Skolering og yrkesfaglige tilbud i Fagforbundet

Transkript

1 Skolering og yrkesfaglige tilbud i Fagforbundet Side 1 av 38

2 Innledning 1.1 Presentasjon av tema og problemstilling Vi har valgt prosjektoppgave 3 om hvordan samhandlingen fungerer mellom de ulike nivåene i Fagforbundet. Oppgaven beskriver at det tenkes på de tillitsvalgte på alle tariffområdene fagforeningene seksjonene fylkeskretsene Fagforbundet sentralt og Kompetansesentrene. Det er da snakk om både tillitsvalgte etter Hovedavtalen og etter vedtektene. Det var også bedt om at vi skulle undersøke hvordan organisasjons og evalueringsprosjektet blir gjennomført i våre foreninger. Fagforbundets rammemodell har som intensjon å sette medlemmet og dets behov i sentrum. Medlemmene skal oppleve at Fagforbundet gir dem muligheter og tilbud i tråd med vedtekter, prinsipp og handlingsprogram. Medlemmer har behov for bistand av tillitsvalgte i forhold til arbeidsgiver, yrkesfaglig engasjement og utvikling, skolering og andre organisatoriske tilbud av forskjellig karakter. Dette fordrer at Fagforbundet har dyktige tillitsvalgte på alle områder enten de er valgt etter vedtektene eller etter Hovedavtalen. Og for at de tillitsvalgte skal bli dyktige må man ha god skolering og gode faglige tilbud. Fagforbundets rammemodell har i sin utforming av forbundet forsøkt å ta hensyn til den geografiske og befolkningsmessige ulikheten i landet, og de forskjeller som dette vil innebære for den lokale foreningen. Rammemodellen legger derfor opp til fleksibilitet i oppbyggingen av de lokale foreningene og gir rom for lokale tilpasninger. Med bakgrunn i dette ønsker vi å se litt på følgende problemstilling: Gjennomfører fagforeningene opplæring i tråd med Rammemodellen i forhold til tillitsvalgtskolering og yrkesfaglige tilbud? Med tillitsvalgtskolering mener vi fase 1 og fase 2 skoleringen, og med yrkesfaglige tilbud mener vi for eksempel kurs/fagdager til 3 av våre yrkesgrupper brannsjef, reinholdere og sykepleiere. Side 2 av 38

3 1.2 Bakgrunn for valg av problemstilling I forbindelse med fase 3 kurs skal vi som deltagere skrive en prosjektoppgave. Oppgaven lød: På hvilken måte fungerer samhandlingen mellom nivåene i Fagforbundet i henhold til intensjonen i rammemodellen? Det tenkes da på tillitsvalgte på alle tariffområdene fagforeningene seksjonene fylkeskretsen Fagforbundet sentralt og Kompetansesentrene. Til oppgaven ønsker vi at dere også undersøker hvordan organisasjons og evalueringsprosjektet gjennomføres i deres fagforening. Bakgrunnen for valg av vår prosjektoppgave er mangesidig. Vi er 2 personer fra hver av de 3 nordligste fylkene. Vi har alle ulike ståsteder i Fagforbundets arbeid. Noen av oss er tillitsvalgt etter Hovedavtalen, og representerer rollen som tillitsvalgt på arbeidsplassen eller Hovedtillitsvalgt. Andre er tillitsvalgte etter vedtektene og representerer rollene innenfor opplæringsansvar og seksjonsarbeid. Fellesnevneren for oss alle er de utfordringene som de nord - norske geografiske avstandene og de ulike størrelsene på fagforeningene skaper, og i sluttsum de ulike løsningene dette har gitt. Med så ulike ståsteder og så forskjellig erfaringsbakgrunn, hadde vi i utgangspunktet ulike ønsker for hvilken prosjektoppgave som skulle skrives. Men vi ble til slutt omforent om prosjektoppgave 3. Fordi vi hadde alle felles engasjement for opplæring og yrkesfaglige tilbud, samt hva som fungerer eller ikke fungerer. 1.3 Avgrensning og presisering av problemstilling Oppgaven vi har valgt er vid og rommer mange muligheter, derfor har vi avgrenset den til å se på tillitsvalgtskoleringen og yrkesfaglige tilbud for plogspissyrker innenfor seksjonene SHS og SST. Side 3 av 38

4 Selv om vi kunne tenke oss å se i et videre perspektiv på disse tingene, tvinger tiden vi har tilgjengelig frem en ytterligere avgrensning av oppgaven til å se på samhandlingen mellom den lokale foreningen og fylkesnivået/kompetansesentrene. 1.4 Oppgavens disposisjon Tema og problemstilling presenteres i innledningen. Vi beskriver bakgrunn for valg av problemstillingen og foretar en nærmere presisering. I del to presenteres valg av metode. Del tre tar for seg den teoretiske bakgrunnen rammemodellen, vedtektene og alle fakta som har relevans for problemstillingen. I del fire drøftes faktaene og virkelighetsbeskrivelsen. Vi forsøker å belyse dagens situasjon sett opp mot den teoretiske bakgrunnen. Og i del fem drøfter vi de funnene vi gjorde i undersøkelsen. I avslutningen oppsummerer vi de funnene vi har gjort i vår undersøkelse, og forsøker å dra en konklusjon. Side 4 av 38

5 Metode 2.1 Valg av metode For å belyse problemstillingen i prosjektoppgaven har vi valgt intervju som metode. Med dette har vi valgt å ta tak i intervjupersonens egen beskrivelse av hvordan opplæringen foregår i foreningen, og hvordan yrkesfaglige tilbud ivaretas. Fordelen med å bruke intervju som metode i denne sammenhengen er at vi får vektlagt ulikheter og variasjoner blant informantene. I et kvalitativt studie anvendes sitater fra informantene for å få frem deres egen forståelse av virkeligheten relatert til problemstillingen. For å få undersøkt temaet delte vi gruppen i to, med tre medlemmer i hver, hvor halvparten så på tillitsvalgtskoleringen og halvparten så på seksjonsarbeidet. Vi var enige om å undersøke to foreninger hver fortrinnsvis en stor og en liten forening. Den halvparten som tok ansvar for tillitsvalgtskoleringen intervjuet lederen i de aktuelle foreningene, mens den halvparten som jobbet med seksjonene intervjuet lederen og seksjonslederen/kontaktpersonen i den aktuelle seksjonen. Vi hadde på forhånd utarbeidet spørsmål som belyste de områdene vi ønsket svar på. Og vi forsøkte å unngå spørsmål som kunne gi rene ja/nei svar. 2.2 Etiske overveielser Vi laget forholdsvis enkle spørsmål (vedlegg 1) som vi sendte ut til de aktuelle foreningene etter at vi hadde forespurt om de kunne tenke seg å delta i undersøkelsen vår. Alle informantene våre, og de foreningene de befinner seg i, er anonymisert. Vi benevner ingen spesifikt, men henviser hele tiden til i en forening eller i en annen forening. Informasjonen som kom frem under intervjuet er bearbeidet slik at alle muligheter for identifikasjon er tatt bort. Side 5 av 38

