INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING S. 2 VÅRT SYN PÅ BARN S. 2 LEK OG LÆRING S. 3 FORELDRESAMARBEID S. 4 PERSONALSAMARBEID S. 4

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING S. 2 VÅRT SYN PÅ BARN S. 2 LEK OG LÆRING S. 3 FORELDRESAMARBEID S. 4 PERSONALSAMARBEID S. 4"

Hugo Hansen
6 år siden
Visninger:

1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING S. 2 VÅRT SYN PÅ BARN S. 2 LEK OG LÆRING S. 3 FORELDRESAMARBEID S. 4 PERSONALSAMARBEID S. 4 EVALUERING AV DET PEDAGOGISKE ARBEIDET S. 5 FAGGRUPPER S. 5 DELTAGELSE I NETTVERK S. 5 GRØNT FLAGG S. 6 1

2 INNLEDNING Kuhaugen barnehager består av to fysisk adskilte barnehager, Aastahagen og Tordenskjold. Aastahagen består av tre avdelinger og Tordenskjold består av fire avdelinger. Begge barnehagene ligger i gang avstand til hverandre på Persaunet. Tordenskjold og Aastahagen har samarbeidet om en felles årsplan som du leser i nå. Her vil dere finne generell informasjon om våre barnehager. I tillegg har hver avdeling en egen årsplan som mer konkret forteller hva den enkelte avdeling er opptatt av. Disse finnes som en link under nettsidene til hver barnehage. VÅRT SYN PÅ BARN Barna er, i tillegg til foreldrene, våre brukere. Vi arbeider stadig for å gi barna et best mulig tilbud. Dette arbeidet forutsetter refleksjon blant personalet, og at vi er i stand til å ta barna med på dialog. De skal ha mulighet til å medvirke i egen hverdag. Barna og de voksne skal fungere i samspill med hverandre. Ved å utforske og undres sammen med barna, utfordres deres nysgjerrighet og lærelyst. Barnet skaper og konstruerer i kommunikasjon med andre. Dette innebærer et nytt læringssyn som utfordrer den tradisjonelle tenkemåten, hvor de voksne gjerne var de som formidlet de riktige svarene. For å synliggjøre dette arbeider vi en del med pedagogisk dokumentasjon. Dette kan være i form av bilder, tekst, nedtegning av barns utsagn, tegninger, praksisfortellinger Kort sagt; spor som barna etterlater seg i hverdagen. Sporene som samles fra barna er utgangspunkt for refleksjon blant personalet, og dette skaper så grunnlag for videre aktiviteter/prosesser sammen med barna. At disse sporene blir fulgt skal være med på å sikre at det er barnas behov, interesser og følelser som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet. Slik medvirker selv de yngste barna i sin barnehage dag. Vi skal være oppmerksomme når barna selv tar initiativet og unngå fasitsvar. Framfor å si ja, det er riktig, eller nei, det er feil, kan vi stille nye spørsmål. På den måten kan vi lede barna til selv å finne svar. Gjennom å dokumentere barns læringsprosesser ønsker vi å se på hvordan barna lærer. Hva kan vi som voksne gjøre for å støtte de videre i prosessene? Hva lærer vi voksne av barnas måte å tenke/forske/jobbe på? Dette arbeidet er forankret i Reggio Emilia-filosofien. Denne pedagogiske filosofien tar utgangspunkt i barns evne og mulighet til å utvikle sine 100 språk, og har et syn på barnet som ressurssterkt og kompetent. ETT BARN HAR HUNDRE SPRÅK Ett barn har 100 språk, men berøves 99 skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen de tvinger oss til å tenke uten kropp og handle uten hode Leken og arbeidet virkeligheten og fantasien vitenskapen og fantasteriet det indre og det ytre gjøres til hverandres motsetninger (Loris Malaguzzi) 2

3 LEK OG LÆRING Sosial kompetanse Barn er født til å lære. Fra barnet blir født og frem til skolestart skjer det en enorm læring. Motoriske og språklige ferdigheter, sosial og kulturell kompetanse tilegnes i et tempo og omfang som er unikt i forhold til andre livsfaser. ( Stortingsmelding 41, s6, ) Sosial kompetanse blir i Rammeplanen definert som å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen utvikles gjennom alle daglige handlinger og opplevelser. Gjennom lek og aktiviteter vil barnet oppleve mestring, få trening i å vise omsorg, løse konflikter og vise empati. Lek, aktiviteter, toleranse, humor og kreativitet er sentrale begrep i vår barnehagehverdag Barnehagen skal inneha et godt pedagogisk tilbud. Barnehagen skal være til barnets beste! Det skal få leke, lære og utvikle seg og delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap. Et barn lærer fra morgen til kveld, i formelle og uformelle situasjoner. I småbarnsalder er det ikke spørsmål om barnet skal lære, men hva det lærer og hvordan? Når et barn begynner i barnehagen stilles det overfor noen nye utfordringer. Det er nye inntrykk å fordøye, og mange nye barn og voksne å forholde seg til. Barnet skal tilegne seg en rolle som medlem i en ny barnegruppe, og vi som voksne arbeider kontinuerlig for at barnet skal finne sin plass. Tidlig erfaring med jevnaldrende ligger til grunn for barnets samspillferdigheter. Det å få delta i lek og å få venner står sentralt, og gir barnet mening og trivsel i hverdagen. Samhandling med andre skaper grunnlag for læring og sosial kompetanse. 3

FORELDRESAMARBEID Foreldremøter 2 ganger i året (dugnad regnes som foreldremøte) Foreldresamtaler 1-2 ganger pr. år Samtaler ved bringing og henting Brukerråd Alle foreldre er med i foreldrerådet.

