ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 Rådmannens forslag 19.11.10

I n n h o l d s f o r t e g n e l s e 1. Rådmannens innledning Side 1 2. Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Side 3 3. Styringssystem Mål for utviklingen Side 12 2.1 Samfunn 2.2 Brukere 2.3 Organisasjon og medarbeidere 2.4 Økonomi 4. Seksjonenes mål og tiltak Side 18 4.1 Sentraladministrasjon/felles 4.2 Oppvekst 4.3 Kultur og stedsutvikling 4.4 Helse og omsorg 4.5 Sosial og flyktninger 4.6 Samfunnsutvikling og tekniske tjenester 5. Investeringsbudsjett 2011-2014 Side 51 Forside: Vinnerutkast Bok & Blueshus Notodden Materialklang: Arkitektkontoret Børve og Borchsenius AS, Askim/Lantto Arkitekter AS og Dronninga Landskap AS

1. RÅDMANNENS INNLEDNING Notodden har en stabil befolkning med en stor andel eldre og pleietrengende. Lave skatteinntekter og høye utgifter til skole og pleie og omsorg gjør at handlingsrommet er lite. Notodden kommune taper på det nye inntektssystemet for kommunene, og vi får en realnedgang i frie inntekter. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2011-2014 innebærer kutt innenfor de fleste tjenesteområder. Samtidig økes gebyrer, priser og skatter. Tiltakene vil berøre både ansatte, brukere og innbyggere. Notodden skal være en god kommune å bo i selv med knappe budsjetter. Det er viktigere enn noen gang at kommunen tar de rette veivalgene. Prioriteringer Rådmannen har prioritert følgende områder: Forebyggende arbeid barn og unge (PPT og barnevern) Bedre tilpassede pleie- og omsorgstjenester (nye korttids sykehjemsplasser) Digitalisering av tjenesteproduksjon (internettportal med nye tjenester) Investeringer som medfører mer effektiv drift (IKT, vei, vann og avløp) Byutvikling (Bok & Blueshus, kollektivterminal, sentrumsetappe 4) Prioriteringene er basert på kommunens Mål for utviklingen. Rådmannen foreslår å investere i å forebygge, i å gjøre kommunen effektiv og i å være en attraktiv kommune å bo og jobbe i. Rådmannen mener denne prioriteringen er strategisk og riktig på lang sikt. Høye investeringer Rådmannens budsjettforslag innebærer et høyt investeringsnivå i 2011 og 2012. Bygging av Bok & Blueshus er lagt inn i investeringsbudsjettet med et estimat. Rådmannen foreslår at endelig beslutning om bygging tas i februar måned, når anbud på totalentreprise foreligger, slik at kommunestyret har en faktisk pris å forholde seg til. Rådmannen vil fraråde at kommunens investeringsnivå økes utover rådmannens forslag. En ytterligere økning i gjeld, renter og avdrag vil medføre behov for enda større kutt. Kutt i tjenester og økt eiendomsskatt Rådmannen foreslår kutt som innebærer strukturelle endringer, endring i tjenestetilbudet og reduserte rammer. Eksempelvis foreslås det å legge ned Lisleherad barnehage, legge ned mottaksskole, samle demenstilbud, endre sykehjems- og omsorgstilbud og kutte arrangementsstøtte. Samtidig foreslås økte skatter, gebyrer og priser. Eiendomsskatten økes fra 5,7 til maksimalsatsen på 7,0 promille. Netto driftsresultat i null Rådmannen har ikke funnet rom til et positivt driftsresultat i økonomiplanperioden. Dette er en utvikling som ikke er bærekraftig. Rådmannen har lagt inn som forutsetning at det iverksettes strukturelle endringer og ytterligere kutt i tjenestene og investeringer for å få budsjettet til å gå i balanse de kommende år. I tillegg anbefaler rådmannen at tjenestenes struktur, kvalitet og omfang reduseres ytterligere slik at kommunen får et bærekraftig netto driftsresultat på 3 % i løpet av økonomiplanperioden. Dette vil være en meget krevende oppgave. 1

Samarbeid om omstilling I omstillingsperioder er det særlig viktig å være en god og tydelig arbeidsgiver både som politiker og i administrasjonen. Rådmannen legger til grunn at ingen fast ansatte skal sies opp som følge av foreslåtte omstillingstiltak. Gjennomføringen av tiltakene krever god ledelse på alle nivå, tett samarbeid med de tillitsvalgte og vernetjenesten og fleksibilitet og endringsvilje hos de ansatte. I en situasjon preget av strammere økonomiske rammer vil brukernes tilbakemeldinger være et viktig styringsverktøy. Brukernes opplevelse av tjenestekvaliteten vil gi oss nyttige tilbakemeldinger på tilfredshet med tjenestene og utviklingen av tilbudet de kommende årene. Tilbakemeldingene vil bli benyttet til videreutvikling av tjenestene. Realistisk budsjett Rådmannen mener at forslaget til budsjett er realistisk. Kuttene innebærer i hovedsak reduksjon av tjenester. Tjenestene som videreføres opprettholdes på dagens stramme nivå. Arbeidet med budsjett og økonomiplan er et resultat av stor innsats fra alle deler av organisasjonen. Mange medarbeidere har vært involvert, og det er stor innsats som ligger bak dette dokumentet. Rådmannen retter stor takk til alle som har bidratt. Notodden, 19. november 2010 Magnus Mathisen Rådmann 2

2. BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2011-2014 Budsjettskjema 1A synliggjør de samlede midler som kommunen kan bruke på tjenester. Opprinnelig Revidert Regnskap budsjett budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i 1000 kroner 2009 2010 2010 2011 2012 2013 2014 1 Skatt på inntekt og formue -238 699-252 014-250 615-234 258-236 634-239 009-241 385 2 Ordinært rammetilskudd -201 376-210 156-211 004-304 032-300 841-302 801-304 761 3 Skatt på eiendom -35 338-45 551-46 251-52 501-52 501-52 501-52 501 4 Andre direkte eller indirekte skatter -937-877 -877-877 -877-877 -877 5 Andre generelle statstilskudd: 5.1 Investeringskomp. reform '97-791 -581-581 -597-583 -569-554 5.2 Momskompensasjon fra investeringer -12 930-5 996-6 627-14 729-16 945-2 650 0 5.3 Komp.tilskudd handl.planen for eldreomsorg -4 807-4 217-4 217-3 961-4 228-4 458-4 652 5.4 Tilskudd ressurskrevende tjenester -10 253-11 238-13 748-12 888-12 888-12 888-12 888 5.5 Integreringstilskudd flyktninger -6 518-6 246-7 220-9 391-12 583-14 657-16 129 5.6 Rentekompensasjon skoleanlegg -1 252-1 972-1 972-1 807-2 224-2 641-3 058 5.7 Investeringstilskudd -8 232 0 0 0 0 0 0 5.8 Utbedrings- og tilpasningstilskudd -8 000 0 0 0 0 0 0 6 Sum frie disponible inntekter -529 133-538 848-543 112-635 041-640 304-633 051-636 805 7 Renteinntekter og utbytte: 7.1 Renteinntekter bankinnskudd -832-1 000-578 -600-600 -600-600 7.1.1 Avkastning næringsfond -13 936-3 823-3 823-3 823-3 823-3 823-3 823 7.2 Renteinntekter formidlingslån -370-574 -574-733 -1 240-1 931-2 436 7.3 Renteinntekter på ansvarlig lån -2 800-1 274-1 274-1 274-1 274-1 274-1 274 7.4.1 Utbytte Notodden Energi -24 500-1 000-1 000-1 000-1 000-1 000-1 000 7.5 Andre rente-/utbytteinntekter -139-200 -200-200 -200-200 -200 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter: 8.1 Renteutgifter 17 325 17 336 14 936 18 117 25 907 31 127 41 174 9 Avdrag på lån: 9.1 Avdragsutgifter 16 487 17 083 17 083 21 039 25 813 27 151 29 212 10 Netto finansinntekter/-utgifter -8 765 26 548 24 570 31 526 43 583 49 450 61 053 11 Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk 5 597 0 0 0 0 0 0 12 Avsetning til disposisjonsfond 19 184 176 176 0 0 0 0 13 Avsetning til bundne driftsfond 8 009 0 0 0 0 0 0 14 Avsetning til fond avkastning næringsfond 14 616 4 500 4 500 4 500 4 500 4 500 4 500 15 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 0 17 Netto avsetninger 47 406 4 676 4 676 4 500 4 500 4 500 4 500 18 Overført til investeringsbudsjettet 0 0 1 499 5 892 10 167 2 120 0 19 Til fordeling drift -490 491-507 624-512 367-593 123-582 054-576 981-571 252 20 Rammer fordelt ut på seksjonene Sentraladministrasjon 10 630 34 284 27 539 46 627 45 857 46 357 45 357 Oppvekst 138 519 140 998 144 267 198 934 199 934 199 934 199 934 Kultur og stedsutvikling 9 816 13 707 13 941 15 362 15 502 15 502 14 512 Helse og omsorg 245 285 241 370 245 375 247 038 242 738 241 738 241 738 Sosial og flyktninger 20 448 19 876 21 326 24 612 24 612 23 712 23 712 Samfunnsutvikling og tekniske tjenester 65 793 57 389 59 919 60 550 60 700 60 050 60 050 Strukturelle endringer/tjeneste-/investeringskutt 0 0 0 0-7 289-10 312-14 051 Sum forbruk seksjonene 490 491 507 624 512 367 593 123 582 054 576 981 571 252 21 Merforbruk (+) / mindreforbruk (-) 0 0 0 0 0 0 0 3

Kommentarer til postene: Grunnlaget for beregning av frie inntekter bygger på befolkningsdata 01.07.10. 1/2 Nominell økning i skatt og rammetilskudd er 77 mill kr. Her er lagt inn tidligere øremerkede tilskudd til barnehage. Det er lagt inn en forventning om 1 % årlig økning i skatteinntektene. 3 Eiendomsskatten øker med 5,92 mill kr ved å øke skattesatsen for bolig fra 5,7 til 7,0 promille. Dette innebærer at en bolig på 120 m2 på Kåsa terrasse vil få økt sin eiendomsskatt fra kr. 4 780,- til kr. 5 870,-. 5 Statlig tilskudd ressurskrevende tjenester er holdt på tilsvarende nivå som i 2010. Revidert budsjett 2010 inkluderte etterbetaling fra 2009, da tilskuddet var for lavt budsjettert. 5 Mottak av 25 flyktninger i 2011 og 30 flyktninger årlig i 2012-2014. 7 Resterende lån til Notodden Energi AS er på 19,6 mill kr. Renteinntekt for kommunen blir 1,274 mill kr i 2011. 8 Innlånsrenten se under investeringer nedenfor. 14 Det vil bli utbetalt 4,5 mill kr fra næringsfondet til Notodden utvikling AS (NUAS) i 2011. 20 Strukturelle endringer og ytterligere kutt i tjenestetilbud og investeringer kreves for å gå i balanse i økonomiplanperioden, og det må vedtas en plan for å forberede og gjennomføre dette. Endringer fra 2010 til 2011: Tall i 1.000 kroner Endring Økning i skatt og rammetilskudd -22 983 Lønns- og prisstigning (inkl. etterslep fra 2010) 26 512 Redusert tilskudd ressurskrevende tjenester 860 Økte netto finanskostnader 7 185 Redusert momskompensasjon -3 709 Redusert ramme 7 865 Nye tiltak 11 679 Behov for innsparing 19 544 Innsparinger -9 913 Økning i priser/gebyrer -3 381 Økning i eiendomsskatt -6 250 Sum 0 4

Spesifikasjon av nye tiltak og kutt 2011 i forhold til revidert budsjett 2010: Tall i 1.000 kroner Endring Skatt og rammetilskudd -76 671 Skatt på eiendom -6 250 Momskompensasjon fra investeringer -3 709 Tilskudd ressurskrevende tjenester 860 Integreringstilskudd flyktninger -2 171 Kompensasjonstilskudd investeringer 405 Renteinntekter -181 Rente- og avdragsutgifter 7 137 Ikke videreført avsetning 2010-176 Sum endring felles rammer -80 756 Sentraladministrasjon/felles Lønnsøkning 2010 (helår 2011) 159 Lønnsvekst 2011 16 700 Prisvekst 2011 377 Prisvekst Fellesrådet 136 Økning i pensjoner 1 100 Valg hvert annet år (inkl. økning) 400 Økning i indirekte kostnader VAR -13 Kutt 2. tertial 2010 reverseres 26 Økning konsesjonskraftinntekter -1 381 Tilskudd Bratsbergbanen reverseres -75 Ny stilling IKT videreføres 181 Økte felleskostnader 1 227 Ny ressurs langtidsfrisk 700 Kutt ressurs assisterende rådmann -700 Innføre purregebyrer -300 Tilskudd til kollektivterminal 400 Kutte en stilling i sentraladministrasjonen -250 Øke politisk godtgjørelse 150 Offisiell representasjon 200 Politikeropplæring etter valg 50 Oppvekst Lønnsøkning 2010 (helår 2011) 2 197 Prisvekst 471 Inntak av nye flyktninger 1 800 Adm HUSK i byggeperioden reverseres -300 Økt timetall 1. - 7. trinn (helår 2011) 140 Gratis leksehjelp (helår 2011) 357 Reduseretilsvarende 1 lærerstilling (helår 2011) -250 Reversert stilling til IKT 140 Tilskudd barnehager innlemmes 51 594 Frukt og grønt i u-skole (helår 2011) 50 Kutt 2. tertial 2010 reverseres 758 Økt ressurskrevende tjeneste spes.ped. 600 Legge ned Lisleherad barnehage (inkl. bygg) -500 Endring SFO-priser -100 Kulturskolen - tiltak/priser/dirigentstøtte -740 Legge ned mottaksskole -900 Ikke kjøpe skoletjenester fra Telemarksgalleriet -80 Felles merkantil ressurs NUSK/Sætre skoler -160 Kutt merkantil ressurs ved skoler under 100 elever -210 Holde virksomhetsleder barnehage vakant til 01.05.11-200 Kultur og stedsutvikling Lønnsøkning 2010 (helår 2011) 170 Prisvekst 136 Tilskudd Tinnemyras Venner reverseres -50 Kutt 2. tertial 2010 reverseres 50 5

