Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Skien-Grenlandsfjordene Foto: Cathrine Nedberg
Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1. Vannområdet vårt... 5 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt?... 7 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet... 7 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet... 8 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann... 9 3.4 Endringer i miljøtilstand... 10 4. Påvirkninger i vannområdet... 11 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt?... 11 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet... 14 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk... 14 5. Miljømål og unntak i vannområdet... 16 5.1 Endringer i miljømål og unntak... 17 6. Tiltak i vannområdet når vi miljømålene?... 17 2
1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden 2016. Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av 2027. Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg X) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av 2021. Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av 2027. Gjeldende plandokumenter for planperiodene 2010 2015 og 2016 2021 finner du http://www.vannportalen.no/plandokumenter/ Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og innspill fra arbeidsgruppe og styringsgruppe. Porsgrunn 21.12.18 Hallgeir Ofte Leder av styringsgruppen Cathrine Nedberg vannkoordinator 3
2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av regional vannforvaltningsplan for perioden 2022-2027 fra 1. juli 2020. Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4
2.1. Vannområdet vårt Figur 1: Kart over vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-Nett Følgende kommuner har arealer innenfor vannområde Skien-Grenlandsfjordenes: Skien Porsgrunn Bamble Larvik I tillegg har deler av Nome, Siljan, Drangedal, Kongsberg og Sauherad mindre areal innenfor vannområdet. Vannområdet er geografisk avgrenset til nedslagsfeltet til nedre del av Telemarksvassdraget nedstrøms utløp Norsjø med fjordene ut til grensen Mølen Såstein. Vannområdet omfatter således Porsgrunn (minus Farris), deler av Bamble (Herre-vassdraget), Skien (minus Norsjø), en liten bit av Nome og Larvik samt fjordene ut til Mølen-Såstein. Skienselva deler seg i Hjellevannet i to løp, Farelva mot Norsjø og Falkumelva mot Hoppestadelva og Bøelva. Området har et bredt spekter av miljøutfordringer og en befolkning på rundt 100.000. Vannområdet grenser mot Telemark midtre oppstrøms i nord og ytre Oslofjord nedstrøms i syd. Børsesjøvassdraget, som inngikk i første planperiode, munner ut Skiens/Porsgrunnselva. 5
Tabell 1:Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 20.12.18. I vannområde Skien-Grenlandsfjordene er det totalt 110 vannforekomster, hvorav 78 er naturlige vannforekomster og 32 er sterkt modifiserte vannforekomster. Den totale lengden på elver/bekkefelt er 1080 km, og innsjøer, kystvann og grunnvann har et areal på til sammen 115 km 2. Drikkevann Innsjøer som benyttes som drikkevannskilder i vannområdet har turkis blåfarge, drikkevannsbrønner er merket med ruter. Vannområde Skien-Grenlandsfjordene har drikkevannskilden Flåte i Bamble kommune, og grenser til Mensvann i Porsgrunn kommune og Norsjø i Skien kommune. Figur 2: Drikkevannskilder i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde:www.vann-nett.no/saksbehandler 6
3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. I Skien-Grenlandsfjordene vannområde er 77 vannforekomster vurdert til å være naturlige, se figur 3. Den økologiske tilstanden for vannforekomstene fordeler seg mellom; 14 vannforekomster i svært god tilstand (18,2%), 37 vannforekomster i god tilstand (48,1%), 20 vannforekomster i moderat tilstand (26,0%) og 6 vannforekomster i dårlig tilstand (7,8%). Den nåværende fordelingen kan endres etter hvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes. Figur 4: Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-Nett 27. november 2018. Dersom man ser på hvordan den økologiske vurderingen