Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1 70 000 68 000 68 713 Folketallet i Drammen stiger. Men veksten er 66 000 64 000 62 000 60 000 58 000 56 000 avtakende. 54 816 54 000 52 000 50 000 Folketallet i Drammen.
1600 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting 1400 Netto innflytting i 2017 var på 140 personer. Netto innvandring på 161 personer, netto innenlands flytting på -21. 1200 1000 800 600 400 200 Positiv fø dselsbalanse på 199. Samlet befolkningsvekst 339 personer. 0-200 -400 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Befolkningsendringer i Drammen siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Lavest vekst siden 2003.
Offentlig Privat 40 000 35 000 Det har vært vekst i antall arbeidsplasser siden 2009. (nedgangen i 2015 er ikke reell, men metodeendring i SSB). Men ikke særlig vekst i næringslivet. 30 000 25 000 20 000 22 155 22 801 22 725 22 147 22 451 23 113 23 804 24 857 25 935 23 539 23 812 24 377 24 326 24 346 24 732 23 655 23 758 15 000 10 000 5 000 8 938 8 782 9 910 9 682 9 589 9 397 9 902 9 944 9 967 11 071 10 674 11 060 11 205 11 631 12 085 12 212 12 347 0 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Drammen.
115 110 112,1 Sammenliknet med resten av landet har Drammen hatt sterk vekst i offentlige arbeidsplasser. 105 100 95 101,3 96,7 Men middels vekst i næringslivet, unntatt 2009 da det var sterk nedgang. 90 85 80 75 Offentlig Privat SUM 70 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Strukturell utvikling + + Attraktivitet Drammens vekst
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Innflytting til Norge Sentralisering og arbeidsplassvekst + + Bostedsattraktivitet Drammens nettoflytting
Innvandring Innvandring 1 400 Når innvandringen til Norge er høy, øker også innvandringen til Drammen. Men nå er innvandringen synkende. 1 200 1 000 800 600 400 200 0-200 -400-600 497 550 494 545 608 613 519 494 387 140 164 229 295 340 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drammen
1 400 Innvandring Sentralisering 1 200 Det sentraliserende flyttemønsteret er en fordel for Drammen. Sentraliseringen gir omtrent 170 ekstra innbyggere per år. 1 000 800 600 400 200 0-200 -400 134 133 139 141 142 146 147 147 150 155 157 159 168 172-600 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drammen
Innvandring Sentralisering Arbeid Nabovekst Forventet flytting Arbeidsplassveksten i egen kommune påvirker flyttetallene. 1 400 1 200 1 000 800 Også arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til har betydning. 600 400 200 0-200 -400 Drammen drar nytte av at området rundt har arbeisdplassvekst. -600 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drammen 2013 2014 2015 2016
Innvandring Sentralisering Arbeid Nabovekst Faktisk flytting avviker ofte fra den forventede. 1 400 1 200 1 000 Flytting Forventet flytting Avviket er et mål for bostedsattraktiviteten. 800 600 400 200 0-200 -400-600 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drammen
Drammen hadde positiv bostedsattraktivitet mellom 2005 og 2011. 1 400 1 200 1 000 Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting 800 Fra 2012 har bostedsattraktiviteten vært negativ. Tapt nesten 1000 innbyggere de siste fem årene. 600 400 200 0-200 -400-600 Antakelig også negativ i 2017. 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drammen 2013 2014 2015 2016
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Bransjestruktur og befolkningsvekst + + Næringsattraktivitet Drammen arbeidsplassvekst
Nasjonal vekst Den nasjonale veksten i næringslivet variere mye med konjunkturene. I figuren ser vi hvilken vekst det ville blitt i Drammen hvis veksten var som gjennomsnittet for Norge. 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000-2 500-3 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for vekst i næringslivet
Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Bransjesammensettingen få r betydning for veksten i næringslivet. I Drammen har denne effekten blitt positiv. Befolkningsveksten på virker også næringslivsveksten. Har også vært positiv. Modellen beregner forventet vekst i næringslivet. 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000-2 500-3 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for vekst i næringslivet
2 000 Nasjonal vekst Befolkningseffekt Faktisk Bransjeeffekt Forventet vekst Den faktiske veksten i næringslivet avviker ofte fra den forventede. Avviket er et må l for næringsattraktivitet. 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000-2 500-3 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for vekst i næringslivet
2 000 Nasjonal vekst Befolkningseffekt Forventet vekst Bransjeeffekt Attraktivitet Faktisk Drammen hadde en svært svak næringsattraktivitet i 2009. De siste å rene har næringsattraktiviteten vært nesten nø ytral. Drammen har dermed vært middels attraktiv for næringsliv de siste å rene. 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000-2 500-3 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for vekst i næringslivet
Bostedsattraktivitet 6,0 Halden Fredrikstad Andre sammenliknbare byer har vært mer attraktive enn Drammen de siste ti årene. 4,0 2,0 0,0 Moss Tønsberg Drammen Porsgrunn Sandefjord Larvik Skien Kongsberg -2,0 Sarpsborg -4,0-6,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Næringsattraktivitet Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i perioden 2007-2016.
