KU GRØNTSTRUKTUR OG LANDSKAP

Oppdragsgiver: Oppdrag: 534004-02 EnTek Planforslag Dato: 19.01.2018 Skrevet av: Guro Steine Kvalitetskontroll: Torhild Wiklund KU GRØNTSTRUKTUR OG LANDSKAP INNHOLD Utredningsbehov og metode... 2 Dagens situasjon... 2 2.1 Overordnet landskap... 2 2.2 Grøntstruktur... 5 2.3 Siktlinjer og eksponering...11 Planforslaget...13 Virkninger og konsekvenser...16 4.1 Overordnet landskap, eksponering, fjernvirkning og siktlinjer...16 4.2 Grøntstruktur...19 4.3 Nabobebyggelse og uteoppholdsareal...21 4.4 Avbøtende tiltak...23 Oppsummering...23 Vedlegg: Byanalyse. Arkitektgruppen Cubus AS, november 2017 Der ikke annet er oppgitt er foto og illustrasjoner av.

Side 2 av 23 UTREDNINGSBEHOV OG METODE Fra planprogrammet: I oppstartmøte og undervegsmøter er overgangene mot eksisterende grøntstrukturer og Nygårdsparken framhevet. Det er påpekt at forholdet til eksisterende bebyggelse er av vel så stor interesse som forholdet til natur- og kulturlandskapet. Fra kulturminnemyndighetene er verdier i eksisterende hage- og parkarealer rundt Geofysen og villaene i Jahnebakken vektlagt. Universitetet ønsker at Entek-bygget skal framstå med et arkitektonisk uttrykk som gjenspeiler byggets vitenskapelige funksjoner og innhold. Det er gjennomført en arkitektkonkurranse og vinnerutkastet, utført av Arkitektgruppen Cubus, er lagt til grunn for utforming av planforslaget. Konsekvensutredningen er basert på illustrasjonsmateriale og beskrivelse av Entek bygget og studentboligprosjektet utført av Arkitektgruppen Cubus. DAGENS SITUASJON 2.1 Overordnet landskap Planområdet er lokalisert lengst sør på Nygårdshøyden, et langstrakt høydedrag som danner fysisk og visuelt skille mellom det lavereliggende bygulvet i sentrum og bebyggelsen langs Puddefjorden. I nordøst ligger sentrum, Byfjorden og Fløyfjellet, i sørøst Store Lungegårdsvann og Bergensdalen, i sørvest Puddefjorden, Solheimsviken og Løvstakken. I verdivurdering av landskap i Hordaland fylke 1 er dette området en del av landskapsområdet Solheimsviken Lungegårdsvatnet, romlig-visuelt avgrenset og klassifisert som landskapstype våg og smalsund-landskap. 1 Clemetsen, Uttakleiv og Skjerdal. Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Aurland Naturverkstad rapport 7-2011.

Side 3 av 23 Landskapstypen kjennetegnes av de smale og langstrakte sjøflatene som gjør at landsidenes arealbruk, bebyggelse og vegetasjon oppleves som avgjørende for landskapsopplevelsen. Området Solheimsviken Lundegårdsvatnet er gitt stor verdi på grunn av uvanlig inntrykkstyrke og opplevelsesverdi i landskapsutforming, kulturmiljø og helhet. Landskapsområdet er karakterisert av vannflatene som ligger omgitt av et mer og mindre tettbygd bylandskap. Området er omrammet av Byfjellene, som har stor landskapsverdi som landemerker og visuelt viktige omgivelser for byen, og som danner fond for de lange siktlinjene. Figur 2-1 Avgrensning av landskapsområde Solheimsviken - Lungegårdsvatnet. Planområdet markert med blå ring. Kilde: Hordaland fylkeskommune, kart.hfk.no Kartet under er hentet fra Kommunedelplan sentrum fra 2002 og viser viktige landskapsformer. Nygårdshøyden er her vist som viktig terrengrygg mellom daldragene i sentrum. Planområdet på Nygårdshøyden sør er vist som område med landskapstrekk som kan forsterkes ved ny bebyggelse, dvs. terrengryggen er vist forsterket ut mot Store Lungegårdsvann.

