Forslag til Planprogram for Kommuneplanens samfunnsdel - Nore og Uvdal kommune 2018-2030 Utkast til høringsdokument Til behandling i formannskapet 13.11.2017... 27.10.2017
2
INNHOLD 1 Innledning... 4 2 Rammer og føringer... 5 2.1 Nasjonale føringer... 5 2.2 Regionale føringer... 6 2.3 Interkommunalt samarbeid... 6 2.4 Kommunale føringer... 6 3 Viktige tema/fokusområder i kommuneplanens samfunnsdel hvordan skal Nore og Uvdal utvikles?... 8 3.1 Befolkningsutvikling og tettstedsutvikling... 8 3.2 Folkehelse... 9 3.3 Digitalisering og innovasjon... 9 3.4 Oppvekst... 9 3.5 Omsorg... 10 3.6 Næringsutvikling... 10 3.7 Samferdsel og annen infrastruktur... 11 3.8 Samfunnssikkerhet og beredskap... 12 3.9 Kommuneorganisasjon... 12 3.10 Nore og Uvdal kommunes rolle i regionen... 12 4 Kommuneplanens arealdel... 13 4.1 Bolig- og fritidsboligutvikling... 13 4.2 Næringsutvikling... 13 4.3 Tettstedsutvikling... 13 5 Prosess... 14 5.1 Organisering... 14 5.2 Medvirkning... 14 5.3 Fremdriftsplan... 14 3
1 Innledning Kommuneplanen er kommunens overordnede politiske styringsdokument og skal gi langsiktige rammer for utvikling av kommunesamfunnet som helhet og forvaltningen av arealressursene i et 10-20 års perspektiv. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel, arealdel og en handlingsdel. Et viktig prinsipp i plan- og bygningsloven er at det skal være sterke koblinger mellom samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen er førende for mer detaljerte planer og budsjetter. Kommuneplanens samfunnsdel viser kommunens langsiktige mål og strategier og hvilke utfordringer og muligheter kommunen står overfor. Kommuneplanens samfunnsdel skal vise ønsket utvikling i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Planperioden er 12 år, men perspektivet og konsekvensene er lenger. Minst en gang hver valgperiode skal kommunestyret vurdere om kommuneplanen skal revideres. I kommunens planstrategi for perioden 2017-2020 har kommunestyret vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres i 2017. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon Hovedhensikten med samfunnsdelen av kommuneplan: Bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling Verktøy for strategisk styring Styrke medvirkning og politisk styring Kommuneplanens arealdel omfatter hele kommunen. Den er juridisk bindende og styrer den langsiktige arealutviklingen. Arealdelen skal sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå/bygger opp under mål og strategier i samfunnsdelen. Arealdelen består av plankart, planbeskrivelse og bestemmelser. Kommuneplanens arealdel (og arealdelplaner) er styrende for mer detaljerte arealplaner og utbyggingstiltak. I kommunens planstrategi for perioden 2017-2020 har kommunestyret vedtatt at kommuneplanens arealdel skal revideres i 2018. Planstrategien avklarer hvilke kommunedelplaner og sektorplaner som skal utarbeides i valgperioden. Kommunedelplan med handlingsdel kan utarbeides for et geografisk område, et tema eller for et virksomhetsområde der tidshorisonten er lang. Sektorplan utarbeides for et bestemt område, tema eller sektor der tidshorisonten er mellomlang. Her må det ikke utarbeides handlingsdel. Kommuneplanens handlingsdel (handlingsprogram) er en plan for gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner, sektorplaner og eventuelt andre planer, jfr. Plan- og bygningslovens 11-1. Handlingsdelen skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. Handlingsdelen (handlingsprogrammet) er et styringsdokument for kommunens løpende virksomhet og gir konkrete prioriteringer for sektorene. Handlingsdelen skal revideres årlig. I Nore og Uvdal inngår økonomiplan og årsbudsjett i kommuneplanens handlingsdel. 4
