R U N D T R E V I S J O N AV K O M M U N E P L A N E N S S A M F U N N S D E L I G J Ø V I K K O M M U N E P L A N V U R D E R I N G E R, P L A N I N N H O L D O G O P P F Ø L G I N G 1 5. 0 2. 2 0 1 8
DETTE INNLEGGET KORT OM: Vurderinger rundt kommuneplanens samfunnsdel Grunnlaget for kommuneplanens samfunnsdel Føringer fra kommunal planstrategi og planprogram Kommuneplanprosessen i Gjøvik kommune Samfunnsdelens innhold ny Langtidsplan 2018 Oppfølging av samfunnsdelen handling Avsluttende erfaring - refleksjon
Vurderinger rundt kommuneplanens samfunnsdel Gjøvik kommune ønsker å bidra til en offensiv samfunnsutvikling. Ut over det å følge opp statlige krav og forventninger til kommunal planlegging og regionale strategier og planer, søker kommunen å utnytte det handlingsrom og de muligheter som foreligger for planlegging, styring og iverksetting av lokale prioriteringer og tiltak. Kommuneplanen vurderes tidlig i hver kommunestyreperiode - for drøfting og/eller avklaring av eventuelle endringer politiske i mål og prioriteringer, eller i andre rammebetingelser for planen. samtidig som det er viktig å overtid holde fast ved overordnede prioriteringer for lokal og regional samfunnsutvikling og ressursbruk
Grunnlaget for kommuneplanens samfunnsdel Gjeldene kommuneplan Langtidsplan 2013 med senere politisk og administrativ evaluering Innbyggerundersøkelsen 2015, Folkehelseoversikten 2015, m.m. - innhenting og vurdering av aktuelt kunnskapsgrunnlag Kommunal planstrategi 2016-2019 - vurdering av planform og planbehov, herunder endring i kommuneplanen Planprogram for kommuneplanrevisjon - avklaring av føringer for utredning, planinnhold og planprosess Planrevisjon - presentasjon og drøftinger i utvalg, råd og ulike møter - sammenstilling og analyse av uttalelser - innspill/synspunkter - behandling i administrasjonen, politisk arbeidsgruppe og kommuneplanutvalg
Føringer fra planstrategi og planprogram Kommunal planstrategi (mars 2016) Planlegging skal være behovsstyrt og bygge på en realistisk vurdering av forventet utvikling og ressurser til rådighet. Planer skal være tydelige, kortfattede og lett tilgjengelige. Planprosesser skal sikre nødvendig offentlighet, innspill og medvirkning i planlegging. Planprogrammet (september 2016) Gjennomgå kommuneplanens samfunnsdel med sikte på forenkling og sammenslåing av plantema, herunder omredigering eller spissing av planframstillingen.
Kommuneplanprosessen i Gjøvik kommune Evaluering av gjeldende kommuneplan (-juni 2015) Kommunal planstrategi og planprogram (-mars/-september 2016) - vurdering av planbehov, endringsbehov, planform og prosess Planutvikling (august 2016 - oktober 2017) - kunnskapsinnhenting, utreding/analyse, drøftinger, medvirkningstiltak Offentlig ettersyn og høring (november 2017 januar 2018) - utsending, presentasjon og innhenting av uttalelser og innspill Planvurderinger etter høring (januar-februar 2018) Sluttbehandling og vedtak i kommunestyret (mars 2018) Implementering - oppfølging og iverksetting (april 2018 - )
Informasjon og medvirkning (ref. planprogrammet) Det legges vekt på gjennomføring av en planprosess som sørger for at det blir debatt rundt de aktuelle plantema. Off. myndigheter, berørte interesser og kommunens innbyggere skal sikres mulighet for en god dialog og reell medvirkning. Det legges opp til aktiv bruk av flere ulike kommunikasjonskanaler og bruk av ulike metoder for medvirkning og dialog. - ulike møter, organisasjonsoppfølging, lokalaviser, nettsider, Facebook Noen av oppfølgingsarenaene Ungdomsråd, eldreråd, rådet for funksjonshemmede, internasjonalt råd, beredskapsråd, politiske sektorutvalg, folkehelseforum, næringslivsfrokost Lokale plan- og stedsutviklingsmøter Hunndalen, Snertingdal og Biri
Samfunnsdelens innhold ny Langtidsplan 2018 Visjon - med langsiktige utviklingsmål Plangrep - 5 hovedprioriteringer for samfunnsutviklingen Innsatsområder - mål og strategier for 7 prioriterte innsatsområder Langsiktige arealstrategier - delmål og strategier for arealbruk vs. plangrepen
VISJON PLANGREP Universitetsbyen Gjøvik ledende i bærekraftig vekst og utvikling! 1. Gjøvik skal bli mer BY et urbant og attraktivt regionsenter ved Mjøsa 2. Gjøvik skal være attraktiv universitetsby med teknologikompetanse og innovasjonskraft 3. Gjøvik skal drive offensiv næringsutvikling for bedriftsetableringer og arbeidsplassvekst 4. Gjøvik skal være ledende miljø- og klimakommune kjent for bærekraftige prioriteringer 5. Gjøvik skal ha velferd, trygghet og livskvalitet med gode kommunale tjenester og tilbud
INNSATSOMRÅDER Prioriterte innsatsområder: Utvikling av Gjøvik som by og regionsenter Næringsutvikling og kompetansebygging Klima-, energi- og miljøtiltak Kommunale tjenester og tilbud Folkehelse og inkludering Idrett, kultur og frivillighet Samfunnssikkerhet og beredskap Oppfølgingen skal skje både sektorovergripende, innen de ulike kommunale sektorer og i samhandling med andre samfunnsaktører og myndigheter.
