TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark GNR. 38, BNR. 5 Kullgrop, ID 127580
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 38 Bruksnummer: 5 Tiltakshaver: Adresse: Landskapsarkitekt John Lie Porsgrunnsveien 190, 3735 Skien Navn på sak: Bjønntjønn Familiepark Saksnummer: 09-350 Registrering utført: Ved: Anja Nordvik Sætre Rapport utført: Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgrop ID 127580 Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) KP 1 Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 2 Merknader: 1 registrering og 1 rapportskriving - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 9 UNDERSØKELSEN... 9 Deltagere og tidsrom... 9 Automatisk fredete kulturminner... 9 ID 127580 - Kullgrop... 9 KONKLUSJON... 12-2 -
Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for den arkeologiske registreringen for planområdet Bjønntjønn familiepark er oppstart reguleringsplanarbeidet for området. Hensikten med reguleringsplanarbeidet er å legge forholdene til rette for etablering av landskapstilpasset familiepark. Dette vil omfatte 80-100 flyttbare småhytter/husvogner med høy sanitærteknisk standard. Området et i egengodkjent kommunedelplan inntegnet som et framtidig byggeområde for fritidsboliger. Under registreringen i området ble det påvist en kullgrop (ID 127580) i nordøstre del av planområdet. Oversiktskart over planområdets beliggenhet i fylket - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. - 4 -
DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur X: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 5 -
Området Planområdet ligger nord for Rv. 385 ved Store Kvarvåsmyr på Gautefallheia i Nissedal kommune i Telemark. Planområdet er ikke tidligere utbygd, men like øst for området er det hyttefelt. Oversiktskart over planområdet beliggenhet i Nissedal kommune -6-
Flyfoto over planområdet og dets umiddelbare nærområde TERRENGET Terrenget innefor planområdet består av fjellhei med myr, skog og berg. Skogen består av furu og plantet gran, samt lyng. Det regnet under registreringen og da kom det tydelig frem hvor vått området er. -7-
Det er to større myrområder midt i planområdet. I nordøstre del av planområdet er det skogkledd høyde med flere store steinblokker. Denne er omkranset av myrområder mor vest, nord og sør. Store deler av planområdet bestod av myr I nordøstre del av planområdet var det en tørr, skogkledd høyde Mot nord og nordvest består planområdet av en bratt skråning med berg og steinur. I nedre del er det enkelte bergflater, mens det oppover skråningen mot nord ligger store steinblokker. Den nordlige delen av planområdet bestod av en bratt skråning med steinur Den nordlige skråningen bestod av store steinblokker Langs Rv. 385 som avgrenser planområdet i sør er det laget en grusvei. Det er også spor innen planområdet etter hogst og kjøring med tyngre kjøretøy. I sørlig del av planområdet var det bygd en grusvei Grusvei sett mot nord - 8 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet tidligere. Strategi og metode Planområdet ligger i fjellheiområder der det ville være mulighet for å finne spor etter fremstilling av kull og jern. Hovedfokuset for registreringen var derfor å avdekke kulturminner fra jern- og middelalderen, og registreringen ble derfor utført ved hjelp av overflateregistrering. Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området til fots. Det blir også benyttet en stikkstang for å undersøke undergrunnen, og for å avdekke strukturer som er skjult under overflaten. Funn gjort innenfor planområdet blir dokumentert digitalt ved hjelp av en PDA, GPS og digitalkamera i felt. Informasjon om automatisk fredete kulturminner blir registrert i Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registeringen ble utført av Anja Nordvik Sætre. Undersøkelser i felt ble utført 20.05.09, og etterarbeidet 25.05.09. Det regnet kraftig under undersøkelsen, men dette påvirket ikke arbeidet. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID 127580 - KULLGROP Det ble funnet en kullgrop, id 127580 på en liten høyde nordøst i planområdet. Kullgropen ar avmerket med rødt på kartet på side 10. - 9 -
Oversikt over planområdet. Den registrerte kullgropa er markert med rødt. Gropa var rund, og var ca 110x110 cm og var 45 cm dyp. Den hadde ujevne kanter uten tydelig voll, og på grunn av lyng var den vanskelig å se. Den ligger på en skogflate på en høyde, omkring 25 meter til myr. Høyden ligger som en tørr øy omgitt av våt myr mot øst, vest og nord. Gropa ligger inntil en steinblokk. Disse var det flere av spredt rundt på flaten. - 10 -
Til venstre og under: Kullgrop, ID127580. Den ligger på en tørr, skogkledd flate på en høyde Det ble gjort funn av kull i gropen. Stikk med stikkstang i området rundt påviste ikke noe kull under overflaten. Det ble tatt ut kullprøve fra den sørøstre veggen til kullgropen (KP 1), og gropen ansees som fredet til dateringsresultatet foreligger. Det ble ikke funnet kull i jorden rundt kullgropen. Samtidig ble det under registreringen påvist kull i jorda i forbindelse med flaten, henholdsvis i et hjulspor og i en rotvelt. Begge disse forekostene lå i ytterkant av flaten, og ikke i direkte tilknytning til kullgropen. Til venstre og under: Det ble påvist kull i et hjulspor og i forbindelse med en rotvelt, men disse hadde ingen direkte tilknytning til kullgropen - 11 -
Konklusjon. I forbindelse med arkeologiske registreringer innenfor planområdet Bjønnetjønn Familiepark ble det påvist ett automatisk fredet kulturminner, en kullgrop (ID 127580). Planen er dermed i konflikt med et automatisk fredete kulturminne. SKIEN 25.05.09... Feltleder - 12 -