Telemarkskanalen som regionalpark 300 Tilskudd Snøgg ski, Storeskar alpinanlegg 150 Byjubileet 2013 850 Tilskudd 1. mai - LO 18 Økt garderobeleie Grendehuset 42 Tilskudd Notodden Blues Festival 25 Driftskutt ihht. spesifikasjon -270 Helse og omsorg Lønnsøkning 2010 (helår 2011) 2 796 Prisvekst 689 Økt driftstilskudd fysioterapi (helår 2011) 355 Kutt 2. tertial 2010 reverseres 113 Trappe ned ekstrabemanning vekst (helår 2011) -175 Planlegging samhandlingsreformen 200 Vedlikehold sansehagen Haugmotun (helår 2011) 15 Opprette korttids sykehjemsplasser 720 Iversksette rehabiliteringsplan 800 Reduksjon i sykehjemsplasser og samling av demenstilbud -3 300 Frivillighetssentral 250 Kutte en stilling HBT -250 Øke husleier omsorgsboliger -500 Kutte en stilling helsestasjon -550 Sosial og flyktninger Lønnsøkning 2010 (helår 2011) 94 Prisvekst 325 Inntak av nye flyktninger 1 810 Kvalifiseringsprogrammet inn i kommunens ramme 2 094 Kutt 2. tertial 2010 reverseres -557 Videreføring av Fattigdomsprosjekt-Røde Kors 70 Videreføring av Fattigdomsprosjekt-Utlånssentral 100 Videreføing OBS-klasse 50 Driftskutt ihht. spesifikasjon -700 Samfunnsutvikling og tekniske tjenester Lønnsøkning 2010 (helår 2011) 502 Prisvekst 660 Økt inntekt brann Hjartdal -1 100 Gatevarme Øvre Storgate 50 Drift av kollektivterminalen (helår 2011) 230 Kutt 2. tertial 2010 reverseres -890 Økning i veibudsjett 600 Prosjekt- og utbygging - utredninger/forprosjekter 400 Vanndirektiv-kartlegging/tiltaksplaner 130 Legge ned Lisleherad barnehage - se oppvekst 0 Etterslep oppmåling - ny ressurs 550 Sum enring driftsrammer 80 756 Netto endring 0 6

Investeringer Budsjettskjema 2A synliggjør de samlede midler som kommunen bruker på investeringer. Opprinnelig Revidert Tall i 1000 kroner Regnskap budsjett budsjett Budsjett Økonomiplan 2009 2010 2010 2011 2012 2013 2014 1 Investeringer i anleggsmidler 85 900 76 135 95 435 183 328 179 205 33 250 89 050 2 Utlån og forskutteringer 12 589 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 3 Avdrag på lån 15 295 933 933 1 549 2 236 2 923 3 267 4 Avsetninger 9 186 0 0 0 0 0 0 5 Årets finansieringsbehov 122 970 87 068 106 368 194 877 191 441 46 173 102 317 6 Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler - investeringer -69 052-74 036-93 336-177 436-104 038-31 130-75 525 7 Bruk av lånemidler - utlån -8 556-10 000-10 000-10 000-10 000-10 000-10 000 8 Inntekt fra salg av anleggsmidler -14 618 0 0 0 0 0 0 9 Tilskudd til investeringer -251-600 -600 0-65 000 0 0 10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -5 739-933 -933-1 549-2 236-2 923-3 267 11 Andre inntekter -160 0 0 0 0 0 0 12 Sum ekstern finanseiring -98 376-85 569-104 869-188 985-181 274-44 053-88 792 13 Overføringer fra driftsbudsjettet -78-1 499-1 499-5 892-10 167-2 120-13 525 14 Bruk av avsetninger -9 516 0 0 0 0 0 0 15 Sum finansiering -107 970-87 068-106 368-194 877-191 441-46 173-102 317 16 Udekket/udisponert 15 000 0 0 0 0 0 0 Rådmannens detaljerte forslag til investeringer er i kapittel 5. Statlige rammer og forutsetninger for økonomiplanen 2011-2014 Nedenfor er hovedpunktene i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2011 fra St.prp.nr. 1 (2010-2011) for budsjettåret 2011. Deflator Lønns- og prisstigningen på kommunal tjenesteyting (deflatoren) for 2011 er beregnet til 2,8 %, herunder lønnsvekst 3,25 % og prisvekst på varer og tjenester 2,0 %. Samlede inntekter Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 %. Av veksten er 2,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,0 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010. Veksten skal dekke økte kostnader som følge av befolkningsutvikling (demografi) og økte pensjonskostnader. Regjeringen innfører nytt inntektssystem for kommunene, ihht kommuneproposisjonen 2011. Regjeringen mener at det nye inntektssystemet vil bety et mer rettferdig system for fordeling av inntektene mellom kommunene. Økt andel frie inntekter gir større rom for lokale prioriteringer for kommunene. De frie inntektene og momskompensasjon til kommunene anslås å utgjøre om lag 80 % av samlede inntekter i 2011. Andelen øremerkede tilskudd reduseres fra om lag 12 % i 2010 til knapt 5 % i 2011 som følge av at barnehage innlemmes i rammetilskuddet. 7

Endringer i øremerkede tilskudd og rammetilskudd Øremerkede tilskudd til barnehager på om lag 28 mrd. kroner innlemmes i kommunenes frie inntekter fra 2011. Driftstilskudd og skjønnstilskudd til barnehage og tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne innlemmes i rammetilskuddet. Maksimum foreldrebetaling opprettholdes nominelt med 2 330 kroner. Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet og tilskudd til krisesentre innlemmes i de frie inntektene i 2011. Innslagspunktet for statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester øker fra 895 000 kroner til 925 000 kroner. Det innføres en nytt øremerket tilskudd til kommunalt barnevern som i all hovedsak skal gå til nye stillinger etter søknad til Fylkesmannen. Samhandlingsreformen videreføres på nivå med satsingen i 2010-budsjettet. Lokale rammer og forutsetninger for økonomiplanen 2011-2014 Frie inntekter Notodden kommune er en av taperne i den nye inntektsfordelingen mellom kommunene. Dette innebærer at mens de fleste kommuner kan forvente en realvekst i de frie inntektene i 2011 på gjennomsnittlig 1,0 %, så får Notodden kommune i følge Kommunal- og regionaldepartementets beregninger en realnedgang i frie inntekter på 0,1 %. Dette innebærer at kommunen må redusere tjenestetilbudet. Regjeringen har beregnet at Notodden i 2010 har et samlet utgiftsbehov på 113 % av landsgjennomsnittet. I de nye beregningene i den nye inntektsfordelingen forventer regjeringen at Notodden i 2011 vil ha et samlet utgiftsbehov på kun 105 % av landsgjennomsnittet. Notodden kommune har et utgiftsbehov som ligger klart over landsgjennomsnittet. Samtidig har kommunen inntekter som ligger klart under landsgjennomsnittet (93-94 %). Dette gjør at kommunen ikke kan forventes å levere tjenester i samme omfang og kvalitet som de fleste andre kommuner i landet. Eiendomsskatt Rådmannen foreslår å øke eiendomsskatten med 5,92 mill kr ved å øke skattesatsen for bolig fra 5,7 til 7,0 promille. Med dette har Notodden nådd den maksimalt tillatte skattesatsen. Ressurskrevende tjenester Til tross for at innslagspunktet for statlig tilskudd ressurskrevende tjenester er økt, foreslår rådmannen å holde anslaget for 2011 på samme nivå som i 2010. Revidert budsjett 2010 inkluderte etterbetaling fra 2009, da tilskuddet var for lavt budsjettert. Flyktninger Kommunestyret har vedtatt at Notodden skal ta i mot 25 flyktninger i 2011 og 30 flyktninger årlig i 2012-2014. Dette antallet ligger til grunn for forventet økning i integreringstilskuddet fra staten. Samtidig er det forutsatt at både flyktningkonsulenter på NAV og Voksenopplæringen kan håndtere økningen i flyktninger uten tilførsel av mer ressurser. 8

