God opplæring som fremmer læring hos alle barn Thomas Nordahl 18.10.18
Innhold Hvorfor god opplæring er viktig Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge Implementering og forbedring
Kjønnsforskjeller i skolen Gutter har gjennom hele utdanningsløpet dårligere faglig og sosialt læringsutbytte enn jenter Kjønnsforskjellene er av de største i OECD og må betraktes som markante: Guttene har i snitt 39,6 grunnskolepoeng mens jentene har 44.1 grunnskolepoeng. Dette utgjør mer enn et halvt skoleår Forskjellene er gjennomføring i videregående opplæring er 11%
Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning 517 Allmennfag 498 Yrkesfag 490 Gunnskole 462 420 440 460 480 500 520 540 560
Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)
Forståelse av inkludering Inkludering forståes som en tanke- og handlemåte som skal prege de valg som gjøres av skoleledere, lærere og andre ansatte i skolen. Barn og unge skal realisere sitt potensial for læring i sosialt, faglige og personlig inkluderende fellesskap. Det skal bidra til at det utvikles et inkluderende og bærekraftig samfunn der vi deltar i fellesskap med andre.
Faglig læring og sosial situasjon og utvikling Faglig læring + - + Sosial situasjon og utvikling - Thomas Nordahl
Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge
Education Cargo Cults Must Die (Hattie & Hamilton, 2018) Befolkningen på Tanna Island levde i isolasjon til 1940. Under annen verdenskrig ble øysamfunnet en stor base for militære operasjoner. I september 1945 forlot alle soldatene og offiserene øya og samfunnet ble igjen isolert fra omverdenen. De opplevde nå at kargo-lasten som dalte ned fra himmelen ble borte Snart begynte de å replisere ritualene til de militære, de marsjerte fram og tilbake, så opp på himmelen og kostet den rullebanen. Når kargo-lasten ikke kom antok de at det var fordi de marsjerte for dårlig, at de ikke skrek høyt nok, ikke brukte det riktige språket o.l. Bruken av disse ritualene ble David Attenborough vitne til da han som en av de første besøkte den isolerte øya på 60-tallet
Øysamfunnet Tanna og utdanning I utdanningsfeltet har vi i stor grad gjort den samme feilen som befolkningen gjorde på Tanna. Vi har latt oss forføre av tiltak og strategier som har gitt oss falske forhåpninger. Vi må skille mellom hva som kan virke og det som kun lurer oss til å tro at det skal virke. Vi må slutte å tro på enkle løsninger som skal bidra til at noe faller ned fra himmelen Seksåringer har det ikke bra i skolen utsatt skolestart Fysisk aktivitet skal bidra til bedre læring i skolefag Innføring av nettbrett vil gi mer motivasjon og bedre læring Økt lærertetthet vil gi bedre læringsutbytte og trivsel
Hjernen og læring Den menneskelige hjerne er den mest komplekse «maskinen» vi kjenner til i universet. Læring foregår i hjernen, men vi er ikke i nærheten av å forstå hva som foregår under det 7 millimeter hjerneskallen. Under mangel på harde bevis fra hjernen har vi tre indirekte faktorer til disposisjon: 1. Observasjon av undervisning og læringsmiljøet ved å se og lytte til interaksjoner mellom lærere og elever 2. Vurdering av elevenes læringsresultater for å analysere progresjon og antyde noe om kvaliteten på undervisningen og læringsmiljøet 3. Forskning som kan trekke helhetlige konklusjoner om hva som ser ut til å virke og hva som ikke virker.
Koherens i forbedringsarbeid (Fullan) Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av profesjonelle læringsfellesskap Ledelse på alle nivå Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis Tydelige læringsmål og forskningsinformert pedagogisk praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Strategier med stor effekt på læring www.visible.learning.org Område Effektstørrelse Collective teacher efficacy 1,57 Response to intervention 1,07 Feedback med vekt på læringsstrategier 0,89 Microteaching 0,88 Lærerens ledelse og struktur 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev 0.73
Pedagogiske strategier som virker i forhold til elever som har utfordringer i skolen (Mitchell, 2014) Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp Positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Høye og realistiske forventinger til alle elever En variert og sammenholdt undervisning
Sammenhengen mellom faktorer i læreres praksis/læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Relasjonen mellom lærer og elev.54.59 Struktur og tydelighet.60 Feedback i undervisningen
Tiltakspyramide Konsekvenser Påminnelser og signaler Struktur, ledelse, regler Ros, oppmuntring og mestring Relasjoner til elever, involvere, lytte, anerkjenne
Forventing om mestring Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. Teori er knyttet til to modeller: 1.En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. 2.En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil. Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Pedagogiske konsekvenser Vi bør så langt som mulig stimuleres til å etablere en vekst- og utviklingsorientert forståelse av seg selv. Vær forsiktig med konstant å fortelle elevene hvor smarte og flinke de er Alle trenger autentiske mestringsopplevelser Synliggjør framgang for for de som skal lære Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser Multitasking er sterkt overvurdert i læring Den voksne må formidle tydelige og spesifikke forventninger om mestring jeg tror du klarer dette Det må være lov å gjøre feil.
Implementering og forbedring
Manglende implementering På skoleområdet er det en rekke eksempler på prosjekter som ikke har gitt de ønskede resultater Dette skyldes ikke nødvendigvis for at intervensjonene/tiltakene har vært dårlige, men fordi implementeringen har vært mangelfull. Ledelsen har vært fraværende Det er ikke brukt lang nok tid, Den lokale tilpasningen har vært for stor Motstanden blant ansatte har vært sterk Vektlegging av praksisendring har vært liten Det er ikke lagt opp til en varig endring
Læreplanens ansikter og ulike nivå i skolen Ideenes læreplan Formelt vedtatt læreplan Oppfattet læreplan Iverksatt læreplan Eier og skoleleder Profesjonelle læringsfellesskap og lærer Erfart læreplan
Ledelse Vedlikehold Holdninger Forbedringsarbeid Kompetanseheving Støttesystemer Gjennomføring
Vedlikehold og institusjonalisering (Irgens, 2016) 5. Organisatorisk læring ------------------------------------ 4. Kunnskapsanvendelse ------------------------------------------ 3. Kunnskapstilegnelse ----------------------------------------- 2. Innlæring ------------------------------------- 1. Påvirkning
Før trodde jeg at folks verdier styrte deres handlinger, nå tror jeg at folks handlinger skaper deres verdier. (Richard Elmore) Senter for praksisrettet utdanningsforskning