Side 4 av 23 Figur 2-2 Landskapsformer. Planområdet markert med blå ring. Kilde: Kommunedelplan sentrum 2002. Nygårdshøyden avgrenses av Nygårdsparken og Møhlenpris i vest, Florida og Store Lungegårdsvann i sør, Fosswinckels gate i øst og Sydneshaugen i nord. Høydedraget er bymessig bebygget med en blanding av boliger, forretningsvirksomhet og kontorer. Arealbruken domineres av. Universitetsområdet strekker seg over hele Nygårdshøyden på aksen Dragefjellet Geofysen. Høyden ligger mellom de lavereliggende bygulvene Bergen sentrum i nordøst og Dokken/Nygårdsparken/Møhlenpris i sørvest, og mellom Byfjorden og Store Lungegårdsvann. Figur 2-3 Topografisk avgrensing av Nygårdshøyden. Planområdet markert med blå ring. Illustrasjon: Byanalyse, Arkitektgruppen Cubus AS. Illustrasjonen under er hentet fra «Bergensk byskikk og byggehøyder», og illustrerer godt hvordan bebyggelsen på Nygårdshøyden nærmest draperes over landskapsformene:

Side 5 av 23 Figur 2-4 Snitt fra "Bergens byskikk og byggehøyder". Bergen kommune, Etat for plan og geodata, februar 2016. 2.2 Grøntstruktur Planområdet omfatter deler av den sørligste delen av Nygårdshøyden med universitetsbygg og tilstøtende parker og byrom, en branntomt som er tenkt utbygget med studentboliger og ett par villaer (Jahnebakken 6 og 8) som tidligere var i universitetets eie, men som nå er solgt til private interessenter. Realfagbyggetl Media City SVV Fysikkbygget Auditoriebygget Oddfjell Jahnebakken 6-8 Geofysen Nygårdsparken St. Paul skole Figur 2-5 Skråfoto av planområdet.

Side 6 av 23 Store deler av planområdet består av monumentalbygg i en velutviklet grønn parkstruktur. Geofysisk institutt, Allégaten 70 og Jahnebakken 3 og 5, «Geofysen» med det fredete hageanlegget rundt er sentral i denne strukturen. I tillegg grenser planområdet til Nygårdsparken, som er selve ryggraden i den overordnete grøntstrukturen på Nygårdshøyden sør. Parken binder sammen universitetets campusområde fra Studentsenteret i nord til Marineholmen i sør, bl.a. med et nettverk av gang- og sykkelveger. Figur 2-6 Nygårdsparken binder sammen universitetets campusområde. Ill.: UiB, Eiendomsavdelingen. Allégaten på toppen av høyden er et viktig strukturerende element og ferdselsåren for universitetsområdet. Allégaten leder sørover til «Geofysen», som med omkringliggende hageanlegg avslutter høydedraget ned mot Florida og Store Lungegårdsvann. Foran «Geofysens» hovedinngang ses restene av Nygårdsalléen, bestående av lindetrær i varierende alder og tilstand. Den avrundede terrengformen med «Geofysen» og hageanlegget som landemerke markerer ankomsten til bysentrum fra sør; idet «Geofysen» rundes møter man byen, representert ved den tette kvartalsstrukturen på Nygård og høyhusområdet langs Nygårdsgaten/Lars Hilles gate.

