Saksframlegg. Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar forslag til Program for kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene

Transkript

1 Saksframlegg KVALITETSPROGRAM FOR TRONDHEIMSBARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 07/39648 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar forslag til Program for kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene Kvalitetsprogrammet skal være et tilbud til alle barnehager i Trondheim. 3. Kvalitetsprogrammet skal bidra til at alle barn som går i barnehage i Trondheim sikres et tilbud der barnehagen følger statlige retningslinjene for fysisk aktivitet og sunt kosthold, benytter Kulturell barnehagesekk og har Grønt Flagg eller arbeider etter tilsvarende miljøstandarder. 4. Kvalitetsprogrammet skal finansieres av statlige og kommunale midler. Bystyret bevilger en årlig ramme på kr. 3,5 mill for perioden. 5. Bystyret ber rådmannen legge frem årlig rapportering til formannskapet. Saksfremlegg - arkivsak 07/

2 Saksutredning: 1. INNLEDNING Trondheim har nådd målet om full barnehagedekning. Full barnehagedekning representerer på mange måter et paradigmeskifte der fokus dreies fra utbygging til innhold. I dag har om lag 94% av alle barn i aldersgruppen 1-5 år i Trondheim plass i barnehage, og 90% av alle byens ettåringer går i barnehage. Det at nesten alle barn går i barnehage er i seg selv en viktig årsak til å sette nytt fokus på kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Videre er det behov for å tilpasse barnehagens innhold til revidert lov- og rammeverk som kom i 2006 og som gir tydelige føringer om barnehagens pedagogiske oppdrag. Ny kunnskap om små barns kompetanse og sterkere føringer for barns medvirkning, læring og utvikling utfordrer barnehagesektoren. Den sterke veksten i antall nye barnehager og antall nye ansatte er også utfordrende. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi et barnehagetilbud med høy kvalitet. Saken fremmer forslag til prinsipper, videre strategi og økonomiske rammer for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagesektoren for neste økonomiplanperiode. Samtidig gir saken informasjon om pågående arbeid med kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene. Saken handler i hovedsak om det allmennpedagogiske tilbudet som skal tilbys alle barn som går i barnehage uavhengig av bakgrunn og særskilte behov. Senere fremmes sak om tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. 1.1 Innhold Kapittel 2 inneholder nasjonale og kommunale føringer for barnehagens kvalitet og innhold, og presenterer en kort oppsummering av tidligere satsinger. I kapittel 3 redegjøres det for rådmannens forslag til prinsipper, strategi og tiltak for gjennomføring av programmet, og i kapittel 4 presenteres forslag til disponering av tilgjengelige økonomiske midler. 2. Bakgrunn Sist Bystyret behandlet sak om kvalitetsutvikling i barnehagene var i Bystyret vedtok rammer for kvalitetsutvikling i barnehagene knyttet til mål, prioriteringer og økonomi for perioden Fra 2003 og fram til i dag har utbygging av barnehagene stått i sentrum for kommunens prioriteringer, og de økonomiske rammene til kvalitetsutvikling har vært uendret frem til 2007, kroner 1,5 millioner pr. år. For 2007 ble denne rammen økt til kroner 3,5 millioner. Samme sum er foreslått videreført i budsjett for Fra 2006 økte også bevilgningene fra staten. I 2007 mottok Trondheim kommune ca 1 million kroner i statlige overføringer til kompetansetiltak. 2.1 Nasjonale føringer Barnehageloven definerer kommunens ansvar som eier og barnehagemyndighet. Alle eiere (kommunale, statlige og private) plikter å drive barnehager i tråd med lovens og rammeplanens krav. I dette ligger blant annet at eiere skal legge til rette for og tildele økonomiske rammer som gir rom for kvalitets- og kompetanseutvikling. Eiere har et eget ansvar for å holde seg oppdatert om krav som stilles. Som barnehagemyndighet har kommunen ansvar for å gi råd og veiledning til og føre tilsyn med barnehagene. Rådmannen har satt i gang et arbeid om mer systematisk tilsyn med barnehagene, og vil fremme egen sak Saksfremlegg - arkivsak 07/

