Kompetanseplan for barnehagene i Lardal 2012-2015

Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 12/1353 FE-433 05.03.2012 Kompetanseplan for barnehagene i Lardal 2012-2015

INNHOLD INNHOLD...2 BAKGRUNN FOR PLANEN...3 SENTRALE FØRINGER...3 Kunnskapsdepartementets mål med strategiplanen...3 Nye utfordringer og føringer...3 Statlig prioriterte områder for kompetanseheving...4 Tildeling av statlige midler...4 RAMMER OG RESSURSER...4 Planen gjelder for...4 Kompetansebegrepet...4 Økonomi...4 Prosjekter...5 KOMMUNALE FØRINGER...5 Kommunale planer...5 BARNEHAGESEKTORENS PLANER OG VERDIER...5 Visjon...5 Barnesyn...5 Verdigrunnlag...5 Voksenrollen...6 BARNEHAGENES FØRINGER...6 Kompetansekartlegging resultat...6 SATSNINGSOMRÅDER 2012 2015...9 MÅL FOR KOMPETANSEUTVIKLING...9 Overordnede mål for kompetanseutvikling...9 Satsningsområder 2012 2015... 10 MÅL FOR HOVEDSATSNINGSOMRÅDENE... 10 Satsningsområde: Barns medvirkning... 10 Satsningsområde: Pedagogisk ledelse... 10 Satsningsområde: Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole... 11 Satsningsområde: Språkmiljø og språkutvikling... 12 Satsningsområde: IKT i barnehagen... 12 Satsningsområde: Danning... 13 Satsningsområde: Evaluering, vurdering og refleksjon... 13 IVERKSETTING OG OPPFØLGING AV MÅLENE... 13 Arbeidsmåter og organisering... 14 Vurdering... 14 Videreutdanning... 14 2

BAKGRUNN FOR PLANEN Kompetanseplanen bygger på: Stortingets anmodning til regjeringen om å utarbeide en kompetanseplan i barnehagesektoren i forbindelse med behandlingen av barnehageloven (lov av 17. juni 2005 nr. 64.) Regjeringen slår fast i St. prp. Nr. 1 (2006-2007) at det skal utarbeides en strategi for kompetanseheving i barnehagesektoren. Regjeringens målsetting er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi et barnehagetilbud med høy kvalitet. Kunnskapsdepartementets plan: Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007 2010. Barnehagelov og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver St. Meld. Nr. 16 (2006-2007)..og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Handlingsprogrammet God oppvekst Strategidokument 2011-2015 Lardal kommune: Kommuneplan Langsiktig del 2005 2015 Prosjektet God barnehage. Et vurderingsredskap til utvikling for barnehagene i Lardal Barneerklæring for voksne, vedtatt av Lardal kommunestyre i 1997 Kartlegging av de tre barnehagenes kompetanseprofil og kompetansebehov enkeltvis og samlet SENTRALE FØRINGER Kunnskapsdepartementets mål med strategiplanen Kunnskapsdepartementet ønsker gjennom denne strategien å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. De ansattes kompetanse er helt sentral for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. Strategien skal også stimulere til kompetanseutvikling for kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeiere, høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø. Målgruppen for strategien er ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Målet med strategien er: At de ansattes kompetanse styrkes innenfor strategiens prioriterte satsningsområder og det mandatet loven og rammeplanen gir. Å styrke barnehageeiers og kommunen som barnehagemyndighet sin rolle i kompetanseutvikling At det utvikles praksisrettet og forskningsbasert kunnskap om barnehagen i et samarbeid mellom barnehager og relevante forskningsmiljø. Nye utfordringer og føringer Dagens barnehagelov og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er på flere områder en videreføring av tidligere lov og rammeplan. Barnehagen skal bygge på et helhetlig læringssyn, og barnehagens egenart som arena for omsorg og oppdragelse, lek og læring skal bevares. Barnehageloven og rammeplanen gir likevel noen føringer og utfordringer for barnehagene: Barn har fått lovfestet rett til medvirkning i barnehagens daglige virksomhet. Barnehagen har fått et tydeligere samfunnsmandat Barnehagen har fått en ny og utvidet innholdsbestemmelse. Det legges større vekt på å skape sammenheng mellom barnehagen og skolen. Hele personalets ansvar for barna presiseres i større grad enn før. Andelen små barn i barnehagen stiger 3