Side 7 av 23 Følgende park- og grøntarealer inngår helt eller delvis i planområdet: 1. «Geofysen» med omkringliggende hageanlegg. Deler av anlegget er fredet. 2. Deler av Realfagbyggets (Allégaten 41) uteareal, plassen beliggende mellom Realfagbygget og Fysikkbygget. Det japaninspirerte anlegget er fredet. Universitetet er i ferd med å flytte Realfagbyggets hovedinngang tilbake til denne plassen, i tråd med opprinnelig plan. Plassen vil dermed få en større betydning i framtiden. Fra plassen er det gangveg ut mot Nygårdsparken. 3. Deler av Allégaten med universitetsplassen i området mellom Allégaten 55, Bjørn Trumpys hus/fysikkbyggets overbygg og «Geofysen». På plassen inn mot «Geofysens» hovedinngang står rester av den gamle alleen. Det er også plantet inn nye trær. Alleen og grøntarealene her er ikke omfattet av fredningen. Plassen benyttes i dag i stor grad til parkering, kjøretilkomst og sykkelveg, og er i liten grad tilrettelagt for opphold. 4. «Trekanttomten» mellom Allégaten og Fosswinckels gate. I gjeldende overordnede planer er området avsatt til park. Området er en grønn, skrånende bakke med store, veletablerte trær, og fungerer som et grønt «pusterom» i overgangen mellom de store universitetsbyggene og kvartalsbebyggelsen med mindre skala. I liten grad tilrettelagt for opphold. 5. Grøntarealer rundt Allégaten 66, Auditoriebygget. Består av store, veletablerte trær, grasbakker og buskfelt samt gangvegforbindelse mellom Allégaten og Johannes Bruns gate. I liten grad tilrettelagt for opphold. Ligger i tilknytning til branntomten og bakgårdene i kvartalet mellom Fosswinckels gate, Johannes Bruns gate og Borgermester Platous gate, som oppfattes som en del av grøntområdet. 6. Hageanleggene rundt de to villaene Jahnebakken 6 8 ligger i direkte tilknytning til Nygårdsparken og «Geofysens» parkanlegg, og danner en sammenhengende, større grøntstruktur. Jahnebakkens lave standard og gatetrær gjør at denne historiske vegen oppfattes som en del av grøntstrukturen. 7. Deler av Nygårdsparken, øvre gangveg med grøntareal inn mot universitetsbyggene. Kun i direkte kontakt ved Realfagbygget, der det er gangveg mellom utearealet og parken. 8. I tillegg omfatter planområdet deler av Johannes Bruns gate samt ubebygd område mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten som er regulert til hhv. gatetun og parkarealer i tilgrensende plan. Parkarealet er tatt inn i forslaget til KPA 2016. Tilgrensende tomt er ubebygd, verken gatetun eller park er opparbeidet per i dag, og området framstår uten kvaliteter.

Side 8 av 23 4 2 5 8 7 6 3 1 Figur 2-7 Planområdets grøntstruktur. Ill: Asplan Viak as, fra planprogrammet. Plangrensen er noe endret i planforslaget.

Side 9 av 23 Figur 2-8 Geofysen med omkringliggende hageanlegg er et landemerke i grøntstrukturen, og ligger i tett sammenheng med Nygårdsparken. Foto: Fabian Gohde. Figur 2-9 Allégaten / universitetsplassen mellom Fysikkbyggets overbygg og Geofysen. Store deler av området brukes i dag til parkering. Rester av Lindealleen ses inn mot Geofysens hovedinngang.

Side 10 av 23 Figur 2-10 Fredet hageanlegg ved Realfagbygget Figur 2-11 "Trekanttomten" parkareal. Figur 2-12 og Figur 2-13 Grøntarealer mellom Auditoriebygget og Johannes Bruns gate. Figur 2-14 og Figur 2-15 Hageanleggene rundt villaene Jahnebakken 6 og 8 framstår som en del av Nygårdsparken.