Framtidsutsikter for Drammen
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Strukturell utvikling + + Attraktivitet Drammens vekst
Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper 1,0 0,8 0,99 0,95 0,6 0,4 0,40 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Nasjonal vekst 1,2 Faktisk SSB 4M Innvandringen til Norge stuper, langt mer enn forventet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper, Kan være på vei ned mot 0,2 prosent, slik det var «normalt» tidligere. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
2,5 Lav SSBs 4M Faktisk Fruktbarheten til norske kvinner er på vei ned. 2 1,5 1,98 1,66 1,71 Har vært synkende siden 2009. Kan synke ned til 1,5 som er normalt i Vest-Europa 1 0,5 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 1,50 2022 2024 2026 2028 2030 Fruktbarheten i Norge
2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014K4 2015K4 2016K4 2017K4 64 000 Fødte 62 000 61 992 Det ble født 61 992 barn i Norge i 2009. I 2017 ble det født 56 637. 2 260 færre enn i 2016. 60 000 58 000 56 000 54 000 52 000 58 897 56 637 50 000
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Veksten i Norge blir lavere: Lavere innvandring Lavere fruktbarhet Lavere arbeidsplassvekst Strukturell utvikling + + Fortsatt sentralisering Attraktivitet Drammen må bli mer attraktiv for å oppnå samme vekst som tidligere Drammens vekst
85000 80000 Lavvekst Normal 81645 78174 Drammen ligger an til å få vekst i befolkningen. 75000 70000 65000 60000 Høyvekst Normal SSB 4M Faktisk 74305 Men vil ikke få vekst som framskrevet i SSBs middelframskriving. 55000 50000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Scenarier for befolkningsvekst i Drammen med normal attraktivitet. 2030
Steder får ofte ikke vekst som forventet: Noen steder får høyere innflytting og befolkningsvekst enn lokalisering og arbeidsplassvekst tilsier. De er attraktive som bosted. Noen steder har høyere vekst i næringslivet enn forventet. Det er attraktive for næringsliv.
Bostedsattraktivitet 4,0 3,0 2,0 1,0 Attraktive for bosetting, men ikke for næringsliv Attraktive for bå de bosetting og næringsliv 0,0-1,0-2,0-3,0 Ikke attraktiv for næringsliv eller bosetting Attraktive for næringsliv, men ikke for bosetting -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet
Bostedsattraktivitet 6,0 Halden Fredrikstad Drammen kan få en bedre utvikling dersom de skaper høyere attraktivitet for næringsliv og bosetting. 4,0 2,0 0,0-2,0 Moss Tønsberg Sandefjord Drammen Larvik Porsgrunn Skien Sarpsborg Kongsberg -4,0-6,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Næringsattraktivitet Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Buskerud i perioden 2007-2016.
85000 Dersom veksten i Norge blir høy, vil Drammen kunne få vekst i befolkningen som framskrevet med høy attraktivitet. 80000 75000 70000 65000 60000 55000 81645 78174 75167 Høyvekst Normal Høyvekst Lav attraktivitet Høyvekst Høy attraktivitet SSB 4M Faktisk Men også lavere vekst med attraktivitet som i de siste ti årene. 50000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Scenarier for befolkningsvekst i Drammen med høy nasjonal vekst. 2030
85000 Dersom veksten i Norge blir lav, vil Drammen få mellom 71 452 og 77 578 innbyggere i 2030. 80000 75000 70000 65000 60000 55000 50000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 81645 77578 74305 71452 Lavvekst Normal Lavvekst Lav attraktivitet Lavvekst Høy attraktivitet SSB 4M Faktisk 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Scenarier for befolkningsvekst i Drammen med lav nasjonal vekst.
Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv
Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Areal og bygninger Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdø mme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd og tillit, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet
Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Bosted Besøk Bedrift Boligtomter, arealer og boliger Overnatting, hytter og hyttetomter Næ ringsareal og næ ringsbygg Ameniteter Omdømme Gode kommunale tjenester, fritidstilbud. Kollektivtransport. Gode skoler. Omdømme som bosted Attraksjoner og aktiviteter, kultur. Gode transportløsninger. Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gode transportløsninger. Kompetanse fra institusjoner. Kompetente ansatte. Omdømme som næ ringssted Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, åpenhet, optimisme Gjestfrihet, service, Innovasjonsevne Risikovilje og vilje til vekst, optimisme Innovasjonsevne
Tema næringsbygg Nybygging av næringsbygg i Drammen og sammenliknbare byer de siste 10 årene. 900 000 Amenitet Handel Hotell og restaurant Industribygg Kontor Landbruk og fiske 800 000 Drammen har hatt lavere nybygg av næringsbygg enn Skedsmo og Larvik. Ikke særlig mye mer enn byer som Arendal, Skien, Sarpsborg og Hamar, som er mye mindre. 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 Noe bedre nybygging hvis vi ser på Stor- Drammen, på grunn av høy nybygging i Lier. 200 000 100 000 0 Kristiansand Bærum Skedsmo Stor-Drammen Larvik Drammen Arendal Skien Sarpsborg Hamar Porsgrunn Kongsberg Tønsberg Lillehammer Lier Moss Sandefjord Asker Antall m2 nybygging av næringsbygg 2008-2017
Tema næringsbygg Hvis vi måler nybygg av næringsbygg siste fem år per arbeidsplass, kan vi sammenlikne store og små kommuner. Lier har hatt bra nybygging, Nedre Eiker middels, mens Drammen og Svelvik har hatt forholdsvis lav nybygging av næringsbygg de siste fem årene. Hamar Skedsmo Lier Lillehammer Arendal Kristiansand Skien Sarpsborg Larvik (-2017) Horten Nedre Eiker Bærum Fredrikstad Drammen Tønsberg Kongsberg Porsgrunn Moss Sandefjord Svelvik Asker 0,9 12,4 10,7 10,2 9,1 8,1 7,9 7,7 6,7 6,7 5,9 5,5 5,1 4,9 4,7 4,4 4,3 4,2 2,8 2,6 2,4 0 5 10 15 M2 nybygg av næringsbygg per arbeidsplass siste fem år.
Næringsattraktivitet Tema næringsbygg Det er en klar sammenheng mellom nybygging av næringsbygg og næringsattraktivitet. De kommunene som har mye nybygging har høyere næringsattraktivitet. 30 25 20 15 10 5 0 Lørenskog Kongsberg Oslo Rana Alta Lier Ullensaker Skedsmo Ski Sola Fjell -5-10 -15 y = 1,1825x - 8,321 R² = 0,3068-20 0 5 10 15 20 25 Nybygging av næringsbygg m2 per arbeidsplass Sammenhengen mellom næringsattraktivitet og nybygging av næringsbygg siste 10 år i de 50 største kommunene.
Tema boligbygging 14,0 Drammen Norge 12,1 Drammen hadde mye boligbygging i å rene 2006-2008. Etter 2009 har boligbyggingen vært langt under landsgjennomsnittet. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 4,3 2,3 9,1 5,1 5,0 4,8 4,7 2,9 5,1 1,0 10,4 6,4 6,6 6,1 4,3 9,6 6,0 4,3 4,5 3,7 4,1 2,3 1,9 5,2 5,6 5,5 5,4 5,6 4,2 4,4 3,8 2,5 1,7 0,0 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall nye boliger per 1000 innbyggere
Tema boligbygging Bostedsattraktiviteten var hø y i Drammen mellom 2005 og 2011. Da var også boligbyggingen hø y. 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0-200 -400-600 2003 2004 Innvandring Arbeid Attraktivitet 2007 2006 2005 2008 2009 2010 Sentralisering Nabovekst Flytting 2014 2013 2012 2011 2015 2016 De siste å rene har Drammen hatt lav bostedsattraktivitet og lav boligbygging. 12,0 10,0 Drammen 10,7 8,9 8,6 Norge 8,0 6,0 4,0 5,7 4,9 4,8 3,0 5,4 3,4 5,9 5,2 6,3 6,2 5,7 5,4 4,7 4,1 4,3 2,8 2,8 5,0 5,5 5,5 5,5 3,5 3,4 3,3 2,7 2,0 0,0 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdø mme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor
Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?
Tillitskart Politikere Kommunen Ansatte Fylkeskommunen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Næringslivet Stedsidentitet Optimisme
Samlet attraktivitet 2013-2017 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 y = 1,1206x + 0,5968 R² = 0,2924-4,0-2,00-1,00 0,00 1,00 2,00 Samlet tillitsnivå 2017 Kommuner med et høyt nivå av tillit er mer attraktive
Lykke til! Knut Vareide