Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle g hjelpesystemene ppleves. Erfaringer m møtene med systemene g råd til frandringer ppsummeres sm kunnskap fra barn g presenteres helt uten tlkninger g analyser fra vksne. Grunnideen er at fr å lage nyttige tjenester, må vi lytte til de sm bruker tjenesten hver dag. Frandringsfabrikken er rganisert sm en ideell stiftelse. Frandringsfabrikken gjennmfører undersøkelser, med barn g unge sm infrmanter. Siden 2018 har FF møtt 5000 barn i sklen, 1200 barn i barnevernet, 500 i psykisk helsevern g 300 sm har pplevd vld eller vergrep SklePrffene De barn g unge sm ønsker det, kan være med videre sm «prffer». De inviteres da til prffakltivitet eller prfftreff, til å bidra i fagutviklingsarbeider, til frmidlig av råd g inspirasjn til fagflk g studenter eller til å bidra i plitiske møter, der prffene presenterer kunnskap fra barn g inviterer til dialg. SklePrffene har førstehåndskunnskap m hvrdan det er å være elev i nrsk skle i dag. Nen har gde erfaringer, andre har ikke så gde erfaringer, men alle ønsker å bidra med knkrete råd til frandringer, fr at sklen skal kunne bli enda bedre fr elevene sm kmmer etter. Kunnskapsgrunnlaget Det er bred enighet i Nrge m at tjenester fr barn skal utvikles bygd på tre typer kunnskap - frskning, praksiskunnskap g kunnskap fra dem tjenestene er fr. Nen kaller dette elevmedvirkning. SklePrffene ber m at dette i stedet kalles kunnskap fra barn. Dette er ppsummerte erfaringer g råd sm sklen g andre tjenester fr barn bør lytte til, fr at systemene skal ppleves trygge g nyttige fr dem. SklePrffenes viktigste innspill til kunnskapsgrunnlaget er verrdnet: Barn g unge sm mttar spesialundervisning har viktige erfaringer g råd, m hvrdan denne hjelpen ppleves. Denne ppsummerte kunnskapen fra dem sklen er til fr, har i seg viktige innspill til hvrdan hjelpen til de sm trenger det, bør gis i sklen. Vi ser at utvalget har gjrt et strt arbeid med å innhente frskning g erfaringskunnskap, men vi tenker den siste kunnskapen mangler. Utvalget burde i tillegg til dette abslutt hentet inn ppsummert kunnskap fra de barn g unge sm kjenner systemet på krppen hver dag. 1
Analyse Frandringsfabrikken har gjennmført 5 dybdeundersøkelser med elever i nrsk skle. Vi har reist fra skle til skle g hatt ambisjn m at alle elevene i hvert klasserm skal bidra med sin kunnskap m hva sm er en gd skle g hva sm må frandres. Frandringsfabrikkens kmmentarer til dette høringsinnspillet bygger på funnene fra disse undersøkelsene. 7.1 Funn g knklusjner Et ekskluderende system Det stemmer med kunnskapen fra barn at spesialundervising fte ppleves ekskluderende, g at det er vanskelig å bli tatt ut av felleskapet. En av de spurte elevene sier det på det måten: Ingen synes det er gøy å trenge ekstrahjelp når de klarer seg uten det. Det å trenge hjelp kan gjøre vndt, vi vil j egentlig bare være sm de andre. (Sitat fra Når sklen ikke passer, Frandringsfabrikken, 2016). Sånn sm det er fr mange i dag pplever elever å bli tatt ut av klassen g at ting blir veldig unrmalt. Råd fra elever ver hele Nrge er at spesialundervising må gjøres så nrmalt sm mulig, g at alle må få være en del av felleskapet. Manglende kmpetanse Utvalget peker på at mange møter ansatte uten pedaggisk kmpetanse. Kunnskapen fra barn viser at vksne g barn har helt frskjellige innfallsvinkler til hva sm er gd kmpetanse. Et barn vet ikke hva din frmelle kmpetanse er, men de kjenner m du er trygg, m du bryr deg, m du vil dem vil. De legger merke til krppsspråket, m man har snille øyne, g gir av seg selv. Barn er pptatt av hvem sm er gde vksne. Dette er et funn sm går igjen uavhengig m man spør en elev, et barn i barnevernet eller et barn i BUP. Barn ber m at vksenkmpetansen må være evnen til å skape en grunnleggende trygghet. Det er helt avgjørende fr læringen, frdi det kan utgjøre frskjellen på m de tør å snakke høyt i klassen eller ikke, at de kan spørre hvis de lurer på ne, eller si fra hvis ne i livet er så vanskelig at man ikke klarer å knsentrere seg. I resultatmagasinet Mrgendagens skle (2016) der 3000 elever har bidratt med kunnskap, sies det slik: Sklen er fr alle barn g unge, vi har ikke ne valg. Vi må være der veldig mange dager hvert år. Det sm skjer der, er viktig fr hvrdan ppveksten kjennes. Vksne må frstå at utrygghet der kan sette spr i ss fr alltid. Vksne må frstå bedre hvr mye trygghet betyr fr å lære. Det er utrygt når flk ler eller himler med øynene når du gjør feil. Dette må alle vksne frstå g ta helt alvrlig. Hver rektr g hver lærer må få persnlig ansvar fr trygghet. 2