fordeler seg på de forskjellige vannkategoriene (figur 4) for elver, er 8 elver i svært god tilstand (15%), 30 elver i god tilstand (56%), 10 elver i moderat tilstand (19%) og 6 elver i dårlig tilstand (11%). For innsjøer er 6 innsjøer i svært god tilstand (60 %), 3 innsjøer er i god tilstand (30 %) og 1 innsjø er i moderat tilstand (10 %). For kystvannforekomstene er 4 vannforekomster i god tilstand (31 %) og 9 vannforekomster i moderat tilstand (69%). Tilstanden i innsjøene er altså bedre enn i elvene i Skien-Grenlandsfjordene vannområde, men endringer kan fortsatt tilkomme etter hvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes. 7
Figur 5: Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-Nett 27. november. 2018. Totalt utgjør elvene i Skien-Grenlandsfjordene vannområde for naturlige vannforekomster (figur 5) 1077 km. Fordelt på de ulike tilstandskategorier er 179 km av elvene i svært god tilstand (17%), 644 km er i god tilstand (60 %), 168 km er i moderat tilstand (16 %) og 86 km er i dårlig tilstand (8 %). Det totale areal for naturlige innsjøer i vannområdet er 16 km 2. Dette fordeler seg med 10 km 2 i svært god tilstand (60 %) og 6 km 2 i god tilstand (36 %). Lengde på berørte elver og areal på berørte innsjøer gir et bedre innblikk i hvor stor påvirkningen er i forhold til å telle vannforekomster pr kategori. Imidlertid er ikke lengde og areal helt presise tall da vannforekomstene ofte ikke er delt opp i berørt del og uberørt del. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Figur 6: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Figur 6 viser oversikt over antall sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområde Skien- Grenlandsfjordene. Grunnlaget for at en vannforekomst er vurdert til å være SMVF er i hovedsak tidligere kraftutbygginger. Totalt 32 vannforekomster er sterkt modifiserte og av disse er det vurdert at 5 vannforekomster har godt økologisk potensial (15,6 %) og 27 vannforekomster har moderat økologisk potensial (84,4%). 8
Figur 7: Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Skien- Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-Nett 27. november 2018. Dersom man ser på hvordan økologisk potensial for SMVF fordeler seg per vannkategori (figur 7), er alle elver og kystvann som er vurdert til å være SMVF har moderat økologisk potensial (100%). For innsjøene har 5 vannforekomster godt økologisk potensial (36%) og 9 vannforekomster har moderat økologisk potensial (64%). Figur 8: Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde: Vann- Nett 27. november 2018. Som figur 8 viser, er det totale arealet for elver blant sterkt modifiserte vannforekomster 59 km, der alle har moderat økologisk potensial. Det er 12 km 2 med sterkt modifiserte innsjøer. Disse fordeler seg på 6 km 2 innsjø med godt økologisk potensial (51 %) og 6 km 2 med moderat økologisk potensial (49 %). 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Kjemisk tilstand tar utgangspunkt i utvalgte miljøgifter (prioriterte stoffer) som kan utgjøre en risiko for vannmiljøet. Klassifisering av kjemisk tilstand er basert på overvåkingsresultater, mens det i tillegg blir brukt påvirkningsanalyser eller representativ overvåking for å fastsette økologisk tilstand. Vi har god oversikt over kjemisk tilstand i kystvannforekomster, mens for elver og innsjøer har vi ikke så gode overvåkingsdata på kjemisk tilstand. Grunnvann er foreløpig ikke vurdert i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Det er inntegnet 1 grunnvannforekomst i vann-nett, men det er sannsynligvis flere. Det henvises til dokumentet «Hovedutfordringer for vannregion Vest-Viken» for flere opplysninger om dette. 9
