Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møte i administrasjonsutvalget samme dag kl Se egen innkalling.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:30 Det vil bli avholdt møte i administrasjonsutvalget samme dag kl Se egen innkalling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 13/18 PS 14/18 PS 15/18 PS 16/18 PS 17/18 PS 18/18 Sakstittel Vedtak. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Fastsettelse av planprogram - Kommunedelplan for Beitebruk Utvidelse av vertskommunesamarbeid i NAV Numedal Forprosjekt nytt beredskapssenter Nye regler i eiendomsskatteloven - Endring av utskrivningsalternativ for eiendomsskatt og overgangsregler skatteåret 2019 Spørsmål om gjennomføring av taksering av all fast eiendom i kommunen for eiendomsskatteformål Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 140 Saksmappe : 2017/1250 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Vedtak. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret Saken gjelder: Fastsetting av «Planprogram for Kommunedelplan for kommuneplanens samfunnsdel » i medhold av plan- og bygningsloven Fakta: Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel ble lagt ut til offentlig ettersyn av formannskapet Høringsfrist var satt til Det kom inn 4 uttalelser til planprogrammet. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) DMF ber kommunen være bevisst på å sikre eksisterende uttak og eventuelt planlegge nye områder for uttak av pukk og grus. Lokalisering av kjente uttak av mineralressurser er tema som de vil komme tilbake til i arealdelen. DMF ber kommunen om å være bevisst behovet for ressurser når det skal settes av områder i arealdelen. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen vurderer høringsutkastet til planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel til å være ett godt utgangspunkt for videre arbeid med samfunnsdelen. Planprogrammet fremstår som oversiktlig og som trekker frem viktige problemstillinger som Nore og Uvdal står ovenfor i de neste årene. Fylkesmannen synes det er positivt at folkehelse og bolyst trekkes frem som ett av tre hovedsatsingsområder. Dette er også viktige tema for å tilrettelegge for ett attraktivt og godt lokalsamfunn.

4 Fylkesmannen mener at det er viktig å ha fokus på sårbare innbyggergrupper som eldre, funksjonshemmede, innvandrere/gjestearbeidere. Fylkesmannen vil anbefale kommunen om å utarbeide strategier for forvaltningen av utmarksområdene med tanke på hytteutviklingen og sette klare grenser som sikrer en bærekraftig forvaltning hvor interesser knyttet til naturmangfold, landskap og friluftsliv blir tilstrekkelig ivaretatt. Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune mener Nore og Uvdal har laget et godt grunnlag for en god planprosess for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har stilt seg noen gode spørsmål som skal jobbes med i den videre prosessen. Kommunen har også gjennomført en kartlegging av utredningsbehov innenfor ulike temaer slik at de har en oversikt over videre kunnskapsbehov. Buskerud fylkeskommune mener kommunen gjør en god vurdering ved ikke å utarbeide en egen kommunedelplan for folkehelse, men heller implementere folkehelse i alt planarbeid for kommunen. Buskerud fylkeskommune utarbeider nå en regional areal- og transportplan der det legges opp til at Rødberg som tettsted skal videreutvikles for å betjene kommunens behov for handels- og servicefunksjoner. Fylkeskommunen støtter derfor opp om en videreutvikling av Rødberg sentrum. Nore og Uvdal næringsselskap og Buskerud næringshage Nore og Uvdal næringsselskap og Buskerud næringshage har spilt inn flere konkrete punkter under kapitel 3 Viktige tema/fokusområder: 3.1: Hvordan kan Nore og Uvdal også bli en mer attraktiv kommune å besøke? 3.3: Hvordan skal Nore og Uvdal også tilrettelegge for økt kompetanse for digitalisering og innovasjon i eksisterende og nytt næringsliv? 3.4: Hva gjør Nore og Uvdal et godt sted å være for barn, voksne og eldre? (i tillegg til ungdom) 3.6: Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bidra til å sikre vekst og utvikling i allerede etablert næring? Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bidra til økt kompetanse i næringslivet? I hvor stor grad skal Nore og Uvdal kommune bidra til ytterligere reiselivsmessig infrastruktur? Og i tilfelle hvilken type infrastruktur? 3.7: Hvordan skal Nore og Uvdal kommune tilrettelegge for bedre trafikkavvikling i Rødberg sentrum, samt bidra til at trafikkmønsteret gjør at flere stopper for service og handel? Hvordan skal Nore og Uvdal påvirke viktige regionale samferdselsprosjekter og vegprosjekter? Eks. Svene-Hokksund-traseen som ville vært veldig viktig for økt næringsutvikling. 3.8: Hvilke sammenhenger må sees på med hensyn til beredskap og næringsutvikling og type næring man har i Nore og Uvdal? Rådmannens vurdering: Rådmannen har omarbeidet forslaget til planprogram noe med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser. Rådmannens forslag til innstilling: 1. I samsvar med Plan- og bygningsloven 11-13, jfr. reglene i 4-1 stadfester Nore og Uvdal kommunestyre Planprogram for kommunedelplan for kommuneplanens samfunnsdel , datert

5 2. Planprogrammet skal legges til grunn for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel. Vedlegg: 1 Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel i Nore og Uvdal kommune 2 Nore og Uvdal kommune - Uttalelse til varsel om oppstart og forslag til planprogram for kommuneplanens - samfunnsdel Uttalelse til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel 4 Uttalelse til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Planprogram til kommunestyret

6 Nore og Uvdal kommune Sentrum RØDBERG Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 2017/ Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel i Nore og Uvdal kommune. Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 16. november Om planen Nore og Uvdal kommune har utarbeidet forslag til Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Befolkningsutvikling, stedsutvikling for kommunesenter og generell tilrettelegging for bo og næring er aktuelle problemstillinger i kommunen. Uttalelse til planen DMF er opptatt av at kommunene er kjent med viktige forekomster med mineralressurser som finnes i kommunen. Forekomstene kan være interessante å se på i sammenheng med næringsutvikling. I Nore og Uvdal er det registrert en del malmforekomster, én natursteinforekomst og flere byggeråstoff-forekomster (grus og pukk). Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert en del av disse til å ha betydning lokalt i kommunen. Fordi kommunen er opptatt av stedsutvikling og bo og næring, ønsker DMF å minne om å kjenne til behovet for, og tilgang til, nødvendige byggeråstoffer. Byggeråstoffene er ofte vesentlige for å kunne realisere planer for utbygging. I Nore og Uvdal drives det uttak av knust berg (pukk) og løsmasser (grus) fra flere uttak. Å sikre eksisterende uttak og eventuelt planlegge for hvor byggeråstoffene skal komme fra i framtida kan være aktuelle problemstillinger. Lokalisering av kjente uttak av mineralressurser er tema som vi vil komme tilbake til i arealdelen. DMF ber kommunen om å være bevisst behovet for ressurser når det skal settes av områder i arealdelen. Kommunen bør da sikre utnyttelse av eksisterende ressurser og eventuelt sette av nye områder for uttak ved behov.

7 Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder Lars Libach rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Lars Libach Mottakere: Nore og Uvdal kommune Sentrum RØDBERG Kopi til: 2

8 Vår dato: Vår referanse: 2017/7189 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Geir Sørmoen Nore og Uvdal kommune Innvalgstelefon: Rødberg Nore og Uvdal kommune - Uttalelse til varsel om oppstart og forslag til planprogram for kommuneplanens - samfunnsdel Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 16. november 2017 med varsel om oppstart og forslag til planprogram for ny samfunnsdel for Nore og Uvdal kommune. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i Den nye planen skal gjelde for perioden Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig verktøy for kommunens helhetlige planlegging og skal omhandle langsiktige utfordringer, mål og ulike strategier. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for overordnede strategier i arealdelen. Fylkesmannens kommentarer Fylkesmannen vurderer høringsutkastet til planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel til å være ett godt utgangspunkt for videre arbeid med samfunnsdelen. Planprogrammet fremstår som oversiktlig og som trekker frem viktige problemstillinger som Nore og Uvdal står ovenfor i de neste årene. Fylkesmannen synes det er positivt at folkehelse og bolyst trekkes frem som ett av tre hovedsatsingsområder. Dette er også viktige tema for å tilrettelegge for ett attraktivt og godt lokalsamfunn. Planprogrammet fastslår at kommuneplanens samfunnsdel skal bygges opp med en «rød tråd» som kan følges gjennom handlingsprogram, økonomiplan og ut i virksomhetsplanleggingen på de enkelte fagavdelingene. Dette kommer tydelig frem ved at mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel skal videreføres i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Videre er det positivt at kommunen vil at kommunens mål og strategier i planarbeidet skal være tydelige og gjennomførbare, jf. «..har satsingsområder med definerte mål (slik vil vi ha det) og strategier (slik gjør vi det), det gir gode muligheter for en samfunnsdel som virker styrende for de ulike sektorenes innsatser. Det er i planprogrammet vist til folkehelseloven 6 om mål og planlegging. Fylkesmannen ønsker i denne sammenheng å presisere at det er bestemmelsene i folkehelseloven 1 om lovens formål og 4 om kommunens ansvar for folkehelsearbeid, som definerer og fastslår kommunens ansvar for folkehelsearbeidet som samfunnsutvikler og lokal planmyndighet. Det fremkommer i planprogrammet at folkehelse skal legges til grunn i alt planarbeid, og at barn og unges helse og miljø skal vektlegges med grunnlag i data fra ulike kartlegginger om målgruppen. Fylkesmannen mener at det er viktig å ha fokus på sårbare innbyggergrupper Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