Statlig prioriterte områder for kompetanseheving Kunnskapsdepartementet prioriterer følgende sentrale områder i kompetansesatsingen: Pedagogisk ledelse Barns medvirkning Språk og språkstimulering Overgang fra barnehage til skole Staten forutsetter at styrernes kompetanse innenfor pedagogisk ledelse prioriteres først. Tildeling av statlige midler Kommunene Andebu, Hof, Re og Lardal har fra og med 2006 samarbeidet om kompetanseutvikling for personalet i barnehagen og fått tildelt statlige midler til dette. Lardal kommune vil sammen med Andebu, Re og Hof få midler til kompetansehevingstiltak under forutsetning av at det utarbeides en kommunal plan og at en eller flere av de prioriterte områder er med. Denne summen må suppleres med kommunale midler. En forventer statlige tilskudd for hvert år i planperioden. RAMMER OG RESSURSER Planen gjelder for Strategiplanen gjelder for alle ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Planen stiller krav om kompetanseutvikling både av personalet og institusjonen som helhet. Den enkelte barnehage må derfor ta ansvar for utvikling av sitt personale og barnehagen som virksomhet. Til dette må det lages en kompetanseplan som i tillegg til å bygge på den kommunale, ivaretar den enkelte barnehages spesifikke behov. Den enkelte barnehages handlingsplan kan være lik den kommunale på de områder barnehagene deltar på felles tiltak. Kompetansebegrepet Med kompetanse betegnes en persons helhetlige evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Kompetanseutvikling vil si ulike former for formell og uformell læring som skal utvikle denne evnen. For å løse oppgavene i en barnehage, må en i tillegg til den enkelte medarbeiders kompetanse vurdere barnehagens totale kompetanse i forhold til de oppgaver barnehagen skal løse. Barnehagens helhetlige kompetanseprofil og kompetansebehov må derfor tas med i vurderingen av hvilke kompetanseutviklingstiltak som skal iverksettes for enkeltmedarbeidere og personalet som helhet. Økonomi Lardal kommune vil i planperioden motta et tilskudd pr. år på rundt 20.000 under forutsetning av at kommunen har laget en fireårig strategiplan og lager årlige handlingsplaner. På det kommunale budsjett er det avsatt 40.000 til implementering av rammeplanen pr. år i planperioden. I tillegg har den enkelte barnehage kursmidler, men disse midlene vil også måtte dekke kurs og møter som ikke omfattes av kompetansehevingsplanen. For å kunne kjøpe tjenester av 4

høgskolen og arrangere større dagskurs, må Lardal samarbeide med de andre indre kommunene, dvs. Andebu, Hof og Re. Prosjekter Styrvoll barnehage er en av 11 barnehager i Vestfold som deltar i et prosjekt om «Barnehage som lærings- og danningsarena» i regi av høyskolen i Vestfold. Prosjektet får statlige midler og gjennomføres i 5 andre fylker. Styrvoll barnehage har danning som fokusområde i årsplanen for 2011/12. KOMMUNALE FØRINGER Kommunale planer I konklusjoner og anbefalinger i Kommuneplan Langsiktig del 2005 2014 er den ene av to prioriteringer: Gode oppvekstvilkår. I begrunnelsen heter det bl.a.: Med dette menes at en vil prioritere utvikling av kvalitet og kapasitet i barnehage og skole for å møte innbyggernes behov og forventninger. Andre kommunale føringer er: Videreføre resultatene fra prosjektet God barnehage. Barneerklæringen for voksne, 11 verdiutsagn, vedtatt av kommunestyret i 1997 Deltakelse i handlingsprogrammet God oppvekst 2008-18 BARNEHAGESEKTORENS PLANER OG VERDIER Visjon Sammen blir vi bedre Barnesyn Vi ser på barnet som et rikt, sterkt, dugelig og kompetent lite menneske som er unikt og bærer i seg en mulighet for videre utvikling i samspill med voksne og barn. Verdigrunnlag Verdigrunnlaget er de verdiene i styringsdokumentene barnehagene i Lardal ønsker å vektlegge spesielt. Hvert menneske har en uendelig og ukrenkelig verdi Barndommen er livet, ikke venting på livet Barnet skal høres uavhengig av evne til å ytre seg og hvor gammelt det er Barn trenger utfordringer for å utvikle seg Barn trenger nærhet, omsorg, glede og humor i hverdagen Forståelse, toleranse, se andres synspunkter/situasjon og romslighet er viktig i forhold til andre mennesker 5