6 2.3 Gjennomføringen av intervjuene Intervjuene ble delvis gjennomført ved at det ble sendt ut skjema med spørsmålene på, delvis ved intervju ansikt til ansikt. Alle forespurte var positive og stilte opp. 2.4 Kort beskrivelse av foreningene Fagforeningene varierte i størrelse, fra den minste med 70 medlemmer til den største med 1041 medlemmer. Det var også variabelt om alle verv i foreningene var besatt. Noen hadde alle verv besatt, andre hadde ennå funksjoner som var udekket. I noen foreninger hadde styremedlemmene doble verv, mens i andre foreninger var det ingen doble verv. Så det har vært alle variasjoner blant de intervjuede. 2.5 Metodekritikk En slik intervjubasert undersøkelse uttrykker den enkeltes subjektive oppfatning av opplæringsansvar. Denne oppfatningen er nødvendigvis ikke i tråd med rammemodellens intensjon om hvordan opplæring og faglige tilbud skal gis. De som sendte ut spørreskjemaene vil ikke ha muligheten til å stille utdypende spørsmål eller oppfølgingsspørsmål, med mindre de tar ny kontakt etter at svarene har kommet inn. Dette er en svakhet ved metoden som beskriver at man kanskje ikke har fått alle fakta like klart frem. Dette kan ha relevans for om vi kan dra en klar og entydig konklusjon etter vår undersøkelse. Side 6 av 38

7 3 Teoretisk bakgrunn 3.1 Fagforbundets rammemodell Fagforeningene er selve basisen i Fagforbundet. Alle medlemmer skal møte et godt og nært fagforeningsapparat. Økonomien i Fagforbundet er slik at det er de lokale foreningene som tilføres midler til størstedelen av aktiviteten rettet mot medlemmer og tillitsvalgte. Foreningene i forbundet er gitt rammevilkår som skal sikre at medlemmene får nyte godt av tillitsvalgtarbeidet på alle tariffområder, yrkesfaglig arbeid gjennom seksjonene, skolering i fase 1 og fase 2, samt at medlemmene blir riktig registrert og fulgt opp i Fane 2. Alt dette krever menneskelige ressurser Organisering av medlemmene Alle medlemmer i Fagforbundet skal som hovedregel være medlem i geografisk avgrensede lokale foreninger, jfr. vedtektenes 6 punkt 6.2. Det som er viktig med den geografiske avgrensningen er at området som den lokale foreningen dekker, må være hensiktsmessig i forhold til å gi medlemmene best mulig service på alle arbeidsområder. Organisasjonsstrukturen i Fagforbundet baserer seg på medlemsdemokrati. Det enkelte medlem gis innflytelse gjennom medlemsmøter i de medlemsnære organisasjonsledd. I øvrige ledd ivaretas medlemmenes interesser gjennom valgte representanter De lokale foreningene: Hver lokale forening skal ha et styre, seksjoner, ungdomstillitsvalgt og pensjonisttillitsvalgt. Dette er tillitsvalgte valgt etter vedtektene. Det er dem som skal ivareta medlemmet organisatorisk(ansvar for at tillitsvalgtordningen er på plass og fungerer, informasjon, medlemsmøter, skolering, politisk påvirkning, etc) og som skal drifte foreningen.. Side 7 av 38

8 I tillegg skal hvert styre ha en tillitsvalgt valgt etter Hovedavtalen. I følge rammemodellen skal denne fortrinnsvis være en Hovedtillitsvalgt. Oppgavene og ansvaret til den lokale fagforeningen er regulert i vedtektenes 11. Denne oppbyggingen er gjennomløpende i hele forbundet fra det lokale til det sentrale leddet Seksjonene Fagforbundet har fire seksjoner med bakgrunn i yrkestilhørighet. Også disse er gjennomløpende i hele forbundet. I den lokale foreningen har seksjonen et eget styre eller en valgt kontaktperson. Disse bør, der det er praktisk mulig, velges blant de tillitsvalgte. Seksjonene er ment å arbeide med yrkesfaglige spørsmål, yrkesorganisering og yrkespolitikk, mens forbundet skal ivareta helhetstenkingen og arbeide med den overordnede tariffpolitikken og samfunnspolitiske spørsmål. Den yrkesfaglige virksomheten er en organisatorisk grunnstamme. Det er viktig for muligheten til å utvikle medlemmenes yrkesidentitet og yrkesfelleskap. Medlemmene søker sine yrkessøsken. Organisering gjennom seksjoner legger til rette for at de yrkesfaglige saksområdene skal være like viktige som de forhandlingsmessige og arbeidsrettslige i forbundets totale virksomhet. Alle saksområdene ses i en sammenheng. Målet med det yrkesfaglige arbeidet er både å oppnå et godt yrkesfaglig felleskap blant medlemmene innad i forbundet, og å påvirke de politiske myndigheter slik at yrkesfunksjonen til de ulike yrkesgruppene og medlemmene sikres og videreutvikles Tillitsvalgte etter Hovedavtalen Fagforbundet har flere typer tillitsvalgte. Dette er tillitsvalgte på forskjellige nivåer i de ulike virksomhetene. Plasstillitsvalgte (PTV) er det medlemsnære leddet, der medlemmene ved den enkelte virksomhet eller arbeidsplass velger sin tillitsvalgte etter reglene i den aktuelle hovedavtalen. Hovedtillitsvalgt (HTV) benyttes i rammemodellen om den ledende tillitsvalgte i forhold til en virksomhet, slik det er definert i KS-avtalen. Denne skal lede og koordinere de PTV. Side 8 av 38

9 Foretakstillitsvalgt (FTV) er en benevnelse på den tillitsvalgte i foretakene som leder og koordinerer de HTV ved de ulike sykehusene innenfor samme foretaksområde. Tillitsvalgtapparatet ved den enkelte virksomhet bygges opp med bakgrunn i de gjeldende Hovedavtaler. Normalt er det slik at kun ansatte ved den enkelte virksomhet er valgbare som tillitsvalgt, og kun disse har forhandlingsrett. De tillitsvalgtes oppgaver følger av Hovedavtalene. Men den organisatoriske rollen deres er å rekruttere nye medlemmer, være kontaktperson og formidle informasjon til og fra medlemmene. De hovedtillitsvalgte vil ha som organisatorisk rolle å være bindeledd mellom medlemmer/tillitsvalgte og kompetansesenteret eller den lokale foreningen (avhengig av sakstype), formidle informasjon til og fra medlemmer og tillitsvalgte valgt etter hovedavtalen og motta informasjon direkte fra forbundet sentralt og den lokale forening Fylkeskretsen Fylkeskretsen er et organisatorisk mellomledd mellom de lokale foreningene og forbundet sentralt. Fylkeskretsen skal ha tilsyn med at de lokale foreningene og seksjonene fungerer som de skal (utfører sine oppgaver etter vedtektene og vedtak i overordnet organ), og de skal sørge for at de lokale foreningene og tillitsvalgte får nødvendig skolering. Seksjonene i fylkeskretsen skal sørge for at alle medlemmer får et yrkesfaglig tilbud, følge opp rekruttering og organisering av de yrkesgruppene de har ansvar for og politisk påvirkningsarbeid innenfor seksjonens ansvarsområde Fagforbundet sentralt Det sentrale nivået skal lede og koordinere den totale virksomheten i forbundet Kompetansesentrene Er Fagforbundets sentrale ledd i distriktene. Disse skal bistå lokale tillitsvalgte og medlemsorganisasjonen i distriktene i spørsmål som er myndighetsområdet til forbundet sentralt. Noe av tanken bak denne nærheten er å sikre en rask og ubyråkratisk saksbehandling. Side 9 av 38