9 Side 2 av 3 som eldre, funksjonshemmede, innvandrere/gjestearbeidere. Likeledes er det viktig å legge til rette for sosiale møteplasser som kan motvirke ensomhet. Gode og varierte boligområder og etablering av flere arbeidsplasser er forhold som motvirker sosial ulikhet. I en kommune med store avstander vil nettverksbygging og sosiale møteplasser være relevante tema for økt trivsel og opprettholdelse av innbyggertallet. I kapittel 3 ønsker kommunen å utforme sine mål og strategier på grunnlag av oppdatert kunnskap om lokale utfordringer og de faktorene som påvirker helse og oppvekstkår i Nore og Uvdal spesielt. Dette er i tråd med nasjonale mål og føringer for kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. I den forbindelse er det viktig at kommunen innhenter kunnskap og data fra kommunens egne sektorer/virksomheter, samt frivillige lag og foreninger. Det går frem av planprogrammet at befolkningsveksten i hovedsak gjelder for Rødberg. Det er positivt at kommunen er bevist på denne befolkningsutviklingen og ønsker å tilrettelegge for et attraktivt kommunesentrum. Tilrettelegging for sentrumsnære boliger vil være i tråd med flere nasjonale føringer. Videre er utfordringene rundt veistandard og trafikksikkerhet viktige tema som skal vurderes. Å satse på tryggere ferdsel for gående og syklende vil kunne gi gevinster også i form av økte muligheter for fysisk aktivitet og nettverksbygging, nye kulturtiltak og sosiale møteplasser. Under kapittel 4 trekkes det frem utfordringer rundt arealforvaltningen av hytteområdene. Vi vil anbefale kommunen om å utarbeide strategier for forvaltningen av utmarksområdene med tanke på hytteutviklingen og sette klare grenser som sikrer en bærekraftig forvaltning hvor interesser knyttet til naturmangfold, landskap og friluftsliv blir tilstrekkelig ivaretatt. Fylkesmannen berømmer kommunen for å ha som intensjon å utarbeide en samfunnsdel med klare og konkretisere mål der alle sektorer skal bidra. Fylkesmannen imøteser gjerne mer fokus på utjevning av sosiale ulikheter i helse, samt fokus på sårbare og/eller marginaliserte befolkningsgrupper. Det er viktig at kommunen legger til rette for at innbyggernes medvirkning i det videre arbeidet med utforming av kommuneplanens samfunnsdel, og at man evaluerer det eksisterende folkehelsearbeidet før man setter nye mål og utformer nye tiltak. Med hilsen Eli Kristin Nordsiden avdelingsdirektør Geir Sørmoen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

10 Side 3 av 3 Kopi til: Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Statens vegvesen region sør Serviceboks Arendal Mattilsynet Felles postmottak - postboks 2381 BRUMUNDDAL Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør 383 Postboks Tønsberg

11 UTVIKLINGSAVDELINGEN NORE OG UVDAL KOMMUNE Sentrum RØDBERG Vår dato: Vår referanse: 2017/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Kjersti Morseth Hallerud, tlf Uttalelse til høring - planprogram for kommuneplanens samfunnsdel i Nore og Uvdal kommune Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel i Nore og Uvdal kommune er på offentlig ettersyn i henhold til 4-1 og i plan- og bygningsloven med frist for uttalelse 10. januar Planprogrammet skal redgjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Nore og Uvdal har laget et godt grunnlag for en god planprosess for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har stilt seg noen gode spørsmål som skal jobbes med i den videre prosessen. Kommunen har også gjennomført en kartlegging av utredningsbehov innenfor ulike temaer slik at de har en oversikt over videre kunnksapsbehov. Når det gjelder regionale føringer for planarbeidet vil Buskerud fylkeskommune minne om at Regional plan for Hardangervidda er under revidering slik at det kan rettes opp i avsnittet: «Regionale planer under utarbeidelse». Likeledes ble Regional plan for kulturminnevern i Buskerud Kulturminnekompasset vedtatt av fylkestinget 27.april 2017, og bes føres opp under avsnittet: Regionale planer som har betydning for Nore og Uvdal» Folkehelse Folkehelse er et av fokusområdene kommunen ønsker å løfte frem i arbeidet med samfunnsdelen. Buskerud fylkeskommune mener kommunen gjør en god vurdering ved ikke å utarbeide en egen kommunedelplan for folkehelse, men heller implementere folkehelse i alt planarbeid for kommunen. Det mener fylkeskommunen er et riktig grep, men det er krevende i den forstand at det stilles krav til samarbeid mellom de som tradisjonelt jobber med folkehelse og planarbeid. Det må aktivt opprettes koblinger for å få til et slikt samarbeid mellom ulike fagfelt. Nore og Uvdal er imidlertid på god vei til å få til disse koblingene da det jobbes mye med folkehelse i et bredt perspektiv i kommunen. bfk.no Side 1 av 3 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

12 Gjennom Helsedirektoratets «Nærmiljøprosjekt» har Numedalskommunene i 3 år en unik mulighet til å koble arbeidet med folkehelse til planarbeid for eksempelvis å øke trivsel og dermed folkehelsen hos innbyggerne. Buskerud fylkeskommune deltar i prosjektet, og oppfordrer kommunen til å bruke kunnskap og data fra prosjektet inn i kommuneplanprosessen. Det er i flere omganger gjennomført karlegging av hvordan innbyggere trives i kommunen. Nore og Uvdal har jobbet spesielt bra med ungdom, som er en viktig gruppe å jobbe med i kommuneplanens samfunnsdel. Tettstedsutvikling I forlengelsen av fokus på folkehelse, er tettstedsutvikling et viktig ledd i arbeidet mot best mulig trivsel og attraktivitet for innbyggerne. Nore og Uvdal er allerede godt i gang i arbeidet med å utvikle Rødberg sentrum, og fylkeskommunen bidrar gjerne i det arbeidet videre. Rødberg sentrum er kommunesenter med handels- og servicefunksjoner. Buskerud fylkeskommune utarbeider nå en regional areal- og transportplan der det legges opp til at Rødberg som tettsted skal videreutvikles for å betjene kommunens behov for handels- og servicefunsjoner. Fylkeskommunen støtter derfor opp om en videreutvikling av Rødberg sentrum. Ved å legge til rette for tilbud som skaper aktivitet, ny næring og boligutvikling vil Rødberg kunne øke sin attraktivitet som tettsted både for sine innbyggere og tilreisende hyttebeboere. Med henvisning til den regionale planen for kulturminner, vil vi i den forbindelse peke på at kulturminner kan være en ressurs i tettstedsutviklingen. Kulturminner bidrar til å gi steder identitet og tidsdybde, samtidig som kulturminner kan bidra til å skape tilhørighet og trivsel. Arealstrategier For å oppnå et attrativt sentrum på Rødberg, må kommunen prioritere strategier og tiltak som understøtter nettopp dette. Kommunen presiserer selv at overordede mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for utformingen av kommuneplanens arealdel. Det blir derfor veldig viktig å legge inn noen prioriterte arealstrategier i samfunnsdelen som legger videre føringer for kommunens fremtidige arealbruk. Nore og Uvdal kommune stiller selv noen gode spørsmål for hvor og hvordan bolig- og fritidsutvikling, næringsutvikling og tettstedsutvikling bør planlegges for premtiden. Arbeidet med å finne svar på disse spørsmålene vil bli viktig i denne planprosessen, og vil danne et godt grunnlag for kommunens arealstrategier i samfunnsdelen. I areal- og transportplanlegging er viktige premisser å legge til rette for blant annet bolig- og næringsutvikling i korte avstander til sentrum for å legge til rette for økt gange og sykkelbruk. Mer folk i og nær sentrum skaper mer aktivitet og trivsel, og derved også økt attraktivitet for tettstedet. Nore og Uvdal er en hyttekommune, og Rødberg bør ha mulighet for å tiltrekke seg hyttebeboerne for ulike servicefunksjoner. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel blir et viktig arbeid for Nore og Uvdal kommune med de ønsker kommunen har for fremtiden. Fylkeskommunen anbefaler kommunen å gjøre prioriteringer for hva som faktisk er viktigst for kommunen å få til fremover. For at alle skal jobbe i samme retning er det viktig med gode og stramme nok strategier å styre etter. Side 2 av 3

13 Kulturminnevern Den regionale planen for kulturminner sitt hovedmål er «Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling». Planen gir også en oversikt over kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie. Oversikten over de verneverdige kulturmiljøene skal være et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i forbindelse med planlegging og utvikling i kommunene. Mer informasjon om planen finnes på Fylkeskommunen vil påpeke at skilting og tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljøer kan bidra til gode friluftsopplevelser. Mange kulturminner er godt egnet som turmål og det er et stort potensiale for å kunne bruke kulturminner i friluftsatsinger og i attraksjonsutvikling. Kulturarv kan også være grunnlag for opplevelsesproduksjon, attraksjonsutvikling og næringsutvikling. Det er viktig til å stimulere til bruk av materiell og immateriell kulturarv som grunnlag for ny næringsutvikling, spesielt innenfor reiselivsnæring og håndverk. Buskerud fylkeskommune ønsker lykke til i det videre arbeidet, og ber kommunen ta kontakt om det er behov for bistand til faglige vurderinger underveis i prosessen. Med vennlig hilsen Kjersti Morseth Hallerud fagleder plan Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Statens vegvesen Region Sør Serviceboks ARENDAL Side 3 av 3