LANGSIKTIGE AREALSTRATEGIER De langsiktige arealstrategiene skal bygge opp under ønsket samfunnsutviklingen jfr. Visjon og Plangrep. De arealstrategiene som er viktigst angis i samfunnsdelen og skal ligge som føring for kommuneplanens arealdel Under hvert plangrep fastsettes det delmål for arealbruk - med tilhørende konkretisering av viktige arealstrategier
Endringer i samfunnsdelen gjeldende plan 2013 vs. ny plan 2018 Visjon: Fokuset er endret fra Mjøsby til Universitetsby med forsterkning av kompetanse og bærekraft som utviklingsverdier Plangrep: Mjøsperspektivet og Samferdsel er innarbeidet i plangrepene for Byutvikling og Næringsutvikling samt forsterket/nytt fokus på Miljø/klima og Kommunale tjenester/tilbud Prioriterte innsatsområder: Antall innstasområder og strategipunkter er redusert og framstillingen er forenklet dvs. planen er spisset og gjort kortere Langsiktige arealstrategier: Er omarbeidet og satt opp i forhold til oppfølging av de plangrepene i planen - ikke lenger presentert i forhold til planlovens arealformål, men i forhold til helhetlig bruk av kommuneplanen som målrettet styringsverktøy
Oppfølging av samfunnsdelen - handling Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel er synliggjort i kommunens årlige styringsdokument, med økonomiplan sammen med utvalget andre sektorovergripende plantema. Betraktes som handlingsdokumentet for oppfølging eller implementering av kommuneplanens samfunnsdel. I tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser ber kommune om eventuelle innspill til den årlige rulleringen av denne handlingsdelen. - erfaringen er at det ikke er vanlig å gi slike innspill til kommunen Gjennom styringsdokumentet konkretiseres mål og tiltak som skal følges opp og søkes realisert kommende år og/eller innenfor 4-års perioden. Prioriterte aktiviteter, tiltak og investeringer innarbeides i sektorenes arbeidsmål og aktiviteter, med budsjett.
Erfaring - refleksjon Siden 1970-tallet har Gjøvik kommune utviklet kommuneplanens samfunnsdel fra å være et altomfattende generalplandokument til å bli et kortfattet og spisset verktøy for målrettet samfunnsutvikling - kommuneplanens samfunnsdel har en større lokalpolitisk betydning nå, ved at den er gjort enklere og lettere tilgjengelig Planene har vært varierende forankret i administrativt og politisk ledelse - det er nødvendig med eierforhold og forpliktelse både administrativt og politisk Det er utfordrende å engasjere kommunens innbyggere til medvirkning eller med i prosesser rundt «kommuneplanens samfunnsdel» - folk og foreninger engasjerer seg enklere i konkrete saker eller i tema hvor lokalaviser eller innlegg på Facebook fokuserer på enkeltsaker eller forhold som vekker reaksjoner
Mulige utviklingstiltak De nye politikerne vil etter kommunevalgene - i forhold til lovpålagt vurdering av endring av kommuneplanen i utarbeiding av ny kommunal planstrategi gjerne sette sitt preg på kommuneplanens samfunnsdel - Viktig med rask skolering av nye folkevalgte vs. kommuneplanen som verktøy for politisk styring og som langsiktig grunnlag for arbeid med samfunnsutvikling Bli mer bevisst på at kommuneplanens samfunnsdel ikke skal være et altomfattende oppslagsverk - med drøfting og avklaring av alle forhold, men at kommuneplanens samfunnsdel bør peker ut ønsket utvikling og synliggjøre tilhørende prioriterte mål og satsingsområder - Ved innspill og høringsuttalelser fra f.eks. regional planmyndighet; ikke påpeke eller krev at alle fagområder eller tema skal nevnes eller omtales i planen Kommunene trenger samlinger som dette for utveksling av ideer og eksempler på kommuneplanprosesser og gode medvirkningstiltak