Assistanse/hjelp funksjon og roller

Like dokumenter
Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

å fange inn og fange opp elever som enten tar dårlige valg, eller som ikke får til det som er ønsket og forventet.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Medvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Tilknytning i barnehagen

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Læringsmiljøet i barnehagen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Organisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Innspill elevråd/ungdomsråd

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Fladbyseter barnehage 2015

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

Kvalitet i barnehagen

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Barns lek vennskap og deltagelse

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

Bedre Tverrfaglig Innsats presentasjon av resultater om medvirkning Marit K. Helgesen

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Liten og trygg i barnehagen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

RAMMEPLAN FOR SFO

Ørmelen skole 2016/17

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ADFERD OG MOBBING I RØMSKOG BARNEHAGE

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Blåbærskogen barnehage

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Vi vil, men hva må til?

Søskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

HelART i Ulåsen barnehage

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen

Samarbeid hjem - barnehage

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Barnehage og skole. Barnehage

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen

Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter. Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Inkludering på alvor. Spørreundersøkelse, elever i klasse i Indre Fosen kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune

Virksomhetsplan

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Respekt, omsorg, mangfold, trygghet

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Pedagogisk Plattform

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Handlingsplan mot mobbing

BARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument

BRUKERUNDERSØKELSE 2013

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

MORGENSTUND HAR GULL I MUNNEN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Transkript:

Assistanse/hjelp funksjon og roller Ellen Berg Svendby, spesialpedagog/idrettspedagog, PhD Forberedelse til skolestart kurs på Frambu 22.-25. januar 2018 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

Funn fra nyere forskning om assistanse: Formålet med assistanse er å støtte opp under inkluderende opplæring (Moran & Abott, 2010), men det er uvisst i hvilken grad assistanse som tiltak oppfyller intensjonen Kan bidra til uselvstendighet, ekskludering og influere på sosiale relasjoner til medelever Lite retningslinjer for arbeidet og uklare roller (Gibson, Paatsch & Toe, 2016) 2

forts Behov for: - bedre samarbeid (mellom ulike parter, lærer-assistent, men også elever), -- - kommunikasjon - opplæring (profesjonalitet) (Butt, 2016; Harris & Aprile, 2015) Assistentens rolle: - Pedagogisk (Webster m.fl. 2010, 2011) - Støttefunksjon praktisk og læringsmessig (Butt, 2016;Rutherford, 2012) Bruk og oppfølging av assistansebehov influeres av at skole (akademiske) og hjem (sosialt og praktisk-estetiske) har ulike prioriteringer (Egilson & Traustadottir, 2009). 3

Å trenge hjelp til gjøremål i skolehverdagen Selvstendighet er viktig men greie alt selv for enhver pris? Gjøre noen valg: - Hva er viktigst for meg å greie selv? - Variasjon fra dag til dag - Endringer med alder Selvstendig uten å være selvhjulpen? - Trene på å be om hjelp og å ta imot hjelp - Bli vant til å instruere selv er en del av det å bli selvstendig - Bli hjulpet på den måten en ønsker selv - Hvem kan være hjelper? Å kunne få hjelp av andre enn de nærmeste øker selvstendigheten og friheten 4

Bruk av assistent bidrar det til et mer inkluderende opplæringstilbud? Funksjon og rolle Kompetanse Veiledning Likeverdig samarbeidspartner Barnet/den unges medvirkning 5

Å ha behov for assistent utfordringer, dilemmaer og konsekvenser Kategori 1: The Replaceable Assistant Kategori 2: The Assistant as Mother/Father Kategori 3: The Professional Assistant Kategori 4: The Assistant as a Friend Kategori 5: My Ideal Assistant Skär, L. & Tam, M. (2001). My Assistant and I: disabled children's and adolescents' roles and relationships to their assistants. Disability and Society, 16, 917-932. 6