4 FORELDRESAMARBEID Foreldremøter 2 ganger i året (dugnad regnes som foreldremøte) Foreldresamtaler 1-2 ganger pr. år Samtaler ved bringing og henting Brukerråd Alle foreldre er med i foreldrerådet. De velger sine representanter til barnehagens brukerråd og AU. Brukerrådet er et rådgivende organ for enhetsleder. Brukerråd skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold, og brukere og ansatte som grupper, men ikke som enkeltpersoner. PERSONALSAMARBEID: Avdelingsmøter, annenhver uke jfr. møteplan Ledermøter annenhver uke. Enhetsleder, konsulent og pedagogiske ledere deltar Refleksjonsmøter annenhver uke, på tvers av de to barnehagene ved enheten Personalmøter Planleggingsdager 4

EVALUERING AV DET PEDAGOGISKE ARBEIDET: Kontinuerlig muntlig evaluering Skriftlige evalueringer ved slutten av hvert semester Deltar i kvalitetsutviklingsprosjektet vurdering.

5 EVALUERING AV DET PEDAGOGISKE ARBEIDET: Kontinuerlig muntlig evaluering Skriftlige evalueringer ved slutten av hvert semester Deltar i kvalitetsutviklingsprosjektet vurdering. Denne satsningen har som mål at vi skal videreutvikle innholdet i og systemer for faglig vurdering. Pedagogisk dokumentasjon og praksisfortellinger FAGGRUPPER Personalet ved Kuhaugen barnehager (Aastahagen og Tordenskjold) er delt inn i ulike faggrupper. Formålet med disse gruppene er en kvalitetssikring av innholdet i barnehagen og styrking av den faglige kompetansen i personalgruppa. De ulike fagansvarlige deltar på kompetanseheving knyttet til sitt fagområde. Disse gruppene er: uteliv kosthold/fysisk aktivitet matematikk og IKT (internett- kommunikasjon - tele) kommunikasjon, språk og tekst miljøvern kunst, kultur og kreativitet DELTAGELSE I NETTVERK Kuhaugen barnehager deltar i tre nettverk gjennom kommunens kvalitetsutviklingsprogram; Reggio Emilia, Marte Meo og Vurdering. Nettverkene møtes ca en gang i måneden 5

GRØNT FLAGG Kuhaugen barnehager har jobbet med miljø i flere år. Etter å ha satt miljøarbeidet mer i system og på dagsordenen, mottok vi Grønt flagg våren 2011, under tema Kildesortering og gjenbruk.

Trondheim kommune har i dag 55 skoler og 151 barnehager som er registrert/sertifisert med Grønt Flagg.

6 GRØNT FLAGG Kuhaugen barnehager har jobbet med miljø i flere år. Etter å ha satt miljøarbeidet mer i system og på dagsordenen, mottok vi Grønt flagg våren 2011, under tema Kildesortering og gjenbruk. Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifisering for barnehage, grunnskole og videregående skole. Trondheim kommune har i dag 55 skoler og 151 barnehager som er registrert/sertifisert med Grønt Flagg. Det er politisk vedtatt at alle skoler og barnehager skal være sertifisert innen 2012, og dette målet er snart nådd. Grønt flagg er et synlig bevis på at barnehagen gjennomfører miljøprosjekter, og at barnehagen prioriterer miljøet gjennom faglig innhold og i daglig drift. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006; 38) Den enkelte avdeling tilnærmer seg miljøarbeid ut i fra barnas alder og behov. Dette kan du lese mer under avdelingens egen årsplan. På Tordenskjold har både barn og voksne jobbet sammen med å lage et hus av melkekartonger som står på fellesrommet. Her har vi erfart mye god lek og en ny kreativ lekeplass. Barnehagerusken: Aastahagen og Tordenskjold deltar hver vår i Barnehagerusken, hvor vi plukker søppel rundt om i barnehagenes nærmiljø. Aastahagen barnehage ble våren 2012 heldig vinner av 50 billetter til Voll 4H gård 6

Miljønett: Sommeren 2012 kontaktet vi Grønn barneby med en ny ide. Vi har erfart at i perioder, spesielt hvis været er dårlig, så benyttes mengder av plastposer til blant annet hjemsending av klær.

7 Miljønett: Sommeren 2012 kontaktet vi Grønn barneby med en ny ide. Vi har erfart at i perioder, spesielt hvis været er dårlig, så benyttes mengder av plastposer til blant annet hjemsending av klær. Dette ville vi ta tak i å gjøre noe med. I samarbeid med Grønn barneby fikk vi utarbeidet et miljønett til alle barna i barnehagen. Dette miljønettet skal ligge i barnehagen til enhver tid og benyttes som pose til hjemsendelse av skittentøy, og medbringing av skiftetøy. Målet vårt med prosjektet var å redusere forbruket av plast i barnehagen, og dette målet har vi i høyeste grad nådd. Grønn barneby ønsker å videreutvikle samarbeidet og få produsert flere miljønett. Hilsen oss på Kuhaugen barnehager 7

Like dokumenter

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger Virksomhetsplan 2016-2019 Innledning. Finneidfjord barnehages virksomhetsplan beskriver hva barnehagen skal arbeide med de neste fire årene. Denne planen