KOMPETANSEUTVIKLING STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGEN.

Transkript

1 NORE OG UVDAL KOMMUNE KOMPETANSEUTVIKLING STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGEN. Innledning I forbindelse med behandlingen av barnehageloven (lov av 17. juni 2005 nr. 64) anmodet Stortinget regjeringen om å komme tilbake med en plan for kompetanseheving i barnehagesektoren. I St.prp. nr. 1 ( ) slås det fast at det skal utarbeides en strategi for kompetanseheving i barnehagesektoren. Barnehageloven, iverksatt 1. juni 2006, og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, iverksatt 1. august 2006, skal sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi et barnehagetilbud med høy kvalitet. I tråd med målsettingen om høy kvalitet i barnehagen, har regjeringen startet arbeidet med et kompetanseløft i barnehagesektoren, Barnehageløftet, for å støtte og styrke kompetanseutviklingen lokalt i en periode med vesentlige endringer på barnehageområdet. Kunnskapsdepartementet gir i heftet Kompetanse i barnehagen en strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren i perioden gjennom en klar målsetting, prioritering og ansvarsfordeling. Det overordnede målet er gjennom strategien å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. Rammefaktorer STYRINGSDOKUMENTER STATLIGE Lov om barnehager (Barnehageloven) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD) Temahefter til Rammeplanen (KD) Kompetanse i barnehagen (KD) Klar, ferdig, gå tyngre satsing på de små (KD) Stortingsmelding nr. 16 ( ) Og ingen stod igjen STYRINGSDOKUMENTER KOMMUNALE Langsiktig kommuneplan Økonomiplan Barnehageplan (ny er under utarbeidelse)

2 ØKONOMI For å få statlige kompetansemidler må kommunen som barnehagemyndighet søke fylkesmannen. Tildelingen betinger at kommunen som barnehagemyndighet utarbeider en plan for kompetanseutvikling for kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunen. Den kommunale kompetanseplanen skal være en del av kommunens søknad til fylkesmannen. Søknaden skal redegjøre for kommunens prioriteringer innenfor strategiens prioriterte områder for det enkelte budsjettår. Kompetansehevingstiltakene vil variere i innhold og omfang fra år til år og fra målgruppe til målgruppe. Kommunens egenfinansiering vil derfor variere tilsvarende. For kompetanseutvikling på ledernivå vil det være aktuelt å søke midler fra kommunens sentrale opplæringspott. BARNEHAGESTRUKTUR Barnehagene i kommunen er spredt på de fire skolekretsene. Alle fire er kommunale; en 1-avdelings, en 2- avdelings, en 3-avdelings og en av barnehagene er i forbindelse med oppvekstsenteret. De vil med ulikt utgangspunkt og sammensetning ha ulike forutsetninger for gjennomføring av reformen. Det blir viktig å dra veksler på hverandres kompetanse og gode praksis. STATLIGE MÅL OG PLANVERK. Barnehageloven med forskrifter, vedtatt i 2005 og iverksatt 1. juni 2006, legger føringer for barnehagens formål og innhold. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, iverksatt 1. august 2006, gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagens formål og innhold 1. Formål (første ledd) Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nært samarbeid med barnas hjem. 2. Barnehagens innhold (første til sjette ledd) Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.

3 Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. KOMMUNALE MÅL Kommunenivå. "Vekst og trivsel i Nore og Uvdal" står som overordna målsetting for all kommunal virksomhet. Fagavdelingens overordna mål. Fagavdeling for skole, barnehage og kultur skal gjennom målrettet arbeid og god ressursutnytting arbeide for at barn og unge får gode oppvekstvilkår, tilpasset opplæring og økt livskvalitet. Barnehagene. Kommuneplanen, langsiktig del: Opprettholde full barnehagedekning i kommunen. Fortsette barnehagenes Reggio Emilia-arbeid. En kompetanseutviklingsplan utarbeides, og legger føringene for en målretta kvalitetsutvikling av barnehagene i kommunen og kompetanseutvikling for personalet. Ansvar og oppgaver Heftet "Kompetanse i barnehagen" viser en klar fordeling av ansvar og oppgaver til det enkelte nivå for gjennomføringen av barnehagereformen. Barnehageeeier (kommunen i vårt tilfelle) er nevnt med følgende: Den enkelte barnehageeier er ansvarlig for at virksomheten innehar den nødvendige kompetansen til å drive i tråd med bestemmelsene i lov og forskrift. ( ) Barnehageeier må sikre at personalet forstår de sentrale føringene og arbeider bevisst og systematisk med barnehagens innhold. Barnehageeier bør også tilrettelegge for at assistenter kan ta fagarbeiderutdanning. Den enkelte barnehageeier bør utarbeide en kompetanseplan i samarbeid med de ansatte i barnehagen. Barnehageeier er ansvarlig for de ansattes kompetanseutvikling og skal stille nødvendige ressurser tilgjengelig til dette. ( ) Videre står det at kommunen som barnehagemyndighet skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale behov. ( ) Et vilkår for å få statlig tilskudd til kompetanseutvikling, er at kommunen skal utvikle og gjennomføre planer for kompetanseutvikling. Planene skal ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. Kommunen kan

