrkesetikk for Seksjon kontor og administrasjon Yrkesetikk for Seksjon kirke, kultur og oppvekst Etikk i rusomsorg og psykisk helsevern dialogkort (SHS) Etikk i hverdagen diskusjonskort (SKA) Fagstiger for yrkesgrupper i Seksjon helse og sosial Fagstige for yrkesgrupper i Seksjon kontor og administrasjon Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus (faktahefte) Brosjyrer: fagforbundet.no/materiell Sterkere med enn uten Seksjonsbrosjyrer Relevante yrkesbrosjyrer Verveheftet LO favør, reiseforsikring, kollektiv hjem Etiske retningslinjer (plakat og kortstokken)

47 Side 47 av 57 Fagforbundet - for deg som er student (LO`s studentmedlemskap). Andre tips vurderes om dette skal tas med til stand: Håndbøker almanakkdel og faglig del (10 stk for 200,- kr) for yrkesgruppene Bestilles fra nettbutikken p?act=txt: - Håndbok for renholdere - Håndbok for sykepleiere - Håndbok for aktivitører - Håndbok for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere - Håndbok for SFO/skole (hvis det finnes på sykehuset?) - Håndbok for barnehage (hvis det finnes på sykehuset?) Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven (rev faghefte) Miljøarbeid for en bedre hverdag terapeutisk konflikthåndtering (faghefte) Vi har gode erfaringer med å annonsere stand dagen i forveien via sms til alle medlemmer registrert med mobilnummer i Fane 2. Medlemmene som besøker stand og som ikke har mottatt sms bli da registrert med mobilnummer i Fane 2. Hvis ingen har tilgang til Fane 2 på stand kan navn og telefonnummer likevel registreres på skjema hos tillitsvalgte eller via Medlemsportalen. Sms bidrar gjerne også til at flere kommer innom stand. På stand anbefales det å ta med PC og/eller ipad slik at opplysninger som epostadresse, mobilnr, yrkes, stilling m.m. i Fane 2 (medlemsregisteret) kan oppdateres. Må da gjerne ha med personer som har tilgang til medlemsregisteret. Ansatte kan i tillegg melde seg inn via PC eller ipad på stand - se: Dette er også en anledning til å vise medlemmene hvordan de registrerer seg i medlemsportalen se: Hvis fagforeninga har egen nettside kan denne gjerne vises. Oppdater medlemskap på PC Om mulig ta med Fane2-ansvarlig og PC Vis hvordan medlemmet registrerer seg i medlemsportalen Vis nettsidene til fagforeninga Meld nye medlemmer direkte inn Verving er artig det For effekt ha stands 2-4 ganger i året Film for stand: Lykke til! 55

48 Side 48 av 57 Stands og arbeidsplassbesøk kan innarbeides i en tiltaksplan eller kalender slik at det jevlig gjentas gjennom året. Fagforbundet får ofte tilbakemeldinger om at vi er synlige og har mange aktiviteter. Møte med medlemmer og øvrige ansatte kan bidra til å beholde medlemmer og verve nye. Se gjerne filmen om hvordan en stand kan organiseres slik at den er ryddig for både besøkende og de som bemanner stand:

49 Side 49 av 57 Vedlegg 1 På et styremøte i fagforeningen skal følgende saker behandles: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Godkjenning av protokoll fra foregående styremøte. Protokoll og referat fra seksjonsstyrer, ungdoms- og pensjonistutvalg. Medlemsutviklingen antallet medlemmer inn og ut i perioden. Status på oppfølging av medlemmer som står i fare for å bli strøket i Fane 2. Rundskriv fra Fagforbundet som er sendt ut siden forrige styremøte. Fagforeningens handlingsplan status i arbeidet. Økonomistatus. Post inn/ ut inklusiv e-post (lag rutine for registrering) Oppdatering i forhold til pågående saker som ligger inn under styrets ansvarsområde Aktuelle politiske saker som berører medlemmer og innbyggerne og diskusjon om oppfølging av disse bør også inn på sakskartet. Kurs- og kompetansetiltak fagforeningen har for tillitsvalgte og medlemmer i perioden og oppfølging av disse Yrkesfaglig, yrkesorganisatorisk og yrkespolitisk. Status i ungdomsarbeid, pensjonistarbeid. Vervetiltak måloppnåelse. Andre punkter. Samhandlingsreformen. Rapport fra tariffområdene og arbeidet videre. Arbeid i forhold til de ulike arbeidsgivernes årshjul. Kompetanseplaner med mer. Alle sakene bør stå på sakskartet, men vil ikke alltid få utdypende behandling. I tillegg vil det være saker som dere skal behandle i styret, men som ikke fremkommer i denne oversikten. NB: Husk at dokumenter/ sakspapirer skal oppbevares for ettertiden. Det er ikke en personlig eiendel, men Fagforbundets dokumentasjon.