Voksenrollen For at målene og føringene i lov og rammeplan skal kunne bli til virkelighet, kreves det mye av personalet. Alle som arbeider i barnehagen må: være en god rollemodell se det enkelte barn vise respekt for det enkelte barn kunne se og ta barneperspektivet legge vekt på å skape trygghet og trivsel for alle se muligheter, ikke begrensningene vite når man griper inn i barns aktiviteter og når man ikke gjør det BARNEHAGENES FØRINGER Kompetansekartlegging resultat I november 2011 gjennomførte administrasjonen en kartlegging av kompetanseprofil og kompetansebehov for den enkelte barnehage og for barnehagene samlet. Her gjengis resultatet i kort hovedtrekk. Når handlingsplanene for det enkelte år skal lages, vil en måtte gå ned på de detaljerte oversiktene og se på hva de ansatte har konkretisert av behov. Svarprosent på undersøkelsen av 78. Det var 9 pedagoger og 13 fagarbeidere/assistenter som svarte. Fig. 1 Stillingsfordeling av ansatte som besvarte undersøkelsen 6

Gjennomsnitt for antall år ansatte har jobbet i barnehagen er 12. Variasjonen er mellom 3 og 30 år. Fig. 2 Antall ansatte fordelt på ulike barnegruppene Ansattes fordeling på de ulike barnegruppene vises i fig. 2. Seks av de ansatte jobber både i gruppen 0-3 år og 3-6 år. I hvilken grad har ansatte behov for etterutdanning? I tabellene nedenfor vises fordeling av svar fra ansatte på tema og fagområder angitt med grad av behov for etterutdanning. Tema ( fig. 3): I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke Barns medvirkning 1 11 5 1 Språk og språkutvikling 4 12 3 1 Språkutvikling for minoritetsspråklige 3 5 4 4 Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole 3 4 8 2 De minste barna 2 11 4 1 Foreldresamarbeid 2 9 3 4 Pedagogisk dokumentasjon 6 9 3 Bruk av det fysiske rommet 5 8 3 2 IKT i barnehagen 9 6 5 1 Barn med spesielle behov 7 8 2 2 Annet (spesifiser): 1 2 Formingskurs for store og små 1 Fig. 3 Registrert kompetansebehov omregnet i forhold til prioritet 7

Rammeplanens fagområder ( fig. 4): Kommunikasjon, språk og tekst 2 14 1 1 Kropp, bevegelse og helse 2 12 2 1 Kunst, kultur og kreativitet 4 14 1 Natur, miljø og teknikk 5 11 1 1 Etikk, religion og filosofi 1 12 3 1 Nærmiljø og samfunn 3 13 2 1 Antall, rom og form 3 12 3 Fig. 4 Registrert kompetansebehov innen rammeplanens fagområder omregnet i forhold til prioritet Fig. 4 Registrert kompetansebehov innen rammeplanens fagområder omregnet i forhold til prioritet For styrere og pedagogiske ledere ( fig. 5): Pedagogisk ledelse med bl. a. emnene: Kryss av, gjerne flere emner. Læreplanforståelse 2 1 1 1 Endringsledelse 4 2 2 Evaluering/vurdering 6 3 Fig. 5 Registrert kompetansebehov for styrere og pedagogiske ledere omregnet i forhold til prioritet Det er veldig jevn fordeling på ulike kompetanseområder. Unntaket er for styrere og pedagogiske ledere hvor evaluering/vurdering er prioritert høyere enn andre områder. 8