Notodden Energi AS Kommunen har et lån til Notodden Energi AS på 19,6 mill kr. Renteinntekt for kommunen blir 1,274 mill kr i 2011. Notodden Energi AS forventes ikke å levere resultater som forsvarer en økning i utbytte i 2011, og rådmannen foreslår at utbyttet holdes uendret på 1 mill kr. Næringsfondet - NUAS Rådmannen foreslår utbetalt 4,5 mill kr fra næringsfondet til Notodden utvikling AS (NUAS) i 2011, dvs samme nivå som 2010. Rådmannen vil bemerke at en årlig utbetaling på 4,5 mill. kr fra næringsfondet utgjør mer enn gjennomsnittlig forventet årlig avkastning fra næringsfondet (3,8 mill. kroner). Næringsfondet vil dermed bli redusert i verdi hvert år, og også den faste årlige utbetalingen til NUAS vil reelt sett bli redusert hvert år så lenge den ikke indeksreguleres. Gebyrer og egenbetalinger Rådmannen foreslår å øke gebyrer og egenbetalinger med til sammen 3,3 mill kr i 2011. Det meste av denne økningen skal dekke generell prisvekst, men på enkelte områder foreslår rådmannen større økninger. Dette er beskrevet under den enkelte seksjon. En fullstendig oversikt over endringene i avgifter, gebyrer og egenbetaling framkommer i vedlagte gebyrhefte. Lønnsvekst Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2010. I forslag til Statsbudsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst i 2011 på omlag 3,25 % inkludert overheng. Dette er benyttet ved beregning av lønnsreserven for 2011. Prisvekst I forslag til Statsbudsjett er det lagt til grunn en prisvekst i 2011 på omlag 2,0 %. Dette er lagt inn i seksjonenes budsjettposter for innkjøp og refusjoner i 2011. I resten av økonomiplanperioden (2012-2014) er det benyttet faste 2011-priser. Netto driftsresultat Notodden kommune har i 2008 og 2009 hatt underskudd i driften (sett bort fra ekstraordinært uttak av utbytte fra Notodden Energi AS). I 2010 vil kommunen også ha problemer med å greie et nullresultat. Etter rådmannens vurdering bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 % av driftsinntekter. Samtidig bør investeringene ha en betydelig egenfinansiering. Dette for å skape en bærekraftig økonomi på lang sikt. I 2009 var netto driftsresultat for resten av landet på 3 %. Rådmannens forslag til budsjett for 2011 gir et resultat i null. Budsjettet for 2012-2014 viser underskudd med mindre det gjøres betydelige kutt i tjenestene og/eller strukturendringer. Men selv et budsjett i balanse er ikke bærekraftig over tid. Kommunestyret vil i tråd med vedtak fra ekstra revisjon av budsjettet for 2010 i mars 2011 bli forelagt forslag til kutt og strukturendringer fra arbeidsgrupper som tar utgangspunkt i Agenda Kaupangs kostnadsgjennomgang av Notodden kommune. Hvorfor bør kommunene ha et netto driftsresultat på minimum 3 % over tid? Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift. Avdragene som føres i kommunalt regnskap er normalt lavere enn avskrivingene. Videre reflekterer avdragene anskaffelsesverdi, mens det i forhold til formuesbevaringsprinsippet er korrekt å benytte gjenanskaffelsesverdi på 9

avskrivingene. Det er en svakhet at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivingene som innvirker på netto driftsresultat. Dermed kommer ikke det reelle kapitalslitet til uttrykk i budsjett og regnskap. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er momsrefusjoner for investeringsutgifter. Høye investeringer Rådmannens budsjettforslag innebærer et høyt investeringsnivå de første to år. Rådmannen vil fraråde at kommunens investeringsnivå økes utover rådmannens forslag. En ytterligere økning i gjeld, renter og avdrag vil medføre behov for enda større kutt. Momskompensasjon til bruk ved investeringer Det er lovbestemt overføring av momskompensasjon fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 % av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdikompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekt knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsregnskapet. Finansieringskostnader investeringslån Tall i 1.000 kroner 2010 2011 2012 2013 2014 Nye lån 129 638 104 038 31 130 75 525 Avdrag -28 560-33 170-35 381-37 442 Sum innlån 620 183 721 261 792 129 787 878 825 961 Gjeld pr. innbygger (01.07.10-12.386) 50 071 58 232 63 954 63 610 66 685 Investeringer for 2011 inneholder etterslep fra 2010 på 48 mill kr. Disse er fratrukket i lånebehovet for 2011 da disse lånene allerede er opptatt i 2010. Lånerente investeringslån 2011 2012 2013 2014 Norges Bank styringsrente 2,50 % 3,25 % 4,00 % 4,75 % Påslag rente kommunesektor 0,75 % 0,75 % 0,75 % 0,75 % Risikopåslag 0,25 % 0,25 % 0,25 % 0,25 % Beregnet rente 3,50 % 4,25 % 5,00 % 5,75 % Norges banks styringsrenteprognose er lagt til grunn ved beregning av kommunens rentekostnader i økonomiplanperioden. Styringsrenten pluss 0,75-1,0 % er vanlig gjennomsnittlig lånerente for kommuner i dag. Finansieringskostnader Bok & Blueshus Bygging av Bok & Blueshus er lagt inn i investeringsbudsjettet med et estimat. Rådmannen foreslår at endelig beslutning om bygging tas i februar måned, når anbud på totalentreprise foreligger, slik at kommunestyret har en faktisk pris å forholde seg til. I budsjettforslaget bygger beregningene på en estimert totalkostnad på 170 mill. kr. Finansieringen er beregnet med 65 mill kr i tilskudd fra stat og fylkeskommune, momskompensasjon og egne investeringslån. Et detaljert estimat er 15.11.10 mottatt av AS Bygganalyse. Her er totalkostnaden beregnet til 233 mill kr. Dette er inkludert reserver/marginer på 30 mill kr og en utomhusinvestering på 19 mill. kr, mens løst inventar ikke er inkludert. 10