Kategori 1:The Replaceable Assistant - Utfordringer ved stadige skifter av assistenter - Må informere og lære opp assistentene - Invadering av privatlivet - Å be om hjelp praktiske og intime ting - Å bli hørt hvem bestemmer? 7

Kategori 2: The Assistant as Mother/Father Barna opplevde at assistentene hadde ulike roller Rollen som mor/far å bli bestemt over, ikke bli spurt selv, og opplevelsen av å bli behandlet som barn Hindrer relasjoner til kamerater/jevnaldrende, assistentenes tilstedeværelse ble opplevd som forstyrrelse til lek og interaksjon med andre barn/unge Behovet for å være alene med venner 8

Kategori 3: The Professional Assistant Tydelig rolle som profesjonell assistent Støtte i praktiske situasjoner Viste respekt Var sensitiv/var for elevens ønsker og meninger Ble behandlet som den man var dvs. Anna og ikke den med diagnose/funksjonshemming Fikk lov å være i fred når det ikke var behov for assistanse. 9

Kategori 4: The Assistant as a Friend Lite utbredt Delte samme interesser, aktiviteter og smak Deltagende i aktiviteter Assistenten anså også eleven/barnet som en venn Ikke uproblematisk: både til hjelp og hinder i relasjon til medelevene - Hjelp: tilgang til aktiviteter og igangsetter av morsomme aktiviteter - Hinder: fokus på assistenten av venner fremfor vedkommende selv 10

Kategori 5: My Ideal Assistant Yngre enn 25 år Lettere å være med på aktiviteter/utføre aktiviteter sammen med en ung assistent En yngre vil i mindre grad bestemme over barnet/den unge Samme kjønn Snill 11

forts Viktig å velge assistent utfra egne kriterier, blant annet tillit og trygghet Assistenten bør være tilstede kun ved behov Ønske om assistent som likeverdig venn Assistenten som admission ticket Assistenten har en funksjon : vedr det å spørre Noen få assistenter erstatter venner 12

Utfordringer - Resultater Relasjonen mellom barnet/den unge og assistenten var kompleks og ambivalent Å skape et godt forhold til assistenten er vanskelig og tar tid (spesielt utfordrende vedr behov for hjelp til intime ting) Relasjonen mellom barnet/den unge ble ikke ansett for å være likeverdig definert som asymmetrisk relasjon 13

Forts. utfordringer Kontinuitet viktig for å ivareta trygghet og sikkerhet Manglende medvirkning fra barnet/den unge er en hindring for utvikling av selvstendighet/uavhengighet og autonomi Det å ikke bli spurt hva som er viktig fra barnet/den unges ståsted å miste kontroll over eget liv Overbeskyttelse avhengig av voksne Dobbelt sett foreldre 14

Ulike former for assistanse ulike konsekvenser Hjelp/interaksjon mellom bruker og assistent ble oppfattet som: 1) Self - Supporting Atferd som var tuftet på samarbeid/enighet, omsorg og instrumentell hjelp 2) Self - Threatening Atferd som medførte manglende uavhengighet, bekymring for selvtillit og begrenset deltagelse Goodwin, D. L. (2001). The Meaning of Help in PE: Perceptions of Students With Physical Disabilities. Adapted Physical Activity Quarterly, 18, 289-303. 15

Code Equipment assistance Mobility assistance Participation assistance Social support Emotional support Patience Offer of help Too much help Reduction of control Question competance Reckless support Inhibited participation Self-Supporting Self-Threatening Theme Instrumental Support Caring support Consensual Help Loss of independence Threat to Self-Esteem Incompetent Help Interfering Help

Behov for hjelp/assistanse vurdere funksjon og rolle I hvilken grad har barnet/den unge behov for ulike former for assistanse/hjelp i hverdagen? I hvilken grad er assistentens eller hjelperens funksjon og rolle diskutert? I hvilken grad har barnet/den unge selv (evt foreldre) fått medvirke i beslutninger om grad av assistanse/hjelp i ulike situasjoner? 17