Det er ikke et hvedsvar fra barn m assistentbruk er bra eller dumt. Mange assistenter kan være viktige fr miljøet g de kan være gde, varme vksne. Men, barn har klare råd til hvrdan det blir gjrt. Dette er hvedsvar fra en av våre undersøkelser: Infrmer ss m hvrfr vi har en assistent, g la ss få vite hva det er. Infrmer ss på en trygg måte, slik at vi kan si ne m hvem vi er g hva vi trenger. Lærere g assistenter må snakke rdentlig sammen, fte vet assistenten mer enn læreren. De må ikke bare snakke m ss, men med ss. Klare råd fra barn er gså å ha flere vksne i klassermmet, g at assistenten kan hjelpe alle i klassen. Det ventes fr lenge Utvalget peker på at det tar fr lang tid å få hjelp. Det stemmer at mange ikke får hjelp raskt. Men, kunnskapen til barn sier veldig tydelig at det må være riktig hjelp. Hvis ikke, har det uansett ikke nen nytte. Mange prffer frteller ss at de har fått hjelp til å regulere atferd mens prblemet har vært at de lever i vld eller annen msrgssvikt. Andre frteller at de kanskje har fått hjelp til lesing, men prblemet har vært at de ikke tør å snakke høyt i klassen frdi de ikke er trygge på læreren eller medelevene. Nen elever kan ha stre knsentrasjnsprblemer på grunn av srg; skilsmisser, dødsfall, flytting eller andre ting. Vksne kan ikke være sikre på hva sm er nyttig hjelp, uten å snakke ærlig med barnet m hva barnet selv trenger hjelp til. Det gjelder uansett m vksne tenker at barnets behv er fysisk eller psykisk. Vksne må ha barnet sm skal mtta hjelpen sm sin nærmeste samarbeidspartner. De må kmme til bunns i årsakene. Hvis ikke, blir hjelpen uansett feil m den kmmer tidlig eller sent. Både utvalget g barns kunnskap peker på viktigheten av fellesskap. Mange barn tenker ikke at de trenger mer hjelp utenfra, men at de heller trenger hjelp inn i fellesskapet. Sklene kan g bør jbbe med å skape et fellesskap der det er plass til alle elvene, hver eneste dag g gjennm hele året. I følge barns kunnskap vil behvet fr spesialhjelp fte falle brt. Det vil spare mange ressurser. Dette svaret gjelder gså til punktet m at Kun 4 av 10 barn g unge med behv fr særskilt tilrettelegging fr hjelp ; Hvis hjelpen i større grad vris mt å hjelpe barn inn i fellesskapet, g skape trygghet til at de kan snakke ærlig m hva de trenger hjelp til, kan det hende at mange behv faller brt. I Mrgendagens skle sier barna det slik: Hver skle må jbbe systematisk g hardt fr trygghet. Elever g vksne bestemmer sammen hvrdan det gjøres. Om elever pplever utrygghet, går det en alarm. Sklen tar da raskt ansvar fr å frandre g frbedre. 3
Lave frventinger g lite tilfredsstillende læring g utvikling Kunnskapen til barn samsvarer med analysen. Frandringsfabrikkens undersøkelser viser at det å bli pekt ut, fr eksempel på grunn av en diagnse, både gjør ne med hvrdan andre ser på barnet g hvrdan barnet ser på seg selv. Mange elever har frtalt at diagnsen blir en rlle. Det gjør gså ne med frventningene til en selv. Når de har fått diagnsen, slutter vksne å spørre hva sm ligger bak at de strever på sklen. Barns kunnskap sier tydelig at å trives er helt grunnleggende g avgjørende fr læring. Det å være endel av et fellesskap har mye å si fr barnas trivsel. Hvis ikke dette er bra, blir heller ikke læringen g utviklingen så bra, frteller barn. Det brukes mye tid på sakkyndigarbeid Her gjelder de samme pengene sm i avsnittet Det ventes fr lenge : Barn tenker at de vksne på sklen kan gjøre mye fr å hjelpe dem uten spesialister, g at barnet må få frtelle m sin virkelighet fr at hjelpen skal bli nyttig. Selve ideen m at nen sm ikke kjenner deg g ikke har snakket med deg rdentlig skal finne ut hva slags hjelp du trenger, er IKKE nyttig, i følge kunnskapen til barn. Svaret går igjen på tvers av Frandringsfabrikkens undersøkelser innen barnevern g rettsikkerhetssystemet. Hvrdan