10 Oppgavene til Kompetansesentrene er i følge rammemodellen alt som faller inn under lov- og avtaleverk, forhandlingsarbeidet, skolering og yrkesfaglig arbeid når det er saker relatert til lov- og avtaleverk Generelt Noe av intensjonen med Fagforbundet s rammemodell var å sikre fleksibilitet i organiseringen og sterke lokale foreninger. Oppgavene skulle løses nærmest mulig medlemmet for å få færrest mulig nivåer og for å sikre en rask og effektiv saksbehandling. De lokale organisasjonsleddene skulle være nære nok til å gi tilhørighet for medlemmene. 3.2 Litt om skolering før og nå Skoleringen før I tidligere Norsk Kommuneforbund betalte den enkelte lokale forening en kontingentandel til fylkesleddet. Denne kontingentandelen skulle bidra til at fylkesleddet kunne arrangere opplæring av vedtektsvalgte og Hovedtillitsvalgte, samt yrkesfaglige tilbud. I tillegg var det også enkelte steder regionale løsninger hvor flere foreninger samarbeidet om opplæring av de tillitsvalgte på arbeidsplassen og styrekurs. Andre steder gjennomførte slik opplæring alene. Flere steder arrangerte den enkelte forening temakvelder for sine medlemmer. Norsk Helse- og Sosialforbund var ikke bygd på samme måten som Norsk Kommuneforbund. De hadde ikke lokale foreninger med egen økonomi, men fikk tildelt penger fra sin fylkeskrets for å arrangere ting lokalt. Opplæringen av de tillitsvalgte ble ordnet av fylkeskretsen deres, men enkelte steder var det også lokale studieringer. Side 10 av 38

11 3.2.2 Skoleringen nå I Fagforbundets rammemodell er det lagt opp til at de lokale foreningene skal sørge for at valgte etter både vedtektene og Hovedavtalen får skolering lokalt dette gjelder både fase 1 og fase 2. Seksjonene skal gi yrkesfaglige tilbud til sine medlemmer lokalt. Da rammemodellen legger opp til fleksibilitet og gir rom for lokale løsninger, kan slike lokale løsninger innebære mange modeller. Det som vi kanskje tolker til å være Rammemodellens hovedbudskap er at opplæringsansvaret er et lokalt ansvar, ikke fylkeskretsens ansvar. Det vil si at fylkeskretsen har et sørge for ansvar, men ikke et gjennomføringsansvar. Den enkelte lokale forening står selvfølgelig fritt til å leie inn/bruke hvem de ønsker som forelesere til de ulike kursene. Kompetansesentrene bidrar med forelesere i fase 2 skoleringen i forhold til lov og avtaleverk for de tillitsvalgte valgt etter Hovedavtalen, mens det ofte er egne utdannede instruktører eller opplæringsansvarlig på fylkesnivå som foreleser for de vedtektsvalgte i tema som er særlig aktuelle for dem. Side 11 av 38

12 4 Presentasjon av dataene Systematiseringen av svarene er tematisert etter spørsmålsstillingen i intervjuene. Vi henviser her til vedlegg Spørsmål til fagforeningene I følge rammemodellen/vedtektene skal alle tillitsvalgte, enten de er valgt etter vedtektene eller etter Hovedavtalen, gjennomføre fase 1 og fase 2 skolering. Har alle deres tillitsvalgte gjennomført fase 1 og fase 2? Her var det variasjoner i svarene fra lederne i de ulike foreningene. Ei forening svarte at ingen, unntatt lederen hadde fått skolering verken i fase 1 eller fase 2. Dette var ei lita forening, og problemstillingen ble relatert opp mot økonomi. De hadde ikke økonomi til å sende alle på opplæring, men de ville selv forestå fase 1 skoleringen av de tillitsvalgte. To foreninger svarte at noen hadde, mens andre ikke hadde. Dette var knyttet til at noen hadde vært tillitsvalgte over år, mens de som ikke hadde skolering var nye. Her var det planlagt fase 1 opplæring i løpet av våren. Ei annen forening hadde ikke nøyaktige tall, men anslo at ca halvparten hadde gjennomført fase 1. Også disse skulle arrangere kurs i løpet av våren, og da ville 2/3 ha gjennomført fase 1. De hadde ingen planer om fase 2. Ei forening hadde fem personer som skulle hatt fase 1. De hadde fått tilbud flere ganger men takket nei. Fire av disse ble beskrevet til egentlig å ha realkompetanse til å sendes direkte til fase 2 opplæring, men de takker fortsatt nei. I denne foreningen hadde en av de tillitsvalgte som står på vent på å få fase 1, varslet at det ikke er noe for henne og at hun skal trekke seg ved neste årsmøte. Side 12 av 38

13 4.1.2 På hvilken måte gjennomføres fase 1 skoleringen? I ei forening var det den opplæringsansvarlige i en annen forening som gjennomførte fase 1 skoleringen for deres tillitsvalgte. I tre andre foreninger var det regionalt samarbeid mellom flere foreninger innenfor en geografisk region. Disse forsøkte å holde kurset på en litt avsidesliggende plass for at flest mulig må overnatte. Slik ønsker de å knytte kontakter og danne nettverk. Dette har for dem vist seg å være fruktbart. De holder kursene selv. Ei forening svarte at de før samarbeidet med andre foreninger om fase 1 skoleringen, men at de nå gjennomførte det selv ved at HTV forestod opplæringen Hvor mange timer/dager bruker dere på fase 1-opplæringen? Her svarte alle foreningene at de brukte to dager på denne skoleringen. Til sammen ca 16 timer Hvem foreleser på disse kursene? Her var det noen som brukte lokal tillitsvalgt, hovedtillitsvalgt og/eller opplæringsansvarlig, mens andre brukte de lokale lederne rundt om i regionen. Atter andre brukte opplæringsansvarlig på fylket På hvilken måte gjennomføres fase 2 skoleringen? Her var det tre foreninger som fortalte at de betalte en sum til fylkesleddet for å få dem til å forestå denne opplæringen. Dette medførte at foreningen ikke hadde råd til å få så mange av gårde til slik opplæring på grunn av de geografiske avstandene og kostnadene knyttet til dette. To andre svarte at det var fylket som arrangerte det, og at de sendte deltakere dit. Men de sa ingenting om økonomien knyttet til dette. Side 13 av 38