4 initiere tiltak rettet mot alle barnehagene, og det kan inngås interkommunalt samarbeid om felles kompetanseplan og søknad om midler. Fylkesmannen skal være en pådriver for opplæring og innføring i lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Dette skal skje i samarbeid med høyskolene og andre kompetansemiljø. Prioriteringer KD gir i heftet "Kompetanse i barnehagen" en strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren i perioden I tråd med initiert strategi, er det ønskelig med en todelt kompetanseutvikling i kommunen. Kompetanseutviklingen vil foregå parallelt gjennom hele perioden, men med ulik prioritering og fokus. Todelingen fordeler seg på følgende nivå: 1. Sentrale føringer KD prioriterer følgende områder i strategien: Pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språk og språkstimulering og overgang fra barnehage til skole. Disse er valgt på bakgrunn av barnehageloven og rammeplanen, kunnskapsgrunnlaget og politiske prioriteringer. Pedagogisk ledelse For at barnehagen skal videreutvikles som en lærende organisasjon, er god ledelse avgjørende. Godt lederskap gir vilkår for at de ansatte kan ta i bruk og utvide sin kompetanse slik at målene i rammeplanen kan realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Kunnskap om pedagogisk ledelse og ulike verktøy for planlegging, dokumentasjon og vurdering er nødvendig for å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. KD ønsker at styrernes kompetanse innenfor pedagogisk ledelse prioriteres først. Barns medvirkning Barn har gjennom barnehagelovens 3 fått en lovfestet rett til medvirkning. Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn, får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer i fellesskapet. Dette krever at personalet viser respekt for barns perspektiv gjennom oppriktig interesse og åpenhet for barns innspill. KD ønsker at utviklingsarbeid og kompetanseutviklingstiltak rettet mot barns medvirkning prioriteres. Språkmiljø og språkstimulering Språkutvikling er avgjørende for barns utvikling intellektuelt, emosjonelt og sosialt. Tidlig og god språkstimulering gir barn et godt grunnlag for å lære og for å delta aktivt i fellesskap. Barnehagene må derfor ha et bevisst og reflektert forhold til hvordan de jobber med barns språkutvikling. KD ønsker at det prioriteres kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid som vil bidra til å bedre de ansattes kompetanse på dette området.