Side 11 av 23 2.3 Siktlinjer og eksponering I forhold til overordnet landskap er siktlinjene fra sør mot Geofysen de viktigste for landskapsopplevelse og fjernvirkning. Fra høyereliggende områder og byfjellene er Realfagbygget det mest eksponerte, men virkningen av det store bygget på Nygårdshøydens silhuett dempes av Nygårdsparkens trekroner. Det nye midtbygget i Mediebyen er langt mer visuelt dominerende i bybildet. Området rundt Mediebyen er utpekt som høyhusområde, som vil påvirke siktlinjer fra og til Nygårdshøyden sør. Innenfor planområdet og i nærområdene danner de rettlinjede Allégaten og Fosswinckels gate viktige siktlinjer. Fra Fosswinckels gates høyeste punkt og fra Allégaten ved Auditoriebygget åpner Fosswinckels gate en siktlinje inn mot sentrum av byen. Allégaten stopper opp ved Fysikkbygget og siktlinjen videre mot Geofysens hovedinngang er visuelt brutt av Fysikkbyggets overbygg. Det gjør at den visuelle linjen mot Geofysen og avslutningen av Nygårdshøyden brytes. Den visuelle kontakten mot den bakenforliggende Ulriken og det overordnede landskapsrommet er også svekket. Omvendt gjelder det for siktlinjen fra Geofysen nordover Allégaten. Fra Realfagbyggets fredete uteanlegg er det utsikt mot Fjellsiden og Fløyen, mens både den fysiske og den visuelle kontakten med Nygårdsparken er mer eller mindre stengt. Følger man gangvegen fra Realfagbyggets japaninspirerte uteanlegg til øvre gangveg i Nygårdsparken åpner det seg en siktlinje gjennom parkens store trekroner og direkte mot St. Markus kirke og Løvstakken på andre siden av Damsgårdsundet. Fordi Auditoriebygget er så lavt, er det i dag sikt mot byen og Fjellsiden fra toppen av Jahnebakken og plassen mellom byggene. Det vil endre seg ikke bare pga. nytt universitetsbygg, men også pga. vedtatte planer for høyere bebyggelse langs Nygårdsgaten. Figur 2-16 Utsikt fra toppen av Jahnebakken mot Fløyen.

Side 12 av 23 Figur 2-17 Siktlinjer og bevegelseslinjer. Ill: Asplan Viak as fra planprogrammet. Plangrensen er noe endret i planforslaget.

Side 13 av 23 PLANFORSLAGET Hovedintensjonen med planforslaget er å legge til rette for nytt Energiteknologibygg, forsknings- og laboratoriebygg med tilhørende funksjoner, blant annet undervisningslokaler, kontor, forsøkshaller mm. Allégaten 66 («Auditoriebygget») forutsettes revet. Det er også en intensjon med planen å ivareta kulturminneinteressene i planområdet. Som del av planprosessen er planområdet blitt utvidet for å sikre vern gjennom plan- og bygningsloven for noen av de kulturhistoriske verdiene sør på Nygårdshøyden. I tillegg reguleres det studentboliger for «Sammen» (tidl. Studentsamskipnaden). Det vinnende forslaget i arkitektkonkurransen gjorde et viktig byplangrep ved å legge en bred diagonalgate fra Nygårdsgaten til Nygårdshøyden og dermed tilrettelegge for en ny adkomst til Nygårdshøyden. Dette er en fullverdig bygate med 8-10 meters bredde. Gaten knytter seg til Johannes Bruns gate, Fosswinckels gate og Allègaten og der den møter universitetsaksen og Realfagbygget, åpner den opp for nye byrom som samler Realfagbygget, Fysikkbygget, «Geofysen» og Entek. Figur 3-1 Overordnet byplangrep. Illustrasjoner: Arkitektgruppen CUBUS AS. Figur 3-2 Fugleperspektiv fra nord. Illustrasjoner: Arkitektgruppen CUBUS AS.

Side 14 av 23 Hovedgrep for grøntstruktur og landskap er todelt: 1. Etablering av nytt gateløp / byrom og styrking av eksisterende plasser og parker rundt det nye Entek-bygget og universitetsområdet. 2. Bevaring av eksisterende park- og hageanlegg gjennom båndlegging og hensynssoner. Diagonalen etableres som nytt gateløp som knytter Nygårdshøyden til Nygårdsgaten. Diagonalen blir ett fullverdig gateløp med En-tek på en side og studentboliger og kontor/boligbygg på andre siden, ned mot bybanestoppet. Øverst i diagonalen skal «trekanttomten» opprustes som park for nærmiljøet. Diagonalen vil erstatte trappeløpet som i dag går mellom Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate. «Trekanttomten» vil fortsette å være et grønt og åpent byrom som gir «luft» mellom de store universitetsbyggene og de mer småskala boligkvartalene. Diagonalen blir forlenget gjennom «trekanttomten» mellom Fosswinckelsgate og Allégaten i en gangveg som legges i den naturlige gangretningen gjennom parken/det grønne og sluttfører forbindelsen til Allégaten. Allégaten med universitetsaksen vil lede inn mot «Forskerplassen» mellom Entek-bygget, Fysikkbygget og «Geofysen». Plassen finnes i dag, men er dominert av overflateparkering. I framtidig situasjon blir plassen opprustet og revitalisert. Forholdet for gående og syklende blir ryddet med fjerning av generell parkering og tilkomst bare for varelevering og HC-parkering. Plassen blir møblert og det blir lagt til rette for opphold. Det vil også bli tilrettelagt for sykkelparkering. Følgende park- og hageanlegg sikres gjennom båndlegging og hensynssoner: - Fredet del av «Geofysens» parkanlegg båndlegges etter kulturminneloven. Ikke fredet del av parkanlegget sikres gjennom hensynssone bevaring kulturmiljø. - Realfagbyggets fredete uteareal båndlegges etter kulturminneloven. - Universitetsaksen i Allégaten og restene av lindealléen sikres gjennom hensynssone bevaring kulturmiljø. - Del av Nygårdsparken som inngår i planområdet gis hensynssone bevaring kulturmiljø. - Hagene til Jahnebakken 6-8 («Kroepeliens hus» og «Grans villa») sikres gjennom hensynssone bevaring kulturmiljø.