14 4.1.6 Hvor mange timer/dager bruker dere på fase 2 opplæringen? Her varierte svarene. Noen brukte fem dager x tre uker. Andre hadde dette mer oppstykket, og fordelt over flere år. De hadde først hatt en uke (fem dager) sammenhengende det ene året, så tre dager året etterpå, og to dager året etter der igjen. I disse foreningene hadde ingen ennå fått fullverdig fase 2 skolering. To av foreningene svarte at de brukte 100 timer på fase 2, men de sa ingenting om hvordan de praktisk løste dette. Ei av foreningene tok også opp at de syntes fase 2 opplæringen var altfor voldsom. De mente den burde vært differensiert slik at stedlige tillitsvalgte hadde mindre opplæring enn den hovedtillitsvalgte fordi de hadde ulike oppgaver og roller Hvem foreleser på disse kursene? Enkelte steder visste de ikke hvem som foreleste på disse kursene, men de antok at det var fylkesleddet. Andre steder var det rådgivere fra Kompetansesenteret når det gjaldt lov og avtaleverk, og opplæringsansvarlig på fylket eller egne utdannede instruktører på andre tema. Dette ble opplevd som en god kvalitetssikring for å få lik forståelse av lovene og avtaleverket. To av foreningene svarte at de også benyttet eksterne forelesere, og eksemplifiserte dette med hovedtillitsvalgt i en kommune Hvilke oppgaver har deres opplæringsansvarlig? Enkelte steder hadde den opplæringsansvarlige ansvaret for å sende ut informasjon om fagdager og kurs. Andre steder satt den opplæringsansvarlige i et studieutvalg sammen med seksjonskontaktene, hvor de sammen planla kurs og lignende aktiviteter. Det vil si både et sørge for ansvar og et gjennomføringsansvar. Side 14 av 38

15 Ei forening svarte at hovedgjøremålet var å foreslå og planlegge kursaktiviteten i egen forening både organisasjonsrettet og yrkesfaglig. De nevnte også at opplæringsansvarlig har et ansvar for å oppfordre til deltakelse på kurs, informere om studietilbud og føre oversikt over hvilke medlemmer som har hvilke kurs. Denne hadde også et samarbeid med leder og/eller hovedtillitsvalgt om utarbeidelse av planer for kurs og konferanser, samt studieutvalget i fylket. En annen forening svarte at den opplæringsansvarlige hadde ansvar for at alle tillitsvalgte har og får rett til skolering til å utføre sitt verv Samarbeider deres opplæringsansvarlig med opplæringsansvarlig på fylket? Hvis ja, på hvilke områder? Hvis nei, hvorfor ikke? Nesten alle foreningene beskrev samarbeid med opplæringsansvarlig på fylkesnivå. Dette samarbeidet gikk på både kurs, fagdager og tips. I tillegg ble det av enkelte beskrevet at den opplæringsansvarlige på fylket jevnlig samlet de lokale opplæringsansvarlige og dette ble opplevd som veldig positivt. Ei forening hadde ikke noe direkte samarbeid, og beskrev at denne sjelden fikk svar på e-post. Det ble mest enveiskommunikasjon der de orienterer om hva de holder på med. Men at når de traff hverandre i forbindelse med avvikling av kurs og lignende, kunne de få råd. 4.2 Spørsmål til seksjonene I følge rammemodellen/vedtektene skal foreningen ha fire seksjoner for de ulike yrkesgruppene. Har deres forening fått etablert seksjonene med styre og/eller leder? Alle de seks foreningene hadde fått etablert seksjoner. Tre av foreningene hadde seksjoner med styre bestående av tre-fire styremedlemmer. En av foreningene hadde fire seksjonsledere, men bare tre seksjonsstyrer. Her var to av seksjonene slått sammen med et felles styre bestående av leder og nestleder. En av foreningene hadde seksjonsledere i alle seksjonene, men hadde ikke etablert noe styre. Side 15 av 38

16 En av foreningene hadde seksjonsledere i tre av seksjonene, men manglet i den siste. Disse hadde ikke etablert seksjonsstyrer Seksjonene skal tilrettelegge forskjellige former for yrkesfaglige tilbud til alle medlemmene i seksjonene. Er det gitt yrkesfaglige tilbud i din forening? Hvis ja, hvilke tilbud har dere gitt? Hvis nei, hva er årsaken til dette? SHS Fem av de intervjuede foreningene hadde gitt yrkesfaglige tilbud til sine medlemmer. Tilbudene som var gitt var turnuskurs, kurs for ansatte i eldreomsorg, datakurs, kurs om vold og trakassering, kurs om ferieloven, Hjerte-Lunge-Redning (HLR) og ernæringskurs. En av foreningene hadde ikke gitt yrkesfaglige tilbud. Årsaken var at det var få innspill fra medlemmene om hva de ønsket seg. SST Alle foreningene, unntatt en hadde gitt yrkesfaglige tilbud. Tilbudene som var gitt var datakurs for reinholdere, ande kurs for reinholdere og datakurs på tvers av seksjonene. En av seksjonslederne for SST var nyvalgt, og hadde derfor ikke den totale oversikten. Den foreningen som ikke hadde gitt tilbud, begrunnet det med for liten deltagelse. To av foreningene fortalte også om at de videreformidler eksterne tilbud om kurs til sine medlemmer, og at de dekker kostnadene knyttet til slik deltakelse. Ei av foreningene forteller også at de gir økonomisk støtte til dem som har påbegynt ei fagutdanning eller som ønsker å erverve seg fagbrev innenfor sitt yrke. Side 16 av 38

17 4.2.3 Samarbeider seksjonene med den opplæringsansvarlige i dette arbeidet? Hvis ja, hvordan foregår dette samarbeidet? Hvis nei, hva er årsaken til dette? SHS Fire av seksjonene svarte at de hadde samarbeid med opplæringsansvarlig. Mens to av seksjonene svarte at de visste ikke. SST Fire av seksjonene svarte at de hadde samarbeid med opplæringsansvarlig. En av seksjonene svarte nei fordi seksjonen selv tok seg av dette fordi de følte at noe annet ikke var aktuelt. En svarte at vedkommende ikke visste, uten at det ble begrunnet hvorfor. Det var variasjoner i hvordan samarbeidet foregikk. Ei forening svarte at seksjonslederne hadde dannet et opplæringsutvalg hvor også opplæringsansvarlig deltok. To foreninger fortalte at de hadde frikjøpt opplæringsansvarlig. Den ene hadde 40 % frikjøp, og den andre plassen var det et regionalt frikjøp på 10 %. Det vil si at flere foreninger samarbeidet om frikjøpet. Ei forening fortalte om samarbeid via telefon og mailkontakt der hvor opplæringsansvarlig tilrettela og satte i gang kurs på bestilling fra seksjonene. Av de foreningene som ikke visste, var det hos den ene den Hovedtillitsvalgte som tok seg av dette arbeidet da vedkommende var frikjøpt, og hos den andre ble det begrunnet med nyvalgt opplæringsansvarlig som ennå ikke hadde fått opplæring i sitt ansvarsområde. Det kom også frem at det var vanskelig å si noe om dette da en og samme person i foreningen besatt vervene som både leder, opplæringsansvarlig, Hovedtillitsvalgt og seksjonsleder i SHS. Hos en av foreningene hvor det ble samarbeidet med den opplæringsansvarlige, var det de tillitsvalgte valgt etter Hovedavtalen som videreformidlet eksternt arrangerte eller sentralt arrangerte kurs. Side 17 av 38