3.4 Endringer i miljøtilstand I 2013 ble det utarbeidet lokal tiltaksanalyse for vannområde Skien-Grenlandsfjordene. For å kunne si noe om endringer i miljøtilstanden, kan vi sammenlikne dagens tilstand i forhold til situasjonen i 2013. I tiltaksanalysen fra 2013 er det registrert 29 sterkt modifiserte vannforekomster, hvorav 13 av dem er innsjøer og 16 elvevannforekomster. Vi har altså fått 2 vannforekomster flere som er vurdert til å være SMVF. Figur 9: Lokal tiltaksanalyse 2015- Økologisk tilstand i alle vannforekomstene i vannområdet (grunnvann mangler fortsatt tilstand). Miljøtilstanden i tiltaksanalysen fra 2015 opererer med en litt annen inndeling enn inneværende planperiode, da det var flere tilstandskategorier (se figur 8). Sammenligner man denne figuren med figur 2 og 5 som samlet gir en oversikt over alle vannforekomster i Skien-Grenlandsfjordene vannområde, har det vært en økning fra 0 vannforekomster til 14 vannforekomster i svært god tilstand. Det har også vært en stor økning i antall vannforekomster i god tilstand, fra 9 vannforekomster i 2015 til 42 vannforekomster i 2018. Det har blitt færre vannforekomster i moderat tilstand, dårlig tilstand og svært dårlig tilstand. Årsaken til at dette har endret seg skyldes hovedsakelig at vi har overvåket og fått mer kunnskap om miljøtilstanden. Tabell 1: Viser en sammenlikning i miljøtilstand for alle vannforekomster i 2015 og 2018. Tilstand 2015% 2018% Svært god 0 12,8 God 33,0 38,5 Moderat 57,8 43,2 Dårlig 8,3 5,5 Svært dårlig 0,9 0 Sum % 100 100 Børsesjøvassdraget har vært overvåket over en lengre periode, og tiltak er igangsatt. Den kjemiske tilstand har ikke endret seg nevneverdig, mens den økologiske tilstanden har bedret seg noe i vassdraget. Børsesjø følges opp hvert år med overvåking og tiltaksgjennomføring. 10
4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Figur 10:Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. De ti største påvirknigsgruppene i Skien-Grenlandsfjordene vannområde er vist i figur 10. Det er vannkraft, renseanlegg, langtransportert forurensning og jordbruk som er registrert på flest vannforekomster, men en stor del av registreringene er av liten grad av påvirkning. Imidlertid er det industri som har flest vannforekomster som er registrert med stor grad av påvirkning, fulgt av vannkraft, jordbruk, vegtransport og kysttransport. Påvirkninger fra renseanlegg og urban utvikling er kun registrerte vannforekomster med middels eller liten grad. Ukjent kilde er punktutslipp og avrenning fra diffus kilde, men denne påvirkningen er også satt av Miljødirektoratet for å fjerne datainkonsistens. For å lese mer om påvirkninger i vannområdet, kan man gå inn på Vann-nett.no : https://vann-nett.no/portal/#/area/5102-04/subunitid 11
Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 11: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-Nett 27. november. En vannforekomst kan ha flere enn en påvirkning. Som figur 11 viser er det 52 vannforekomster med 4 eller flere påvirkninger (47,7 %), 14 vannforekomster har registrert 3 påvirkninger (12,8 %), 29 vannforekomster har registrert 2 påvirkninger (26,6 %), 14 vannforekomster har registrert 1 påvirkning (12,8 %) og 0 vannforekomster har ingen påvirkninger registrert (0 %). At det er registrert påvirkninger på vannforekomsten betyr ikke at vannforekomsten er i risiko for ikke å nå miljømålene, eller at det utløser behov for å gjøre tiltak i vannforekomsten for å bedre tilstanden. Figur 12: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Skien- Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-Nett 27. november. Dersom man ser på antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 eller 4 eller flere påvirkninger uten sur nedbør (figur 12) fordeler vannforekomstene seg slik: 48 vannforekomster har 4 eller fler påvirkninger registrert (44 %), 7 vannforekomster har 3 påvirkninger registrert (6,4 %), 18 vannforekomster har 2 påvirkninger registrert (16,5 %), 29 vannforekomster har 1 påvirkning registrert (26,6 %) og 7 vannforekomster har ingen påvirkninger registrert (6,4%). Sur nedbør har vært et avtakende problem i Telemark, som for øvrig i Sør-Norge. Men det er fortsatt forsuringsskader som må behandles ved hjelp av kalking i store deler av fylket. Fra en topp på midten av 1990-tallet har omfanget av kalking dalt jevnt og trutt i takt med mindre påvirkning fra nedbør. Mens det i 1996 ble brukt nesten 5000 tonn kalk, brukes det i våre dager ned 12