3 om tilsyn i løpet av Lov om barnehager Barnehageloven 2 og 3 definerer konkrete krav til barnehagen innhold: 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen gir de ansatte en forpliktende ramme for innhold, planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Planen gir også informasjon til foreldre, eiere og tilsynsmyndighet. Rammeplanen legger føringer for at barnehagens innhold skal bygge på omsorg, lek og læring ut fra barns forutsetninger og behov. Sosial og språklig kompetanse og barnehagen som kulturarena er fremhevet som viktige dimensjoner som skal ivaretas og videreutvikles. Barns læring og rett til medvirkning er spesielt vektlagt. Gjennom beskrivelse av fagområder som i stor grad er de samme som det barn vil møte igjen senere som fag i skolen skapes det en mer tydelig sammenheng mellom rammeplanen og skolens læreplaner. På denne måten legger rammeplanen et bedre grunnlag for et helhetlig læringsløp. Fagområdene som beskrives og som alle barnehager skal jobbe med er: Kommunikasjon, Språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. For å støtte barnehagenes faglige innhold har Kunnskapsdepartementet utarbeidet temahefter, knyttet til Barns medvirkning, De minste barna, Likestilling, Rekruttering av menn i barnehagen, Språk og kulturelt Saksfremlegg - arkivsak 07/

4 mangfold, Natur og miljø og IKT. Krav om et mer helhetlig læringsløp og barnehagens pedagogiske oppdrag forsterkes også i Kunnskapsdepartementets forslaget til ny formålsparagraf (NOU 2007:6 Formål for framtida). Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren ( ) Gjennom de krav som stilles til barnehagens innhold stilles det høye krav til kompetansen hos ansatte. Som støtte i arbeidet med implementering av rammeplan har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en nasjonal strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for perioden Kompetanseplanen fremhever spesielt personalets kompetanse i forhold til økt læringsutbytte hos barn og tiltak som kan forminske skjevheter i dette. Planen beskriver fire områder som skal prioriteres og legges til grunn i arbeidet med kompetanseutvikling: Pedagogisk ledelse; Fokus på planlegging, dokumentasjon og vurdering Barns medvirkning; Fokus på personalets evne og vilje til å fremme, være oppmerksom på og ta hensyn til barns uttrykk, åpenhet og oppriktig interesse for barns innspill og respekt for barns perspektiv Språkmiljø og språkstimulering; Fokus på de ansattes kunnskap om barns språkutvikling, hvordan skape språkstimulerende miljø for alle barn Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole; Med særlig fokus på overgangen mellom barnehage og skole Andre nasjonale føringer som har betydning for barnehagesektoren Andre føringer som har betydning for innholdet i barnehagene er FNs barnekonvensjon, Stortingsmelding 16 og Kunnskapsløftet. FNs barnekonvensjon legger viktige føringer for hvordan barns menneskerettigheter skal prege og gjennomsyre arbeidet med barn. Stortingsmelding 16 handler om betydningen av tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsløftet gir bestemmelser om grunnskoleopplæringen og gir føringer for innholdet i skolens læreplaner. 2.2 Kommunale føringer Økonomiplan for perioden Planen har følgende mål for perioden: Full barnehagedekning Barn og foreldre møter et personale med allsidig og god kompetanse Barn og unge har et helhetlig læringsløp Barn og familier får tidlig, samordnet og riktig hjelp Barnehagen bidrar til å fremme god helse og sunn livsstil Saken redegjør for hvordan rådmannen vil legge til rette for og bistå alle barnehagen i Trondheim med å nå målene i økonomiplanen. Andre kommunale planer og satsinger som gir føringer for barnehagens innhold For at tilbudet til barn og familier i barnehagen skal bidra til helhet og sammenheng i barns og familiers liv må planer og tiltak sees i sammenheng med kommunens øvrige satsinger for barn og unge. Planer for kommunens satsinger i forhold til språkstimulering, kulturforståelse, økt barnehagedeltakelse og læringsutbytte for gutter og barn av minoritetsspråklige foreldre er sentrale i den sammenheng. Det samme Saksfremlegg - arkivsak 07/