18 4.2.4 Fagforbundet har i 2008 vedtatt at det skal satses på 2 yrkesgrupper i hver seksjon. Disse kalles plogspissyrker. Kjenner dere til hvilke yrker dette er? SHS Halvparten hadde hørt om plogspissyrkene og kunne fortelle hvilke yrker dette var. Den andre halvparten var ukjent med begrepet og innholdet i det. SST Også her hadde halvparten hørt om plogspissyrkene og kunne fortelle hvilke yrker dette var. Den andre halvparten var ukjent med begrepet og innholdet i det I forbindelse med denne prosjektoppgaven har vi valgt ut 3 av disse yrkene reinholdere, brannsjef og sykepleier. Har dere medlemmer innenfor disse yrkene? Alle hadde medlemmer innenfor plogspissyrkene. Men kun to av foreningene hadde brannsjef, og det var få sykepleiere Hvis ja, hva vil dere satse på i forhold til disse yrkene i år? Hvis nei, har dere planlagt satsing på andre yrker? Kun tre av seksjonene hadde planlagt satsing mot disse yrkene i år. Ei forening ga økonomisk støtte til reinholdere som ønsket å ta fagbrev. Den samme foreningen jobbet mye med uønsket deltid. Ei annen hadde planlagt kurs for reinholdere og et mediekurs for brannsjefen. Ei forening hadde gitt tilbud, men det var liten interesse blant de aktuelle medlemmene. Blant de som svarte at de ikke hadde planlagt spesielle tilbud for disse yrkesgruppene, var begrunnelsen at de mente at man heller burde satse på å beholde de medlemmene de hadde og verve flere sykepleiere. Andre svarte at de satset kun på verving, men ingen yrkesfaglige tilbud. Ei forening svarte at de hadde ikke planlagt noe, da de ikke kjente til denne satsingen. Side 18 av 38

19 4.2.7 Samarbeider de lokale seksjonene med seksjonene på fylkesnivå? Hvis ja, på hvilken måte foregår samarbeidet? Hvis nei, hvorfor ikke? De fleste foreningenes seksjoner svarte at de ikke hadde samarbeid med seksjonslederen på fylkesnivå (kun to hadde samarbeid). Av de som ikke hadde samarbeid, var svaret at kommunikasjonen opp mot fylkesnivået helt klart var for dårlig. Ei forening visste ikke hvem seksjonslederen på fylket var. Ei forening svarte at det var det ikke behov for fordi alt gikk gjennom den Hovedtillitsvalgte som var frikjøpt. Side 19 av 38

20 5 Drøfting av funnene Da vi startet undersøkelsen var det på bakgrunn av ulike erfaringer med opplæringen og de yrkesfaglige tilbudene som gis i Fagforbundets ulike regioner. Den nord - norske geografien skaper spesielle utfordringer for de ulike foreningene i de ulike fylkene, herunder økonomiske vanskeligheter. Dette vakte nysgjerrighet hos oss. Får alle den skoleringen de trenger for å fungere i sine verv? Og får medlemmene våre yrkesfaglige tilbud av sine lokale foreninger? Hvordan løses utfordringene knyttet til avstander og økonomi? Svarene peker samlet sett i retning av at de tillitsvalgte enten de er valgt etter vedtektene eller etter Hovedavtalen, får den skoleringen de trenger. Det gis tilbud om slik skolering. Og de fleste får yrkesfaglige tilbud. Men det var ulike måter å løse oppgavene på. I drøftingen er flere spørsmål slått sammen og drøftet under ett. Dette kommer frem under overskriftene. 5.1 Om alle tillitsvalgte har gjennomført fase 1 og fase 2 skolering og på hvilken måte fase 1 skoleringen ble gjennomført, herunder hvem som foreleser på kurset I fase 1 skoleringen lærer man om oppbyggingen av egen organisasjon og hvordan det hele er ment å fungere. Det gis en innføring i forskjellen på å være valgt etter vedtektene og etter Hovedavtalen, og man får et lite overblikk over de ulike tillitsvalgtes oppgaver og funksjon. Man lærer om partene i arbeidslivet og de ulike verktøyene man har til rådighet. Dette er grunnlaget for organisasjons og tillitsvalgtarbeidet som gjøres i de lokale foreningene. Den er felles for alle, enten de er valgt etter vedtektene eller etter Hovedavtalen. Og den kan være avgjørende for om man får arbeidet til å fungere i tråd med intensjonene i rammemodellen. Ut fra dette spurte vi om alle tillitsvalgte hadde gjennomført fase 1 og fase 2 skolering. Side 20 av 38

21 Selv om ingen av foreningene svarte at alle hadde gjennomført denne skoleringen, hadde alle foreningene noen som hadde deler av opplæringen. Det vil si at alle de intervjuede foreningene har i alle fall en eller flere å spille på for å få gjennomført opplæringen internt i egen forening. Dette var også tanken i den foreningen som kun hadde fått skolert lederen sin. Foreningen skulle selv forestå fase 1 skoleringen av de tillitsvalgte fordi økonomien ikke tillot at de kunne sende alle på kurs utenfor egen region. Dette er i tråd med intensjonene i rammemodellen, men ulempen med å gjennomføre opplæring så lokalt innenfor egen forening, er at de tillitsvalgte ikke får knyttet kontakter og dannet nettverk med andre tillitsvalgte i andre foreninger. Fordelen med å ha slike kontakter og danne slike nettverk, er jo at man kan finne felles løsninger på ulike problemer man møter i organisasjonslivet - enten man sitter i styret eller er tillitsvalgt opp mot arbeidsgiver. To foreninger svarte at noen hadde, mens andre ikke hadde. Dette var knyttet til at noen hadde vært tillitsvalgte over år, mens de som ikke hadde skolering var nye. Her var det planlagt fase 1 opplæring i løpet av våren. Denne skulle kjøres regionalt i et område hvor fire foreninger har tradisjon på å samarbeide om fase 1 opplæringen. Disse hadde allerede dannet kontakter og knyttet nettverk som de også benyttet i andre sammenhenger. Denne regionen har benyttet fleksibiliteten i rammemodellen, og løst opplæringsspørsmålet til felles beste. En forening svarte her at de ville gjennomføre fase 1 skoleringen selv, og at de ville arrangere denne på en avsidesliggende plass for på den måten å få flest mulig til å overnatte. De så på denne måten muligheten for å knytte nettverk og kontaktflater, og opplevde det som fruktbart. Ei forening hadde fem personer som skulle hatt fase 1. De hadde fått tilbud flere ganger, men takket nei. Fire av disse ble beskrevet til egentlig å ha realkompetanse til å sendes direkte til fase 2 opplæring, men de takker fortsatt nei. Dette forundret oss noe. Det kunne vært spennende og stilt oppfølgingsspørsmål på hvorfor de takker nei, om det er knyttet til at de har vært tillitsvalgt i mange år og dermed er trygg i rollen og vervet, eller om det er knyttet til andre ting - for eksempel at de ikke har muligheter til å ta seg fri fra arbeidet sitt eller at de ikke får permisjon med lønn for å delta på opplæring. Det kunne også vært greit Side 21 av 38