5 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole KD ønsker å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og skape en helhet og sammenheng for barna i overgangen fra barnehage til skole. De forutsetter at samarbeidet bygger på et likeverdig partnerskap med god dialog, og at begge beholder sin egenart i arbeidet.. Etisk bevissthet på hva slags dokumentasjon og informasjon som overføres fremheves som viktig. Det bør være et gjensidig ansvar for samarbeidet, og prosessen bør blant annet innbefatte kjennskap til hverandres arbeid og forventninger. Barnehagens innhold og fagområder og skolens læreplaner må sees i sammenheng og være et utgangspunkt for samarbeidet. KD foreslår kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid i samarbeid med skolene med fokus på å skape en god overgang. 2. Lokal handlefrihet. I tillegg til sentrale føringer og behovsretta kompetanseutvikling må en videreføre arbeidet med en felles satsing i kommunen inspirert av Reggio Emilia-filosofien. Dette synliggjøres under delmål 2 og kommentarer. Reggio Emilia-filosofien er utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet i kommunens barnehager. Filosofien ser på barn som aktive, kompetente og ressurssterke, med en iboende kraft og lyst til å vokse, lære og utvikle seg.(loris Malaguzzi). Pedagogikken vektlegger å stimulere barnas sanser, og deler læringsmiljøet inn i tre viktige faktorer; det fysiske miljøet, den voksne, og barna. Utvikling skjer i et samspill mellom disse tre. Reggio Emilia pedagogiske filosofi har en del karakteristiske kjennetegn: - Arbeid med prosjekter - Barnas aktive undersøkelse og utforsking av virkeligheten - Stor vekt på skapende arbeid - Observasjon som en drivkraft i det pedagogiske arbeidet. - Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet i form av utstillinger og publikasjon. Handlingsplan Organisering og strategi Kompetanseutviklingen er tenkt gjennomført i en todeling i tråd med KDs prioritering i heftet "Kompetanse i barnehagen". I tillegg åpnes det for videreutdanning for det pedagogiske personalet. Utdanningen kan være innenfor delmålene i begge områdene, og er derfor satt som eget punkt. Kompetanseutviklingen på de to nivåene (sentrale føringer og lokal handlefrihet) vil foregå parallelt gjennom hele perioden, men med ulik prioritering og fokus. For å få til en helhetlig kompetanseutvikling, er det nødvendig med god samhandling mellom kommunenivå og styrerne, samt en utviklingsorientert og kompetent ledelse ved den enkelte barnehage.

6 Skjemaet under viser hvordan kompetanseutviklingen er tenkt strukturert i mål og delmål. Sentrale føringer Lokal handlefrihet Hva Barnehagen som lærende organisasjon Pedagogisk ledelse Barns medvirkning Språkmiljø og språkstimulering Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Lokalt utviklingsarbeid inspirert av Reggio Emilia-filosofien Barnehagens læringsmiljø Pedagogisk veiledning Barnehagen i lokalsamfunnet Digital kompetanse Videreutdanning for det pedagogiske personalet i barnehagen Plassering i handlingsplanen Delmål 1 Delmål 1.1 Delmål 1.2 Delmål 1.3 Delmål 1.4 Delmål 2 Delmål 2.1 Delmål 2.2 Delmål 2.3 Delmål 2.4 Delmål 3 Skjemaet under viser hvordan kompetanseutviklingen vil gjennomføres på de to områdene parallelt med ulik prioritering og fokus. Gjennomføring Mål Delmål 1 Barnehagen som lærende organisasjon 1.1 Pedagogisk ledelse 1.2 Barns medvirkning 1.3 Språkmiljø og språkstimulering 1.4 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Delmål 2 Lokalt utviklingsarbeid 2.1 Barnehagens læringsmiljø 2.2 Pedagogisk veiledning 2.3 Barnehagen i lokalsamfunnet 2.4 Digital kompetanse Delmål 3 Videreutdanning for pedagogisk personale Fagavdelingen er i samarbeid med styrerne ansvarlig for organisering og gjennomføring, og tar utgangspunkt i gitte føringer fra KD. Disse er beskrevet under Ansvar og oppgaver, og vil gå frem av tiltakene. Den kommunale handlingsplanen synliggjør en overordnet målsetting og prioritering. Hver barnehage lager i tillegg en lokal strategi som vedlegg til den kommunale planen. Den skal inneholde delmål og tiltak som synes nødvendige og som ikke er tatt med i den kommunale planen. På den måten sikres det at kompetanseutviklingen er forankret i den enkelte virksomhets hovedutfordringer og utviklingsbehov, slik at forpliktelsene i rammeplanen kan oppfylles og kvaliteten i barnehagen sikres. Målgrupper Kompetanseutviklingen knyttes mot hele barnehagepersonalet. Noen av tiltakene er naturlig å spisse mot de enkelte yrkesgruppene, mens andre kan være mot alle. I tillegg blir fagavdelingen/kommuneadministrasjonen og politikerne nødvendigvis involvert i prosessen.