5 gjelder tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne (egen sak fremmes for Bystyret), Plan for helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge og program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen og Barne- og familietjenesten. 2.3 Kvalitetsutvikling i barnehagene Barnehagetilbudet i Trondheim preges i dag av variasjon og mangfold: Ordinære barnehager, friluftsbarnehager, mange åpne barnehager og et relativt høyt antall private familiebarnehager. 3 bydeler har familiesentertilbud for familier som av ulike årsaker ikke søker barnehageplass. Andelen menn øker og andelen ansatte med annen etnisk bakgrunn enn norsk er i positiv utvikling. Dette styrker barnehagen i synet på hvilke ferdigheter og hvilken kompetanse som er relevant i arbeidet med barn. Det økende mangfoldet kan bidra til mer kompetanse og annen bevissthet i forhold til kjønnproblematikk og at nye brukergrupper søker barnehage. Trondheim kommunes kvalitetsarbeid i perioden kjennetegnes ved sterk innsats innenfor barnehagens sosialpedagogiske oppgaver. Kompetansetiltakene for de ansatte i barnehagene har derfor i høy grad hatt fokus på de ansattes kompetanse om det sosiale samspillet mellom barn, mellom barn og voksne og fellesskapet i barnehagen. Videre har fysisk aktivitet, kosthold, helse og barns språkutvikling hatt høy prioritet. Det samme gjelder samarbeid med og veiledning av foreldre. Utviklingsstøtte til barn og familier ved bruk av film /interaksjonsanalyse og pedagogisk veiledning er metoder som har fått bred anvendelse. Dette er metoder som er godt forankret i mange barnehager i Trondheim både offentlige og private. Private og andre ikke kommunale barnehager har vært invitert med i mange av kommunens kurs og opplæringstiltak. Satsingene kan oppsummeres slik: Utvikling av sosial kompetanse og godt samspill Brukertilpassing og tilrettelegging for et aktivt foreldresamarbeid Utvikling av et helhetlig tjenestetilbud Opprettholde og videreutvikle kvalitet Barnehagen som arena for utvikling av kulturell kompetanse Barnehagen som base for et mangfoldig tilbud til småbarnsfamilier Barnehagen som ressurssenter i lokalmiljøet Økt barnehagedeltakelse og utbytte for barn med minoritetsbakgrunn Barns språkutvikling, barn med særlige behov, fysisk aktivitet, kosthold, miljø (Grønn barneby og Grønt flagg) og det fysiske miljøet i barnehagene har vært gjennomgående tema i satsingene de siste årene. 3. KVALITETSPROGRAM FOR TRONDHEIMSBARNEHAGENE Hovedmålet med Kvalitetsprogrammet for trondheimsbarnehagene er å bidra til at nasjonale og lokale føringer om innholdet i barnehagene nås. Å legge til rette for satsinger som utvikler de ansattes kompetanse i forhold til kravene som stilles i lov og rammeplan er grunnleggende og avgjørende for at målsettingen skal nås. Programmet skal videre gi barnehagene et bedre grunnlag for å videreutvikle seg som lærende organisasjoner i kontinuerlig utvikling. Saksfremlegg - arkivsak 07/