22 å vite om disse er tillitsvalgte etter vedtektene eller Hovedavtalen da de som er valgt etter Hovedavtalen faktisk har krav på fri. Når man har kommet til fase 2 skoleringen, er 1/3 av opplæringen felles, mens i 2/3 skilles veiene for de valgte etter vedtektene og de valgte etter Hovedavtalen. Dette er naturlig da oppgavene til disse ulike tillitsvalgte tross alt er forskjellige. De tillitsvalgte etter Hovedavtalen skal representere medlemmene opp mot arbeidsgiver i saker som gjelder lov og avtaleverk, mens styrets representanter skal jobbe politisk og drifte foreningen. De fleste intervjuede foreningene hadde noen med fase 2 skolering. Skoleringen består av 100 timer og det krever tid å klare å komme gjennom alle delene av denne skoleringen. Opplæringen vil jo for øvrig være en kontinuerlig prosess for foreningene da det hele tiden skiftes ut tillitsvalgte, og nye kommer til. Foreningene gjennomførte denne opplæringen i regi av fylkesorganisasjonen, og dette kan også virke inn på at ikke alle hadde fått full fase 2 skolering. Når fylket skal arrangere dette, arrangerer de på vegne av alle foreningene i fylket, og det blir da en mer tidkrevende prosess, enn om man arrangerte dette lokalt. De fleste foreningene hadde benyttet den opplæringsansvarlige i arbeidet med fase 1 skoleringen - noen sin egen, andre en i ei annen forening. Andre benyttet den hovedtillitsvalgte. I utgangspunktet spiller det egentlig liten rolle om det er leder, hovedtillitsvalgt eller opplæringsansvarlig i lokal forening eller på fylkesnivå som foreleser på slik opplæring. Det som er viktig er at den som skal forestå opplæringen kjenner egen organisasjon godt og kan formidle budskapet på en grei måte. 5.2 Hvor mange timer som brukes på fase 1 skoleringen Her svarte alle foreningene at de brukte 16 timer fordelt over to dager. Og dette er helt i tråd med rammemodellen. Dette vil derfor ikke bli drøftet nærmere her. Side 22 av 38

23 5.3 Gjennomføringen av fase 2 skoleringen og hvem som foreleser på kursene. Alle foreningene brukte fylkesnivået i denne opplæringen. Tre foreninger fortalte at de betalte en sum til fylkesleddet for å få dem til å forestå denne opplæringen. Dette medførte at foreningen ikke hadde råd til å få så mange av gårde til slik opplæring på grunn av de geografiske avstandene og kostnadene knyttet til dette. I et av fylkene er dette med økonomien ordnet slik at det er solidaritet og omtanke som råder. Alle foreningene betaler en viss sum til fylket for hvert yrkesaktivt medlem de har. Slik sponser de store foreningene de små, og alle får økonomi til å gjennomføre denne opplæringen. Det tar, som tidligere beskrevet, lengre tid når fylkesnivået skal ta ansvar for slik opplæring. De skal serve hele fylket, og skal da se til at alle foreningene får tilbud om og gjennomfører slik opplæring. Fagforbundet er et ungt forbund snart fem år. I ett av fylkene har ikke ennå en eneste forening fått gjennomført fullverdig fase 2 skolering fordi det er fylket som prøver å hjelpe foreningene med å forestå denne opplæringen. Skoleringen er lang og har mange timer, og man kan ikke forvente at den opplæringsansvarlige på fylket skal klare å gjennomføre all den organisatoriske undervisningen alene. I samme fylke er det mangel på kursede instruktører som kan bistå i denne skoleringen. Og de instruktørene som er der, har gjerne flere verv i forbundet, slik at det er begrenset med tid å ta av. Tanken er at jo flere instruktører en får utdannet, jo flere hjelpere har man for å få gjennomført opplæringen. Til slutt vil man kanskje kunne oppnå rammemodellens intensjon om at de lokale foreningene selv skal ta ansvaret for dette fordi man har instruktører innenfor de fleste regionene i fylket. Kanskje vil dette kunne endre seg når man bare får kommet gjennom en hel runde med komplett fase 2? Side 23 av 38

24 Antall år den tillitsvalgte sitter i vervet sitt vil også ha innflytelse på om de føler seg trygge i rollen som foreleser på fase 1 og fase 2 kurs. Mange nye føler seg ikke erfarne nok til å lære andre opp. I henhold til rammemodellen skal Kompetansesentrene kunne støtte medlemsorganisasjonen i skoleringsarbeidet. De skal også kunne bidra med råd og forelesninger ved temakurs og andre kurs i foreningers og fylkeskretsenes regi. Når det gjelder lov og avtaleverk, svarte foreningene at det er rådgiverne på Kompetansesenteret som forestår denne opplæringen. Dette er jo en god kvalitetssikring av opplæringen da man sikrer en noenlunde lik forståelse av lovene og avtaleverket. Heller ikke rådgiverne på Kompetansesenteret har ubegrenset tid å ta av, men de stiller opp på forespørsel. To av foreningene svarte at det var fylket som arrangerte fase 2 skoleringen, og at de sendte deltakere dit. Men de sa ingenting om økonomien knyttet til dette. 5.3 Lengden på fase 2 skoleringen Alle mente at i sluttsum var opplæringen på 100 timer, men måten de ulike foreningene kom i mål på, varierte. Noen hadde delt fase 2 opplæringen opp i tre bolker på fem dager x tre uker. Dette kan være en grei måte å gjøre det på. Man fullfører en og en uke, og vet etter hver fullførte uke hvilken del man har og hva som gjenstår. Ulempen med denne modellen, er at mange synes det er vanskelig å kunne ta seg fri fra jobb over så lange perioder ad gangen, særlig for dem som er valgt etter vedtektene og ikke får permisjon med lønn. Det samme gjelder for tillitsvalgte etter Hovedavtalen. Selv om disse har krav på permisjon med lønn, kan det være vanskelig å være borte så lenge. Andre hadde dette mer oppstykket, og fordelt over flere år. De hadde først hatt en uke (fem dager) sammenhengende det ene året, så tre dager året etterpå, og to dager året etter der igjen. Side 24 av 38