SATSNINGSOMRÅDER 2012 2015 I tillegg til de fire statlige satsningsområdene Pedagogisk ledelse Barns medvirkning Språk og språkstimulering Overgang fra barnehage til skole forventes det at områdene danning og likestilling vil få fokus de nærmeste årene. Barnehagene vil i tillegg til statlige føringer prioritere følgende satsningsområder med bakgrunn i de kartlagte behov: IKT i barnehagen Danning Evaluering, vurdering og refleksjon De statlige satsningsområdene vil være hovedsatsningsområdene i planperioden. I tillegg vil det bli avsatt noe tid til de lokalt prioriterte satsningsområdene for hele eller deler av personalet. I den grad det er behov og tid til det, vil også emner i forbindelse med de sju fagområdene bli en del av etterutdanningstiltakene. Rekkefølgen både på de fire statlige satsningsområdene og de øvrige satsningsområdene vil kunne bli justert ut fra endringer i personalets sammensetning, pedagogiske målsettinger, nye erfaringer samt i forhold til samarbeid om opplegg med samarbeidskommunene. Lardals intensjon er å videreføre samarbeidet med Andebu, Hof og Re når det gjelder hovedsatsningsområdene, men også å samarbeide på de øvrige områdene i den grad det passer. Planen vil bli evaluert fortløpende samt ved utarbeidingen av handlingsplaner for det enkelte år. Delmålene vil måtte arbeides med også senere. De vil ikke bli nådd fullt ut i planperioden, men de anviser en retning og hva man ønsker å oppnå på sikt. Eventuelle nye statlige føringer vil innpasses i planen ved årlig rullering. MÅL FOR KOMPETANSEUTVIKLING Overordnede mål for kompetanseutvikling Mål for kompetanseutvikling må stå i forhold til målene for barnehagens innhold, dvs. hvilken kompetanse personalet samlet må ha for å virkeliggjøre barnehagelovens og rammeplanens intensjoner og krav. Viktige føringer i lov og rammeplan er i denne sammenheng: Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. (Rammeplan for barnehager kap. 1.7) Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. (Rammeplan for barnehager, Innledning) Barn i barnehager har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3. Barns rett til medvirkning) 9

Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. (Rammeplan for barnehager, Barnehagens samfunnsmandat) Satsningsområder 2012 2015 År Gjennomgående i planperioden Gjennomgående i planperioden Gjennomgående i planperioden Statlige satsningsområder Lokale satsningsområder Barns medvirkning Pedagogisk ledelse Språkmiljø og språkstimulering Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole * Samarbeidskommunene er: Andebu, Hof, Re og Lardal IKT i barnehagen Danning Evaluering, danning og refleksjon Ansvar Kommunal barnehagemyndighet i samarbeid med barnehageeierne viderefører arbeidet fra forrige planperiode i samråd med de tre andre samarbeidskommune.* Kommunal barnehagemyndighet i samarbeid med barnehageeierne/enhetsledere Kommunal barnehagemyndighet i samarbeid med barnehageeierne MÅL FOR HOVEDSATSNINGSOMRÅDENE Satsningsområde: Barns medvirkning Hovedmål: Personalet har kunnskap om barns rett til medvirkning og kompetanse til å ta det på alvor i barnehagens hverdag Delmål: Personalet har tilstrekkelig forståelse for og kompetanse til: 1. at barn opplever at deres meninger blir hørt og respektert i barnehagens hverdag 2. at barns følelsesmessige uttrykk blir tatt på alvor 3. at barn støttes til å undre seg og stille spørsmål 4. at den enkelte ansatte setter av tid og rom for å lytte og samtale Satsningsområde: Pedagogisk ledelse Hovedmål: Styrer og pedagogiske ledere har kompetanse til med innsikt og trygghet å lede arbeidet i barnehagen etter de intensjoner og føringer som ligger i lov om barnehager og rammeplan 10