7 Mål Satsingens formål er beskrevet i KDs "Kompetanse i barnehagen": "Kunnskapsdepartementet ønsker gjennom denne strategien å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. De ansattes kompetanse er helt sentral for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. Strategien skal også stimulere til kompetanseutvikling for kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeiere, høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø." Delmål 1: Barnehagen som lærende organisasjon. Hva Ansvarlig Delmål 1.1 Pedagogisk ledelse 1. Ledelse av utviklingsarbeid 2. Nettverk for styrere og pedagogiske ledere 3. Barnehagekonferansen* Delmål 1.2 Barns medvirkning Fagavdeling + styrere Fagavdeling + styrere 1. Kurs/opplæring i ulike redskaper for å sikre barns medvirkning, gruppedynamikk/-psykologi 2. Pedagogisk dokumentasjon som metode og utgangspunkt for utvikling av barnehagens læringsmiljø Delmål 1.3 Språkmiljø og språkstimulering Fagavdeling, styrere og pedagogiske ledere 1. Systematisk arbeid med språkmiljø og språkstimulering i barnegruppene. og pedagogiske ledere 2. Systematisk samarbeid med bibliotek og pedagogiske ledere 3. Samarbeid med helsestasjon og pedagogiske ledere

8 Delmål 1.4 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole 1. Systematisk arbeid med å styrke overgangen fra barnehage til skole Fagavdeling, styrere og rektorer. Kommentarer: Pedagogisk ledelse anses som overbyggende for kompetanseutviklingen og utvikling av barnehagen som lærende organisasjon, og er derfor prioritert i hele perioden. Barns medvirkning ses i sammenheng med lokalt utviklingsarbeid og er videreføring av noen allerede igangsatte tiltak, og er derfor også prioritert i hele perioden. Språkmiljø/språkstimulering er valgt noe utsatt. Det er laget kommunal leseplan, og det arbeides med å få i gang tiltak for barnehagen som har sammenheng med tiltak i skolealder. Samarbeid mellom skole og barnehage er valgt noe utsatt på grunn av ombygging og samlokalisering ved to av skolene. *) Barnehagekonferansen er utdanningskonferanser for barnehageledelsen. Aktuelle pedagogiske tema presenteres, og en får innspill til videre kompetansebygging i eget personale. Delmål 2: Lokalt utviklingsarbeid inspirert av Reggio Emilia-filosofien. Hva Delmål 2.1 Barnehagens læringsmiljø Ansvarlig 1. Kompetanseheving innen nyere kunnskap om Reggio Emilia-filosofien, læringsmiljø og barns utvikling Fagavdeling + styrere 2. Videreføre utviklingsarbeidet i de tre øvrige barnehagene Delmål 2.2 Pedagogisk veiledning 1. Delta på kurs/etterutdanning via Fylkesmannen Fagavdeling, styrere 2. Nettverk styrere/pedagogiske ledere, utveksle veiledningstjeneste og pedagogiske ledere 3. System på veiledning i egen og annen barnehage

9 Delmål 2.3 Barnehagen i lokalsamfunnet 1. Gjøre seg kjent med nærmiljøet/lokalsamfunnet 2. Delta på arrangementer i lokalsamfunnet 3. Lage avtaler med bedrifter/institusjoner/organisasjoner Delmål 2.4 Digital kompetanse t. kurs i ulik bruk av digitale verktøy og programvare (Excel, Powerpoint, bildebehandling osv.). Fagavdeling Kommentarer: Kompetanseutvikling blant barnehagepersonalet legges opp i tråd med Reggiopedagogikken, og er styrt fra kommunalt nivå i samarbeid med styrerne. Delmålene og tiltakene under lokal handlefrihet er basert på lokale behov og felles enighet om prioritering. Barnehagens læringsmiljø er en videreføring av allerede igangsatt utviklingsarbeid. Kompetansehevingen er felles og i kommunal regi. Detaljerte tiltak under er lokalt bestemt i den enkelte barnehage, og bygger på utviklingsprosjektet til Fylkesmannen som Rødberg barnehage deltok i. Pedagogiske ledere i Rødberg barnehage er veiledere i de tre barnehagene, og prosjektet gjennomføres i 2007/2008. Pedagogisk veiledning er et verktøy som brukes i personalgruppa og i det direkte arbeidet med barna. Kommunen har tidligere (2003/2004) hatt kurs i pedagogisk veiledning for alle ansatte, men de sist tilsatte pedagogene har ikke deltatt i dette. Det er ønskelig å få satt dette mer i system, og er derfor to av tiltakene. Barnehagenes deltakelse og synliggjøring i lokalsamfunnet er en del av kommunal satsning. En forutsetning for aktiv og skapende bruk av digitale verktøy, er at alle i personalet lærer seg verktøyene, utforsker mulighetene og etter hvert gir barna utfordringer med utgangspunkt i deres interesser, kunnskaper og ferdigheter. I tillegg til egen utforsking er det ønskelig med en felles skolering i digitale verktøy i regi av kommunens IT-avdeling. På denne måten kan vi skape det som i temaheftet IKT i barnehagen omtales som et veiledende miljø. I tillegg til overordnet plan på kompetanseutvikling, vil en mer detaljert plan på tiltak fremgå i de årlige kompetanseplanene.