Planprogrammet beskriver hva som skal avklares og hva som skal utredes i selve planprosessen, samt hvordan prosessen skal gjennomføres. Planprogrammet skal ikke ta stilling til reelle planspørsmål. Krav om planprogram er hjemlet i plan- og bygningsloven 4-1. Utkast til planprogram som ligger ute til høring og offentlig ettersyn peker på en rekke tema som alle kan være viktige å svare opp gjennom arbeidet med kommuneplan. Vi ber om tilbakemeldinger på hvilke tema det er ekstra viktig å ha fokus på de neste årene, slik at vi kan nå målsettingen med planarbeidet som er å få en samfunnsdel som: Er overordna og ser sammenhenger Tar opp tema som er relevante og strategisk viktige for utviklingen av Nore og Uvdal kommune som samfunn og organisasjon. Synliggjør politiske valg av retning Har satsingsområder med definerte mål (slik vil vi ha det) og strategier (slik gjør vi det) Har en arealstrategi som sikrer at målene i samfunnsdelen blir videreført i arbeidet med kommuneplanens arealdel 2 Rammer og føringer Utviklingen i kommunen påvirker og blir påvirket av utviklinga i regionen, i fylket og i landet. Derfor må kommuneplanens samfunnsdel legge til grunn og bygge videre på både kommunale, regionale og nasjonale planer, regler, målsettinger og oppgaver. 2.1 Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 o Gode og effektive planprosesser o Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling o Attraktive og klimavennlige by- og tettsteder 5
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 2014 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Mål og planlegging i folkehelseloven, jf. 6 2.2 Regionale føringer Regionale planer som har betydning for Nore og Uvdal: Regional planstrategi 2017-2020 Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Regional plan for reiselivet «Først mot fremtiden» 2010-2016 Regional plan for Hardangervidda 2011-2025 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Regional plan for kunnskapssamfunnet 2016-2020 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Kollektivtransportplan for Buskerud fylke utvikling mot 2030 Regionale planer under utarbeidelse: Regional areal- og transportplan Regional plan for kulturminnevern Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell 2.3 Interkommunalt samarbeid Nore og Uvdal kommune er med i en rekke formaliserte interkommunale samarbeid gjennom Kongsbergregionen og i Numedal. Kongsbergregionen består av kommunene Kongsberg, Notodden, Tinn, Hjartdal, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. 2.4 Kommunale føringer Planstrategien i Nore og Uvdal 2017-2020 understreker behovet for en ny samfunnsdel. Planstrategien synliggjør utviklingstrekk og utfordringer i Nore og Uvdal og gir prioriteringer av hvilke planoppgaver som skal utarbeides/ rulleres fram mot 2020. Utarbeidelse av kommune(del)planer og sektorplaner (årstall er sluttbehandling av plan): 2017 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for stier og løyper (vedtatt) Kommunedelplan for beitebruk Helhetlig ROS-analyse Arbeidsgiverplattform Smittevernplan Fosterhjemsplan for Numedal Demensplan Plan for målrettet ernæringsbehandling Hovedplan for vann Trafikksikkerhetsplan (vedtatt) 2018 Arealdelen av kommuneplan Kommunedelplan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering (Pasientretta?) Kommunedelplan for oppvekst Kommunedelplan for energi og klima 6