14 Nore og Uvdal Kommune Att: Høring. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel i Nore og Uvdal kommune Dette er en felles høringsuttalelse fra Nore og Uvdal Næringsselskap SA og Buskerud Næringshage AS. Vi gleder oss til prosessen med oppdatering av kommuneplanens samfunnsdel for Nore og Uvdal, og mener denne har stor betydning for hvordan vi jobber fremover i kommunen. Det blir en viktig føring for hvordan vi angriper arbeidet med både destinasjonsutvikling, samfunnsutvikling og næringsutvikling. Derfor er det også viktig for oss å være delaktige i prosessen og bidra til god medvirkning fra næringslivet. Vi har for øvrig noen konkrete tilbakemeldinger på innholdet i planprogrammet, og viser derfor til punktene under: Punkt 3.0. Tilleggsspørsmål til planprosessen: - Hva er status i Nore og Uvdal i 2018 i forhold til gjeldende kommunedelplan /samfunnsdel. Dette kan gi noen signaler på hvordan organiseringen og arbeidet så langt har vært vellykket på de forskjellige områdene. - Er Nore og Uvdal et sted hvor drømmer kan realiseres? - Har Nore og Uvdal en klar identitet? Punkt 3.1. Tillegg i aktuelle problemstillinger: - Hvordan kan Nore og Uvdal også bli en mer attraktiv kommune å besøke? Punkt 3.3 Tillegg i aktuelle problemstillinger: - Hvordan skal Nore og Uvdal også tilrettelegge for økt kompetanse for digitalisering og innovasjon i eksisterende og nytt næringsliv. Punkt 3.4 Tillegg i aktuelle problemstillinger: - Hva gjør Nore og Uvdal et godt sted å være for barn, voksne og eldre? (i tillegg til ungdom) Punkt 3.6 Tillegg i aktuelle problemstillinger: - Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bidra til å sikre vekst og utvikling i allerede etablert næring? - Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bidra til økt kompetanse i næringslivet. - I hvor stor grad skal Nore og Uvdal kommune bidra til ytterligere reiselivsmessig infrastruktur? Og i tilfelle hvilken type infrastruktur? Postadresse: Postboks 7 Besøksadresse: Sentrum, 3631 RØDBERG E-post: post@nusba.no Org. nr Telefon:

15 Punkt 3.7 Tillegg i aktuelle problemstillinger: - Hvordan skal Nore og Uvdal kommune tilrettelegge for bedre trafikkavvikling i Rødberg sentrum samt bidra til at trafikkmønsteret gjør at flere stopper for service og handel. - Hvordan skal Nore og Uvdal påvirke viktige regionale samferdselsprosjekter og vegprosjekter? Eks. Svene- Hokksund traseen som ville vært veldig viktig for økt næringsutvikling. Punkt 3.8 Tillegg i aktuelle problemstillinger: - Hvilke sammenhenger må sees på med hensyn til beredskap og næringsutvikling og type næring man har i Nore og Uvdal. Punkt 5.2 Medvirkning - Vi mener at det bør organiseres medvirkning også blant barn og eldre. Generelt: Vi mener også at det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en innbygger-undersøkelse i forhold til de ulike hovedtemaer. Vennlig hilsen Nore og Uvdal Næringsselskap SA og Buskerud Næringshage AS Gro Irene Svendsen Tlf Mail. groirene@nusba.no eller groirene@nhage.com Postadresse: Postboks 7 Besøksadresse: Sentrum, 3631 RØDBERG E-post: post@nusba.no Org. nr Telefon:

16 Forslag til Planprogram for Kommuneplanens samfunnsdel - Nore og Uvdal kommune Til sluttbehandling i kommunestyret

17 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, INNHOLD 1 Innledning Rammer og føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Interkommunalt samarbeid Kommunale føringer Viktige tema/fokusområder i kommuneplanens samfunnsdel hvordan skal Nore og Uvdal utvikles? Befolkningsutvikling og tettstedsutvikling Folkehelse Digitalisering og innovasjon Oppvekst Omsorg Næringsutvikling Samferdsel og annen infrastruktur Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneorganisasjon Nore og Uvdal kommunes rolle i regionen Kommuneplanens arealdel Bolig- og fritidsboligutvikling Næringsutvikling Tettstedsutvikling Prosess Organisering Medvirkning Fremdriftsplan

18 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Innledning Kommuneplanen er kommunens overordnede politiske styringsdokument og skal gi langsiktige rammer for utvikling av kommunesamfunnet som helhet og forvaltningen av arealressursene i et års perspektiv. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel, arealdel og en handlingsdel. Et viktig prinsipp i plan- og bygningsloven er at det skal være sterke koblinger mellom samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen er førende for mer detaljerte planer og budsjetter. Kommuneplanens samfunnsdel viser kommunens langsiktige mål og strategier og hvilke utfordringer og muligheter kommunen står overfor. Kommuneplanens samfunnsdel skal vise ønsket utvikling i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Planperioden er 12 år, men perspektivet og konsekvensene er lenger. Minst en gang hver valgperiode skal kommunestyret vurdere om kommuneplanen skal revideres. I kommunens planstrategi for perioden har kommunestyret vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres i Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon Hovedhensikten med samfunnsdelen av kommuneplan: Bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling Verktøy for strategisk styring Styrke medvirkning og politisk styring Kommuneplanens arealdel omfatter hele kommunen. Den er juridisk bindende og styrer den langsiktige arealutviklingen. Arealdelen skal sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå/bygger opp under mål og strategier i samfunnsdelen. Arealdelen består av plankart, planbeskrivelse og bestemmelser. Kommuneplanens arealdel (og arealdelplaner) er styrende for mer detaljerte arealplaner og utbyggingstiltak. I kommunens planstrategi for perioden har kommunestyret vedtatt at kommuneplanens arealdel skal revideres i Planstrategien avklarer hvilke kommunedelplaner og sektorplaner som skal utarbeides i valgperioden. Kommunedelplan med handlingsdel kan utarbeides for et geografisk område, et tema eller for et virksomhetsområde der tidshorisonten er lang. Sektorplan utarbeides for et bestemt område, tema eller sektor der tidshorisonten er mellomlang. Her må det ikke utarbeides handlingsdel. Kommuneplanens handlingsdel (handlingsprogram) er en plan for gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner, sektorplaner og eventuelt andre planer, jfr. Plan- og bygningslovens Handlingsdelen skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. Handlingsdelen (handlingsprogrammet) er et styringsdokument for kommunens løpende virksomhet og gir konkrete prioriteringer for sektorene. Handlingsdelen skal revideres årlig. I Nore og Uvdal inngår økonomiplan og årsbudsjett i kommuneplanens handlingsdel. 3

19 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Planprogrammet beskriver hva som skal avklares og hva som skal utredes i selve planprosessen, samt hvordan prosessen skal gjennomføres. Planprogrammet skal ikke ta stilling til reelle planspørsmål. Krav om planprogram er hjemlet i plan- og bygningsloven 4-1. Utkast til planprogram som ligger ute til høring og offentlig ettersyn peker på en rekke tema som alle kan være viktige å svare opp gjennom arbeidet med kommuneplan. Vi ber om tilbakemeldinger på hvilke tema det er ekstra viktig å ha fokus på de neste årene, slik at vi kan nå målsettingen med planarbeidet som er å få en samfunnsdel som: Er overordna og ser sammenhenger Tar opp tema som er relevante og strategisk viktige for utviklingen av Nore og Uvdal kommune som samfunn og organisasjon. Synliggjør politiske valg av retning Har satsingsområder med definerte mål (slik vil vi ha det) og strategier (slik gjør vi det) Har en arealstrategi som sikrer at målene i samfunnsdelen blir videreført i arbeidet med kommuneplanens arealdel 2 Rammer og føringer Utviklingen i kommunen påvirker og blir påvirket av utviklinga i regionen, i fylket og i landet. Derfor må kommuneplanens samfunnsdel legge til grunn og bygge videre på både kommunale, regionale og nasjonale planer, regler, målsettinger og oppgaver. 2.1 Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 o Gode og effektive planprosesser o Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling o Attraktive og klimavennlige by- og tettsteder 4

20 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 2014 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Mål og planlegging i folkehelseloven, jf Regionale føringer Regionale planer som har betydning for Nore og Uvdal: Regional planstrategi Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Regional plan for reiselivet «Først mot fremtiden» Regional plan for Hardangervidda Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Regional plan for kunnskapssamfunnet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Regional plan for kulturminnevern i Buskerud Kollektivtransportplan for Buskerud fylke utvikling mot 2030 Regionale planer under utarbeidelse: Regional areal- og transportplan Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Regional plan for Hardangervidda rulleres 2.3 Interkommunalt samarbeid Nore og Uvdal kommune er med i en rekke formaliserte interkommunale samarbeid gjennom Kongsbergregionen og i Numedal. Kongsbergregionen består av kommunene Kongsberg, Notodden, Tinn, Hjartdal, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. 2.4 Kommunale føringer Planstrategien i Nore og Uvdal understreker behovet for en ny samfunnsdel. Planstrategien synliggjør utviklingstrekk og utfordringer i Nore og Uvdal og gir prioriteringer av hvilke planoppgaver som skal utarbeides/ rulleres fram mot Utarbeidelse av kommune(del)planer og sektorplaner (årstall er sluttbehandling av plan): 2017 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for stier og løyper (vedtatt) Kommunedelplan for beitebruk Helhetlig ROS-analyse Arbeidsgiverplattform Smittevernplan Fosterhjemsplan for Numedal Demensplan Plan for målrettet ernæringsbehandling Hovedplan for vann Trafikksikkerhetsplan (vedtatt) 2018 Arealdelen av kommuneplan Kommunedelplan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering (Pasientretta?) Kommunedelplan for oppvekst 5

21 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Kommunedelplan for energi og klima Plan for beredskapsledelse i Nore og Uvdal Flyktningeplan Plan for psykisk og sosial omsorg ved kriser Helseberedskapsplan Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Hovedplan for avløp Hovedplan for veger 2019 Kommunedelplan for helhetlig forebyggende rusplan Kommunedelplan for pleie, rehabilitering og omsorg (Kommuneområde? Endre navn til helse og omsorg?) Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommunedelplan for næring Strategisk kompetanseplan 2020 Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for bolig Kommunedelplan for kulturminner (oppstart 2020) Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Strategi for jordbruk og skogbruk Kommuneplanens samfunnsdel har «Vekst og trivsel i Nore og Uvdal» som en visjon med tre hovedsatsingsområder: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser er juridisk bindende, og er delt inn i fem delplaner: Kommunedelplan for Tunhovd 2006 Kommunedelplan for Myrset Ånesgården 2009 Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst, Kommunedelplan for deler av Trillemarka Rollag Østfjell er innlemmet i denne planen 2015 Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest 2015 Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg

22 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Viktige tema/fokusområder i kommuneplanens samfunnsdel hvordan skal Nore og Uvdal utvikles? Gjeldende samfunnsdel er ikke oppdatert i forhold til Nore og Uvdal kommunes endrede økonomiske situasjon. Gjeldende samfunnsdel av kommuneplan vedtatt i 2011 er i liten grad et styringsverktøy i Det bør utarbeides tydeligere strategier og prioriteringer. Samfunnsdelen må bygges opp slik at den røde tråen kan følges gjennom handlingsprogram, økonomiplan og virksomhetsplaner på de enkelte fagavdelingene. Satsingsområdene må være: Områder der utfordringene må løsest på tvers av fagområde Områder der kommunen har handlingsrom til å gjøre endring Spørsmål til planprosessen Skal visjon og satsingsområder videreføres i ny kommuneplan? Hva er hovedutfordringene til Nore og Uvdal kommune? Hvilke fortrinn har Nore og Uvdal kommune? Hvilken utviklingsretning skal Nore og Uvdal kommune gå i? Hvordan kan Nore og Uvdal bli en mer attraktiv kommune for bosetting og næringsliv? Hva kan gjøres for å fremme helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold i Nore og Uvdal? 3.1 Befolkningsutvikling og tettstedsutvikling Nore og Uvdal kommune har en klar negativ befolkningsutvikling i perioden på 495 personer. I perioden 2009 til 2014 hadde kommunen imidlertid en svak positiv befolkningsutvikling med 54 personer, og man kan kanskje spore antydning til stabilisering i perioden Rødberg hadde i perioden en økning i befolkningen på 141 personer, mens kommunen samlet i samme periode hadde en nedgang på 207 personer. Pr bodde det 2530 personer i Nore og Uvdal kommune. SSB sitt hovedalternativ anslår en svak befolkningsreduksjon i årene som kommer, og anslår folkemengden i 2040 til å ligge på ca personer. Folketall og en ballansert befolkningssammensetting er en av hovedutfordringene. Behov for utredninger: Samle inn og bruke eksisterende relevante data fra Statistisk sentralbyrå. Gjennomføre innbyggerundersøkelse. Aktuelle Aktuelle problemstillinger Hvordan kan vi legge til rette for at veksten i folketallet skal øke/ stabiliseres og sikre ei god befolkningssammensetning? Hvordan kan vi utnytte det at flere flytter til Rødberg enn til øvrige deler av kommunen? Hvordan skal kommunen håndtere en voksende eldre folketallsutvikling? Hvordan bør forholdet være mellom Rødberg som kommunesenter og øvrige deler av kommunen? 7

23 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Strategi for utvikling av Rødberg? Strategi for utvikling av øvrige deler av Nore og Uvdal? Hvilke arealgrep bør det legges til rette for/ gjennomføres for å gjøre Nore og Uvdal kommune til en mer attraktiv kommune å bo og drive næring i? Hva skal til for at innflyttere ikke flytter igjen etter kun et par år? Hvordan kan kommunen investere i dagens unge for å få de til å flytte hjem etter endt utdanning? Skal kommunen åpne for å bosette flere flyktninger? Hvordan kan Nore og Uvdal bli en mere attraktiv kommune å besøke? 3.2 Folkehelse Skal legges til grunn ved alt planarbeid. I planstrategien er det derfor ikke lagt opp til at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for folkehelse. Gjennom folkehelseprosjektet i Numedal er det gjennomført flere kartlegginger. Prosjekt «Ungdata» som omfatter helse, helseatferd/holdninger og miljøforhold. Prosjekt «Barnevennlige kommuner» som tar for seg barns medvirkning og levekår. Behov for utredninger: Det er ikke behov for nye omfattende utredninger. Aktuelle problemstillinger Hva kan gjøres for å fremme helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold i Nore og Uvdal? Hva skal til for å skape bedre holdninger i ungdomsmiljøet i Nore og Uvdal? 3.3 Digitalisering og innovasjon Føringene for arbeidet med digitalisering skjer i hovedsak gjennom arbeidet i Kongsbergregionen der «SuksIT» (samarbeidsorgan for kommunenes satsning og samarbeid innen digitalisering) og «Kongsbergregionen IKT Drift» (K-IKT) er sentrale. Hvordan kan digitalisering og innovasjon inngå som viktig elementer i alt utviklingsarbeid i Nore og Uvdal kommune? Hvordan påvirker digitaliseringen de mellommenneskelige relasjonene? Hvordan bidra til at offentlige tjenester oppleves som sammenhengende og helhetlige for alle brukere? Langsiktige mål og strategier knyttet til digital kommunikasjon 3.4 Oppvekst Kommunen har i dag fire barnehager i tettstedene Uvdal, Nore, Tunhovd og Rødberg. Vi har to skoler, Uvdal skole med 70 elever fra klasse og Rødberg skole med 280 elever fra trinn. Numedal videregående skole ligger på Norefjord. Barnetallsutviklingen har vært stabil de siste årene til tross for tidligere prognoser om stor nedgang. Resultatene fra Ungdata viste at det er noen områder som gir spesielle utfordringer for ungdommen i Nore og Uvdal kommune: tobakk og rus, risikoatferd og vold. 8

24 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Behov for utredninger: Samle inn og bruke eksisterende relevante data og undersøkelser, som ungdata, SSB og folkehelseprofiler. Aktuelle problemstillinger Langsiktige mål, strategier og prioriteringer for skoler og barnehager Hvordan kan arbeidet i skolene og barnehagene videreføres for å få til enda bedre læringsmiljø? Hvordan kan skolene og barnehagene bygge opp om lokal identitet og sikre gode faglige resultat etter en nasjonal standard? Hva gjør Nore og Uvdal til et godt sted å være? Hvordan kan vi involvere barn og ungdom til å være med å påvirke egen hverdag og egen fremtid? Hvordan kan samarbeid med Numedal videregående skole bidra til et bedre læringsmiljø? Hvordan kan arealretta strategier sikre lærings-miljøet i skole og barnehager? På hvilket nivå skal kultur- og fritidstilbudet i Nore og Uvdal ligge? Hvordan stimulere til fysisk aktivitet i hverdagen? 3.5 Omsorg I Nore og Uvdal kommune utgjør befolkningen over 67 år 19,5 % av den totale befolkningen. Dette er en høy andel sammenlignet med andre kommuner. Samhandlingsreformen gir utforinger. Som hyttekommune har vi utfordringer knyttet til det å dimensjonere helsetilbudet til alle som har et behov. Kommuneområdene helse, sosial og barnevern og pleie, rehabilitering og omsorg er slått sammen til ett kommuneområde. Behov for utredninger: Samle inn og bruke eksisterende relevante data og undersøkelser. Det er ikke behov for nye omfattende utredninger. Aktuelle problemstillinger Behov for langsiktige mål, strategier og prioriteringer for helse og omsorg Hvordan kan kommunen sikre rekruttering og rett kompetanse i helsetjenestene? Hvilken rolle skal frivillig sektor og frivilligsentralen ha for helsetjenestene? Hvordan kan befolkningen i større grad selv legge til rette for egen alderdom? Hvordan dimensjonere for riktig helsetilbud til hyttebeboere? Hvordan kan kommunen legge til rette for mer effektive omsorgstjenester? 3.6 Næringsutvikling Nore og Uvdal kommune er i stor grad eget bo- og arbeidsmarked. Dette forklares med et isolert arbeidsmarked med lang avstand til pendlingsomlandet (Kilde: Vareide, Telemarksforskning 2013). Dette gjør det svært viktig at antall arbeidsplasser i kommunen opprettholdes. Kommunen nådde en topp i antall arbeidsplasser i 2013 med 1345 arbeidsplasser. Det har vært en svak reduksjon i arbeidsplasser i 2014 og Nore og Uvdal kommune er den arbeidsgiver med flest arbeidsplasser i kommunen. 9

25 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Når man ser på sysselsettingen fordelt på næring ser man en bekymringsfull reduksjon i antall ansatte innenfor jordbruk og skogbruk siste sju år. Nore og Uvdal kommune er en arealmessig stor kommune, og primærnæringen er viktig for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Utmarksnæring er tradisjonelt viktig for Nore og Uvdal. Behov for utredninger: Næringsanalyse. Aktuelle problemstillinger Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bli en bedre kommune å drive næringsutvikling i? Hvordan skal vi bruke næringsfondet framover? Hva kan gjøres for å få motivere til næringsutvikling og etablering av nye bedrifter? Hva kan gjøres for å videreutvikle eksisterende bedrifter? Hvilke type arbeidsplasser skal kommunen arbeide for å tiltrekke seg? Hvilke type næringsvirksomheter trenger Nore og Uvdal? Kan landbruk, kultur og turisme dra mer nytte av hverandre? Hvordan kan kommunen, næringsliv og innbyggere bli et bedre vertskap? Hvordan kan Nore og Uvdal kommune nytte seg av hyttefolks kompetanse og kjøpekraft? Hvordan sikre best mulig balanse mellom vern og bruk av utmarka? Hvordan kan vi oppnå en høyere verdiskaping i fjellandbruket med utgangspunkt i mat- og utmarksressurser, opplevelser og landskap, og større grad av lokal foredling av egne råvarer? Hvordan skal Nore og Uvdal som nasjonalparkkommune utvikles? 3.7 Samferdsel og annen infrastruktur Nore og Uvdal kommune har ni vannverk i drift. Kommunen har seks renseanlegg og tre andre infiltrasjonsanlegg for avløp. Vegnettet i Nore og Uvdal besår av fylkesveger, kommunale veger og private veger. Vi har ingen riksveg i kommunen. Det er totalt 87 km kommunale veger i Nore og Uvdal, hvorav ca. 33 km har fast dekke og ca. 54 km har grusdekke. I tillegg har kommunen medansvar i forhold til Eggedalsvegen (ca. 20 km) og ansvaret for brøyting/vintervedlikehold av Vestsidevegen i Uvdal. Store avstander og relativt høg trafikk langs fv. 40 knyttet til hytteutbygging gir utfordringer for tilrettelegging for gående og syklende. Behov for utredninger: Det er ikke behov for omfattende nye utredninger. Aktuelle problemstillinger Hvordan skal Nore og Uvdal sikre nok vann med god kvalitet ved nye utbygginger? Fokus på trafikksikkerhet i Nore og Uvdal. Hvordan skal Nore og Uvdal legge til rette for at gående og syklende kan ferdes trygt? Fokus på veinettet, herunder- reisetid, vedlikehold og nye veier? Fv. 40 som en av stamveiene mellom østlandet og vestlandet? Hvordan påvirker økt trafikk og endret kjøremønster innbyggerne i Nore og Uvdal? Hvilken rolle skal Nore og Uvdal ha som vegeier? 10