25 I disse foreningene hadde ingen ennå fått fullverdig fase 2 skolering. Med en slik modell er det lett å miste oversikten over hva man har og ikke har av fase 2 opplæring, samt hva som gjenstår. Ikke minst når noen har doble verv, det vil si er valgt etter både vedtektene og etter Hovedavtalen. Fordelen er at det kan være lettere å få permisjon med lønn fra arbeidsgiver fordi det ikke er snakk om så mange dager i strekk. To av foreningene svarte at de brukte 100 timer på fase 2, men de sa ingenting om hvordan dette praktisk ble løst. Ei av foreningene tok også opp at de syntes fase 2 opplæringen var altfor voldsom. De mente den burde vært differensiert slik at stedlige tillitsvalgte hadde mindre opplæring enn den hovedtillitsvalgte fordi de hadde ulike oppgaver og roller. Dette kan selvfølgelig være en måte å gjøre det på. Men hvem som skal ha mest og hvem som skal ha minst opplæring kan man selvfølgelig diskutere. I utgangspunktet skal problemer løses på laveste mulige nivå. Ut fra slik tankegang bør den stedlige tillitsvalgte ha mest opplæring, og den hovedtillitsvalgte minst. Men den hovedtillitsvalgte har mange steder svært mange andre oppgaver enn den stedlige tillitsvalgte, og jobber med hele kommunen, hele foretaket eller bedriften, og trenger derfor bredere og mer opplæring. 5.4 Den opplæringsansvarliges oppgaver og evt samarbeid med fylkesleddet. Uavhengig av hvilken modell som er valgt for løsning av opplæringsansvaret i de lokale foreningene, er det viktig at en person har den røde tråden i dette arbeidet. At en person har oversikten, og koordinerer det arbeidet som gjøres i opplæringsøyemed. Enkelte steder hadde den opplæringsansvarlige ansvaret for å sende ut informasjon om fagdager og kurs. Side 25 av 38

26 Andre steder satt den opplæringsansvarlige i et studieutvalg sammen med seksjonskontaktene, hvor de sammen planla kurs og lignende aktiviteter. Det vil si både et sørge for ansvar og et gjennomføringsansvar. Dette anser vi for å være en styrke da en får større bredde i planleggingen av kurs og fagdager, det blir lettere å finne tverrfaglige løsninger på tvers av seksjonene. Ei forening svarte at den opplæringsansvarlige hadde ansvar for at alle tillitsvalgte har og får rett til skolering til å utføre sitt verv. En annen forening utdypet dette mer og svarte at hovedgjøremålet var å foreslå og planlegge kursaktiviteten i egen forening både organisasjonsrettet og yrkesfaglig. De nevnte også at opplæringsansvarlig har et ansvar for å oppfordre til deltakelse på kurs, informere om studietilbud og føre oversikt over hvilke medlemmer som har hvilke kurs. Denne hadde også et samarbeid med leder og/eller hovedtillitsvalgt om utarbeidelse av planer for kurs og konferanser, samt studieutvalget i fylket. En slik modell sikrer at flere informerer om og motiverer til deltakelse på kurs. Det kan være lettere å nå en større andel av medlemmene. Samtidig kan man ved å knytte den hovedtillitsvalgte til seg, også få en annen oversikt over hva som rører seg ute på arbeidsplassene, og dermed også hva som kan være av interesse eller av viktighet for medlemmene og de tillitsvalgte å lære noe om. Nesten alle foreningene beskrev samarbeid med opplæringsansvarlig på fylkesnivå. Dette samarbeidet gikk på både kurs, fagdager og tips. Dette er en positiv måte å utnytte ressursene på innad i Fagforbundet. Den enkelte opplæringsansvarlige trenger ikke å finne opp kruttet selv hver gang, men kan spille på de erfaringene som andre har gjort seg. Deler av disse foreningene beskrev også at den opplæringsansvarlige på fylket kalte inn de lokale opplæringsansvarlige til jevnlige samlinger. Dette opplevde de som positivt. Ei forening hadde ikke noe direkte samarbeid, og beskrev at denne sjelden fikk svar på e-post. Det ble mest enveiskommunikasjon der de orienterer om hva de holder på med. Men at når de traff hverandre i forbindelse med avvikling av kurs og lignende, kunne de få råd. Side 26 av 38

27 Dette synes vi er trist. Det er viktig at de lokale opplæringsansvarlige får støtte og hjelp fra den som sitter på fylkesnivå. Et slikt samarbeid kan bidra til at foreningen lettere klarer å planlegge og gjennomføre kursaktiviteter. 5.5 Om foreningene har fått etablert seksjonene med styre og/eller leder: Mennesker søker sine yrkessøsken når de vurderer fagorganisering fordi yrkestilhørigheten og yrkesfellesskapet er viktig. Fagforbundet har medlemmer med ulik utdanning og yrkesfunksjon, men samtidig svært mange felles interesser. I Fagforbundet gis medlemmene en tilhørighet til en seksjon basert på beslektede yrker. Disse seksjonene er vesentlig for den yrkesfaglige tenkingen i Fagforbundet, og er gjennomløpende i hele forbundet fra lokalt til sentralt plan. Fagforbundet har fire seksjoner, men vi har i vår oppgave valgt å fokusere på seksjon helse og sosial (SHS) og seksjon samferdsel og teknisk (SST). I henhold til rammemodellen skal seksjonene ha en egen valgt ledelse sentralt, i fylkene og lokalt der det er medlemsgrunnlag for dette. I den lokale foreningen skal seksjonene ha eget styre eller en valgt kontaktperson. Seksjonsorganiseringen kan variere med bakgrunn i størrelse og medlemstall lokalt, slik at enkelte vil se det som naturlig og hensiktsmessig å velge et lokalt styre, mens andre vil velge en kontaktperson. Dette styret eller kontaktpersonen skal velges av seksjonens medlemmer, og skal være representert i styret. Noen av oppgavene til seksjonene er å tilrettelegge for ulike former for yrkesfaglige tilbud til alle medlemmene i seksjonen og tilrettelegge for at tillitsvalgte får yrkesfaglig kompetanse. Med bakgrunn i alt dette spurte vi foreningene om de hadde fått etablert seksjonene med styre eller kontaktperson. En slik oppbygging av organisasjonen krever menneskelige ressurser som har et ønske om å jobbe med yrkesfaglige aktiviteter. Side 27 av 38

28 Alle de seks foreningene hadde fått etablert seksjoner. Tre av foreningene hadde seksjoner med styre bestående av tre-fire styremedlemmer. Dette anser vi for å være positivt fordi seksjonene har flere å spille på, oppgaver og ansvar kan fordeles. En av foreningene hadde fire seksjonsledere, men bare tre seksjonsstyrer. Her var to av seksjonene slått sammen med et felles styre bestående av leder og nestleder. Dette kan absolutt være en alternativ måte å gjøre tingene på når de menneskelige ressursene mangler. Kanskje skyldes denne modellen lavt medlemstall i en av seksjonene? En av foreningene hadde seksjonsledere i alle seksjonene, men hadde ikke etablert noe styre. Dette er jo i tråd med rammemodellen, selv om den enkelte kontaktperson kanskje kan bli litt ensom i sitt verv. En av foreningene hadde seksjonsledere i tre av seksjonene, men manglet i den siste. Disse hadde ikke etablert seksjonsstyrer. Kanskje kunne det vært et alternativ for disse å slå sammen to seksjoner? 5.6 Om det er gitt yrkesfaglige tilbud i foreningen og hvilke, hvis ikke årsaken til dette: I rammemodellen har organiseringen av Fagforbundet med sine seksjoner lagt til rette for at de yrkesfaglige saksområdene skal være like viktige som de forhandlingsmessige og arbeidsrettslige i forbundets totale virksomhet. I tillegg vil medlemmenes yrkesidentitet styrkes gjennom det spesifikke yrkesorganisatoriske tilbud som gis gjennom seksjonene. Av de intervjuede hadde fem av foreningene innenfor SHS gitt yrkesfaglige tilbud mover ulike temaer til sine medlemmer. Vi antar at valg av tema var basert på tilbakemeldinger fra medlemmene i den aktuelle seksjonen i den enkelte forening. Og vi ser at en del av temaene treffer plogspisstenkingen i Fagforbundet. Side 28 av 38