mot 700 tonn årlig. De kraftigste reduksjonene ble tatt fram mot 2006, mens det de siste 10 årene har vært mindre nedjusteringer. Ettersom kalkmengder beregnes ut fra målt vannkjemisk respons, i kombinasjon med noe biologiske prøver gir dette et bilde av forsuringstrykket. Noe av den første radikale nedjusteringen av kalkmengder skyldes sannsynligvis også en tendens til overkalking tidligere. Inntrykket fra de siste få årenes vurderinger av kalkbehov gir grunn til å anta at de største nedskjæringene er utført og at vi må regne med stabile kalkingsmengder noen år framover. Årlige vannprøver tas hver høst av lokale representanter fra fiskerlag, grunneierlag el. I stor grad er det fortsatt interesse og dugnadsånd og prøvene blir tatt. Men enkelte steder er det noen mangler, og for et lite antall tilnærmet umulig å få tatt prøver. Det er dels en utfordring med noen hull i overvåkingsprogrammet, men selv der det tas hvert år gir det kun en stikkprøve på høstsirkulasjon. Episoder med forsuring kan ikke registres på denne måten. Noe økt omfang av biologiske prøver de siste årene har gitt nyttig tilleggsinformasjon. Det kunne også med fordel blitt tatt flere prøver fra ukalkede områder. Påvirkninger i vannområdet Vannkraftproduksjon er store fysiske inngrep i vannforekomsten som endrer vannstanden i innsjøer og vannføringen i elver. Dette kan medføre dårligere kår for fiskevandring og det generelle dyre- og plantelivet i vannforekomsten. Utslipp fra renseanlegg og spredte avløp medfører en økning av fosfor og bakterier i vannforekomsten. Endring av fosforsammensetningen kan påvirke økologien i vannforekomsten negativt. Langtransportert forurensning som kommer med havstrømmer fra kontinentet og Østersjøen, kan bringe fremmede arter og annen forurensning til kystvannforekomstene. Langtransportert forurensning via luft kan føre til sure fiskevann som må kalkes for å opprettholde riktig ph. Avrenning av næringsstoffer og forurensning fra jordbruksvirksomhet påvirker mange vannforekomster i vannområdet. Dette kan medføre for høye verdier av fosfor og nitrogen i berørte vannforekomster. Punktutslipp, avrenning og vannuttak fra industrivirksomhet gir utslipp av forurensede komponenter som forverrer den kjemiske og økologiske miljøtilstanden i kystvannet. Det er særlig utslipp fra tidligere industrivirksomhet som påvirker mest. Urban utvikling er påvirkninger som f. eks. avrenning fra søppelfyllinger, forsøpling og fysiske endringer av elveløp (bekkelukking). Vannforekomster som påvirkes av dette bærer preg av generell dårlig økologisk miljøtilstand. Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur vises tydelig i vannforekomster som ligger nært inntil trafikkert veg. Kystvannet bærer også preg av avrenning fra E18. Spredning av fremmede arter er et økende problem i vannområdet. Fremmede arter kan gjøre stor skade ved å utkonkurrere stedegne, og mer sårbare arter. Eksempler på dette er Karpe, Ørekyt og Stillehavsøsters Utbygging av havner, fysiske endringer grunnet marine konstruksjoner, sluser og mudring er eksempler på påvirkninger som går under begrepet Kysttransport. Slike inngrep i vannforekomstene endrer ofte på lystilgang og plantesamfunn som er viktige for marine organismer. 13
4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor og når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? Klimaendringer Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for om vi oppnår miljømålene innen fristen. Klimaendringene kan føre til negativ påvirkning på vannforekomstene. Årsnedbøren er forventet å øke med ca. 15% i Telemark, med størst økning vinter og vår. Episoder med mye nedbør vil komme mer hyppig og være av høyere intensitet, noe som vil gi større utfordringer med overvann enn i dag. Gjennomsnittlig årlig vannføring i vassdrag vil øke, både ved økt nedbørsmengde og mer snøsmelting av akkumulerte snømengder på grunn av temperaturstigning. Lokalt vil klimaendringene med mer overvann føre til økt belastning av