Delmål: Styrere og pedagogiske ledere har kompetanse til med trygghet: 1. å klargjøre barnehagens mål og rammer for personalet 2. å planlegge, lede og evaluere det daglige arbeidet 3. å initiere og lede felles utviklingsarbeid samt motivere for endring 4. å veilede personalet Satsningsområde: Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole Hovedmål: Overgangen fra barnehage til skole er lagt til rette i et samarbeid med skolen slik at det blir en helhet og sammenheng for barna. Delmål: Samarbeidet mellom barnehage og skole: 1. bygger på et likeverdig partnerskap slik at barnehagen og skolen beholder sin egenart i dette arbeidet De ansatte i barnehagen 2. har kjennskap til hvordan skolen arbeider og hva som forventes av barna ved skolestart 3. har kjennskap til skolens læreplaner for første årstrinn og ser dem i sammenheng med barnehagens innhold og fagområder 4. gir skolen kunnskap om barnehagen, barnegruppen og enkeltbarn og medvirker til en god dialog i overgangen 5. har kunnskap om hva barnehagen bør dokumentere overfor skolen hvordan dokumentasjon om enkeltbarn skal håndteres foreldrenes rett til å samtykke i hvilken informasjon skolen skal få om enkeltbarn 11

Satsningsområde: Språkmiljø og språkutvikling Hovedmål: Personalet legger til rette for at barn opplever et rikt og variert språkmiljø i barnehagen og får positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og uttrykk for egne tanker og følelser Delmål: Personalet har god kunnskap: 1. om barns språkutvikling 2. om hvordan det kan skape et variert og språkstimulerende miljø for alle barn i barnehagen 3. i bruk av TRAS for å avklare om det er behov for særskilte tiltak for enkeltbarn 4. om at morsmålet har en sentral rolle i barnets utvikling i norsk som andrespråk 5. om at de voksne er viktige som språklige forbilder Mål for øvrige satsingsområder Kompetansekartleggingen viser at det ikke er noen kompetanseområder som tydelig peker seg ut til å være vesentlig bedre eller dårligere stilt enn andre. Inntrykket er at våre barnehageansatte samlet har et godt kompetansenivå. I samråd med styrere og tillitsvalgte reduseres antall lokale satsningsområder i denne planen. Vi velger fordypning i tre emner i perioden slik at vi kan spisse kompetansen i stedet for å «smøre tynt» over mange områder. Bruk av IKT gjennomsyrer hverdagen i hele samfunnet i økende grad og vi har derfor valgt dette fagområdet som satsningsområde. Det er viktig at de ansatte i barnehagene har tilstrekkelig IKTkompetanse både til å bruke digitale verktøy til administrative/organisatoriske gjøremål, skapende lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Stat/fylke har satt fokus på begrepet danning og satt i gang et prosjekt hvor Styrvoll barnehage er med. I Lardal vil vi involvere de andre barnehagene i denne sammenhengen og velger derfor å ta inn temaet som et lokalt satsningsområde. Det er avgjørende viktig for barnehagenes utvikling at de fungerer som lærende organisasjoner. Evaluering, vurdering og refleksjon er derfor valgt som satsningsområde for alle ansatte. Satsningsområde: IKT i barnehagen Hovedmål: Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Personalet i barnehagene i Lardal skal ha et bevisst forhold til IKT i barnehagen og i samfunnet for øvrig. Personalet bruker IKT som pedagogisk verktøy Personalet i barnehagene har et bevisst forhold til sosiale medier og bruken av disse Personalet har tilstrekkelig digital kompetanse til: 1. å nytte digitale medier til skapende lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap 2. å nytte digitale medier til dokumentasjon og vurdering 3. å forstå og samtale med barn om deres digitale hverdag 12