Beregninger basert på estimat på totalkostnad på 170 mill. kr: Tall i 1.000 kroner 2011 2012 Sum Total investeringskostnad 60 000 110 000 170 000 Tilskudd -65 000-65 000 Momskompensasjon i investeringsbudsjettet -1 440-3 960-5 400 Egenfinansiering kommune 58 560 41 040 99 600 Nedenfor er beregnet effekten på kommunens totale finansieringsutgifter i økonomiplanperioden ved å bygge Bok & Blueshuset (estimert totalkostnad på 170 mill. kr): Tall i 1.000 kroner 2011 2012 2013 2014 Momskompensasjon (drift og investeringer) -2 160-2 640 0 0 Renter 1 050 3 250 3 600 4 000 Avdrag 1 250 3 438 4 375 4 375 Netto utgift 140 4 048 7 975 8 375 Vidarvoll Heddal idrettslag har arbeidet med planer for oppgradering av idrettsanlegget på Vidarvoll. Notodden kommune mottok søknad på prosjektet 22.09.10. Heddal idrettslag ønsker at Notodden kommune bidrar med 2 049 000 kroner i investeringer, noe som utgjør en tredjedel av totalkostnaden på 6 149 000 kroner. Rådmannen mener prinsipielt at kommunen bør redusere sitt eierskap i idrettsanlegg, og at kommunen kun bør støtte idrettslagene gjennom årlige tilskudd. I tillegg vurderer rådmannen at det med de svært høye investeringene kommunen står overfor ikke er rom til denne satsingen. Rådmannen har derfor ikke lagt prosjektet inn i investeringsbudsjettet. Øvrige investeringsprosjekter Samtlige prosjekter i investeringsbudsjettet er beskrevet i kap. 5. 11

3. STYRINGSSYSTEM Fig. Kompasshuset i Mål for utviklingen Overordnede strategiske føringer. Seksjonenes mål og tiltak Attraktivitet for folk Attraktivitet for næring Bærekraftig utvikling Utnyttet handlingsrom Nærvær Samfunn Brukere RÅDMANNENS MÅLEKART Arbeid/sysselsetting/utdanning for alle Velferd for alle Brukermedvirkning Overordnede strategiske føringer Seksjonenes mål og tiltak Overordnede strategiske føringer Organisasjon/ medarbeidere Samhandling preget av verdiene åpenhet, raushet og respekt Seksjonenes mål og tiltak Riktig kompetanse Utnyttet handlingsrom Økonomi Budsjettkontroll Kostnadseffektivitet Utnyttet handlingsrom Seksjonenes mål og tiltak Overordnede strategiske føringer Fig. Rådmannens målekart 2011-2014 12

Styringsverktøy Den administrative styringsstrukturen i Notodden kommune bygger på følgende prinsipper: Helhetlig linjeledelse der leders ansvar omfatter både fag, økonomi og personal Delegering av myndighet og myndiggjøring av medarbeidere Mål og resultatstyring med beskrivelse av ansvar og styringsinformasjon Rådmannen benytter lederavtaler og ledersamtaler som sentrale styringsverktøy, og rådmannen har fra 2010 startet en praksis med oppdragsbrev til hver seksjon i etterkant av budsjettvedtaket. Alle virksomheter utarbeider også en virksomhetsplan hvert år, og det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler og regelmessige medarbeiderundersøkelser og brukerundersøkelser. Balansert målstyring Balansert målstyring bygger på at det for kommunens ulike tjenester fastlegges resultatmål og at det måles resultater langs flere dimensjoner. I økonomiperspektivet måles først og fremst evnen til å overholde vedtatte budsjettrammer. Det rapporteres månedlig på økonomi. I medarbeiderperspektivet gir målinger av medarbeidertilfredshet og sykefravær viktige indikasjoner på arbeidsklimaet. Det rapporteres månedlig på sykefravær, og det ble i 2008 og 2010 gjennomført medarbeiderundersøkelser. Samfunnsperspektivet konsentreres om hvor gode vi er til å levere tjenestene, eksempelvis i form av produktivitet, kvalitet og saksbehandlingstid. På dette området er styringssystemet minst utviklet. I brukerperspektivet er fokus hvordan vi dekker brukerbehovene, først og fremst i form av dekningsgrader og brukertilfredshet. Det gjennomføres årlig, eller hvert annet år, brukerundersøkelser innen de største tjenesteområdene. Rådmannen vil i 2011 utvikle et gjennomgripende system for balansert målstyring. Det skal utvikles resultatmål innen hver dimensjon og innenfor alle tjenesteområder. I dag er målene i stor grad kvalitative og beskrivende. Rådmannen vil i mye større grad ta i bruk kvantitative resultatmål og resultatindikatorer. Dette vil gjøre det lettere å vurdere måloppnåelse og utvikling, samt å sammenlikne Notodden med andre kommuner. Rådmannen legger opp til at målstyringssystemet kan rulles ut i forbindelse med budsjett 2012. Mål for utviklingen Samfunn Overordnede rammer for lokalsamfunnsutvikling har følgende punkter i Mål for utviklingen: Ta vare på den enkeltes menneskeverd og rettigheter. Bekjempe diskriminering på bakgrunn av kjønn, religion, seksuell legning og etnisk opphav. Søke samarbeid med befolkning og de som berøres av tiltak, og la disse bli hørt. Ta vare på biologisk mangfold, urørte områder, kulturlandskap og viktige areal for matproduksjon. Ta vare på den lokale kulturarven. Begrense bruk av ikke- fornybare ressurser. Unytte eksisterende infrastruktur best mulig og ivareta materielle verdier. Balansere vern og bruk av fysisk miljø. Ta hensyn til samfunnssikkerhet i all planlegging og sikre en god beredskap mot ulykker og naturkatastrofer. Sikre universell utforming av nyanlegg. 13

Utvikle et inkluderende og nyskapende lokaldemokrati som legger vekt på åpne lokale prosesser. Satse på bred involvering i demokratiske prosesser, med økt vekt på barn og unge, blant annet en styrking av ungdomsdemokratisk råd. Attraktivitet for folk Kommunens overordnede strategi er å: Utvikle et bedret image og selvbilde. Bedre kommunikasjonene til/fra Notodden. Følge opp arbeidet og utredningen for høyhastighetsbane i Norge. Utvikle et variert botilbud som er attraktivt for befolkning og potensielle innflyttere. Gjøre Notodden kjent som Bluesbyen og Blueskommunen. (Kommunestyret 17.09.09)Videreutvikle Notodden som Europas blueshovedstad og porten til Telemark, i tillegg til å utvikle én til to nye kraftfulle attraksjoner. Videreutvikle Notodden som godt bo- og oppvekststed. Utvikle Notodden sentrum (inkludert Jernverkstomta og Næringsparken) til en spennende, trivelig og fremtidsrettet by. Legge til rette for bosetting i bygdene gjennom tilrettelegging for varierte tomteområder og mer bosetting på gårdsbruk og småbruk. Utvikle senterfunksjoner i de eksisterende bygdesentrene. Holde en rimelig god standard på bygdeveiene. Videreføre sentrumsopprustningen i det gamle sentrumsområdet ned mot vannet. Vektlegge god kontakt mellom Jernverkstomta, Næringsparken, Nesøya og det gamle bysentrum. Gi gode rammebetingelser for bostedsutvikling, eksisterende og ny handels- og næringsvirksomhet, kompetansebasert næring og skoler. Utvikle Jernverkstomta og Nesøya for turisme og som en naturlig innfallsport til Telemarkskanalen. Få Notodden med på UNESCOs verdensarvliste i samarbeid med Tinn. (Kommunestyret 23.04.09) Utvikle Telemarkskanalen som regionalpark. (Kommunestyret 23.04.09) Attraktivitet for næring Kommunens overordnede næringsstrategi er å: Legge til rette for nyskaping og utvikling i eksisterende næringsliv og handel. Legge til rette for nyetableringer, nytenkning og skaperkraft. Legge til rette for gode rammebetingelser for næringsvirksomhet Utvikle Notodden som kommunikasjonssenter. Styrke sykehuset som kompetansesenter og bygge et sterkt fagmiljø innen helsesektoren i samhandling med næringsaktører. Stimulere til kompetansebasert næringsliv innen helse og omsorgstjenester. Skape rimelige bomuligheter og næringsarealer som markedsføres overfor mer sentrale strøk. Legge til rette for et inkluderende arbeidsliv i forhold til alder, kjønn og arbeidsevne. Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. Legge til rette for mindre næringsvirksomhet og småskalaindustri i lokalsamfunnene utenfor sentrum. 14