avløpsanleggene og slik medføre at mer avløpsvann går i overløp direkte til resipienten. Kommunene er i gang med å rehabilitere gamle anlegg, med hensyn til lekkasje og overløpsproblematikk. Stor vannføring i elvene og fyllingsgrad i magasinene kan føre til økt erosjon som kan gi dårligere vannkvalitet til brukerne, f.eks. drikkevann, badevann, fritidsfiske m.m.) og økt næringstilførsel til vassdragene. Varmere klima gir også høyere vanntemperatur. Et direkte resultat av økt vanntemperatur kan være endrete artssammensetning, med nye arter og fortrenging av de eksisterende. Kysttorsken er så å si borte fra kystområdene og mye tyder på at også klimaendringer bidrar til den negative utviklingen. Planlagt aktivitet og virksomhet Det er planlagt ny industriaktivitet (tungindustri) i Bamble kommune som kan få negativ betydning for miljøtilstanden i kystvannforekomster. Frierfjorden er resipient for det meste av dagens industriaktivitet, og er utsatt for ytterligere press. Det er ventet en stor økning av skipstrafikken i årene fremover. Ny jernbanestrekning (Eidangerparsellen) er nå ferdig utbygd, og utbygging av ny E-18 gjennom Porsgrunn og Bamble er pågående. Det skal bygges ny bro over Frierfjorden som vil gi en økning i trafikkbelastningen, og forurensning som følge av dette. Flere bekkefelt er også blitt sterkt preget under byggeaktiviteten som følge av disse aktivitetene. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk I vannområde Skien-Grenlandsfjordene er det nye påvirkninger som ennå ikke er registrert i Vann- Nett. Dette gjelder hovedsakelig spredning av den fremmede arten stillehavsøsters, og vannforekomster som er preget av generell forsøpling. Dette er påvirkninger som har fått stort fokus de siste årene. Det ble igangsatt overvåking av strandsøppel på utvalgte lokaliteter i 2015. Dette ga kunnskap om hvilke typer søppelfraksjoner som forekommer, og mulige kilder til hvor søppelet kommer fra. I vannområde Skien-Grenlandsfjordene er det særlig plastavfall og plastpellets fra industrien som er viser seg hyppigst på strendene. 14
Stillehavsøsters har vært overvåket på i 2017 og 2018. Flere og flere vannforekomster får konstatert tilstedeværelse av denne fremmede arten. Stillehavsøsters kan utkonkurrere andre stedegne arter som f.eks. blåskjell, og danner rev som kan ødelegge badeområder. Viktige miljøverdier Vannområde Skien-Grenlandsfjordene er en del av den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget. Et nasjonalt laksevassdrag er et beskyttet område etter vannforskriften, og det vil derfor ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Det er flere elver som har forekomster av elvemusling og edelkreps. Disse har gjerne god miljøtilstand, men kan være satt i risiko hvis det er fare for at artene kan forsvinne. Det er registrert marine naturtyper som ålegrasenger, bløtbunnsområder og gyteområder for fisk, men her burde det vært foretatt en grundigere kartlegging med kamera som også kan vise forekomster av for eksempel koraller. Utviklingstrekk Befolkningen er svakt stigende i de største kommunene i vannområdet, men det er ventet en større vekst i tiden fremover. Økt befolkningsvekst gir et større press på vannforekomstene og miljøverdiene i disse, som skal ivaretas og forvaltes videre for fremtiden. Det er også en økende byggeaktivitet i strandsonen i Bamble og Porsgrunn kommune. Naturen i strandsonen kan påvirkes negativt av forurensning, høsting og fremmede arter. 15
5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå (2016 2021) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i 2016. Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for alle vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 13 Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Skien-Grenlandsfjordene. 27. november 2018 Figur 13 viser fordelingen av de ulike typer miljømål for de naturlige vannforekomstene i gjeldende vannforvaltningsplan. 74 % oppnår miljømålet, 16% har fått mindre strenge miljømål og 10% har fått utsatt fristen til 2027 (Kystvannforekomster og noen elver). Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Tabell 2: Antall vannforekomster med fordeling på de ulike kategoriene av potensial og miljømål. Økologisk potensial Antall vannforekomster i hver kategori Miljømål 2021 for vannforekomster i hver kategori Svært godt 0 0 Godt 2 9 Moderat 28 23 Dårlig 0 0 Svært dårlig 0 0 Sum 32 32 16
