TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør GNR. 7, BNR. 29 M.FL Figur 1: Oversiktsbilde av planområdet. Bildet er tatt frå vakthusheia mot S/SØ.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø Gardsnavn: Portør Gardsnummer: 7 Bruksnummer: 29 m.fl. Tiltakshaver: Kragerø Kommune Adresse: Pb 128 3791 Kragerø Navn på sak: Reguleringsplan for Ytre del av Portør Saksnummer: 09-5714 Registrering utført: 28.07.2011 Ved: Vegard Kaasen Engen Rapport utført: 01.08.2011 Ved: Vegard Kaasen Engen Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 1 dagsverk feltarbeid. 1 dagsverk etterarbeid. - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 12 STRATEGI OG METODE... 13 UNDERSØKELSEN... 13 deltagere og tidsrom... 13 KONKLUSJON... 13-2 -
Bakgrunn og sammendrag I henhold til plan- og bygningslovens 27.1 kunngjorde Kragerø kommune, den 07.12.2009, igangsetting av miljørevisjon av reguleringsplan for Ytre del av Portør. Planområdet omfatter Ytre del av Portør med den gamle bebyggelsen ved Portør havn, Vakthusheia, Terningen, Blekmyra, Myrholmen og området Himmel og Hav. Planstatus for området er gjeldende reguleringsplan for Ytre del av Portør, vedtatt 25.06.1992, og reguleringsplan for Portør Panorama (Himmel og Hav) vedtatt 06.062007. Hensikten med miljørevisjonen er å tilpasse reguleringsområdet til de siste føringer som er gitt om bl.a. arealdisponering i strandsonen. Det er også et mål å legge til rette for en langsiktig og helhetlig utvikling som bygger på og verner om stedegne forhold. Den gamle bebyggelsen vil også bli vurdert tilbakeregulert fra fritidsbebyggelse til boligbebyggelse. Det er og et mål å styrke allmennhetens tilgang til og bruk av sjønære samt å sikre fremtidige generasjoners adgang til friluftsområdene og andre opparbeidede tilbud i området. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om - 3 -
kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 3 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning). - 4 -
Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 8250 6350 fvt Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Ca 1000 500 fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 3: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. - 5 -
Området Planområdet ligger i Ytre del av Portør, i Kragerø kommune, like over veien og nord for Himmel og Hav. I planområdet er det spredt bebyggelse, i hovedsak fritidsboliger, med unntak av området rundt Portør havn hvor bebyggelsen er tettere. Figur 4: Planorådets plassering i Telemark Fylke. - 6 -
Figur 5: Planområdets plassering i Kragerø kommune. - 7 -
Figur 6: Planområdets utstrekning. TERRENGET Planområdet består av to nes og noen holmer. Terrenget består i hovedsak av svaberg, med spredt vegetasjon. Inne imellom svabergene er det en del myrpytter. Nede i dalene i planområdet er det våtmark og påfylte masser, med en tett vegetasjon av løvtrær. Gjennom planområdet er det anlagt - 8 -
noen små grusveier. I tillegg er det anlagt en del stier med trapper, og ei privat brygge. De fleste inngrepene i terrenget er i tilknytning til Terningen og friområder ute på nesene. Figur 7: Del av planområdet, tatt fra nord mot Himmel og Hav. Figur 8: Foto tatt fra Vakthusheia mot nord. Nede bak berget ser man takene på bebyggelsen rundt Portør havn. - 9 -
Figur 9: Gaten ved Portør havn. Bildet er tatt fra snuplassen og vestover. Figur 10: Vakthusheia, bildet er tatt mot NØ - 10 -
Figur 11: Holmen sørøst i planområdet. Figur 12: Foto tatt mot planområdet fra sørøst. Til venstre i bildet ses Terningen. - 11 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert noen automatisk fredede kulturminner i eller rundt planområdet tidligere. Ett unntak fra dette er en del maritime kulturminner i form av båtvrak rundt Ytre del av Portør og inne i Portør havn. Ett av båtvrakene er inne i planområdet (Ask id: 121518) og er automatisk fredet. Dette skipsfunnet ble funnet av sportsdykkere tidlig på 80- tallet, som treverk begravd i sanden. Figur 13: viser plaseringen av automatisk fredet båtvrak inne i planområdet. - 12 -
Strategi og metode Hovedfokus for registreringen ar å avdekke synlige kulturminner. Om det fantes områder som var interessante for prøvestikking skulle også dette gjennomføres. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Planområdets avgrensing ble først gått opp etter GPS. Planområdet ble så saumfart fra grensene systematisk innover, på de områder det lot seg gjøre å gå. Det ble ikke registrert noen kulturminner som var synlige på markoverflaten. En del vegetasjonsflekker ble sondert med jordbor for å avgjøre om lokalitetene var interessante for prøvestikking, uten at dette ble vurdert som hensiktsmessig. En del av planområdet ville vært interessant med henhold til mulig steinalderbosetting, men dette området er bebygd og merket med privat område. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen fant sted 28.07.2011. Undersøkelsen ble utført av Vegard Kaasen Engen på vegne av Telemark fylkeskommune. Det ble ikke registrert noen automatisk fredede kulturminner under undersøkelsen. Konklusjon Det ble ikke registrert noen automatisk fredede kulturminner ved denne undersøkelsen. Planen er ikke i konflikt med automatisk fredede kulturminner. SKIEN 01.08.2011... Feltleder / Saksbehandler - 13 -