Videreutvikle lokalt landbruk som råvareleverandør til lokal foredling og som bidragsyter til lokale opplevelseskvaliteter. Bærekraftig utvikling Kommunens overordnede folkehelsestrategi er å heve det generelle helsenivået i befolkningen ved å: Sikre størst mulig fravær av støy, luftforurensninger og andre helsebelastninger hvor folk bor og ferdes. Tilrettelegge for fysisk aktivitet i hverdagen med gode gang- og sykkelforbindelser til viktige målpunkter. Sikre bynære turområder og større sammenhengende naturområder for rekreasjon og enkelt friluftsliv, og sikre god tilgang fra boligområder til naturområder. Styrke samhandling mellom kommunen, Nav, lokalsykehus, frivillige organisasjoner, funksjonshemmedes organisasjoner for å drive forebyggende helsearbeid for alle aldersgrupper. Utnyttet handlingsrom Kommunens overordnede strategi er å: Utvikle utvidet samarbeid eksternt, primært innenfor rammen av Kongsbergregionen. Styrke vår posisjon som regionsenter i vår del av Telemark. Utnytte potensialet som ligger i samhandling med frivillige organisasjoner og dugnadsånd. Satse aktivt på samarbeid med og mellom offentlige organer. Utnytte potensialet som ligger i forpliktende samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Legge til rette for videreutvikling av Høgskolen i Telemark og sykehuset og utnytte disse kunnskapsinstitusjonene lokalt. Støtte opp under tiltak som tar sikte på å utvikle kunnskapen om det internasjonale samfunn og om internasjonalt solidaritetsarbeid. Øke Notoddens attraktivitet gjennom EUs stedsutviklingsprosjekt Trans in Form. (Notodden EU-godkjent som ledende partner i prosjektet 16.09.09.) Brukere Velferd for alle Kommunens overordnede strategi er å: Styrke det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og unge. Utvikle det offentlige helse- og omsorgstilbudet. Utvikle tilpassede botilbud til utsatte grupper. (Kommunestyret 18.06.09.) Arbeid/sysselsetting/utdanning for alle Kommunens overordnede strategi er å: Heve den arbeidsdyktige andelen av befolkningen. Stimulere utviklingen av entreprenørskap og innovasjon, og motivere innbyggerne til å skape noe selv uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Utvikle gode, samordnede og varierte utdanningstilbud for barn, unge og voksne. Brukermedvirkning Kommunens overordnede strategi er å: 15

La tiltak og tjenester være preget av tilgjengelighet, brukertilpasning og samordning. Utvikle et godt samarbeid med brukere og viktige aktører for Notoddensamfunnet. Organisasjon og medarbeidere Nærvær Kommunens overordnede mål i 2011 er: Nærvær på 91 % (2 prosentpoeng bedre enn i 2009). Organisasjonen vil jobbe ut i fra filosofien Langtidsfrisk med fokus på hvordan vi har det når vi har det som best. Målsettingen er et betydelig høyere nærvær som er varig. Rådmannen vil legge frem egen sak til kommunestyret første halvår 2011. Enhver virksomhet forplikter seg til å følge opp tiltaksplanen utarbeidet i etterkant av medarbeiderundersøkelsen i 2010. Samhandling preget av verdiene åpenhet, raushet og respekt Kommunens overordnede strategi i Mål for Utviklingen er å; Utvikle god bedriftskultur på alle nivåer som grunnlag for trivsel på arbeidsplassen og produksjon av god tjenester for befolkningen Kommunens overordnede strategi i kommunens vedtatte arbeidsgiverpolitikk, er; Å bygge sin arbeidsgiverpolitikk på et positivt menneskesyn Samhandling preget av dialog, gjensidig tillit og lojalitet Medarbeidere med medbestemmelse på sin egen arbeidssituasjon via sine tillitsvalgte Tydelig ansvar og oppgavefordeling mellom politikere, ledere og øvrige ansatte Riktig kompetanse Kommunens overordnede strategi i Mål for Utviklingen er å; Utvikle et utstrakt samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonene Legge til rette for kunnskapsutvikling i kultursektoren Utvikle bedre samarbeid mellom skole-, barnehage og helsesektoren Gjennomføre kunnskapsløftet i skolene Utnyttet handlingsrom Kommunens overordnede strategi i Mål for Utviklingen er å; Legge til rette for inkluderende arbeidsliv i forhold til alder, kjønn og arbeidsevne Økonomi Mål for 2011: Realistisk budsjett og god budsjettkontroll Utnyttet handlingsrom. Oppnå et positivt netto driftsresultat i løpet av økonomiplanperioden 2011-2014. Tiltak: Forbedre månedlig rapportering til formannskap og kommunestyre. Tett oppfølging av økonomien i den enkelte virksomhet. 16

GAT ressursstyringssystem utvides til lokal styring av ressursene på teamnivå i løpet av 1. tertial 2011 i virksomheter med døgndrift. Starte arbeid med å finne gode indikatorer for effekt i pleie- og omsorgstjenester og sammenholde dette med forbruk. Investeringer Mål for 2011: Innføre felles prosjektstyringsverktøy. Tiltak: Utarbeide kriterier og rutiner for god prosjektstyring. Velge hensiktsmessig verktøy og forplikte alle til å ta det i bruk. Beskrivelse av mål og tiltak Felles prosjektstyringsverktøy vil øke tilgjengeligheten og heve kompetansen i organisasjonen. 17

4. SEKSJONENES MÅL OG TILTAK Organisasjonskart Sentraladministrasjon Personal IKT Økonomi Oppvekst Kultur og stedsutvikling Helse og omsorg Samfunnsutvikling og tekniske tjenester Ny arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) 4.1 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen omfatter: Ordfører, politiske utvalg, politisk sekretariat og revisjon med kontrollutvalg Rådmann Personal IKT Økonomi Regionalt og internasjonalt arbeid Strategisk utredningsarbeid Juridiske tjenester Informasjon Innkjøp Hovedverneombud og hovedtillitsvalgte Stabsfunksjonene utgjør et viktig støtteapparat for å sette kommunen i stand til å yte bedre tjenester. Stabsfuksjonene har også en kontrollfunksjon på vegne av rådmannen. Stabens brukere er i all hovedsak hele kommuneorganisasjonen og alle kommunens medarbeidere. Sentrale utfordringer: Overodnet/Sentrale føringer Utvidet bruk av digitale verktøy som reduserer omfanget av manuelle arbeidsoperasjoner. 4.1.1 Samfunn Notodden kommune deltar i regionalt og internasjonalt arbeid på områder hvor det er tjenlig for kommunen. 18

