Arne Stenberg Heidi Johnsen Randi Gunsteinsen Petter Brynhildsen

Transkript

1

2 Arne Stenberg Heidi Johnsen Randi Gunsteinsen Petter Brynhildsen

3 1. Innledning. Prosjektoppgaven er en del av fase 3 opplæringen i Fagforbundet. Medlemmene av prosjektet ble sammensatt av kurslederne og arbeidet ble påbegynt på samlingen på Hell 2 7 mars Utgangspunktet for prosjektoppgaven er en del av organisasjons- og evalueringsprosjektet, landsmøteperioden

4 1. Innledning forts. I forarbeidet til dannelsen av Fagforbundet ble det utarbeidet en rammemodell for det nye forbundet, som ble vedtatt på Landsmøte i På landsmøtet i 2005 kom det en rekke forslag til endringer av vedtektene som kunne medført endringer i organisasjons-strukturen. Det ble derfor besluttet at alle forslag ble overført til organisasjons- og evalueringsprosjektet i landsmøteperioden frem til På landsmøte 2005 ble det vedtatt:

5 1. Innledning forts. Landsstyret får i oppgave å sette i gang med å videreføre etableringen av forbundets medlemsorganisasjon på grunnlag av den organisasjonsstruktur som ble vedtatt på konstituerende landsmøte, og å foreta en grundig evaluering av forbundets organisasjonsstruktur til landsmøtet i I dette arbeidet må hele organisasjonen engasjeres og involveres.

6 2. Målformulering Får kompetansesentrene utført de oppgavene som rammemodellen pålegger dem.

7 3. Avgrensninger. Prosjektgruppe 1. er den minste prosjektgruppa på fase 3 kurset. Prosjektperioden er fra Fagforbundets side er lagt opp til at kommunikasjonen i gruppa skal foregå på mail og telefon. Gruppa er sammensatt på en slik måte at det knytter seg noen utfordringer til dette. En av gruppas medlemmer har ikke tilgang til Pc eller mail, så kommunikasjonen gikk på telefon, telefaks og på mail. Vi valgte også å møtes en gang i drøftingsfasen av prosjektet.

8 3. Avgrensninger forts. Vi valgte å avgrense oppgaven til kompetansesentrenes og lokalforeningenes opplevelse av om resursene er gode nok til at de får utført de oppgavene som rammemodellen pålegger dem. Vi valgte å spørre 3 kompetansesetre og 9 lokalforeninger.

9 5. Metodevalg Gruppa har valgt å benytte seg av både en kvalitativ og kvantitativ metode for datainnsamling. Vi utarbeidet et spørreskjema både med ferdige svaralternativer og med mulighet for begrunnelse. Spørreskjemaet ble sendt ut pr. mail til 3 kompetansesenter og 9 lokalforeninger.

10 5. Metodevalg Gjennom spørreskjemaet ønsket vi å få tilbakemelding på om kompetansesentrenes opplever at resursene er gode nok til at de får utført de oppgavene som rammemodellen pålegger dem. Vi ønsket også på samme måte å få tilbakemelding fra noen lokalforeninger om deres erfaring med kompetansesentrene. Spørsmålene til kompetansesentrene og lokalforeningene er ikke identiske, men de vil gi gruppa et svar på om kompetansesentrenes opplevelse står i forhold til lokalforeningenes oppfattninger.

11 6. Beskrivelse av gjennomføringen Planleggingsfasen av prosjektoppgaven ble gjennomført på 1. Samling og gjennomførings- og vurderingsfasen ble gjennomført i mellomperioden mars juni. Vi besluttet at gruppa hadde behov for minst en samling i prosjektperioden. Informasjonsutveksling skulle skje ved hjelp av mail og at det skulle varsles på SMS/telefon når man sender mail/faks, slik at de som ikke har direkte tilgang til mail kan få bistand av ressurspersoner i egen forening eller familie.

