Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Like dokumenter
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Selvinnsikt. Verdier personlige

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Elevundersøkelsen ( )

Ny giv v/ Line Tyrdal

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Det enkle er ofte det beste

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Fagplan i norsk 3. trinn

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Skjema for undervisningsplanlegging

Mal for vurderingsbidrag

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Fra Bloom til en skole i full flor

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen

Mal for vurderingsbidrag

Forord av Anne Davies

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

NIVÅ FORTREFFELIG KOMPETENT UNDERVEIS PÅ BEGYNNER- STADIET KRITERIER. Bruker til sammen minst 4 ulike uttrykk for å hevde egne meninger

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Del 3 Handlingskompetanse

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018


SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

Virksomhetsplan Hagen skole Nittedal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Arbeidsplan 6. klasse

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Mal for vurderingsbidrag

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Mal for vurderingsbidrag

Å lede klasser i læringsarbeidet

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

GJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring

Tren deg til: Jobbintervju

Mal for vurderingsbidrag

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

Vibeke Molandsveen 21. november Erfaringer med bruk av KIKORA

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

VURDERING FOR LÆRING

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

Transkript:

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune

MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen Kan forklare hvorfor omvendt planlegging er viktig for å lage gode læringsmål Vil bruke omvendt planlegging i egen praksis Forstår hvordan ulike VFL-teknikker kan skape refleksjon i klasserommet og vil bruke disse i egen praksis Kan reflektere rundt hvorfor VFL kan gi bedre læring Har fått noen gode råd på hvordan implementere VFL i hele kollegiet

Tananger ungdomsskole (TUS) Sola kommune, Rogaland Middelstor ungdomsskole i år 11 klasser. En skole med kultur for å utvikle seg? (demoskole i 2003) En skole med utstrakt samarbeid: Felles planer, felles prøver, fagmøter

VFLs 4 prinsipper Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem TUS: Lenge hatt målplaner (lekseplaner/ ukeplaner) Etterhvert et noe nytt fokus: Fra «lære om» og «vite at» til aktive verb Eleven kan: forklare, drøfte, diskutere...

Omvendt planlegging Henning Fjørtoft, NTNU: Foredragsholder for Jærnettverket Nettforelesning for kollegiet

3 steg: Beskriv forventet læringsutbytte: Kunnskaper, ferdigheter, forståelse Bestem hvordan elevene skal dokumentere kompetanse og hvordan den skal vurderes: Oppgaver og vurderingskriterier Planlegg undervisningstimene: Læringsaktiviteter, tekstutvalg, undervisning

Omsatt til TUS-verdenen Modulplanlegging: 1. Kunnskapsløftet 2. Konkrete kompetansemål på målplan 3. Hvordan skal kompetansemål vurderes? 4. Hva som skal gjøres på skolen 5. Hva elevene skal gjøre hjemme

Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem, også i timene... Ta utgangspunkt i kriterier/ målformuleringer Konkrete aktive mål ved timens oppstart Ha undervisningsaktiviteter som trener kompetansen Oppsummering har vi lært det vi skulle? Avslutnings-/ oppsummeringsaktiviteter

Ta utgangspunkt i kriterier/målformuleringer, og planlegge undervisningsaktiviteter som trener kompetansen: Kunne reflektere rundt hvorfor menneskerettighetene er sentrale i vårt samfunn/verden i dag. Må trene på refleksjon med elevene

Først nødvendig forståelse, f.eks begrepet Menneskerettigheter: Lærerforklaring/ studere lærebok Elevaktivitet: Forklare for hverandre Så øvelser i refleksjon fra det enkle til mer avansert: I hvilke situasjoner føler du deg urettferdig behandlet? Hvordan føles det? Mobbing er brudd på menneskerettighetene. Diskuter påstanden. Menneskerettighetene er sentrale i verden i dag. Diskuter påstanden.

Mer generelle oppgaver: Hva tenker dere er utfordringen i et slikt samfunn? Hvorfor tror dere forfatteren skriver på denne måten? Hva tror dere dette begrepet betyr? Hva var nytt i dette klippet/denne teksten?

Å øve refleksjon med elevene Mål: Å få reflekterte og bevisste elever Øvelser i refleksjon: Gi elevene mulighet til å øve og formidle sin forståelse av hvordan noe fungerer og henger sammen. Problem: Manglende engasjement i de vanskelige diskusjoner/fellessamtaler. Eleven sier det de tror lærer vil høre. Snakker til lærer. Løsning? Alle på ballen : Ispinner/ Think, pair, share Gi elevene mulighet til å tenke seg om. Diskuter dette spørsmålet i 3 minutt Ispinner et godt pressmiddel for aktivitet

Ikke etterspørre fasitsvar, men: Hva diskuterte dere? Hva fant dere ut? Utdype innspill/ høre flere innspill. Gir variasjon korte bytter. Nødvendig med tydelig opplæring: innebærer mange overganger i klasserommet Tilbakemelding fra observerende lærerstudenter: Interessant at du ikke gir elevene mulighet til å kjede seg.

Bedre læring fordi: Elevene aktivt tilstede: Formidle sin forståelse av hvordan noe fungerer og henger sammen Tydelig tilbakemelding til lærer: Får bevis for læring Alle høres, ikke bare de samme få.

Gi elevene tid til å reflektere. Resultat, ifl. Slemmen, s. 110 Svarene blir lengre. Frykten for å svare feil ble mindre. Elevene blir sikrere i sine svar. Elevene utfordret eller forbedret svarene til andre elever. Flere svaralternativer kom frem.