50 Side 50 av 57 Vedlegg 2 TILLITSVALGT på arbeidsplassen er tillitsvalgt etter hovedavtalen. Tillitsvalgte er de organiserte arbeidstakernes talsperson overfor ledelsen på den enkelte arbeidsplass og skal gjennomføre Fagforbundets politikk. ANSVAR Tillitsvalgt på den enkelte arbeidsplass (plasstillitsvalgt) er en av forbundets og fagforeningens viktigste tillitsvalgte og er fagforeningens representant på arbeidsplassen. OPPGAVER Ha oversikt over medlemmer og andre ansatte (vervepotensiale!) Melde endringer i medlemsstatus til fagforeningskontoret (for eksempel mobilnummer, e-post, yrke/utdanning og stilling) Være til stede for medlemmene Avholde møter med medlemmene i aktuelle saker og avholde medlemsmøte med valg innen utgangen av november Tillitsvalgte skal informere alle nyansatte og uorganiserte om Fagforbundet for å verve dem. Be seksjons- og ungdomstillitsvalgte i fagforeningen om bistand i vervearbeidet for å sikre at fag møter fag og ungdom møter ungdom Ta opp saker og drøfte alle forhold med lokal arbeidsledelse som er hjemlet i Hovedavtalen Påse at det ikke begås feil fra arbeidsgivers side i forhold til lov- og avtaleverk Kunne sjekke lønnsslippen til medlemmene, sikre at de får riktig lønn Informere medlemmene og holde fagforeningens informasjonstavle i orden Delta på tillitsvalgtkonferanser og medlemsmøter/ årsmøte i fagforeningen Holde fagforeningen og hovedtillitsvalgt orientert om forhold på arbeidsplassen

51 Side 51 av 57 DEN TILLITSVALGTE SKAL SAMARBEID MED Hovedtillitsvalgt eller tilsvarende i avtalespørsmål/ saker knytta til enkeltmedlemmer Seksjonsleder i fagforeningen i yrkesfaglige og yrkespolitiske saker. I tillegg er det viktig å innhente yrkesfaglige innspill til forhandlinger og drøftinger Fagforeningsstyret/-leder i organisatoriske saker/forhold Verneombud DEN TILLITSVALGTE KAN SAMARBEIDE MED Tillitsvalgte på andre arbeidsplasser i fagforeningens område Tillitsvalgte for andre organisasjoner på arbeidsplassen Sparebank1 TILLITSVALGTE SKAL Vite hvor du skal henvende deg ved behov for hjelp!

52 Side 52 av 57 Vedlegg 3 Fra Fagforbundets vedtekter: 11.7 Forbundets organisasjonsledd på virksomhetsnivå - klubben Medlemmene i den enkelte virksomhet eller arbeidsplass velger sine tillitsvalgte etter reglene i den aktuelle hovedavtale Tillitsvalgtes oppgaver følger av hovedavtalene Utvalg av tillitsvalgte (UTV) bør, der det er mulig, bestå av representanter fra alle seksjoner Tillitsvalgte utgjør ledelsen av forbundets organisasjonsledd på virksomhetsnivå. Organisasjonsleddet omfatter alle medlemmer som er ansatt innenfor den aktuelle virksomhet jfr. 12. Klubbstyret bør, der det er mulig, bestå av representanter fra alle seksjoner Det avholdes medlemsmøter på virksomhetsnivå for å behandle saker som angår egne medlemmer. Referat fra disse møtene sendes fagforeningsstyret Det skal føres protokoll over forhandlinger med arbeidsgiver Styret i fagforeningen har adgang til medlemsmøter i virksomhetene Tillitsvalgtes organisatoriske rolle er å rekruttere nye medlemmer, formidle informasjon til og fra medlemmer og formidle forbundets politikk overfor arbeidsgiver.