Side 15 av 23 Figur 3-3 Utsnitt fra illustrasjonsplan.

Side 16 av 23 VIRKNINGER OG KONSEKVENSER 4.1 Overordnet landskap, eksponering, fjernvirkning og siktlinjer I planarbeidet har det vært en viktig diskusjon hvordan planen skulle tilpasse seg omgivelsene på best mulig måte. De store universitetsbygningene tåler i utgangspunktet et naboskap med en ny stor bygningskropp. Når det gjelder overordnet landskap og fjernvirkning har man vektlagt at nybygg ikke skal trone høyere enn Allégaten 70 «Geofysen» når man kommer inn mot sentrum sørfra, og at avslutningen av Nygårdshøydens landskapsform og gjennomgående grøntdrag ivaretas. Figur 4-1 Møtet med "Geofysen» og universitetsaksen på Nygårdshøyden sett fra Nygårdsgaten ved Florida bybanestopp. Nytt Entek-bygg er så vidt synlig. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS. Figur 4-2 "Geofysen" sett rett forfra i eksisterende og ny situasjon. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS.

Side 17 av 23 Entek-bygget vil derimot i nærvirkning være særlig eksponert mot Nygårdsgaten ved Nygård bybanestopp og næringsbebyggelsen på østsiden av gaten, og fra Allégaten ved Realfagbygget. Bygningsmassen endrer silhuetten på denne delen av Nygårdshøyden vesentlig, fordi nytt bygg er vesentlig høyere enn eksisterende bygninger. Omgivelsene utenfor planområdet vil ellers i liten grad se de nye byggene i planen. Fra Nygårdsparken vil de nye byggene ikke være synlige. Særlig i sommersituasjon vil parkens store trær fremdeles danne silhuett. I fjernvirkning vil tiltakene framstå som en del av den samlede bebyggelsen i området. Figur 4-3 Eksisterende og ny situasjon sett fra Nygård bybanestopp. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS. Figur 4-4 Eksisterende og ny situasjon sett fra Allégaten ved Realfagbygget. Eksisterende trær på «trekanttomten vil søkes bevart. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS.

Side 18 av 23 Figur 4-5 Ny og høyere bebyggelse vil svekke siktlinjer og Forskerplassens kontakt med byen og overordnet landskap i nord. Diagonalen åpner for en ny siktlinje mellom Nygårdsgaten og Nygårdshøyden, som bidrar til å binde byen og høyden sammen. Fra Allégaten vil derimot kontakten med overordnet landskap og Ulriken bli svekket. Det samme gjelder for dagens siktlinjer fra universitetsplassen mellom Auditoriebygget, Fysikkbygget og «Geofysen. Her vil kontakten mot nord inn mot bysentrum og mot Fløyen bli stengt av at Entek-bygget kobles til Fysikkbygget, og av det nye byggets høyde. Samlet vurderes planen å ha ubetydelige til små negative virkninger for overordnet landskap, eksponering, fjernvirkning og siktlinjer. Positive virkninger veier i stor grad opp for negative.