Kongsbergregionens visjon er "En attraktiv og synlig region - som skaper verdier!" Kommunene har utarbeidet nytt overordnet styrings- og strategidokument 2010-2021. Fem prioriterte satsingsområder danner grunnlag for konkretiserte planer og tiltak. Disse er: Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser, kommunikasjon/infrastruktur/- samferdsel, steds- og områdeutvikling, kunnskapsutvikling og tjenesteutvikling. Hver av de samarbeidende kommuner har avtalt medansvar for at konkrete planer blir utarbeidet og gjennomført. Notodden kommune er involvert i tre store internasjonale prosjekter: Trans in Form handler om steds- og samfunnsutvikling; attraktivitet for folk og næring. Her er Notodden kommune prosjekteier. Internasjonal rådgiver er prosjektleder for hele prosjektet og er for en stor del lønnet av EU. Prosjektet er forankret administrativt i seksjonene tekniske tjenester og samfunnsutvikling, kultur og stedsutvikling og NUAS. Prosjektet har en totalramme for Notodden kommune på 220 000 euro. Prosjektet sluttføres ultimo 2012. Mer informasjon om prosjektet finnes på www.tifpro.eu. OP-ACT handler om sosial og økonomisk integrering i perspektiv av demografiske utfordringer og overgang fra industrisamfunn til tjenestesamfunn. Her er Leoben kommune i Østerrike prosjekteier. Internasjonal rådgiver er kommunens koordinator for prosjektet. Prosjektet er forankret administrativt i seksjonene helse og omsorg, oppvekst og NAV. Prosjektet er i Notodden organisert i to lokale støttegrupper med bred deltakelse. Prosjektet har en totalramme for Notodden kommune på 44 160 euro, egenfinansieringen er 50 %. PURR er et forskningsprosjekt som kun finansierer rapport om utviklingsmuligheter i rurale regioner. Her er Notodden kommune prosjekteier. Vi får rapport om Notodden og Tinn og en sammenstilling der vår region blir sett i sammenheng med andre europeiske regioner. Sluttrapport vil foreligge i 2012. Prosjektet har en totalramme på 210 000 euro. Notodden kommune er også medlem av Innovation Circle Network og har samarbeid med vår polske vennskapsby Suwalki. Vår deltagelse i Innovation Circle-nettverket gir oss mulighet for utvikling av nye prosjekter og videreutvikling av våre samarbeidsrelasjoner. Nettverket har en årlig konferanse og en internasjonal ungdomskonferanse. Gjennom nettverket er det også mulig å finne partnere til prosjekter som involverer skole. Vårt samarbeid med Suwalki bygger på aktivitetsplaner hvert år og involverer kultur, skole og næringsutvikling i samarbeid med NUAS. Suwalki har også åpnet opp for samarbeid rundt rekruttering av sykepleiere fra Polen til Norge. En slik rekruttering vil forutsette intensiv opplæring i norsk før det blir mulig å gjøre arbeid i våre institusjoner. 4.1.2 Brukere Mål for 2011: Bidra til å videreutvikle og effektivisere forvaltningen. Tiltak: Implementering av intranettportal starter våren 2011. Anskaffelse av nye administrative styringssystemer for implementering i 2011. 19

Beskrivelse av mål og tiltak Kommunens tilsatte får med intranettportal direkte tilgang til relevante digitale verktøy basert på den enkeltes rolle i organisasjonen. Relevant informasjon kan formidles og er tilgjengelig for medarbeiderne på en enklere måte. Nye administrative styringssystemer vil gi kommunen moderne verktøy for virksomhetsstyring. 4.1.3 Organisasjon og medarbeidere Omfatter organisasjon og medarbeidere i stabsenhetene; personal, IKT og økonomi. Mål for 2011: Opprettholde det høye nærværet på 96 %. Legge inn og følge opp nødvendig og hensiktsmessig innhold i intranettportalen. Utarbeide overordnede styringsparametre i samarbeid med kommunens ledelse. Tiltak: Staben definerer og legger inn informasjon innen egne fagområder som skal være tilgjengelig og oppdatert for hele organisasjonen. Implementere nye adminsitrative systemer som grunnlag for god virksomhetsstyring. Beskrivelse av mål og tiltak Kommunen vil gjennom arbeidet med virksomhetsstyring få et bedre grunnlag for å fatte rette beslutninger til rett tid. Et vellykket resultat vil kreve ressurser i fagenhetene i stab, og vil kreve bred involvering fra alle ledere i organisasjonen. 20

4.1.4 Økonomi Tildelt ramme: Revidert Budsjett Økonomiplan Tall i 1000 kroner budsjett 2010 2011 2012 2013 2014 Driftsramme for virksomhetsområdet: 27 539 Endringer i planperioden: 2011 2012 2013 2014 Sum netto driftsutgifter revidert budsjett 2010: 27 539 46 627 45 857 46 357 Kutt og tiltak 2011-2014: Lønnsøkning 2010 - helårsvirkning 159 Lønnsøkning 2011 16 700 Prisvekst 2011 378 Prisvekst Fellesrådet (på ramme) 2011 136 Kutt 2. tertial 2010 reverseres 26 Økning i indirekte kostnader VAR -13 Valg hvert annet år (inkl. årlige lisenser systemer) 400-400 400-400 Økte konsesjonskraftinntekter -1 381 Tilskudd Bratsbergbanen 2010 reverseres -75 Overført stilling IKT fra Oppvekst - helårsvirkning 181 Økning i pensjoner 1 100 Økte felleskostnader 1 227 Ny ressurs langtidsfrisk 700 Kutt ressurs assisterende rådmann -700-220 Tilskudd til kollektivterminalen 400 100 100-600 Innføre purregebyrer -300 Kutte en stilling i sentraladministrasjon -250-250 Offisiell representasjon (rådmann/ordfører) 200 Øke politisk godtgjørelse 150 Opplæring politikere etter valg 50-50 Politiker PC vedlikehold 50 Sum netto driftsutgifter 2011-2014 46 627 45 857 46 357 45 357 Nye tiltak Det er lagt inn lønnsreserve for 2011 med 3,25 % av total lønnsmasse med 16,7 mill kr. Avsetningen inneholder sosiale utgifter. Dette er i tråd med regjeringens anslag på lønnsvekst. Konsesjonskraftinntekter er økt på grunn av forventet prisoppgang i 2011 med 1,4 mill kr. Rådmannen foreslår at en andel av inntektsøkningen avsettes til fond i 2011. Inntektene fra konsesjonskraft varierer kraftig fra år til år. Ved å avsette noe av inntektene til fond i år med høye inntekter, vil kommunen unngå å kutte i tjenester i år med lave kraftinntekter. Notodden Lufthavn AS videreføres med tilskudd fra 2010 på kr. 1 230 000. Tilskuddet til Kirkelig fellesråd er økt med lønns- og prisvekst for 2011. Pensjonskostnaden øker samlet sett for kommunen i 2011 med 1,1 mill kr. Det er lagt inn økninger i fellesutgifter til fordeling hele kommunen med til sammen 1,2 mill kr. Dette gjelder økning i kontingenter til KS, gruppe- og ulykkesforsikringer hele kommunen, økning i kontingent bedriftshelsetjenesten, samt økning i felles IKT-kostnader. 21