26 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Hvordan samarbeide med andre aktører på videreutvikling av bredbånd/ fiber? 3.8 Samfunnssikkerhet og beredskap Nore og Uvdal kommune har frivillig brannvesen og kommunal legevakt. I tillegg er det lensmannskontor og ambulanse stasjonert på Rødberg. Risiko- og sårbarhetsanalysen for Nore og Uvdal er fra 2011 og skulle vært rullert i Formålet med kommunal beredskapsplikt er at kommunene skal arbeid helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorene i kommunen. Kunnskap om risiko og sårbarhet er vesentlig for å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer, og for å redusere konsekvensene dersom den inntreffer. Gjennom å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse får kommunene både bedre oversikt over og økt bevissthet om risiko og sårbarhet. Helhetlig ROS-analyse skal legges til grunn for revisjon av kommunens beredskapsplan. Behov for utredning: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse utarbeides i Langsiktige mål, strategier og tiltak gjennom helhetlig ROS-analyse og beredskapsplaner. Hvilke utfordringer har Nore og Uvdal i forhold til endringer i klima? Hvordan ønsker Nore og Uvdal å legge til rette for et systematisk beredskapsarbeid internt og i samarbeid med eksterne aktører? Hvordan påvirker endringer i viktige beredskapsfunksjoner som brann, legevakt og politi samfunnet i Nore og Uvdal? Hvordan møter vi disse endringene? Hvordan skal kommunen som organisasjon og samfunn forholde seg til endringer i klima og miljø? 3.9 Kommuneorganisasjon Hvordan skal Nore og Uvdal kommune utvikle og dimensjonere egen organisasjon for å møte stadig raskere endringer i samfunnet? Mål og strategier for å rekruttere og beholde medarbeidere Mål og strategier for å bygge rett kompetanse i egen organisasjon Kontinuerlig lederutvikling Hvordan kan kommunen utvikles som en god demokratisk arena? Forventningsavklaringer mellom innbyggere og kommunen? 3.10 Nore og Uvdal kommunes rolle i regionen Hvilken rolle skal Nore og Uvdal ha i Kongsbergregionen? Hvilken rolle skal Nore og Uvdal ha i Numedal? Hvordan påvirker forpliktende samarbeid organisasjonen Nore og Uvdal kommune? Hvilken rolle bør Kongsbergregionen spille i utviklingen av Nore og Uvdal kommune? 11

27 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Kommuneplanens arealdel Overordna mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for utforming av kommuneplanens arealdel. 4.1 Bolig- og fritidsboligutvikling Hvordan hvor ønsker vi å tilrettelegge for boligutbygging? Hvordan og hvor ønsker vi å legge til rette for fritidsboligutbygging? Er det områder i Nore og Uvdal det ikke skal legges til rette for fritidsboliger 4.2 Næringsutvikling Hvilke områder i Nore og Uvdal skal det legges til rette for næringsutvikling? Hvilke type næring passer best hvor? Beiteproblematikk 4.3 Tettstedsutvikling Hvordan kan arealretta grep føre til styrka folkehelse i Nore og Uvdal? I hvilke områder av Nore og Uvdal kan det bygges tett? Forholdet mellom Rødberg som tettsted og øvrige grender? 12

28 Utkast - Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Nore og Uvdal kommune, Prosess 5.1 Organisering Kommunestyret vedtar planprogram og kommuneplan Formannskapet er politisk styringsgruppe og legger planforslag fram for kommunestyret Administrativt har rådmannen det overordna ansvaret. Administrativ arbeidsgruppe ledet av rådmannen med kommuneplanlegger som sekretariat og kommunalleder for NMK som medlem. 5.2 Medvirkning Arena for medvirkning: «Bygdeutvalg/ lokalsamfunnsutvalg» Hyttebeboere kontakt via nyopprettet «hytteforum» Næringslivet egen møteareana Nore og Uvdal Næringsselskap og Ungdomsrådet vil være viktige medspillere i planprosessen. Andre organisasjoner og lag kan også bli trukket inn etter behov. Planforslag blir drøftet i administrasjonen underveis i planprosessen. 5.3 Fremdriftsplan Oppstart og planprogram på høring Høringsfrist 10. januar 2018 Vedtak planprogram 19. mars 2018 Desember ukers høring Arbeid med planutkast Desember - juli 2018 Åpne møter Medvirkning Planforum September 2018 Politisk behandling av utkast Oktober2018 Formannskapet Kommunestyret Høring minimum 6 uker 15. desember 2018 Etterarbeid Desember/ januar 2019 Vedtak kommunestyret Februar

29 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 140 Saksmappe : 2017/1406 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Fastsettelse av planprogram - Kommunedelplan for Beitebruk MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret Saken gjelder: Fastsettelse av planprogram for kommunedelplan for beitebruk i medhold av plan- og bygningsloven Forslag til planprogram datert , ble sendt på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist Fakta: I henhold til planstrategi for Nore og Uvdal , vedtatt , skulle arbeidet med kommunedelplan for beitebruk startes opp i Planen skal vedtas innen utgangen av Målet med beitebruksplanen er å dokumentere beitebruken i utmarka og synliggjøre de verdiene som utmarksbeite representerer. Beitebruksplanen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag både i planarbeid, saksbehandling og ved vurdering av fremtidig arealbruk. Gjennom en handlingsplan vil det bli foreslått tiltak som styrker beitebruken og reduserer konfliktnivået. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan for perioden etter planog bygningslovens kapittel 11. Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsene om konsekvensutredning. Det er konkludert med at planen ikke omfattes av kravet til konsekvensutredning, jfr. Planog bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger. Sentrale tema vil imidlertid bli nøye omtalt og vurdert som en del av planbeskrivelsen, jf. planprogrammets kapittel 4.

30 Kommunen mottok følgende merknader til planprogrammet innen høringsfristen: Fylkesmannen i Buskerud, : - Vi minner om at veilederen H Garden som ressurs kan være relevant å liste opp i kapittel 5, overordna føringer. Utover dette har vi ingen øvrige merknader. Buskerud Fylkeskommune, : - Planfaglige merknader; Punktene som er satt opp i forslag til planbeskrivelsen ser ut til å dekke godt de ulike interesser som berøres, og Nore og Uvdal legger opp til en bred sammensatt referansegruppe som sikrer ulike hensyn og god forankring i planprosessen. - Kulturminnevern; Kulturminnekompasset Regional plan for kulturminnevern i Buskerud ble vedtatt av fylkestinget 27. april Målet i den regionale planen er «Bruk av kulturarv som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling». Fylkeskommunen ber om at den regionale planen føres opp blant føringene for planarbeidet. - Buskerud Fylkeskommune anbefaler at kjente kulturminner og kulturmiljøer avmerkes i plankart som hensynssoner og at det utarbeides bestemmelser og retningslinjer som ivaretar kulturminnehensyn. Rådmannens vurdering: Iht. Plan og bygningsloven 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Merknadene fra fylkesmann og fylkeskommune vurderes å være kommentarer til det videre planarbeidet, og tas med som innspill til selve kommunedelplanen. Innspill knyttet til tilleggsoppføringer til kapittel 5, overordna føringer tas til følge; Veilederen H-2401 Garden som ressurs og Regional plan for kulturminnevern legges til under overordna føringer. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret fastsetter i medhold av Plan- og bygningsloven 11-13, jfr. 4-1, planprogram for kommunedelplan for beitebruk. Planprogrammet er datert Vedlegg: 1 Planprogram kommunedelplan for beitebruk datert Uttalelse til varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram - kommunedelplan for beitebruk 3 Uttalelse til varsel om igangsetting av arbeid med kommunedelplan for beitebruk og høring av planprogram

31 KOMMUNEDELPLAN FOR BEITEBRUK NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM Utlagt til offentlig ettersyn med høringsfrist Revidert

32 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET INNHOLD OG VIRKNING AV PLANEN PLANAVGRENSING PLANBESKRIVELSE OVERORDNA FØRINGER ORGANISERING AV PLANPROSESSEN MEDVIRKNING FRAMDRIFT