53 Side 53 av 57 Vedlegg 4 Rundskriv nr.: /2011 Saknr:... 11/ Arkivkode:... Vår ref.:.... Jan Rudy Kristensen Dato: ORGANISERING AV ARBEIDET MED SAMHANDLINGSREFORMEN Samhandlingsreformen trer i kraft fra årsskiftet. Dette er en reform som vil påvirke Fagforbundets medlemmer direkte som arbeidstakere og indirekte som brukere av offentlige velferdstjenester. Samhandlingsreformen er praktisk rettet. Den skal gi mer hensiktsmessige helse- og omsorgstjenester og økt satsing på forebygging og folkehelsearbeid. Fagforbundets ambisjon er å ha stor innflytelse på innholdet i, og utviklingen av, samhandlingsreformen. Det er allerede i gang arbeid med samhandling mellom kommuner, mellom kommuner og sykehus og mellom kommuner, sykehus og private aktører. Det er laget et hefte om reformen som først og fremst er ment å være et praktisk hjelpemiddel for Fagforbundets tillitsvalgte i arbeidet med samhandlingsreformen. Heftet søker å gi noen svar på hvordan vi skal arbeide, være delaktige og sikre medvirkning i prosessene som pågår. Heftet er vedlagt og flere eksemplarer kan bestilles via forbundets nettsider eller ved å kontakte forbundet sentralt. Det er laget en ny knapp på fagforbundet.no som heter samhandling. Der vil man kunne finne heftet, samt lenker til alle dokumentene det vises til i heftet. Forbundsstyret har fatta vedtak om Fagforbundets interne organisatoriske koordinering av arbeidet med samhandlingsreformen. Koordineringsledd slik de framstår i vedtektene og i retningslinjer til vedtektene baserer seg på flere fagforeninger med medlemmer hos én arbeidsgiver. Samhandlingsreformen og samfunnsutviklinga generelt gjør det nødvendig å benytte koordineringsledd når flere arbeidsgivere starter et formelt samarbeid, og flere fagforeninger blir involvert. Hvilke fagforeninger som involveres avgjøres av hvilke arbeidsgivere som er involvert. For å sikre at alle sider av reformen blir ivaretatt er i tillegg det utvikla et samhandlingshefte til hjelp i arbeidet.

54 Side 54 av 57 Forbundsstyret fattet følgende vedtak: 1. Fagforeninger som har medlemmer innen et samarbeidstiltak mellom arbeidsgivere skal koordinere sin virksomhet gjennom et koordineringsledd basert på ledelsen i fagforeningene, bygd i tråd med retningslinjer for koordineringsledd. 2. Det regionale arbeidet med samhandlingsreformen på tvers av fylkesgrenser ledes og koordineres gjennom de landsmøtevedtatte samarbeidsorganer organisasjon/tariff i hvert kompetansesenterområde. 3. Det utpekes regionale koordinatorer med tidsressurs til å koordinere arbeidet med samhandlingsreformen i regionen, og til å være sekretariat for arbeidet i regionen. 4. Det utpekes en sentral administrativ koordinator for å drive prosessen med samhandlingsreformen organisatorisk og administrativt, både i forhold til forskjellige enheter og avdelinger og direkte i forhold til koordinatorer i regionene. 5. Det utarbeides et måldokument hvor de forskjellige saksfelt belyses. Gjennom dette skal en sikre at forbundsstyret/landsstyret har oversikt over alle saksfelt og kan bestemme hvordan disse skal håndteres. Samtidig vil måldokumentet være førende for arbeidet på de forskjellige nivåene og for de forskjellige administrative enhetene i forbundet sentralt. Det vises særlig til punkt 1 som er et særlig ansvar for fagforeninger og fylkeskretser, og som er helt avgjørende for at vi skal lykkes. Med hilsen Fagforbundet Mette Nord arbeidsutvalget Inger Haug avdelingsleder Kontaktpersoner: Jan Rudy Kristensen Vedlegg: Felleserklæringen og veileder til felleserklæringen