6 3.1 Verdigrunnlag Barnehagen skal formidle verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen: Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) 3.1 Barnesyn og læring Arbeidet i barnehagen skal bygge på et positivt syn på barn. I dette ligger en tro på at barndommen har en egen verdi, at alle barn har kraft og ressurser i seg selv. Barn er kompetente, nysgjerrige, kreative og vitebegjærlige. Barn lærer og utvikler seg gjennom lek og aktiviteter som gir grunnlag for refleksjon over egne handlinger. Kunnskap og mening blir til i samspill mellom mennesker og mellom barn, voksne og det fysiske miljøet. Dette synet på læring påvirker hvordan vi bygger barnehager i dag og skal være grunnleggende for det pedagogiske arbeidet i barnehagene. I den norske og nordiske barnehagetradisjonen skal normalt ikke barnehagen vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i barnehagen. Barnehagens arbeid skal vurderes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplan, lokale retningslinjer og planer. De ansatte skal legge til rette for et systematisk vurderingsarbeid der barns erfaringer og synspunkter skal dokumenteres og inngå som grunnlag for vurderingen. I dette arbeidet skal også barnehagens arbeid med fag og barns læringsutbytte inngå. Dette synet på læring kan synes å stå i motsetning til dagens debatt rundt barns læringsutbytte. Noen vil styrke de formelle læringsaktivitetene i barnehagene for at barn skal forberedes bedre til skolen. Rådmannen mener ikke dette er veien å gå, men støtter seg på rammeplanens føringer om læring som blant annet sier: Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 2) 3.2 Prinsipper Alle barn Alle barn som går i trondheimsbarnehagene bor i Trondheim. Det er derfor et viktig prinsipp at kvalitetsprogrammet skal omfatte alle barn som går i barnehage uavhengig av eierskap og type barnehager. Kvalitetsprogrammet skal være en støtte i barnehagenes arbeid og skal ikke frata barnehagene og barnehageeiere deres eget ansvar for å utvikle barnehagens innhold. Felles profil Rammeplanen for barnehager stiller krav som skal forankres i det daglige arbeidet i alle barnehager. Kravene skal tilpasses lokale forhold og egne prioriteringer, men barnehagene har stor frihet til å utvikle egen profil innenfor gjeldende lov og rammeverk. Forskjellige eiere, driftsformer og profil ivaretar et mangfold som rådmannen mener er både positivt og nødvendig. Rådmannen foreslår samtidig at kommunen arbeider mot at barnehagene i Trondheim utvikler en felles trondheimsprofil at alle barn i byen sikres et basisinnhold/en minimumsstandard i forhold til noen kvaliteter som vi i dag vet betyr mye i forhold til barns utvikling, læring, helse og sosial utjevning. Saksfremlegg - arkivsak 07/

7 Rådmannen foreslår derfor at vi i neste økonomiplanperiode skal jobbe mot at alle barnehager skal: legge til rette for og sikre økt daglig fysisk aktivitet følge statlige retningslinjer for sunt kosthold benytte Kulturell barnehagesekk ha Grønt flagg eller arbeide etter tilsvarende miljøstandarder Samarbeid med kompetanse- og forskningsmiljø Et annet grunnleggende prinsipp for å sikre kvalitetsutvikling i sektoren er å ha et forpliktende samarbeid med utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø og andre kompetansemiljø. Dronning Mauds Minne Høgskole er en sentral aktør innen utdanning og barnehageutvikling, og det er bakgrunnen for at det inneværende år er inngått en intensjonsavtale mellom kommunen og høgskolen. Det er også behov for å samarbeide med andre forsknings- og kompetansemiljø ikke minste sett i lys av at barnehagesektoren representerer en viktig del av barns oppvekstmiljø og skal bidra til større helhet og sammenheng i barns liv. Det er stort behov for kunnskap om hvordan barnehagene arbeider både med hensyn til barnas læring, arbeidsformer og nyere kunnskap om små barns kompetanse og medvirkning. Vurdering av barnehagens arbeid Rådmannen skal legge bedre til rette for vurdering av barnehagens arbeid med særlig fokus på barns læring og utvikling.. Rådmannen vil i denne perioden vektlegge: - Å bidra til å videreutvikle barnehagens kompetanse om egenvurdering - Å legge til rette for ekstern vurdering i barnehager etter samme modell som grunnskolen - Bidra til utvikling av et felles, eksternt vurderingssystem 3.3 Strategier Økende fokus på læringsutbytte i barnehagen forutsetter at barnehagene har kompetanse om barns læring og pedagogens rolle i dette. Barns utvikling og læring preges av kvaliteten på samspillet mellom barn og mellom barn og voksne. Den ansattes kompetanse er nødvendig for å utfordre og støtte barn i deres læreprosesser. De ansatte skal bidra til barns kunnskap gjennom å lytte til barna og forske sammen med dem. Strategier for kvalitetsprogrammet blir derfor å legge til rette for arbeidsmåter som gir kompetanseutvikling på alle nivå, men med særskilt oppmerksomhet rettet mot de ansatte som arbeider direkte med barna. Prosjektorganisering av særlige innsatsområder Prosjektorganisering gir rom for å organisere arbeidet slik at mange ansatte kan delta på forskjellig nivå og i forskjellige sammenhenger. Samtidig gir det de ansatte muligheter til å fordype seg i utvalgte fagområder over en lengre periode. I 2007 er alle barnehager i Trondheim invitert til å melde seg til forskjellige prosjekt. Ved å melde seg på, forplikter barnehagene seg til å gjennomføre utviklingsarbeid i egen barnehage og delta i nettverk med andre barnehager. Hvert prosjekt ledes av en prosjektleder og alle nettverk skal ha en nettverksleder. Prosjektledere og nettverksledere rekrutteres fra barnehagene som deltar. Avsatte kompetansemidler skal benyttes til prosjekt- og nettverksledere, faglig veiledning og andre kompetansetiltak i prosjektet, dokumentasjon og erfaringsspredning, møter og samlinger. Gjennom denne måten å arbeide på vil de ansatte utvikle kunnskap og kompetanse om utvalgte fagområder og pedagogisk ledelse (både i egen barnehage, i nettverk og i prosjekt). Saksfremlegg - arkivsak 07/