33 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET Det er vedtatt i kommunens planstrategi for at arbeidet med beitebruksplan skal startes opp i Målet med beitebruksplanen er å dokumentere beitebruken i utmarka og synliggjøre de verdiene som utmarksbeite representerer. Beitebruksplanen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag både i planarbeid, saksbehandling og ved vurdering av framtidig arealbruk. En vil gjennom en handlingsplan foreslå tiltak som styrker beitebruken og reduserer konfliktnivået. Bakgrunnen for arbeidet med kommunedelplan for beitebruk er at arealbruken i kommunen er i stadig endring, det er flere interesser knyttet til utmarksområdene nå enn tidligere. I Nore og Uvdal kommune er det flere sterke arealinteresser som beitebruk, reiseliv, friluftsliv og hyttebygging. Noen områder er i dag preget av økt konfliktnivå mellom beitebruk og økende press på utmarka gjennom hyttebygging og økt turisttrafikk, samt gjengroing av områder som tidligere ble beitet. I enkelte deler av kommunen er rovdyrproblematikk hovedårsak til redusert bruk av utmarksbeiteområder. Det er og utfordringer med økende grad av gjengroing i innmarksbeiteområder, som følge av for lavt beitetrykk, ensidig beiting og eiendommer som ikke har drift med husdyr lenger. Det vil gjennom planarbeidet være viktig å skape en felles forståelse mellom ulike næringer for verdien og nytten av beiting for å skape et åpent, variert og vakkert kulturlandskap, og at dette også har stor verdi for andre enn beitebrukeren. 2. INNHOLD OG VIRKNING AV PLANEN Planen skal utarbeides som en kommunedelplan for perioden , etter plan- og bygningslovens kapittel 11. Dette innebærer at det må utarbeides planbeskrivelse og plankart med tilhørende bestemmelser. Kommunestyret skal gjøre en vurdering av behov for revidering av beitebruksplanen minst en gang i hver valgperiode jf. pbl Det skal utarbeides handlingsplan som en del av planen, denne anbefales rullert hvert år. Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsene om konsekvensutredning. Det er konkludert med at planen ikke omfattes av kravet til konsekvensutredning, jf plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger. Sentrale tema vil imidlertid bli nøye omtalt og vurdert som den del av planbeskrivelsen, jf. planprogrammets kapittel PLANAVGRENSING Kommunedelplan for beitebruk gjelder for hele Nore og Uvdal kommune. 3

34 4. PLANBESKRIVELSE Det vil ikke bli utarbeidet egen konsekvensutredning til kommunedelplanen. I tråd med planog bygningslovens 4-2 skal det utarbeides en planbeskrivelse. Det er utarbeidet en foreløpig disposisjon for planen: - Planbeskrivelse o Mål o Strategier o Fakta om beitebruken i Nore og Uvdal Beitebruk i Nore og Uvdal Organisert beitebruk Dyretallet i Nore og Uvdal opp gjennom tidene Stølsdrift Kulturlandskapet Gjengroing Tap og tapsårsaker o Ressursgrunnlaget Arealgrunnlaget Verdi av utmarksbeitene o Lovverk og rammer Aktuelle lover og forskrifter o Utfordringer knyttet til beitebruk Beiteretten og gjerdehold Interesser knyttet til utmark Reiseliv og utbyggingsinteresser Rovvilt Friluftsinteresser Inngjerding av fritidstomter Sperregjerde Båndtvang - Bestemmelser - Plankart - Tiltak/handlingsplan 4

35 5. OVERORDNA FØRINGER Nasjonale føringer: Plan og bygningsloven Naturmangfoldloven Friluftsloven Aktuelle lover og forskrifter knyttet til beitebruk, gjerding mv. Forskrift om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat Forskrift om Hardangervidda Nasjonalpark med tilhørende forvaltningsplan Øvrige verneforskrifter Velkommen til bords (Meld. St. 9) Endring og utvikling en framtidsrettet jordbruksproduksjon (Meld.St.11) Veileder H-2401 Garden som ressurs Regional plan for kulturminnevern i Buskerud Regionale og kommunale føringer: Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 2010 Regional plan for Hardangervidda Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Buskerud Næringsplan for Nore og Uvdal kommune Samordna handlingsplan for næringsarbeid i Nore og Uvdal kommune Arealdelen av kommuneplan er i Nore og Uvdal kommune oppdelt i følgende kommunedelplaner: o Tunhovd, 2006 o Myrset Ånesgården, 2009 o Nore og Uvdal Øst, 2015 o Nore og Uvdal Vest, 2015 o Dagalifjell med Rødberg, 2017 Kommunedelplan for stier og løyper,

36 6. ORGANISERING AV PLANPROSESSEN Kommunedelplanen utarbeides av en arbeidsgruppe fra administrasjonen for næring, miljø og kommunalteknikk med kommuneplanlegger og jordbrukssjef, samt representant fra Buskerud Næringshage. For å sikre lokal forankring og bred medvirkning forslås det å opprette en referansegruppe med representanter fra særlig berørte interessegrupper; - Nore og Uvdal Bondelag - Nore og Uvdal Bonde og småbrukarlag - Produsentlaget Tine Numedal - Nore og Uvdal Sau og geit - Nore og Uvdal skogeierlag - Uvdal sankelag - Øvre Uvdal beitelag - Lågaros beitelag - Lågliberget beitelag - Geitvassdalen beitelag - Tunhovd sanke og beitelag - Nore sankelag - Utmarkskonsulent i Nore og Uvdal kommune - Turistsjef og daglig leder for Nore og Uvdal Næringsselskap - Næringskonsulent i Nore og Uvdal kommune - Representant fra Nore og Uvdal kommunale sti og løypenemnd - Representant fra Nore og Uvdal hytteforum 7. MEDVIRKNING Planprogrammet vil bli lagt ut til offentlig ettersyn som kunngjøres i lokalaviser og på kommunens nettsider. Relevante og berørte myndigheter, organisasjoner og foreninger vil bli direkte tilskrevet. Gjennom planprosessen vil det bli avholdt minst ett åpent møte for berørte parter, der det gis mulighet for innspill på innhold i planen. 6

37 8. FRAMDRIFT Planarbeidet er planlagt med følgende framdriftsplan i Utarbeidelse av planprogram Varsel om oppstart av planarbeid, høring av planprogram Gjennomgang av innspill, forslag til endelig planprogram etter vurdering av innspill Fastsettelse av planprogram i kommunestyret Offentlig ettersyn av forslag til plan Åpent møte med berørte parter Revisjon av planen etter offentlig ettersyn Okt Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Vedtak i kommunestyret 7

38 Vår dato: Vår referanse: 2017/597 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Geir Sørmoen Nore og Uvdal kommune Innvalgstelefon: Rødberg Nore og Uvdal kommune - Uttalelse til varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram - kommunedelplan for beitebruk Fylkesmannen viser til brev av 12. desember 2017 med varsel om oppstart og høring av planprogram i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for Beitebruk i Nore og Uvdal kommune. Hensikten med kommunedelplanen er å dokumentere beitebruken i utmarka og synliggjøre de verdiene som utmarksbeite representerer. Fylkesmannen vurderer planprogrammet som et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommunedelplanen. Det kunne med fordel vært utarbeidet konkrete mål eller føringer for videre arbeid. Men vi vurderer foreslåtte inndelingen av kapitlene i planbeskrivelsen til å gir et godt bilde av hvordan Nore og Uvdal kommune ønsker å utarbeide kommunedelplanen. Vi minner om at veilederen H Garden som ressurs kan være relevant å liste opp i kapittel 5, overordna føringer. Utover dette har vi ingen øvrige merknader. Vi minner om at Fylkesmannen kan være behjelpelig med statistikk og utarbeidelse av kart for å vise alt fra tekniske installasjoner til saltplasser og drifteveier i de ulike beiteområdene. Som tidligere påpekt ved tildeling av midler til arbeidet med kommunedelplan for beitebruk. Med hilsen Eli Kristin Nordsiden avdelingsdirektør Geir Sørmoen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

39 UTVIKLINGSAVDELINGEN Nore og Uvdal kommune Sentrum RØDBERG Vår dato: Vår referanse: 2017/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Kjersti Morseth Hallerud, tlf Høringsuttalelse til Varsel om igangsetting av arbeid med kommunedelplan for beitebruk og høring av planprogram - Nore og Uvdal kommune Buskerud fylkeskommune har fått forslag til planprogram til kommunedelplan for beitebruk i Nore og Uvdal til offentlig ettersyn med hørinsfrist Nore og Uvdal kommune varsler i samsvar med plan- og bygningslovens oppstart av planarbeid med kommunedelplan for beitebruk. Planfaglige merknader Bakgrunnen for arbeidet med kommunedelplan for beitebruk er at det stadig er økt press på utmarksarealer og interessekonflikter iforhold til bruk og rettigheter til utmark. Formålet med planarbeidet er å skape en felles forståelse mellom ulike næringer for verdien og nytten av beiting for å skape et åpent, variert og vakkert kulturlandskap. Buskerud fylkeskommune støtter prioriteringen med dette arbeidet, og mener kommunen har lagt et godt grunnlag for planarbeidet. Punktene som er satt opp i forslag til planbeskrivelsen ser ut til å dekke godt de ulike interesser som berøres, og Nore og Uvdal legger opp til en bred sammensatt referansegruppe som sikrer ulike hensyn og god forankring o planprosessen. Kulturminnevern Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud ble vedtatt av fylkestinget 27. april Målet i den regionale planen er «Bruk av kulturarv som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling». Mer informasjon om planen finnes på bfk.no/kulturminnekompasset. Fylkeskommunen ber om at den regionale planen føres opp blant føringene for planarbeidet. bfk.no Side 1 av 2 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