Bytte plasser i klasserommet hver uke Viktig sosialt Viktig faglig: Nye samtalepartnere Unngå slitasje Bryte opp uheldige par

Utfordringer? Blir lett bare en teknikk? Elevene diskuterer ikke faktisk, men bare forteller sitt syn. Blir fort ferdige. Trene videre på å utfordre hverandres svar: Hvorfor mener du det?

Elever om ispinneteknikken Jeg synes det er en bra ting. Det er en god metode å få folk til å svare, tørre å si noe og gjør at vi blir nødt til å tenke. Men noen ganger kan det være bedre å rekke opp hånden, slik at de som virkelig vil og vet svaret, får sjansen. Jeg synes den er bra fordi da er det ikke samme person som svarer hele tiden og da må alle være klar til å svare på spørsmålet.

Individualisme viktig i VFL «Å ispinne» kollegiet: nye lærere med i diskusjonen Etter en slik økt, oppstod følgende replikkveksling:

http://kampanjeweb.apt.no/norsktipping/fotballkort/

Tommel i været!

Tommel opp Umiddelbar tilbakemelding fra elevene: Har jeg som lærer forklart dette begrepet Menneskerettighetene godt nok for deg? Kan du bruke begrepet nå? Vet du hva du skal gjøre? Har jeg som lærer forklart tydelig nok hva som er arbeidsoppgaven akkurat nå?

Bedre læring fordi: Umiddelbar tilbakemelding på elevenes forståelse Lærer kan forklare flere ganger og ha stadig flere med.

Utfordringer? Hva gjør en med tilbakemeldingen? Hva med de som ikke gir tommel opp? Hvordan følge opp? Diskuter i to minutt: Hva kan være gode løsninger her? Skriftlige oppsummeringer? La elevene sette ord på hva de ikke forstår lettere å følge opp?

Elever om tommel opp Det viser at læreren bryr seg om at vi faktisk lærer det og at vi får vise vår mening. Sindre, 8d Det er så bra at du kan være usikker for da forteller de deg om igjen. Susanna, 8d Tommel opp er bra for det er raskt og lett å gjøre. Kristoffer, 8d Det funker bra for meg. Det som kan være dumt er at alle elevene kanskje ikke sier helt hva de tenker, men heller ser på de andre hva de gjør. - Maren, 8d

Oppsummeringsaktiviteter: Elevene skal vise sin nye kompetanse: Tenkeskriving: skrive oppsummeringer i arbeidsbok, på ark som leveres inn Forklare til hverandre ispinner Utgangsbillett: post-it-lapper på plakat bak i klasserommet Notebook-aktiviteter: multiple choice etc Skjema: sette kryss i ja/nei/vet ikke 3-2-1

Hva så med lekser?

Omsatt til TUS-verdenen Modulplanlegging: 1. Kunnskapsløftet 2. Konkrete kompetansemål på målplan 3. Hvordan skal kompetansemål vurderes? 4. Hva som skal gjøres på skolen 5. Hva elevene skal gjøre hjemme

Hva så med lekser? Skal kun bygge opp under det vi gjør på skolen. Ikke nytt stoff, men repetere, finne ut, fordype seg. Med modulplanlegging: En utvikling mot mindre, men enda mer målfokuserte lekser.

Hvor går TUS videre? Videreutvikle modulplanlegging for felles utvikling Lagringsrutiner, videreutvikling Jobbe videre med vårt svakeste punkt: Hvordan involvere elevene i arbeidet med mål og kriterier?

Til dere som er i oppstarten Modulplanlegging/ omvendt planlegging Tydelig klargjøring: vurdering for læring vs. vurdering av læring. Summativ mot formativ vurdering: Prosessen med å koke suppe opp mot det å teste suppen... La motiverte lærere få noen å spille ball med

Til dere som er i oppstarten Økter med erfaringsdeling. La lærerne velge hva de vil prøve ut selv med oppfølging Gi lærerne mange konkrete tips til praksis i klasserommet: oppstart av time, de gode aktivitetene, oppsummering/avslutning av time Bruke teknikkene direkte inn mot lærerne fra begynnelsen av: Vise 2 stjerner og ett ønske, tommel opp, ispinner, think-pair-share

MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen Kan forklare hvorfor omvendt planlegging er viktig for å lage gode læringsmål Vil bruke omvendt planlegging i egen praksis Forstår hvordan ulike VFL-teknikker kan skape refleksjon i klasserommet og vil bruke disse i egen praksis Kan reflektere rundt hvorfor VFL kan gi bedre læring Har fått noen gode råd på hvordan implementere VFL i hele kollegiet

Oppsummering Alternativ: Diskuter målene med den ved siden av deg: Hvilke av målene synes du er mest interessante? Hva vil du spørre oss om? Skriv 2 stjerner og 1 spørsmål til lærer Skriv en tenketekst/ et tankekart om det du nå har hørt.

Diskuter målene med den ved siden av deg: Hvilke av målene synes du er mest interessante? Hva vil du spørre oss om? At tilhørerne etter presentasjonen Kan forklare hvorfor omvendt planlegging er viktig for å lage gode læringsmål Vil bruke omvendt planlegging i egen praksis Forstår hvordan ulike VFL-teknikker kan skape refleksjon i klasserommet og vil bruke disse i egen praksis Kan reflektere rundt hvorfor VFL kan gi bedre læring Har fått noen gode råd på hvordan implementere VFL i hele kollegiet