10 Delmål 3: Videreutdanning for det pedagogiske personalet i barnehagen. Hva: Ansvarlig Stipend til etter- og videreutdanning innen prioriterte fagområder. Fagavdeling Kommentarer: Vi ønsker å stimulere til etter- og videreutdanning blant personalet ved å tilby stipend for utdanning innen prioriterte områder. Aktuelt kan være PUB-studiet, ledelsesteori, pedagogisk veiledning og annet i tråd med kompetanseutviklingsplanen. Økonomi Følgende midler er tilgjengelige for kompetanseheving i 2007: Hva: Beløp: Merknad: Kursmidler Nore barnehage til vikar-/reiseutg. Kursmidler Rødberg barnehage til vikar-/reiseutg. Kursmidler Tunhovd oppvekstsenter til vikar-/reiseutg. Kursmidler Uvdal barnehage til vikar-/reiseutg. Felles kursmidler sentralt/fagavdeling Midler fra sentral opplæringspott Tildelt etter søknad tiltak vår 07 Sum egne midler I tillegg til egne midler tildeles kommunen kompetansemidler fra staten etter søknad. En påregner å motta midler hvert år i hele planperioden I tillegg kan det bli mulig å søke om midler fra Utdanningsdirektoratet til utviklingsprosjekter i samarbeid med skole/helsestasjon osv. Midlene brukes til å dekke kursavgifter/-utgifter og utgifter knyttet til egne igangsatte tiltak (evt. lønn/reiseutgifter til eksterne forelesere, samt lønn og bevertning til personalet). Kompetanseheving innen Reggio Emilia-filosofien er det ikke lenger øremerkede midler til (tidligere avsatt ,- årlig i kommunens økonomiplan). Eventuelle fremtidige studieturer til Italia, evt. Sverige, må det derfor tas hensyn til i tildeling av midler/ramme.

11 Tidsressurs Inntil 2 av 5 planleggingsdager settes av hvert år til fellestiltak for hele barnehagepersonalet. Tema/innhold vil være i tråd med strategien. Til lokalt utviklingsarbeid (tiltak under delmål 2.1) vil det måtte avsettes tid til veiledning i den enkelte barnehage. Tidsbruk må avtales mellom veileder og den aktuelle barnehagen/avdelingen, og er avhengig av omfanget. Tid til systematisk veiledning i den enkelte barnehage og jevnlige nettverksmøter i faggruppene må prioriteres. Det må settes av tid til systematisk samarbeid mellom barnehage og skole/bibliotek/helsestasjon og andre aktuelle instanser. Evaluering Evalueringen vil måtte foregå på flere plan. Det vil være nødvendig med en årlig evaluering/ rullering av handlingsplanen i forkant av utarbeidelse av plan for det enkelte budsjettår. Evaluering på måloppnåelse i forhold til strategien danner grunnlag for videre tiltak. Evalueringen foretas av fagsjef, styrere og tillitsvalgt. De årlige planene konkretiserer tiltak skissert i handlingsplanen og områder initiert sentralt, og synliggjør kommunens egenfinansiering. Evaluering skjer i forbindelse med evaluering/rullering av handlingsplanen, og utføres av fagsjef, styrere og tillitsvalgt. Barnehagenes årsplaner/utviklingsplaner har tiltak i tråd med lokale behov, og supplerer/viderefører kommunens fellestiltak. Årlig evaluering utføres av barnehagenes ledelse (pedagogiske ledere og styrere) med rapportering til fagavdeling/fagsjef. Brukerundersøkelser gir oss et bilde på hvordan barnehagens innhold oppleves. Dette gjøres jevnlig. Foreldregruppa svarer på undersøkelsene, resultatene behandles i den enkelte barnehage og ses i sammenheng med planlegging av videre tiltak. I forbindelse med økonomiplanarbeid vil det kunne bli nødvendig med behovsundersøkelser.