55 Side 55 av 57 Vedlegg 1

56 Side 56 av 57 Vedlegg 2 Veileder til Felleserklæring vedrørende samarbeid mellom partene i arbeidet med samhandlingsreformen. Bakgrunn. Samhandlingsreformen som er vedtatt innført fra omfatter virksomheter som er medlem i forskjellige arbeidsgiverorganisasjoner/tariffområder og følgelig er omfattet av ulike hovedavtaler. Kommunene er medlem i KS og helseforetakene er medlem av Arbeidsgiverforeningen Spekter. KS, Arbeidsgiverforeningen Spekter, LO, YS, UNIO og Akademikerne har i en felleserklæring 30. mars 2011 blitt enige om å legge forholdene til rette for et godt samarbeid mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden for gjennomføringen av reformen. Felleserklæringen skal bidra til å sikre at arbeidstakernes erfaring og kompetanse blir nyttet i utviklingsarbeidet, samt at den skal bidra til trygghet og forutsigbarhet for de ansatte. Forhold knyttet til rekruttering, kompetanseutvikling og organisering er en viktig del av dette arbeidet. Dette bør også ivaretas for private virksomheter med offentlige avtaler som berøres av reformen. Arbeidstakerorganisasjonene har sett behov for en kort felles veileder for hvordan organisasjonene skal ivareta arbeidstakerinteressene best mulig for på den måten å sikre at intensjonene i felleserklæringen blir gjennomført i praksis. Hovedavtalen i det enkelte tariffområdet regulerer tillitsvalgtes rett til medbestemmelse og arbeidsgivers plikter til å involvere de tillitsvalgte på et tidligst mulig tidspunkt i blant annet omstillingsprosesser/reformarbeid. I samhandlingsreformen legges det opp til samarbeidsarenaer på tvers av kommuner og helseforetak som ikke er i varetatt av hovedavtalene i de ulike tariffområdene. Felleserklæringen er ment som et redskap for å sikre medbestemmelse i samarbeidsutvalg/arbeidsgrupper også på disse arenaene. Felleserklæringen skal derfor benyttes i enhver sammenheng der arbeidsgivere setter i gang samarbeidsprosesser på tvers av virksomheter og/eller tariffområder. Det påligger arbeidsgiver et ansvar for å påse at hovedavtalenes bestemmelser om medvirkning og medbestemmelse blir ivaretatt, og at intensjonene i felleserklæringen følges opp. Det er likevel avgjørende at de tillitsvalgte er oppmerksomme på hva som skjer av samarbeid på tvers av kommunene og mellom kommuner og helseforetak, slik at de tillitsvalgte sikrer involvering fra arbeidstakersiden i disse samarbeidsprosessene. Når tillitsvalgte er kjent med at et slikt samarbeid er i gangsatt eller skal igangsettes, skal denne umiddelbart ta kontakt med det organisasjonsledd den enkelte organisasjon har bestemt skal håndtere koordinering av samhandlingsprosessen. Den enkelte organisasjon, gjennom aktuelt organisasjonsledd, skal selv oppnevne sin representant til å opptre på organisasjonens vegne. Det skal samtidig

57 Side 57 av 57 oppnevnes vararepresentant. Det forutsettes at representanten og vararepresentanten ivaretar interessene for de berørte tariffområdene. Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler at det tilstrebes en koordinering på arbeidstakersiden vedrørende representasjonen slik at alle avtaleområdene blir ivaretatt i samarbeidsutvalg/arbeidsgrupper. Organisasjonene meddeler hvem som er deres representanter til involverte arbeidsgivere, evt. til den ansvarlige arbeidsgiverrepresentanten for samarbeidsprosessen. Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler at samme prinsipper for representasjon og prosedyrer som nevnt ovenfor benyttes når det gjelder å håndtere KShovedavtalens bestemmelser om samhandling mellom kommuner.