Plan for beredskapsledelse i Nore og Uvdal Flyktningeplan Plan for psykisk og sosial omsorg ved kriser Helseberedskapsplan Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Hovedplan for avløp Hovedplan for veger 2019 Kommunedelplan for helhetlig forebyggende rusplan Kommunedelplan for pleie, rehabilitering og omsorg (Kommuneområde? Endre navn til helse og omsorg?) Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommunedelplan for næring Strategisk kompetanseplan 2020 Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for bolig Kommunedelplan for kulturminner (oppstart 2020) Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Strategi for jordbruk og skogbruk Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021 har «Vekst og trivsel i Nore og Uvdal» som en visjon med tre hovedsatsingsområder: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser er juridisk bindende, og er delt inn i fem delplaner: Kommunedelplan for Tunhovd 2006 Kommunedelplan for Myrset Ånesgården 2009 Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst, Kommunedelplan for deler av Trillemarka Rollag Østfjell er innlemmet i denne planen 2015 Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest 2015 Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg 2017 7
3 Viktige tema/fokusområder i kommuneplanens samfunnsdel hvordan skal Nore og Uvdal utvikles? Gjeldende samfunnsdel er ikke oppdatert i forhold til Nore og Uvdal kommunes endrede økonomiske situasjon. Gjeldende samfunnsdel av kommuneplan vedtatt i 2011 er i liten grad et styringsverktøy i 2017. Det bør utarbeides tydeligere strategier og prioriteringer. Samfunnsdelen må bygges opp slik at den røde tråen kan følges gjennom handlingsprogram, økonomiplan og virksomhetsplaner på de enkelte fagavdelingene. Satsingsområdene må være: Områder der utfordringene må løsest på tvers av fagområde Områder der kommunen har handlingsrom til å gjøre endring Spørsmål til planprosessen Skal visjon og satsingsområder videreføres i ny kommuneplan? Hva er hovedutfordringene til Nore og Uvdal kommune? Hvilke fortrinn har Nore og Uvdal kommune? Hvilken utviklingsretning skal Nore og Uvdal kommune gå i? Hvordan kan Nore og Uvdal bli en mer attraktiv kommune for bosetting og næringsliv? Hva kan gjøres for å fremme helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold i Nore og Uvdal? 3.1 Befolkningsutvikling og tettstedsutvikling Nore og Uvdal kommune har en klar negativ befolkningsutvikling i perioden 1985-2009 på 495 personer. I perioden 2009 til 2014 hadde kommunen imidlertid en svak positiv befolkningsutvikling med 54 personer, og man kan kanskje spore antydning til stabilisering i perioden 2014-2016. Rødberg hadde i perioden 2000 2014 en økning i befolkningen på 141 personer, mens kommunen samlet i samme periode hadde en nedgang på 207 personer. Pr. 01.01.2017 bodde det 2530 personer i Nore og Uvdal kommune. SSB sitt hovedalternativ anslår en svak befolkningsreduksjon i årene som kommer, og anslår folkemengden i 2040 til å ligge på ca. 2500 personer. Folketall og en ballansert befolkningssammensetting er en av hovedutfordringene. Behov for utredninger: Samle inn og bruke eksisterende relevante data fra Statistisk sentralbyrå. Gjennomføre innbyggerundersøkelse. Aktuelle Aktuelle problemstillinger Hvordan kan vi legge til rette for at veksten i folketallet skal øke/ stabiliseres og sikre ei god befolkningssammensetning? Hvordan kan vi utnytte det at flere flytter til Rødberg enn til øvrige deler av kommunen? Hvordan skal kommunen håndtere en voksende eldre folketallsutvikling? Hvordan bør forholdet være mellom Rødberg som kommunesenter og øvrige deler av kommunen? 8