4. å vurdere etikk, personvern, og opphavsrett ved bruk av digitale medier samt utøve kildekritikk ved bruk av internett Tiltak: Svarstad barnehage tar rollen som foregangsbarnehage. Herunder; 1. tilegner seg ekstern kunnskap om IKT i barnehagen og samfunnet forøvrig 2. benytter elektroniske hjelpemidler til kommunikasjon, innhenting av kunnskap, skapende virksomhet og pedagogisk dokumentasjon 3. tar årlig initiativ til erfaringsspredning til Styrvoll og Hem barnehage Satsningsområde: Danning Hovedmål: Personalet i barnehagene i Lardal har et bevisst og avklaret forhold til hva danningsbegrepet innebærer og hvordan det forstås og utøves inn i barnehagenes hverdag. Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Tiltak: Arenaer: Personalet fremmer dannelsesaspektene kunnskap, refleksjon, kritisk tenkning og større selvforståelse, gjennom dialogene i leken,barn barn, barn-voksen Personalet har en praksisutøvelse som kjennetegnes av refleksjon over egne handlinger og væremåte som drivkraft i det gjensidige samspillet med barn og voksne i danningsprosessene. Personalet har kunnskap om formidlings- og erfaringspedagogikkens innvirkning på læringsmiljøet for barna i lys av dannelse Styrvoll barnehage har ansvar for å inspirere, dele kunnskap og erfaringer til barnehagefeltet i Lardal gjennom sin deltakelse i Fylkesmannen og høgskolens Pilotprosjekt Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, knyttet til delmålene. Styrermøter Pedagogmøter i Lardal-barnehagene Personal og planleggingsdager felles eller i den enkelte barnehage Satsningsområde: Evaluering, vurdering og refleksjon Hovedmål: Barnehagen fungerer som lærende organisasjon hvor systematisk evaluering og vurdering gir grunnlag for utvikling til beste for barna. Delmål: 1. Alle ansatte i barnehagen evaluerer egen innsats opp mot egne ambisjoner, vurderer/reflekterer og anvender erfaringene til utvikling av seg selv og barnehagen. Personalet 2. er bevisst på at evaluering og vurdering/refleksjon er viktige forutsetninger for utvikling 3. gjennomfører evaluering og vurdering/refleksjon systematisk i forhold til egne mål/oppgaver IVERKSETTING OG OPPFØLGING AV MÅLENE 13

Arbeidsmåter og organisering Arbeidsmåter og organisering av etterutdanningen må tilpasses innhold og målgruppe og må derfor fastlegges for det enkelte tiltak i handlingsplanene for de enkelte år i planperioden. Følgende arbeids- og organiseringsmåter vil være aktuelle: Kurs, veiledning, ekskursjoner, prosjekter, hospitering, nettverksarbeid mellom barnehagene i kommunen og erfaringsutveksling i egen barnehage. Vurdering Barnehagene må foreta en løpende vurdering av sitt pedagogiske arbeid. Det kan gjøres ved at den enkelte reflekterer over eget arbeid og praksis, ved evaluering av tiltak i barnehagens planer, pedagogisk dokumentasjon og vurdering, erfaringsutveksling, vurderingsskjemaer knyttet til tiltak etc. Det må foretas en sluttevaluering ved barnehageårets slutt både for å klargjøre hvor barnehagen står i forhold til målene og som grunnlag for videre planlegging. Videreutdanning Det er et ønske at flere assistenter tar fagarbeiderutdanning, og at flere pedagogiske ledere og styrere tar videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Det er ikke avsatt økonomiske ressurser til dette, men kommunalt ansatte kan søke stipendmidler. I tillegg kan den enkelte barnehage vurdere å gi noe fri med lønn dersom bemanningssituasjonen tillater det. 14