8 Det redegjøres nærmere om innholdet i innsatsområdene i kapittel 4. Fagansvarlige I de kommunale barnehagene i Trondheim er det etablert fagansvarlig innen forberedende språk- og matematikkopplæring, kosthold og fysisk aktivitet. Det skal også oppnevnes fagansvarlige innen kultur (kulturombud). Fagansvarlige inviteres til erfaringsutveksling, kurs- og kompetansetiltak, og har ansvar for at fagområdene de representerer forankres i barnehagens arbeid. På denne måten bidrar de fagansvarlige til fagutvikling i egen barnehage. Etablering av fagansvarlige anses som spesielt hensiktsmessig knyttet opp mot nye satsinger. Egne kompetansemiljø En viktig strategi for å stimulere til at endrings- og utviklingsarbeid er at barnehager som utpeker seg som spesielt kompetente til dette blir benyttet av andre barnehager. Rådmannen vil derfor legge til rette for at enkeltbarnehager kan utvikle kompetansemiljø/være fyrtårn og læringsarena for andre barnehager. 3.4 Innhold Det viktigste grunnlaget for innholdet i Kvalitetsprogrammet for trondheimsbarnehagene ligger i lov, rammeplan, statlig kompetanseplan og kommunens økonomiplan. Programmet skal bygge på tidligere satsinger og bidra til å skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet til barn. Valg av innhold og spesielle satsinger vil justeres årlig. Aktivitetsplan for ligger på kommunens nettside og inneholder satsingene som beskrives under: Kompetansetiltak: Prosjektorganiserte tiltak Tema Kompetansekartlegging Vurdering og dokumentasjon De yngste barna IKT Likestilling og likeverd Nettverk inspirert av filosofien fra Reggio Emilia Beskrivelse Tilby barnehager verktøy for kompetansekartlegging. Utvikle gode metoder for vurdering og dokumentasjon først og fremst ved egen refleksjon, men også for bedre å kunne dokumentere arbeidet utad. Utvikle gode arbeidsmetoder som ivaretar de yngste barnas behov for omsorg, tilknytning og læring Utvikle personalets kompetanse om IKT som pedagogisk virkemiddel i arbeidet med barn Utvikle personalets kompetanse om likestilling og likeverd. Rekruttere menn til å jobbe i barnehage Utvikle personalets kompetanse om barns medvirkning. læring og pedagogisk dokumentasjon. Kurs, ettrutdanning og andre kompetansetiltak: Tema Pedagogisk ledelse Marte Meo Beskrivelse Etterutdanning for alle pedagogiske ledere og baseledere Marte Meo er en metode som er utviklet som støtte i arbeidet med veiledning av foreldre og voksne. Filming av hverdagssituasjoner danner grunnlag for samtaler og analyse om relasjoner mellom barn og voksne og den voksnes rolle. Saksfremlegg - arkivsak 07/