Strategi for utvikling av Rødberg? Strategi for utvikling av øvrige deler av Nore og Uvdal? Hvilke arealgrep bør det legges til rette for/ gjennomføres for å gjøre Nore og Uvdal kommune til en mer attraktiv kommune å bo og drive næring i? Hva skal til for at innflyttere ikke flytter igjen etter kun et par år? Hvordan kan kommunen investere i dagens unge for å få de til å flytte hjem etter endt utdanning? Skal kommunen åpne for å bosette flere flyktninger? 3.2 Folkehelse Skal legges til grunn ved alt planarbeid. I planstrategien er det derfor ikke lagt opp til at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for folkehelse. Gjennom folkehelseprosjektet i Numedal er det gjennomført flere kartlegginger. Prosjekt «Ungdata» som omfatter helse, helseatferd/holdninger og miljøforhold. Prosjekt «Barnevennlige kommuner» som tar for seg barns medvirkning og levekår. Behov for utredninger: Det er ikke behov for nye omfattende utredninger. Aktuelle problemstillinger Hva kan gjøres for å fremme helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold i Nore og Uvdal? Hva skal til for å skape bedre holdninger i ungdomsmiljøet i Nore og Uvdal? 3.3 Digitalisering og innovasjon Føringene for arbeidet med digitalisering skjer i hovedsak gjennom arbeidet i Kongsbergregionen der «SuksIT» (samarbeidsorgan for kommunenes satsning og samarbeid innen digitalisering) og «Kongsbergregionen IKT Drift» (K-IKT) er sentrale. Hvordan kan digitalisering og innovasjon inngå som viktig elementer i alt utviklingsarbeid i Nore og Uvdal kommune? Hvordan påvirker digitaliseringen de mellommenneskelige relasjonene? Hvordan bidra til at offentlige tjenester oppleves som sammenhengende og helhetlige for alle brukere? Langsiktige mål og strategier knyttet til digital kommunikasjon 3.4 Oppvekst Kommunen har i dag fire barnehager i tettstedene Uvdal, Nore, Tunhovd og Rødberg. Vi har to skoler, Uvdal skole med 70 elever fra 1. 7. klasse og Rødberg skole med 280 elever fra 1. 10. trinn. Numedal videregående skole ligger på Norefjord. Barnetallsutviklingen har vært stabil de siste årene til tross for tidligere prognoser om stor nedgang. Resultatene fra Ungdata viste at det er noen områder som gir spesielle utfordringer for ungdommen i Nore og Uvdal kommune: tobakk og rus, risikoatferd og vold. 9
Behov for utredninger: Samle inn og bruke eksisterende relevante data og undersøkelser, som ungdata, SSB og folkehelseprofiler. Aktuelle problemstillinger Langsiktige mål, strategier og prioriteringer for skoler og barnehager Hvordan kan arbeidet i skolene og barnehagene videreføres for å få til enda bedre læringsmiljø? Hvordan kan skolene og barnehagene bygge opp om lokal identitet og sikre gode faglige resultat etter en nasjonal standard? Hva gjør Nore og Uvdal til et godt sted å være for ungdom? Hvordan kan vi involvere barn og ungdom til å være med å påvirke egen hverdag og egen fremtid? Hvordan kan samarbeid med Numedal videregående skole bidra til et bedre læringsmiljø? Hvordan kan arealretta strategier sikre lærings-miljøet i skole og barnehager? På hvilket nivå skal kultur- og fritidstilbudet i Nore og Uvdal ligge? Hvordan stimulere til fysisk aktivitet i hverdagen? 3.5 Omsorg I Nore og Uvdal kommune utgjør befolkningen over 67 år 19,5 % av den totale befolkningen. Dette er en høy andel sammenlignet med andre kommuner. Samhandlingsreformen gir utforinger. Som hyttekommune har vi utfordringer knyttet til det å dimensjonere helsetilbudet til alle som har et behov. Kommuneområdene helse, sosial og barnevern og pleie, rehabilitering og omsorg er slått sammen til ett kommuneområde. Behov for utredninger: Samle inn og bruke eksisterende relevante data og undersøkelser. Det er ikke behov for nye omfattende utredninger. Aktuelle problemstillinger Behov for langsiktige mål, strategier og prioriteringer for helse og omsorg Hvordan kan kommunen sikre rekruttering og rett kompetanse i helsetjenestene? Hvilken rolle skal frivillig sektor og frivilligsentralen ha for helsetjenestene? Hvordan kan befolkningen i større grad selv legge til rette for egen alderdom? Hvordan dimensjonere for riktig helsetilbud til hyttebeboere? Hvordan kan kommunen legge til rette for mer effektive omsorgstjenester? 