Side 19 av 23 4.2 Grøntstruktur Planens todelte hovedgrep for grøntstruktur og landskap tydeliggjør og definerer skillet mellom det som tilhører Nygårdshøydens grønne parkstruktur, og det som er en del av byens gate- og byromsstruktur. Den overordnete og sammenhengende grøntstrukturen på Nygårdshøyden sør (Nygårdsparken, hagene i Jahnebakken og «Geofysens» hageanlegg) sikres gjennom planen. De mer utflytende og udefinerte grøntarealene rundt Auditoriebygget og mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten erstattes av de nye byrommene i diagonalen og Forskerplassen. Overgangen og møtet mellom det parkmessige og det bymessige skjer i Allégaten og «trekanttomten». Diagonalen som byplangrep åpner og inviterer opp til Nygårdshøyden, der gaten «lander» i «trekanttomten» og Allégaten som sammen danner et åpent og grønt parkrom foran Realfagbygget. Realfagbyggets plass mot sør danner forbindelsen videre til Nygårdsparken. Diagonalen ligger på nordsiden av Nygårdshøyden, og vil ha høye bygg på begge sider. Gaten vil ligge i skygge det meste av dagen. I videre prosjektering vil mulighetene for å få til et grøntdrag med gatetrær gjennom gaten undersøkes videre. Mulighetene er størst i nedre del der gaten vider seg ut i møtet med Nygårdsgaten. Figur 4-6 Gatetrær i diagonalen. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS.

Side 20 av 23 Figur 4-7 Perspektiv fra Allégaten som viser siktlinjene ned "diagonalen" og inn mot "Forskerplassen". Allégaten foreslås forsterket med trerekke langs Realfagbygget. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS. Konsekvenser for konkrete park- og grøntarealer som beskrevet i kapittel 2.2: 1. «Geofysens» hageanlegg sikres gjennom båndlegging av fredet areal og hensynssoner for øvrig areal. 2. Deler av Realfagbyggets uteareal, plassen beliggende mellom Realfagbygget og Fysikkbygget båndlegges etter kulturminneloven, og vil sannsynligvis få økt betydning som del av en sammenhengende gate- og byromsstruktur og som tilkomst til Nygårdsparken. 3. Universitetsaksen og lindeallen i Allégaten sikres gjennom hensynssone, og vil forsterkes gjennom etablering av nye trær langs aksen både langs Realfagbygget og inne på Forskerplassen. Ett av trærne foran «Geofysen» må sannsynligvis vike ved justering av Jahnebakkens sykkeltrase inn mot Forskerplassen. 4. «Trekanttomten» mellom Allégaten og Fosswinckels gate sikres som et grønt «pusterom» i overgangen mellom de store universitetsbyggene og kvartalsbebyggelsen med mindre skala, og blir bindeleddet mellom den overordnede grøntstrukturen og de nye og eksisterende byrommene. 5. Grøntarealer rundt Auditoriebygget vil forsvinne. 6. Hageanleggene rundt de to villaene Jahnebakken 6 8 7. Nygårdsparkens øvre gangveg med grøntareal inn mot universitetsbyggene sikres gjennom hensynssone. 8. Del av Johannes Bruns gate samt ubebygd område mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten reguleres til gatetun og kobles mot diagonalen. Regulert parkareal blir en del av diagonalen og plassdannelse i møtet mellom diagonalen og Nygårdsgaten. Samlet vurderes planen å ha overveiende positive konsekvenser for grøntstruktur.