Tilskudd til kollektivterminal Det er lagt inn til sammen 1,5 mill kr fordelt over tre år som tilskudd til bygging av nytt terminalbygg på kollektivterminalen. Det innføres inkassogebyrer på kommunens egeninkasso. Se Gebyrhefte. Rådmannen vil intensivere arbeidet med å redusere sykefraværet i 2011. Rådmannen vil tidlig i 2011 legge fram egen sak om kommunens satsing på å bli en langtidsfrisk kommune. Det er lagt inn en stilling som rådgiver i rådmannens stab til å koordinere dette arbeidet. Stillingen finansieres ved å inndra vakant stilling som assisterende rådmann. Det er lagt inn midler til økt godtgjørelse til politikere og opplæring av politikere etter valget. I 2012 er det planlagt PC til alle politikere, og det er lagt inn vedlikeholdskostnader for dette. Det er lagt inn midler til offisiell representasjon for å dekke kostnader med å ta i mot offisielle besøk i Notodden. Det påløper hvert år kostnader ved dette, men det har ikke vært budsjettert. Foreslåtte kutt Sentraladministrasjonen reduseres med en stilling over 2011 og 2012. 22

4.2 Oppvekst Seksjonen inneholder følgende virksomheter: 8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og 1 kombinert skole Barnehage (6 barnehager) Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Voksenopplæring Kulturskole Organisasjonskart Sentraladministrasjon Personal IKT Økonomi Oppvekst Kultur og stedsutv. Helse og omsorg Samfunnsutv. og tekniske tj. Nav Barnehage PPT Voksenopplæring Barnevern 11 grunnskoler Servicetorg Servicetorg Kulturskole Sentrale utfordringer i seksjonen: Overordnet/Sentrale føringer Styrking av barnevern. Driftstilskudd til barnehage inn i Notodden kommunes ramme. Enslige mindreårige flyktninger. Styrking av barnevern Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Regjeringen øremerker i 2011 kr 240 millioner til en styrking av det kommunale barnevernet. Hoveddelen av denne satsingen skal gå til nye stillinger. Notodden kommune vil søke om økt bemanning for barnevernstjenesten. Kommunene kan også søke om støtte til enkelte andre tiltak. 23

Søknadene om midler til styrking av barnevern skal politisk behandles før de oversendes fylkesmannen. Søknadene vil bli vurdert av fylkesmannen ut fra flere kriterier, blant annet levekårsutfordringer i kommunen. Driftstilskudd til barnehage inn i Notodden kommunes ramme Driftstilskudd til barnehage (kommunale og private) er i statsbudsjett 2011 innlemmet i rammetilskuddet. Seksjon for oppvekst har lagt estimert regnskap 2010 til grunn for budsjettberegningen for 2011. Seksjon for oppvekst har utfordring med å etablere en god behandling av tildeling av tilskudd til barnehagene. Det er ennå mye uklart. Notodden kommune deltar i den opplæringen som departementet og fylkesmannen legger opp til i forbindelse med innlemming av tilskudd til barnehage i kommunens budsjett. Enslige mindreårige flyktninger Barnevernet er i oppstartfasen av mottak av enslige mindreårige flyktninger. 10 vil være bosatt innen utgangen av januar. Planleggingen av mottak av ytterligere 10 har startet. Seksjon for oppvekst har utfordringer med å gi flyktningene et kvalitativt godt oppvekstmiljø. Dette omfatter omsorgspersoner, bolig, skoletilbud og fritid. Finansieringen av tiltaket blir sin helhet dekket av integreringstilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og refusjon fra staten for barnevernstiltak. Beskrivelse av tjenestene Grunnskolen i Notodden fokuserer på at undervisningen skal være tilpasset alle elever. Elevene i Notodden skal gjennom tilpasset opplæring få et godt læringsutbytte. De kommunale barnehagene i Notodden fokuserer på at barn lærer i samhandling med andre barn, sine omgivelser, sammen med kompetente og nysgjerrige voksne. De voksne sin rolle i barnehagen er å legge til rette for mest mulig utvikling. Barnet får i barnehagen mulighet til å utforske og lære i sine omgivelser. Voksenopplæringen gir tilbud om norskundervisning til voksne med behov for opplæring. Dette kan være innvandrere, asylsøkere og flyktninger. PPT arbeider forebyggende gjennom veiledning av lærere og foresatte. PPT har fast tilstedeværelse på alle skoler. Notodden er vertskommune for interkommunalt PPT for Hjartdal og Notodden. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Barnevernet har ansvar for mottak av enslige mindreårige flyktninger. Notodden er vertskommune for interkommunalt barnevern for Hjartdal og Notodden. Kulturskolen gir i hovedsak kulturskoletilbud til barn i alderen 6 16 år. Kulturskolen selger tjenester til Notodden videregående skole. 24

4.2.1 Samfunn Mål for 2011: Alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Videreføre et gjensidig og forpliktende samarbeid med Høgskolen i Telemark (HiT). Tiltak: Tidlig innsats, kartlegging, tilrettelagt opplæring og høye læringsforventninger skal gi barn og unge i Notodden kommune solide grunnleggende ferdigheter. Bruke HiT til skoleutvikling Beskrivelse mål og tiltak Kommunene Notodden, Øvre Eiker, Kongsberg og Tinn gjennomfører ekstern skolevurdering på tvers av kommunegrensene. I samarbeid med HiT er det opprettet egne kommunale skolevurderingsgrupper som måler tilstanden på de ulike skolene ut fra kjente og gjennomarbeidede kriterier. Det foreligger en rapport etter hvert vurderingsoppdrag. Nyutdannede lærere blir forpliktet til å følge programmet gjennom veiledning. Lærere i Notodden tilbys videreutdanning i veiledning, 15 studiepoeng ved HiT. HiT har i 2010 tilbudt dette gratis for kommuner som tar imot studenter til øvingsundervisning. Notodden kommune deltar i pedagogisk forskningssamarbeid med HiT når det er mulig innefor seksjonens ramme. 4.2.2 Brukere Mål for 2010: Virkeliggjøre de mål som er satt for grunnopplæringen, gjennom opplæringsloven og læreplanen (Kunnskapsløftet). Alle får opplæring og oppfølging etter evner og forutsetninger. Tiltak: Styrke elevenes matematikkferdigheter. Styrke elevenes lese- og skriveferdigheter. Koordinerte tjenester til barn og familier. Beskrivelse av mål og tiltak Barn og unge i Notodden kommune skal tilegne seg solide grunnleggende ferdigheter gjennom tidlig innsats, kartlegging, tilrettelagt opplæring og høye læringsforventninger. Skolene og barnehagene i Notodden har ny kollektiv praksis og høy kompetanse basert på felles rutiner for kartlegging, konkrete erfaringer, aktiv utprøving og systematisk erfaringsdeling. 25