Tabell 4 viser en oversikt over antall SMVF fordelt på klasser av økologisk potensial og deres miljømål. Det er 2 vannforekomster som har godt økologisk potensial, og 28 vannforekomster med moderat økologisk potensial. 9 vannforekomster har miljømålet godt økologisk potensial innen 2021, men 23 vannforekomster har miljømålet moderat økologisk potensial innen 2021. 5.1 Endringer i miljømål og unntak Ved godkjenningen av vannforvaltningsplanen i Klima og miljødepartementet (KLD) i 2016 ble de alle forslag til tiltak som medførte krafttap (minstevannføring, magasinrestriksjoner) avvist. Miljømålet ble redusert fra godt økologisk potensiale til dagens tilstand som miljømål. I Skiensvassdraget ble foreslåtte tiltak beholdt, også de som kunne medføre krafttap, og miljømålet om godt økologisk potensial opprettholdt. Dette går fram av vedlegg 2 og 3 i godkjenningsbrevet fra KLD. I kystvannforekomstene ble miljømålet om god økologisk tilstand utsatt til 2027. Dette skyldes hovedsakelig forurenset sjøbunn. Viktige brukerinteresser i vannområdet I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Nedenfor er det stilt opp noen spørsmål relatert til brukerinteresser: - Er resipientkapasiteten stor nok til å tåle mer utslipp fra industrien og renseanleggene? - Har vi sikret trygg opp- og nedvandring for anadrom fisk? - Er vannet trygt å drikke? - Er forurensning fra båttrafikk et problem for marine organismer? - Er vannet egnet for innhøsting og sportsfiske? - Gir vannet mulighet til bading og rekreasjon? - Kan matproduksjon på jordbruksarealer komme i konflikt med andre brukerinteresser? 6. Tiltak i vannområdet Figur 14 Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Skien-Grenlandsfjordene, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett27. november 2018. Det er foreslått til sammen 129 tiltak i vannområde Skien-Grenlandsfjordene, se figur 14. Disse fordeler seg på 56 tiltak hvor kommunene er myndighet. Store deler av tiltakene som er foreslått innenfor kommunal sektor, er forskjellige tiltak innenfor jordbruket og vann/avløp. I tillegg er det 21 tiltak tilknyttet NVE, 27 tiltak er tilknyttet fylkesmannen, 18 tiltak er tilknyttet Miljødirektoratet og 7 tiltak er frivillige. Det gjøres oppmerksom på at et tiltak kan omfatte flere vannforekomster. 17
Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 15 Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Skien-Grenlandsfjordene, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Figur 15 viser tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Skien- Grenlandsfjordene. Grunnleggende tiltak er tiltak som følger av lovverket,mens supplerende tiltak går lenger enn kravene i lovverket. Supplerende tiltak er likevel nødvendige for å oppfylle miljømålene. Av i alt 129 tiltak er 76 tiltak grunnleggende og 53 tiltak supplerende i Skien- Grenlandsfjordene vannområde. Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram 2016-2021 i vannområdet. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde. Vann-nett 27. november 2018. Som det kommer fram av tabell 5, er det foreslått totalt 132 tiltak i vannområde Skien- Grenlandsfjordene. Disse tiltakene fordeler seg på i alt 166 vannforekomster. Av disse er det 29 tiltak som har status foreslått, 11 har status planlagt, 50 tiltak er påbegynt, 19 tiltak er utsatt, 13 tiltak er avvist (disse er lagt inn feil) og 10 tiltak er gjennomført. 18
Figur 16:Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Figur 16 viser tiltaksgjennomføring per sektor. Det er renseanlegg og jordbruk som er de største sektorene hvor det også er gjennomført flest tiltak. Det er planlagt flest tiltak innenfor renseanleggog vannkraftsektorene. 19