Side 21 av 23 4.3 Nabobebyggelse og uteoppholdsareal Nye bygg i planen har et betydelig større volum og byggehøyder enn det eksisterende bygg har. Entek-bygget og studentboligene vil legge nye begrensninger på utsikt og solforhold for nabobebyggelsen. For den delen av nabobebyggelsen som er en del av universitetets bygg, og for eksisterende og planlagte bygg som benyttes til kontorformål, og i hovedsak er i bruk på dagtid, vurderes endringen å ha liten betydning. For tilgrensende boligbebyggelse vil Entek-bygget og fullføring av kvartalet mellom Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate med studentboliger få større virkninger. Virkningene for utsikt og solforhold forsterkes av at ny bygg ikke bare har større volum og byggehøyde, men ligger høyere og på sørsiden av eksisterende bygg. De negative virkningene er størst for eksisterende boliger i kvartalet mellom Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate. Kvartalet er i dag åpent mot sør, noe som gir gode solforhold for eksisterende bakhager og balkonger. Studentboligene vil lukke kvartalet, ta utsikten og gi skyggevirkninger på dagens uteoppholdsarealer. Johannes Bruns gate 16/Nygårdsgaten 91-93 er i dag ubebygget, men reguleringsplanen for området åpner for boligformål i de øvre etasjene. Deler av Johannes Bruns gate er regulert til gatetun, mens området mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten er regulert til park. Begge deler inngår i planens beregninger av uteoppholdsareal, selv om store deler av parkformålet ligger i gul støysone. Disse uteoppholdsarealene vil bli erstattet av diagonalen, med formålet gatetun/gågate. Entek-bygget vil gi begrensninger i utsikt mot sør, dårligere solforhold, redusert areal i forhold til i dag. Denne planen har også uteoppholdsareal på takterrasser, slik at ny framtidig bebyggelse vil ha alternative uteoppholdsarealer med gode sol- og utsiktsforhold. Figur 4-8 Illustrasjonene over viser offentlige uteoppholdsareal rundt eksisterende kvartalsbebyggelse, nye studentboliger, og planlagte boliger i Johannes Bruns gate 16.

Side 22 av 23 Figur 4-9 Entek-bygget og studentboligene vil kaste skygge på eksisterende boliger i Johannes Bruns gate. Figur 4-10 Varelevering til Entek vil ligge overfor Johannes Bruns gate 16. Entek-bygget og studentboliger vil kaste skygge på den delen av Johannes Bruns gate som i gjeldende plan og i planforslag for Entek er regulert til gatetun.

Side 23 av 23 På den positive siden tilrettelegger planen for nye, offentlige uteoppholdsarealer, og oppgradering av eksisterende. Dette kan ses på som avbøtende tiltak for tap av kvaliteter i privat uteoppholdsareal som ikke bare vil komme nabobebyggelsen til gode, men som vil tilføre hele området nye kvaliteter. De offentlige uteoppholdsarealene danner en sammenhengende struktur som også bidrar til bedre sammenheng med Nygårdsparken. Uteoppholdsareal for boliger i Jahnebakken berøres ikke av tiltak i planen, men omfattes av hensynssoner som skal ivareta hagene. Tiltakene i planen vurderes å ha negative virkninger for privat nabobebyggelse og uteoppholdsareal i Johannes Bruns gate, og positive konsekvenser for offentlige uteoppholdsarealer. 4.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak vil i stor grad være knyttet til parker og byroms grad av opparbeidelse og tilrettelegging. Mens den skyggefulle diagonalen i hovedsak vil være en gangåre, sier planbestemmelsene at «trekanttomten» og «Forskerplassen» skal tilrettelegges for opphold. Det bør søkes etablert vegetasjon i alle byrom, både som forsterkning av grøntstrukturen, og for å bidra til godt lokalklima og estetikk. Nye, offentlige uteoppholdsarealer, samt oppgradering av eksisterende ses på som avbøtende tiltak for tap av kvaliteter i privat uteoppholdsareal. OPPSUMMERING Reguleringsplanen sikrer den overordnede grøntstrukturen og verneverdige parker og hager i planområdet. Videre legger planen til rette for etablering av nye byrom og forbindelser i grøntstrukturen, og oppgradering av eksisterende. Den nye gangforbindelsen i diagonalen styrker både fysiske og visuelle forbindelser mellom Nygårdsgaten og Nygårdshøyden. Entek-bygget og studentboligenes volum og byggehøyde vil kaste skygge på uteoppholdsarealer på nordsiden, noe som særlig går ut over private uteoppholdsarealer for eksisterende boliger i Johannes Bruns gate. Byggene bidrar også til å svekke siktlinjer mot det overordnede landskapsrommet. Samlet vurderes planforslaget som helhet å tilføre områdets og byens grøntstruktur og landskap nye og økte kvaliteter mer enn det svekker dem. Den samlete konsekvenser for grøntstruktur og landskap er derfor positiv.