29 En av foreningene hadde ikke gitt yrkesfaglige tilbud. Årsaken var at det var få innspill fra medlemmene om hva de ønsket seg. Vi tenker at det kan være vanskelig å arrangere et yrkesfaglig kurs og komme med et fengende tema så lenge man ikke kjenner til hvilke behov og ønsker som befinner seg der ute. Kanskje kunne dette arbeidet vært lettere dersom man også spilte på tillitsvalgte og arbeidsgiver som kjenner til hva som rører seg på arbeidsplassene, eller hvis man tenkte og satset på tvers av seksjonene? Det er viktig at man ikke glemmer at arbeidsgiver helt klart har et ansvar for at de ansatte får faglige oppdateringer og muligheter for yrkesfaglig utvikling. Hvis man samarbeider med arbeidsgiver kan man kanskje lettere også få deltakelse på fagdager og yrkesfaglige aktiviteter, samt at man kan dele på de økonomiske utgiftene knyttet til slik opplæring? Blant de intervjuede foreningene hadde alle seksjonene innenfor samferdsel og teknisk, unntatt en, gitt yrkesfaglige tilbud. Tilbudene som var gitt var datakurs for reinholdere, ande kurs for reinholdere og datakurs på tvers av seksjonene. Yrkesgruppen treffer jo også plogspisstenkingen i Fagforbundet for En av seksjonslederne for SST var nyvalgt, og hadde derfor ikke den totale oversikten. Man skal jo ta høyde for at det tar litt tid å sette seg inn i hva ens verv går ut på og innebærer av funksjoner, det tar tid å få oversikt. Den foreningen som ikke hadde gitt tilbud, begrunnet det med for liten deltagelse. Det vil si at de hadde gitt tilbud, men ikke klart å få gjennomført fordi for få meldte sin interesse. Dette er en kjent problemstilling. Det kunne vært spennende å vite noe om denne foreningen hadde gitt yrkesfaglige tilbud på bakgrunn av ønsker fra og behov hos medlemmene, eller om det var andre momenter som ga utslag for valg av tema. To av foreningene fortalte også om at de videreformidler eksterne tilbud om kurs til sine medlemmer, og at de dekker kostnadene knyttet til slik deltakelse. Side 29 av 38

30 Ei av foreningene forteller også at de gir økonomisk støtte til dem som har påbegynt ei fagutdanning eller som ønsker å erverve seg fagbrev innenfor sitt yrke. Selv om dette ikke direkte er å gi et yrkesfaglig tilbud, er foreningen og seksjonen med på å fremme yrkesfaglig aktivitet. Vi mener absolutt at dette dekkes av rammemodellens begrep tilretteleggelse for ulike former for yrkesfaglige tilbud. 5.7 Om samarbeid mellom seksjonene og den opplæringsansvarlige: I fire av de intervjuede foreningenes seksjoner (både SHS og SST) var svaret at de hadde samarbeid med opplæringsansvarlig. Det er positivt at de som har klart å etablere et samarbeid, har dette samarbeidet. Og det vil derfor ikke drøftes nærmere her. To av seksjonene innenfor både SHS og SST svarte at de visste ikke. Dette kan tyde på at personene som sitter i disse seksjonene kanskje er nyvalgte og enda ikke helt har funnet ut av hvem de kan spille på lag med og dra nytte av? En av seksjonene svarte nei fordi seksjonen selv tok seg av dette. De følte at noe annet ikke var aktuelt. Dette utsagnet ble ikke utdypet av den som uttalte det, og det ble ikke stilt oppfølgingsspørsmål på hva denne personen mente. Kanskje har det i denne foreningen blitt trukket for klare skillelinjer mellom seksjonene og den opplæringsansvarlige i skoleringssammenheng? Eller det kan være styrt av utenforliggende årsaker som personkjemi? Det var variasjoner i hvordan samarbeidet foregikk. Ei forening svarte at seksjonslederne hadde dannet et opplæringsutvalg hvor også opplæringsansvarlig deltok. Dette er drøftet nærmere under punkt 5.4. To foreninger fortalte at de hadde frikjøpt opplæringsansvarlig. Den ene hadde 40 % frikjøp, og den andre plassen var det et regionalt frikjøp på 10 %. Det vil si at flere foreninger samarbeidet om frikjøpet. Side 30 av 38

31 Dette er et positivt tiltak som kan gjøre det lettere å få jobbet med både yrkesfaglige tilbud og organisatorisk opplæring. Dette kan gi større motivasjon og inspirasjon i arbeidet med skolering og yrkesfaglige tilbud. Ei forening fortalte om samarbeid via telefon og e-postkontakt der hvor opplæringsansvarlig tilrettela og satte i gang kurs på bestilling fra seksjonene. Dette er bra. Av de foreningene som ikke visste, var det hos den ene den Hovedtillitsvalgte som tok seg av dette arbeidet da vedkommende var frikjøpt, og hos den andre ble det begrunnet med nyvalgt opplæringsansvarlig som ennå ikke hadde fått opplæring i sitt ansvarsområde. Å bruke den Hovedtillitsvalgte som er frikjøpt av sin arbeidsgiver til denne typen arbeid, er vel ikke helt etter boka. Den tiden som den Hovedtillitsvalgte er frikjøpt skal ikke brukes til organisatorisk aktivitet, men vi er kjent med at dette gjøres flere steder. Det kom også frem at det var vanskelig å si noe om dette da en og samme person i ei av foreningene besatt vervene som både leder, opplæringsansvarlig, Hovedtillitsvalgt og seksjonsleder i SHS. En slik løsning kan innebære en uheldig sammenblanding av roller og funksjoner, og såpass stor arbeidsmengde at det kan bli vanskelig å få gjort en god jobb i alle vervene og rollene. Hos en av foreningene hvor det ble samarbeidet med den opplæringsansvarlige, var det de tillitsvalgte valgt etter Hovedavtalen som videreformidlet eksternt arrangerte eller sentralt arrangerte kurs. Dette kan være en styrke da tillitsvalgte etter Hovedavtalen har kontakten med arbeidsplassen og de ansatte, og dermed lettere når det enkelte medlem. 5.8 Om foreningenes kjennskap til plogspissyrkene og om de hadde medlemmer innenfor disse yrkene: Gjennom organisasjonsprosessen har Fagforbundet sett at det er stor variasjon i forhold til hvor godt de enkelte fagforeningene fungerer på flere områder. Det er gode prosesser i gang i forhold til tillitsvalgte på alle arbeidsplasser og tariffområder. Side 31 av 38