40 Regional plan for kulturminnevern i Buskerud omfatter en oversikt over verneverdige kulturmiljøer hvor blant annet Uvdal kirkebygd, Smådøldalen, Dagali-Seterdalen, Dyregravshalle, Nordmannsslepa og Nore I og Numedalsbanen er oppført blant kulturmiljøene. Flere av disse områdene omfatter verdifulle kulturlandskap som bidrar til å fortelle om fylkets jordbrukshistorie, seterdrift og bruk av utmark gjennom historien. Oversikten angir områder hvor det bør vises særlige hensyn til kulturminneinteresser. Oversikten over verneverdige kulturmiljøer av regional verdi er ikke juridisk bindende, men skal være et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i forbindelse med planlegging og utvikling i kommunene. Fylkeskommunen gjør også oppmerksom på at det finnes fredete kulturminner innenfor planområdet og viser til kulturminnedatabasen Askeladden for mer informasjon om disse. Buskerud fylkeskommune anbefaler at kjente kulturminner og kulturmiljøer avmerkes i plankart som hensynssoner og at det utarbeides bestemmelser og retningslinjer som ivaretar kulturminnehensyn. Buskerud fylkeskommune ser at kulturlandskap, stølsdrift og gjengroing står oppført blant temaene for kommunedelplanen, og ser positivt på at Nore og Uvdal kommune utarbeider en beitebruksplan da beitedyr er viktig for å holde kulturlandskapene i hevd og hindre gjengroing. Med vennlig hilsen Kjersti Morseth Hallerud fagleder plan Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Statens vegvesen Region Sør Serviceboks ARENDAL Side 2 av 2

41 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 026 Saksmappe : 2018/194 Avd. : Helse og omsorg Saksbehandler : Christianne Stroop Utvidelse av vertskommunesamarbeid i NAV Numedal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret Saken gjelder: Utvidelse av vertskommunesamarbeid i NAV Numedal til også å gjelde Flyktningetjenesten og saksbehandling av Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal. Fakta: Numedalskommunene har i flere år hatt interkommunalt samarbeid om NAV, sist formalisert med kommunestyrevedtak i Flesberg og Rollag kommuner fattet samtidig også vedtak om vertskommunesamarbeid på flyktningeområdet. Samarbeidet har vært organisert under NAV-leder. Denne tjenesten består i dag av 4,6 årsverk med en avdelingsleder, som har delegert myndighet innenfor daglig drift og personalansvar. Rollag kommune er vertskommune i NAV-samarbeidet og har fått delegert nødvendig myndighet fra de øvrige rådmennene. De to andre kommunene omtales som samarbeidskommuner i herværende sak. Nore og Uvdal kommune rettet våren 2017 en formell henvendelse til Rollag kommune med ønske om å utvide vertskommunesamarbeidet til også å gjelde flyktningetjenesten i Nore og Uvdal samt «Husbankens virkemidler». De tre rådmennene, kommunalsjef for helse og omsorg, avdelingsleder flyktningetjenesten og NAV-leder har avholdt flere møter for å drøfte muligheter og konsekvenser av et utvidet samarbeid.

42 Vurderinger kommuneloven kap. 5 A Kommunelovens kap. 5 omhandler bestemmelsene om vertskommunesamarbeid. Kommunene er godt kjent med denne formen for samarbeid tidligere slik at denne saken tar ikke for seg ytterligere drøftinger rundt dette utover å nevne at dersom det er snakk om å overføre vedtaksmyndighet (muligheten til å fatte enkeltvedtak etter et lovverk), så er dette løsningen man må gå for. Vurderinger arbeidsmiljøloven kap. 16 Et vedtak om å inngå i et vertskommunesamarbeid vil for samarbeidskommunene innebære en virksomhetsoverdragelse. Flesberg kommune har allerede gjennomført dette, men for Nore og Uvdal vil det innebære at man følger opp arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse (kap. 16). Dette omhandler ivaretagelse av arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Nore og Uvdal kommune har gjennomført samtaler med involvert ansatt og med HTV i Fagforbundet. Det er viktig at tidligere og ny arbeidsgiver skal drøfte overdragelsen med ansattes tillitsvalgt snarest etter vedtak om overdragelsen er fattet (AML 16-5). Husbankens virkemidler Husbanken har flere ordninger som forvaltes av kommunene. Den ene er bostøtte for de som har lave inntekter og høye bokostnader. Det søkes enten elektronisk eller med bistand fra kommunen. Den andre ordningen er Startlån/tilskudd. NAV har fram til nå administrert denne ordningen for Flesberg og Rollag, mens det har vært en egen saksbehandler på Kommuneområde helse og omsorg i Nore og Uvdal kommune. Numedalskommunene har hatt felles lokale retningslinjer for bruk av startlån siden Flyktningetjeneste og økonomi Mottak, bosetting, opplæring og oppfølging av flyktninger involverer i dag mange ansatte og mange etater/kommuneområder. Når en flyktning flytter til en kommune, kan dette bidra til økte utgifter på flere områder. Det kan være bolig og administrasjon forbundet med å skaffe bolig, innvandrer- og flyktningkontortjenester, sysselsettingstiltak, sosialkontortjenester og sosialhjelp, barnevernstjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. I kommunene i dag er det avtaler mellom etatene/kommuneområdene for hvordan integreringstilskuddet skal fordeles på bakgrunn av tildelte tjenester og behov. Alle tre kommunen har de siste årene tatt imot mange flyktninger og familiegjenforeninger. For alle tre kommunene samlet er det gjennom de siste 5 årene bosatt over 200 flyktninger. Dette har tidvis skapt stor arbeidsbelastning på tjenestene slik at det i dag jobbes med å finne et bemanningsnivå som er riktig, samtidig som det er knyttet stor usikkerhet til fremtidig størrelse på tjenesten. Det er både nye bosettinger som skal følges opp, men også de som har kommet tidligere har behov for oppfølging. I september 2017 meldte IMDI at kommuner under 5000 innbyggere ikke kan regne med å få mottak av flyktninger i 2018 så lenge flyktningsituasjonen er som den er i Norge. Det estimeres å være 65 millioner mennesker på flukt i verden, mens Norge ikke har hatt lavere mottakstall på 25 år. Det er i dag opp til Stortinget å beslutte hvor mange flyktninger Norge skal ta imot de kommende årene. Mange kommuner har bygd opp kapasitet og kompetanse etter den flyktningkrisen vi hadde høsten 2015.

43 Denne uforutsigbarheten i rammebetingelser stiller store krav til kommunene for å håndtere svingningene i både bemanning og økonomi. Numedalskommunen fikk ikke tildelt flyktninger i Tabellen viser for 2018 antall bosatte flyktninger i hver kommune. Antall bosatte flyktninger i hver kommune Flesberg 97 Rollag 57 Nore og Uvdal 51 Bemanning Tjenestene drives i dag med 1,0 årsverk i Nore og Uvdal og 4,6 årsverk i Rollag og Flesberg. Alle utgifter tilknyttet den enkelte flyktning er det bosettingskommunene som dekker. Fordelingen av kostnader til årsverk foreslås basert på antall flyktninger i den enkelte kommune. Rådmannens vurdering: NAV har i flere år hatt et kommuneovergripende samarbeid og har levert tjenester i tråd med kommunenes behov. Det å ha Flyktningetjenesten i Flesberg og Rollag organisert i NAV har fungert bra, både gjennom NAV-leders deltakelse i rådmennenes ledergrupper, nærheten til kollegaer i NAV (som også jobber med flyktninger) og tilgangen til NAVs virkemiddelapparat. Særlig det å jobbe for å styrke andre etaters/kommuneområders forpliktelser overfor flyktninger og også frivillighetens (lag, organisasjoner, enkeltpersoner) rolle i inkluderingsarbeidet vil være viktige fokusområder framover. Med over 200 bosatte flyktninger i dalen vil det være viktig å jobbe for at de integreres og blir en del av arbeidslivet her, fremfor at de flytter og bidrar andre steder. Tjenesten må organisere seg i takt med hvordan rammebetingelsene endrer seg. Det bør ligge som en føring at de økonomiske rammene tilpasses/begrenses av det årlige integreringstilskuddet. Det er også viktig å forsøke å skape forutsigbarhet både for de ansatte og andre berørte etater/kommuneområder slik at man unngår alt for store svingninger i tjenestetilbudet. Dette kan løses ved å benytte tidligere avsatt integreringstilskudd slik at man i kortere perioder kan dempe effekten av redusert inntekter. Inntektene i tjenesten er inkluderingstilskuddet og skal dekke utgiftene rundt etablering og oppfølging av bosatte flyktninger i de enkelte kommune. Fordelingen av utgifter er knyttet til antall flyktninger den enkelte kommune til enhver tid bosetter. Bortsett fra lederavlønning som fordeles likt, foreslås det at administrative kostnader fordeles ut fra antall flyktninger i den enkelte kommune. I lys av den uforutsigbare flyktningsituasjonen må tjenesten til enhver tid sørge for å legge bemanning og innsats på et nivå som harmonerer med inntektene.