12 6. Beskrivelse av gjennomføringen forts På samlingen gjennomgikk vi de innsamlede data, drøftet ift målformuleringen og la rammene for en konklusjon. De to siste ukene av prosjektperioden ble brukt til å ferdigstille rapporten og lage den i et presentasjonsvennlig format.

13 6. Beskrivelse av gjennomføringen forts Prosjektgruppa begrenser undersøkelsen til 3 kompetansesentre; Oslo, Skien og Tromsø. Videre ønsker vi å kvalitetssikre resultatet ved å spørre tre lokalforeninger, av ulik størrelse, knyttet til hvert kompetansesenter. Flere av lokalforeningene ytret ønske om anonymitet. Vi har derfor valgt ikke å navngi foreningene i oppgaven.

14 7. Metodekritikk Prosjektgruppa opplevde at det var utfordrende å få tilbakemelding fra lokalforeningene. Dette skapte merarbeid i form av purring på mail og telefon. Flere mailadresser var ute av funksjon og vi måtte sende spørreskjemaet til andre alternative foreninger innenfor regionen. (En erfaring vi merket oss er at flere foreninger 5 år etter nytt forbund fremdeles har NKF mailadresser)

15 7. Metodekritikk forts. Vi fikk tilbakemelding fra 5 av 9 lokalforeninger. Grunnen til det kan være flere, bl.a med tanke på stort arbeidspress, registrering av spydspissyrkene og forberedelse til streik. Gruppa forutså at vi ikke ville få tilbakemelding fra alle lokalforeningene og utvidet i planleggingsfasen antallet fra 6 til 9 foreninger. Derfor mener gruppa at vi har et godt nok grunnlag til å gi et bilde av situasjonen.

16 9. Drøfting. Gruppa gikk gjennom svarene fra kompetansesentra og fra lokalforeningene. Alle tre kompetansesentra ga uttrykk for at de hadde behov for flere ansatte. Grunnet flere og mer kompliserte saker. Alle sentra mente det burde sees på antall kompetansesenter ut i fra geografi og saksmengde/medlemsmasse. Siden dannelsen av Fagforbundet har medlemsmassen økt betydelig, samtidig er offentlig sektor blitt mer komplisert. Vi får også flere medlemmer og tariffavtaler i det private.

17 9. Drøfting forts. På spørsmål om alle avtaleområder blir like godt ivaretatt, var tilbakemeldingene fra sentra entydige. KS og SPEKTER blir godt ivaretatt, mens de små områdene har en lavere prioritet hos mange lokalforeninger. Her peker sentra på at det virker som det er fagforeningene som er hovedutfordringen, denne oppfatningen samsvarer med svarene vi fikk fra lokalforeningene.

18 9. Drøfting forts. Østlandet og Tromsø mener de har for lite ressurser til å reise ut tilmedlemmer/fagforeninger, Østlandet sier de i stor grad er blitt et byråkratisk saksbehandlerkontor, og sier at det er et ønske å dele kontoret i to selvstendige enheter. Alle tre sentra mener sakene som de får fra lokalforeningene kunne vært bedre begrunnet og dokumentert. Og ofte henger lokalforreningenes kompetanse sammen med frikjøpstid.

19 9. Drøfting forts. På spørsmål om det bør lages standardskjema som skal følge sakene fra lokalforeningene, så er tilbakemeldingen positiv fra Østlandet og Tromsø. Mens Skien påpeker at det er kunnskapen til tillitsvalgt som er avgjørende. Alle tre kompetansesenter må prioritere sakene de får inn fra lokalforeningene, og noen saker kan bli liggende lenge. Alle tre kompetansesenter sier de får få klager på saksbehandlingstid, fra lokalforeningene. Klagene går mer på at rådgiverne kan være vanskelig å treffe.