kan de vite hva vi strever med, hvis de ikke snakker med ss? Fr å kunne gi gd hjelp må de vksne samarbeide med barnet, fr å være sikker på hva sm er det egentlige prblemet g hva barnet tenker er gd hjelp. Eleven må få beskrive sin virkelighet i et trygt rm, til vksne man kan snakke ærlig med g sm man har tillit til. Barn sier gjennmgående at det føles sm m ppmerksmheten rettes mt hva sm er galt med dem. Diagnser g beskrivelser av hvrdan man ppfører seg kan føre til stigmatisering på sklen. Det kan påvirke hvrdan eleven ser på seg selv, g hvrdan andre ser på deg. Det er veldig lite hjelpsmt. Barns kunnskap sier at det ikke er så klkt at vksne må lage beskrivelser av barn sm er vnde eller gjør dem veldig annerledes, fr at de skal få hjelp. Det eksisterer ikke klare kvalitetskrav til praksis g ppfølging av læring g utvikling Her gjelder flere av de samme pengene sm under avsnittet m kmpetanse. Kunnskapen til barn utfrdrer hva sm er gd kvalitet g gd kmpetanse, frdi de har en helt annen innfallsvinkel enn vksne. Barn er pptatt av å bli samarbeidet med (vksne kaller det medvirkning, barn kaller det samarbeid ), g at vksne skaper trygghet g fellesskap. Dette er kvalitet sett med barns øyne. Og at barn lærer på en måte sm er mrsm, variert g at de frstår hva de skal bruke lærdmmen til, er gså et hvedsvar fra barn rundt i Nrge, sm innspill til kvalitet. 4
PP-tjenesten g Statped har fr str avstand til den daglige praksis i barnehage g skle Se svaret i punkt m sakkyndigrdningen g det ventes fr lenge : De vksne må snakke direkte med barnet fr at hjelpen skal bli treffsikker g nyttig. I verste fall kan hjelpen, sm var gdt ment, gjøre det vanskeligere fr barnet, viser erfaringene. 7.2-7.3 Individperspektivet g relasjnell g kntekstuell frståelse Barns kunnskap er sammenfallende med utvalgets analyse. Et hvedsvar fra barn, sm vi har beskrevet gjennmgående i flere av punktene ver, er at det føles ut sm m vksne prøver å lete etter hva sm er galt med barnet. Da kan barnet frt lukke seg fr vksne, g føle seg liten g utenfr. Mange greier ikke å frtelle med rd. De har prøvd, men vksne har ikke frstått. De har på ulike måter gitt pp. Nen viser det med ur g aggresjn, andre blir stille. Et gjennmgående råd fra barn i hele Nrge er dette: Vi ber m at de vksne møter barn g unge med klkhet, selv m vi bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre. Også da trenger vi å bli møtt med varme g kjærlighet. Vi ber m at ingen tiltak tar utgangspunkt i ppførsel. Det blir ftest fr krtvarige g verflatiske løsninger. De vksne må bygge tillit, fr å finne ut hvrfr vi gjør sm vi gjør. Vi ber m at alt fkus på atferd tas ut av nrsk skle. Ingen barn g unge vil gjøre slemme ting. Vi vil bli stppet med varme g løsningsjakt. (Fra Når sklen ikke passer ). Å se bak atferden g finne årsakene er et hvedsvar fra barn, sm går igjen på tvers undersøkelsene med infrmanter fra skle, BUP g barnevern. Barns kunnskap sier at de vksne må være mer pptatt av å kmme i dybden av hvrfr barnet sier eller gjør det hun gjør, i stedet fr å beskrive hva sm er feil med barnet. Det skaper avstand g vnde følelser, g det er ikke til hjelp fr barn sm strever. Tiltak m et helhetlig system g mråder fr tiltak Vi har ikke spurt barn m rganiseringen direkte. Men, barns kunnskap m hva sm er viktig kan ppsummeres slik: Et hvedsvar fra barn er at de vil være i fellesskapet, hvis det er trygt. De vksne må snakke med barnet m hva det trenger hjelp til, g ha barnet sm nærmeste samarbeidspartner. Barnet må ha tillit til denne persnen, slik at man kan beskrive virkeligheten sin på en trygg måte. At hjelp skal knyttes til å måtte peke på hva sm er galt med barnet, er ikke nyttig g ikke i tråd med barns kunnskap. I følge barn kan vksne på sklene gjøre mye hver dag fr å skape bedre læring fr alle elevene. Lykkes sklen i å skape et gdt fellesskap, g i å finne løsninger sammen med barnet, vil mange elever ha bedre plass til læring g mindre behv fr "utenfra-hjelp". Hvis Nrge skal frbedre systemet må endringer bygge på kunnskap fra barn. Sklene må samarbeide med de elevene sm skal mtta hjelpen, g det er særlig viktig at de må få beskrive hva de selv tenker er nyttig hjelp. 5