3.6 Næringsutvikling Nore og Uvdal kommune er i stor grad eget bo- og arbeidsmarked. Dette forklares med et isolert arbeidsmarked med lang avstand til pendlingsomlandet (Kilde: Vareide, Telemarksforskning 2013). Dette gjør det svært viktig at antall arbeidsplasser i kommunen opprettholdes. Kommunen nådde en topp i antall arbeidsplasser i 2013 med 1345 arbeidsplasser. Det har vært en svak reduksjon i arbeidsplasser i 2014 og 2015. Nore og Uvdal kommune er den arbeidsgiver med flest arbeidsplasser i kommunen. 10
Når man ser på sysselsettingen fordelt på næring ser man en bekymringsfull reduksjon i antall ansatte innenfor jordbruk og skogbruk siste sju år. Nore og Uvdal kommune er en arealmessig stor kommune, og primærnæringen er viktig for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Utmarksnæring er tradisjonelt viktig for Nore og Uvdal. Behov for utredninger: Næringsanalyse. Aktuelle problemstillinger Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bli en bedre kommune å drive næringsutvikling i? Hvordan skal vi bruke næringsfondet framover? Hva kan gjøres for å få motivere til næringsutvikling og etablering av nye bedrifter? Hvilke type arbeidsplasser skal kommunen arbeide for å tiltrekke seg? Hvilke type næringsvirksomheter trenger Nore og Uvdal? Kan landbruk, kultur og turisme dra mer nytte av hverandre? Hvordan kan kommunen, næringsliv og innbyggere bli et bedre vertskap? Hvordan kan Nore og Uvdal kommune nytte seg av hyttefolks kompetanse og kjøpekraft? Hvordan sikre best mulig balanse mellom vern og bruk av utmarka? Hvordan kan vi oppnå en høyere verdiskaping i fjellandbruket med utgangspunkt i mat- og utmarksressurser, opplevelser og landskap, og større grad av lokal foredling av egne råvarer? Hvordan skal Nore og Uvdal som nasjonalparkkommune utvikles? 3.7 Samferdsel og annen infrastruktur Nore og Uvdal kommune har ni vannverk i drift. Kommunen har seks renseanlegg og tre andre infiltrasjonsanlegg for avløp. Vegnettet i Nore og Uvdal besår av fylkesveger, kommunale veger og private veger. Vi har ingen riksveg i kommunen. Det er totalt 87 km kommunale veger i Nore og Uvdal, hvorav ca. 33 km har fast dekke og ca. 54 km har grusdekke. I tillegg har kommunen medansvar i forhold til Eggedalsvegen (ca. 20 km) og ansvaret for brøyting/vintervedlikehold av Vestsidevegen i Uvdal. Store avstander og relativt høg trafikk langs fv. 40 knyttet til hytteutbygging gir utfordringer for tilrettelegging for gående og syklende. Behov for utredninger: Det er ikke behov for omfattende nye utredninger. Aktuelle problemstillinger Hvordan skal Nore og Uvdal sikre nok vann med god kvalitet ved nye utbygginger? Fokus på trafikksikkerhet i Nore og Uvdal. Hvordan skal Nore og Uvdal legge til rette for at gående og syklende kan ferdes trygt? Fokus på veinettet, herunder- reisetid, vedlikehold og nye veier? Fv. 40 som en av stamveiene mellom østlandet og vestlandet? Hvordan påvirker økt trafikk og endret kjøremønster innbyggerne i Nore og Uvdal? Hvilken rolle skal Nore og Uvdal ha som vegeier? Hvordan samarbeide med andre aktører på videreutvikling av bredbånd/ fiber? 11