20 9. Drøfting forts. Ingen av kompetansesentra er sterkt inn i Fase 1, og er de det, så er det være på lov og avtaleverk. I Fase 2 var alle tre kompetansesetrene inne og underviste i lov og avtaleverk. Kompetansesentra sier nei på spørsmålet om tillitsvalgte lokalt er godt nok skolert, men variasjonene er store, og peker på problematikken om at frikjøp og kompetanse henger sammen. Og det er på de små områdene som utfordringene er størst.

21 9. Drøfting forts. Lokalforeningene har svart på i hvilke saker de benytter kompetansesentra, her spriker svarene lite. Alle bruker kompetansesentra i saker de er usikre på. Rådgiverne blir også mye brukt for å drøfte problemstillinger. Når det gjelder tilgjengelighet til en rådgiver, er erfaringene ulik. Men for det meste er det mulig å få svar ved å bruke teknologiske hjelpemidler.

22 9. Drøfting forts. På spørsmål om saksbehandlingstid på saker som blir oversendt skriftlig, svarer noen lokalforeninger at saksbehandlingstiden kan være veldig lang. Det er også manglende tilbakemelding på at saken er mottatt og hvem som er saksbehandler. Lokalforeningene savner også melding på om en sak er videresendt til eks. juridisk avdeling.

23 9. Drøfting forts. Alle lokalforeningene opplever at kompetansesentra kan svare og serve lokalforeningene på de små områdene. Når det gjelder forbedringspotensiale til kompetansesentra er det ulike svar fra lokalforeningene. Det er tilgjengelighet til en rådgiver, tilbakemeldinger og mer utadrettet virksomhet mot fagforeningene som kommer tydeligst frem. Det som gruppa kan trekke ut av undersøkelsen er at det er stort samsvar mellom det som kompetansesentra ser på som utfordringer, og det som lokalforeningene gir uttrykk for i sine svar.

24 10. Konklusjon Det er flere tiltak gruppa ser kan gjøres for å bedre kommunikasjonen og kompetansen, i forholdet mellom Lokalforeningene og Kompetansesentra. Se på antall kompetansesenter. Styrke bemanningen ved kompetansesentrene. Sende ut rundskriv eller ta det opp på htv- / ledersamlinger om at det er lokalforeningene som har ansvar for de små avtaleområdene, det kan virke som om ikke alle er klar over det. Gruppa mener det må lages nettverk av hovedtillitsvalgte innenfor naturlige regioner/fylke.

25 10. Konklusjon forts. Skolere noen HTV innen en region/fylke som kan være ressurspersoner på små avtale områder. Opplæring i metoder HTV kan bruke for å skaffe seg tid\handlingsrom i saker som haster for arbeidsgiver Se på muligheten for å lage standardskjema som må følge saker som sendes over til kompetansesentra. Kompetansesentrene må lage gode rutiner for tilbakemelding til lokalforeningene.

26 11. Evaluering av prosjektet Gruppas medlemmer oppfattet selve oppgaven som oppnåelig, men rammebetingelsene som utfordrende. Det at ikke alle hadde tilgang til mail skapte noen utfordringer. Prosjektoppgaven kom i tillegg til store oppgaver i lokalforeningene og sentrale krav om oppdateringer og lignende i forbindelse med spydspissyrker og streikeforberedelser. Dette la et stort arbeidspress, spesielt på de hovedtillitsvalgte i gruppa, som var sentrale i dette arbeidet i foreningene.

27 11. Evaluering av prosjektet forts. Gruppa valgte å ha en samling i prosjektperioden for å foreta drøftingene og konklusjonen. Det var helt avgjørende for å komme i mål med prosjektoppgaven. Men til tross for ikke optimale arbeidsforhold opplevde gruppa at vi hadde en grei og jevn progresjon på arbeidet rundt oppgavene. En svakhet ved oppgaven kan være antall spurte kompetansesenter/lokalforeninger. Ved å intervjuet alle sentrene og flere foreninger kunne vi nok fått flere innspill til forbedringer, men rammebetingelsene satt oss ikke i stand til det

28 12. Referanseliste Rammemodellen The end