9 Statens program for foreldreveiledning Kurs for pedagogiske ledere og baseledere. Utdanning av veiledere og trenere Private familiebarnehager Eiere og ansatte i private familiebarnehager driver små virksomheter, og har ofte vanskelig for å delta i de kurs- og kompetansetiltak som andre barnehager deltar på. Videre er det behov for å tilpasse innholdet til denne spesielle virksomheten. Rådmannen fortsetter derfor å legge til rette for egne kompetansetiltak for private familiebarnehager. Åpne barnehager Minoritetsspråklige barn i barnehage Forberedende lese- og skriveopplæring Forberedende matematikkopplæring Barn med nedsatt funksjonsevne Kosthold og fysisk aktivitet Erfaringsspredning Eget nettverk og egen kompetansetiltak av samme årsak som for private familiebarnehager. Egen kompetanseplan; Flerkulturell kompetanse og språkstimulering Egne fagdager for fagansvarlige i samarbeid med skoler Egne fagdager for fagansvarlige i samarbeid med skoler Viser til egen sak som legges frem for Bystyret. Egne fagdager for fagansvarlige i samarbeid med skoler Årlig erfaringskonferanse for alle barnehager i Trondheim Kulturell barnehagesekk: Kulturell barnehagesekk Skal inneholde kulturaktiviteter tilpasset førskolebarn: tilbud i barnehagene og aktiviteter i samarbeid ulike kulturinstitusjoner i byen. Skal videre inneholde kurs og opplæringstilbud for ansatte for å stimulere arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen. Egen sak om Den kulturelle barnehagesekken legges frem for Bystyret i Vurdering: System for vurdering av barnehagens innhold Forskning: Barn og rom Ta initiativ til samarbeid med høgskoler, universitet og departement om å utvikling av eksternt system for vurdering av barnehagens innhold. Forskning og kompetanseutvikling om det fysiske miljøets betydning for barns utvikling og læring. Videreføring av tidligere samarbeid med Sintef og DMMH. 3.5 Økonomi Midler som avsettes til kvalitets- og kompetanseutvikling sentralt (både statlige og kommunale) skal komme alle barn til gode. Kommunen som eier og private eiere skal bidra med egne ressurser. Alle eiere har en egen plikt til sette av midler til utviklingsarbeid og kompetanseutvikling. Rådmannen foreslår at kommunene viderefører dagens bevilgning med en årlig ramme på kroner 3,5 mill for hele økonomiplanperioden. I forslaget til Statsbudsjett for 2008 er den statlige rammen forslått til kr. 66 millioner på landsbasis. Av denne rammen antar rådmannen at Trondheim kommune også i 2008 vil få Saksfremlegg - arkivsak 07/

10 overført ca 1 mill. I tillegg overfører staten årlig midler til satsing på språktiltak for minoritetsspråklige barn. Med bakgrunn i denne antakelsen mener rådmannen at Trondheim kommune totalt vil kunne disponere ca 5 mill kroner til kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagesektoren i Det samme anslaget legges til grunn for budsjettdisponering resten av økonomiplanperioden. Plan for bruk av budsjettmidler Tiltak Budsjett Prosjektorganiserte tiltak Andre kompetansetiltak Kulturell barnehagesekk Vurdering 0 Forskning Rådmannen har ikke satt av midler til utvikling vurderingssystem. Et slik arbeid vil kreve betydelige ressurser. Rådmannen vil undersøke muligheten til å inngå nærmere samarbeid med høgskoler/universitet og departement om et felles prosjekt, og søke om ekstra midler til dette. 5. Oppsummering og konklusjon I saken er det gjort rede for bakgrunn og planer for videre kvalitetsutvikling i barnehagene i Trondheim. I videre planer ligger igangsetting av Kvalitetsprogrammet for trondheimsbarnehagene Programmets innhold er beskrevet i saken, og bygger i stor grad på tidligere satsinger. I prinsippene ligger en mer tydelig føring om at Kvalitetsprogrammet skal omfatte alle barnehager, at alle barnehager i løpet av økonomiplanperioden skal utvikle en minstestandard i forhold til fysisk aktivitet, kosthold, kultur og miljø. Strategiene for kompetanseutvikling handler i større grad enn før om å prosjektorganisere arbeidet. Rådmannen konkluderer med at kostnadene ved foreslått struktur og innhold i arbeidet med kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagesektoren neste økonomiplanperiode vil koste om lag 5 mill kroner. Ca 1,5 millioner kroner antas å komme i form av statlige overføringer til kompetanseutvikling i barnehagesektoren. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen at Bystyret viderefører dagens bevilgning på 3,5 millioner kroner pr. år for perioden Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 07/

11 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Ragnhild Granskogen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 07/