3.8 Samfunnssikkerhet og beredskap Nore og Uvdal kommune har frivillig brannvesen og kommunal legevakt. I tillegg er det lensmannskontor og ambulanse stasjonert på Rødberg. Risiko- og sårbarhetsanalysen for Nore og Uvdal er fra 2011 og skulle vært rullert i 2015. Formålet med kommunal beredskapsplikt er at kommunene skal arbeid helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorene i kommunen. Kunnskap om risiko og sårbarhet er vesentlig for å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer, og for å redusere konsekvensene dersom den inntreffer. Gjennom å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse får kommunene både bedre oversikt over og økt bevissthet om risiko og sårbarhet. Helhetlig ROS-analyse skal legges til grunn for revisjon av kommunens beredskapsplan. Behov for utredning: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse utarbeides i 2018. Langsiktige mål, strategier og tiltak gjennom helhetlig ROS-analyse og beredskapsplaner. Hvilke utfordringer har Nore og Uvdal i forhold til endringer i klima? Hvordan ønsker Nore og Uvdal å legge til rette for et systematisk beredskapsarbeid internt og i samarbeid med eksterne aktører? Hvordan påvirker endringer i viktige beredskapsfunksjoner som brann, legevakt og politi samfunnet i Nore og Uvdal? Hvordan møter vi disse endringene? Hvordan skal kommunen som organisasjon og samfunn forholde seg til endringer i klima og miljø? 3.9 Kommuneorganisasjon Hvordan skal Nore og Uvdal kommune utvikle og dimensjonere egen organisasjon for å møte stadig raskere endringer i samfunnet? Mål og strategier for å rekruttere og beholde medarbeidere Mål og strategier for å bygge rett kompetanse i egen organisasjon Kontinuerlig lederutvikling Hvordan kan kommunen utvikles som en god demokratisk arena? Forventningsavklaringer mellom innbyggere og kommunen? 3.10 Nore og Uvdal kommunes rolle i regionen Hvilken rolle skal Nore og Uvdal ha i Kongsbergregionen? Hvilken rolle skal Nore og Uvdal ha i Numedal? Hvordan påvirker forpliktende samarbeid organisasjonen Nore og Uvdal kommune? Hvilken rolle bør Kongsbergregionen spille i utviklingen av Nore og Uvdal kommune? 12
4 Kommuneplanens arealdel Overordna mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for utforming av kommuneplanens arealdel. 4.1 Bolig- og fritidsboligutvikling Hvordan hvor ønsker vi å tilrettelegge for boligutbygging? Hvordan og hvor ønsker vi å legge til rette for fritidsboligutbygging? Er det områder i Nore og Uvdal det ikke skal legges til rette for fritidsboliger 4.2 Næringsutvikling Hvilke områder i Nore og Uvdal skal det legges til rette for næringsutvikling? Hvilke type næring passer best hvor? Beiteproblematikk 4.3 Tettstedsutvikling Hvordan kan arealretta grep føre til styrka folkehelse i Nore og Uvdal? I hvilke områder av Nore og Uvdal kan det bygges tett? Forholdet mellom Rødberg som tettsted og øvrige grender? 13
5 Prosess 5.1 Organisering Kommunestyret vedtar planprogram og kommuneplan Formannskapet er politisk styringsgruppe og legger planforslag fram for kommunestyret Administrativt har rådmannen det overordna ansvaret. Administrativ arbeidsgruppe ledet av rådmannen med kommuneplanlegger som sekretariat og kommunalleder for NMK som medlem. 5.2 Medvirkning Arena for medvirkning: «Bygdeutvalg/ lokalsamfunnsutvalg» Hyttebeboere kontakt via nyopprettet «hytteforum» Næringslivet egen møteareana Nore og Uvdal Næringsselskap og Ungdomsrådet vil være viktige medspillere i planprosessen. Andre organisasjoner og lag kan også bli trukket inn etter behov. Planforslag blir drøftet i administrasjonen underveis i planprosessen. 5.3 Fremdriftsplan Oppstart og planprogram på høring Vedtak planprogram Januar 2018 Desember 2017 6 ukers høring Arbeid med planutkast Desember - mai 2018 Ekstern bistand? Planforum Mai 2018 Politisk behandling av utkast Mai/juni 2018 Formannskapet Kommunestyret Høring minimum 6 uker September 2018 Etterarbeid Oktober 2018 Vedtak kommunestyret November 2018 14