Organisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd

Transkript

1 Organisering av grupper Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd

2 1. Hva er en støttegruppe? 2. Hvorfor har vi støttegrupper? 3. Noen eksempler på grupper 4. Hvordan kan vi organisere grupper? 5. Hvilken effekt har gruppesamtaler?

3 Hva er en støttegruppe?

4 En gruppe mennesker med felles opplevelser og bekymringer som gir hverandre emosjonell og moralsk støtte Ikke en behandling ikke gruppeterapi

5 Kan igangsettes av enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner Selvhjelpsgruppe eller ledet av proffesjonelle Kan være strukturerte eller åpne Formatet kan variere; ansikt til ansikt, telefon eller online

6 Hvorfor har vi støttegrupper?

7 Menneskets trekning mot grupper Misery loves miserable company - informasjon Misery loves reassuring company - beroligelse Misery loves more miserable company (sometimes) - mestring (Schachter 1959)

8 Vi står sterkere sammen Sosial støtte er nødvendig for psykologisk helse. Manglende støtte er skadelig God støtte er beskyttende Sosial støtte kan moderere genetisk og miljømessig sårbarhet (Guidances & Watch, 2007)

9 Hva er sosial støtte? 1. Emosjonell støtte (empati og omsorg) 2. Instrumentell hjelp (å gi eller få assistanse) 3. Informasjon (råd, retningslinjer og forslag) 4. Vurdering (tilbakemeldinger som er relevant for selvevaluering) (House 1985)

10 5. Tilhørighet (Sarason, Pierce & Sarason 1990) 6. Oppfattelsen av at støtte er tilgjengelig er støttende i seg selv (Taylor 2011)

11 Noen eksempler på grupper

12 1. For barn av psykisk syke - SMIL 2. For barn med skilte foreldre - PIS 3. Søsken til barn med funksjonnedsettelse nå er det min tur

13 1. SMIL Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenn helse

14 Smil hensikt og mål Hensikt: Forebygge mistilpasning Fremme åpenhet, forståelse og mestring Gi mulighet til å treffe andre i lignende situasjon. Mål: Økt kunnskap og støtte

15 SMIL - organisering Alder: Grupper: Ledelse: 8-12 åringer og åringer Seks til åtte i gruppen Fagpersoner og personer med egen erfaring Setting:

16 Samlinger: 12 samlinger a ti timer for barn /unge, ukentlig/ hver annen uke Foreldre: Gruppesamlinger med foreldre og barn/unge sammen og minimum to foreldresamlinger

17 SMIL - innhold Forankring: Forskningsbasert og erfaringsbasert Tema: Metoder: oppgaver, fortellinger, fysiske aktiviteter, diskusjoner

18 SMIL - rammer Foreldresamarbeid er en forutsetning for å delta. Anbefales gjennomført i et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

19 SMIL evaluering å treffe andre i liknende situasjon, føle seg mindre alene og å forstå at foreldrenes sykdom eller utfordringer ikke er deres skyld, er den største nytten for dem som har deltatt på tilbudet

20 2. PIS Voksne for barn

21 PIS - hensikt Å møte barnas behov på deres premisser og deres arena La barna snakke sammen om erfaringer og ønsker Skape sosialt nettverk og sosial støtte Gjøre barna bevist situasjonen og lære dem å formidle sine ønsker hjemme

22 PIS - målsetting Økt tilfredhet med egen hverdag Bedre selvforståelse Økt mestringsopplevelse Håp og visjoner for framtiden

23 PIS - organisering Alder: Barnehage til videregående Grupper: Ledere: Ansatte i barnehage/skole Setting: Organiseres i barnehage, barneskole, ungdomskole, videregende

24 Samlinger: 6 møter a en time for barne - og ungdomsskole, 4 ganger for videregående +oppfølgingsgruppe Foreldre: Ingen foreldreinvolvering, informasjonsmateriell

25 PIS - Innhold Forankring: Teoretisk forankret Metoder: Førskole/barneskole; bilder og historier (bok) Ungdom skole; kommunikasjon om vignetter (hefter), spill Videresgående: vignetter for samtaler og refleksjon

26 Tema: Bli kjent Oppbrudd, Samværsordninger, ferier, Ny kjæreste, nye søsken Påvirkning på hverdagen.

27 PIS - Evaluering mer åpne, får større sosialt nettverk, større selvtillit, grubler mindre, er mindre i konflikt, blir gladere, og ser at de kan være til hjelp for andre i samme situasjon Omtrent 50% barna hevder at det er blitt lettere å konsentrere seg på skolen, mens kun 15% av ungdommene svarer det samme Det de setter mest pris på er å få snakke med andre som har opplevd det samme og det å kunne identifisere seg med hverandre

28 3. For søsken til barn med funksjonsnedsettelse Seksjon for barnehabilitering, Sykehuset i Østfold

29 Søsken - hensikt Å bli kjent med andre i lignende situasjoner Å få mer informasjon og kunnskap om diagnosen Å bli sett og hørt og få være i sentrum.

30 Å arbeide sammen med løsninger på vanskelige situasjoner. Å snakke om rollen som bror/søster i fremtiden Å ha et sted hvor de åpent kan snakke om det er å ha et søsken med nedsatt funksjonsevne

31 Søsken - organisering Alder: 8-12 år Grupper: deltakere, Blandede diagnosegrupper, med evt smågrupper Ledere: 2-3 ledere Setting:

32 Samlinger: 6 samlinger a 2 timer annenhver uke Foreldre: Foreldre informasjon før eller under

33 Søsken innhold Forankring: Basert på litteratur og et liknende opplegg i Uppsala reen_light.pdf Fast struktur: 1. Samlingsstund, ca 15 min 2. Tema, ca 40 min 3. Spisepause, ca 20 min 4. Aktivitet, ca 35 min 5. Avslutting, ca 5 min

34 Metoder: Leker, spørreboks, tegne/male, filmer Informasjon om diagnoser Presentasjon av situasjoner/rolelspill Brukerstemmer Spør eksperter Tema:

35 Søsken - rammer Perm med referater Interkommunal samarbeid anbefales

36 Hvordan kan vi organisere grupper?

37 Gruppesammensetning 3-7 barn, optimalt 5-6 Maks tre års aldersspredning 1:3 voksne God fordeling av kjønn

38 Kjennskap til barna Kjenne barna/familiene? Individuelle samtaler Individuell oppfølgning

39 Rammer og struktur Leder vs fasilitator Tid/ sted/ rom Struktur i samlingen Regler Obs: roller

40 Avklaringer og rutiner Vanskelige situasjoner Vanskelige oppdagelser Åpenhet vs. taushetsplikt

41 Materiell Standardisert eller personlig tilpasset? Permer /materiell/ overføring til hjemmet? Pauselek/materiell/mat?

42 Involvering av foreldre Informasjon, før under og etter Parallelle tilbud Felles tilbud