44 Det er mange ting som påvirkes av manglende bosetting av flyktninger. Alt fra bemanning av selve flyktningetjenesten til oppbygd kapasitet og kompetanse i skole, barnehage, helse i stor grad finansiert av integreringstilskudd. Det samme gjelder for boliger bygd med Husbanktilskudd tiltenkt denne brukergruppen og ikke minst norskopplæringen som kjøpes av Numedal videregående og Kongsberg norsksenter. Begge disse tilbudene må vurderes dersom inntektene reduseres. Erfaringer fra vertskommunesamarbeidene viser at for kommunene har dette vært en god måte å organisere tjenesten på for å kunne levere gode tjenester. Det bidrar til å øke kvaliteten på arbeidet, robustheten i tjenesten, forutsigbarheten for og likebehandlingen av brukerne. Dette taler for å utvide tjenesten til å inkludere Nore og Uvdal. Kompleksiteten i flyktningarbeidet, geografiske avstander og de mange kontaktflatene man har mot andre etater/kommuneområder og frivilligheten indikerer at det selv med en sammenslåing og økning i årsverk vil være krevende for en liten tjeneste å hente ut alle samarbeidseffektene. Én tjeneste i hele Numedal vurderes allikevel å være positivt for fagmiljø, kollegasamarbeid og samhandlingen med andre etater. Nore og Uvdal kommune har per i dag kun en ansatt i flyktningetjenesten, noe som er svært sårbart i forbindelse med ferieavvikling, kurs, sykdom o.l. En interkommunal tjeneste vil gi den ønskede robusthet og stabilitet, som anses å være nødvendig for å kunne ha en forsvarlig tjeneste. Når det gjelder Husbankens virkemidler er dette et noe enklere område å samarbeide om, da det først og fremst handler om administrativt arbeid og saksbehandling som kan gjøres hvor som helst. Man kan da samle ressursene, øke kompetansen, få likere saksbehandling og i større grad jobbe med de boligsosiale virkemidlene. En forutsetning bør være at kommunene opphever sine lokale retningslinjer og går over til å benytte Husbankens retningslinjer for vurderinger. ( Dette vil bli fremmet som egen sak til kommunestyrene. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dagens organisering av NAV Numedal etter kommunelovens 28 b utvides til også å inkludere flyktningetjenesten samt Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal kommune. 2. Ny samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner etter kommunelovens 28b utarbeides. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner og Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyrene i Kommunestyret i Nore og Uvdal gir rådmannen fullmakt til å inngå en revidert samarbeidsavtale med Rollag og Flesberg kommuner, hvor rådmannen i Rollag får delegert nødvendig myndighet etter lov om sosiale tjenester i NAV,

45 gjeldsrådgivning, Husbankens låne-, tilskudds- og støtteordninger samt introduksjonsloven. 4. Nåværende styringsorgan for tjenesten bestående av et partnerskap representert ved rådmennene i de tre Numedals-kommunene og direktør for NAV Buskerud videreføres. 5. Fordeling av kostnader: Administrative utgifter (lønn og andre driftsutgifter) ved drift av sosialtjenesten i NAV (inkl. Husbankens virkemidler) fordeles på kommunene etter fordelingsnøkkel (Nore og Uvdal 40 %, Rollag 20 % og Flesberg 40 %). I flyktningetjenesten fordeles lønn til avdelingsleder med 1/3 på hver kommune, mens øvrige administrative kostnader fordeles etter antall bosatte flyktninger. Økonomisk stønad og utgifter knyttet opp til brukere dekkes etter medgåtte utgifter i den enkelte kommune. 6. Flyktningetjenesten i Numedal utarbeider selv, etter behov, administrative retningslinjer for drift og bosetting.

46 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 614 Saksmappe : 2017/922 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Andreas Sveen Forprosjekt nytt beredskapssenter MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret Saken gjelder: Forprosjekt nytt beredskapssenter. Fakta: I investeringsbudsjettet for 2017 ble det bevilget kr inkl. mva. til ombygging av garderober på brannstasjonen for å oppfylle krav til ren og skitten sone, samt nye kontorer i 2. etasje. Det er i budsjett for 2018 bevilget ytterligere kr inkl. mva. for å dekke ekstra kostander til universell utforming, brannkrav osv. Den nåværende brannstasjonen er relativt gammel, og har en uhensiktsmessig plassering. Med bakgrunn i byggets tilstand, plassering og kostnader ved tilbygg/utbedring, ble det i formannskapet holdt en orientering og samtidig reist spørsmål om det kan være mer hensiktsmessig å vurdere etablering av et helt nytt beredskapssenter for samlokalisering av de tre nødetatene. Etter orienteringen i formannskapet ble administrasjonen bedt om å komme tilbake med en politisk sak som gjelder spørsmål om et mulig fremtidig beredskapssenter i Nore og Uvdal. I dag er beredskapsetatene lokalisert på ulike adresser. Lokalisering Det er krav til brannvesenets utrykningstid til Bergtun på 10 minutter i henhold til dimensjoneringsforskriften 25, noe som legger begrensninger på plassering av et nytt beredskapssenter. Et nytt beredskapssenter må derfor ligge mellom Skogentippen og

47 demningen på Rødbergdammen. Det er flere tomter som kan være aktuelle, men alle krever forprosjekt av utrykningsvei og kryss, samt koordinering mot Statens Vegvesen før man kan gå videre med tomtealternativene. Potensielle leietakere Ambulansetjenesten og politiet lokalt har gitt positive, men uforpliktende tilbakemelding på spørsmålet om et mulig felles beredskapssenter. Kostnader Kostnader til et nytt beredskapssenter vil avhenge av tomtevalg og areal på nybygget. Et eventuelt forprosjekt må utrede dette nærmere. Det er andre kommuner som har gjennomført tilsvarende prosjekter: Søndre Land Kommune bygger nytt beredskapssenter for brann og ambulanse. Beredskapssenteret får et areal på 1300 m² fordelt på 2 plan og kostnad på 43 mill. kr inkl. mva. Ringebu kommune jobber med et beredskapssenter for brann, ambulanse, politi, samt barnevern for ca. 60 mill. kr inkl. mva. Gran kommune har bygget beredskapssenter for brann, ambulanse, politi og legevakt for 72 mill. kr, som et offentlig privat samarbeid (OPS). Det er da en privat utbygger som foretar investeringen, mot 25 års leieavtale med de ulike aktørene. Hol kommune har startet et forprosjekt for nytt beredskapssenter, men her foreligger ingen kostnader på nåværende tidspunkt. Rådmannens vurdering: Rådmannen oppfatter konklusjonen fra formannskapsmøte slik at det i første omgang er ønskelig å utarbeide en sak med spørsmål om gjennomføring av et forprosjekt for nytt beredskapssenter. Forprosjektet må avklare lokalisering, innhold og kostnad for bygget, samt etterbruk av dagens brannstasjon. Forprosjektet må vurdere innhold i bygget ut over nødetatene. Legekontor og legevakt kan integreres i senteret, men genererer mye besøk og setter krav til et større antall parkeringsplasser. Det er i dag utfordringer med trafikksituasjonen for både brannvesenet og ambulanse. Dagens brannstasjon må ombygges for å innfri HMS-krav og nye kontorer. Brannstasjonen har heller ikke reservekraft, noe som er påkrevd for å kunne opprettholde beredskapen ved strømbrudd av noe varighet. Trafikksituasjon Brannvesenet og ambulansen rykker ut på FV40 i samme X-kryss. Fartsgrense på stedet er 40 km/t og frisikt er begrenset av bru-konstruksjon i en retning og sving i andre retning. Det er i tillegg et fotgjengerfelt og bussholdeplass på stedet. Det er kort avstand til T-kryss med avkjøring mot Tunhovd.

48 FV 40 er tidvis svært trafikkert. Det er mange ansatte i området, herunder ansatte på kommunehuset og Nore Energi. Legesenteret har 12 pasienter i timen. I tillegg har kommunehuset et varierende antall besøkende. Trafikksituasjonen i krysset FV40 Brannstasjon Kommunehuset er ikke tilfredsstillende. På bussholdeplassen står det daglig busser, biler og myke trafikanter som sperrer vegen. Dette er kritisk når brannmannskapene kommer kjørende til brannstasjonen før utrykning, da de kommer i private eller kommunale biler. Ved uttrykning er det kritisk da brannbilene rykker ut gjennom bussholdeplassen. Ambulanse rykker i dag ut via parkeringsplass for legesenter og kommunehus. Dersom det ikke er aktuelt å bygge nytt beredskapssenter, må det iverksettes tiltak i forbindelse med bussholdeplass, slik at busser og myke trafikanter skilles fra brannvesenets utrykningsveg. Dagens bygningsmasse Dagens brannstasjon ble bygget i Bygget er ikke påkostet av betydning de siste årene, og har et vedlikeholdsetterslep. Det er også pålegg i forbindelse med HMS som fordrer investeringer. HMS og arbeidsmiljø er viktig, men gir ikke direkte bidrag til bedre beredskap eller bedre tjenester. I løpet av en 7-års periode anslås det investeringsbehov på 8-9 mill. kr på eksisterende bygg. Herunder blant annet etablering av ren og skitten sone, permanent kontorplass til feiertjenesten, utbedring av tak, etablering av reservekraft, generelt vedlikeholdsetterslep og noe energieffektiviseringstiltak. Egen virksomhet Ut over brannvesenet er det flere funksjoner som kan være aktuelle i nytt beredskapssenter og som kan dra nytte av de fasiliteter et slikt senter vil få. Legekontoret har noe investeringsbehov i dagens lokaler i nærmeste fremtid, og kan være aktuelle for et nybygg. Legekontor ser det som en forutsetning at de er lokalisert helt sentralt i forhold til busstasjon og sentrumsfunksjoner. Videre kan veterinærer og uteseksjonen være aktuelle i et nytt beredskapssenter, da disse tjenestene også har innslag av beredskap. Driftskostnader Et energiøkonomisk og energifleksibelt bygg bidrar til lave driftskostnader. En del funksjoner og fasiliteter kan være felles for ulike brukere og vil være gunstig fremfor at hver aktør har tilsvarende hver for seg. Risiko og sårbarhet Med et nytt beredskapssenter vil man stå bedre rustet i forhold til risiko og sårbarhet. Her kan kriseledelsen ha egnede tilrettelagte lokaler med nødvendige fasiliteter, sammen med beredskapsetatene. Beredskapsetatene vil få et tettere samarbeid, noe som vil styrke beredskapen og samhandling lokalt. Tjenestene som legges til senteret vil kunne ytes også ved svikt i normal strømforsyning.

49 Midlertidige tiltak i eksisterende bygning Det foreligger pålegg om utbedring av HMS-forhold i eksisterende bygg. Rådmannen vil undersøke muligheten for å få dispensasjon fra gjeldene bestemmelser i arbeidsmiljøloven, dersom det blir aktuelt å gjennomføre et forprosjekt for bygging av et nytt beredskapssenter. Alternativt må det i påvente av en eventuell beslutning om bygging gjøres noen midlertidige tiltak for å tilfredsstille gjeldende HMS-krav. Dette omfatter midlertidige bygningsmessige tiltak og noe utstyr. Utstyret kan benyttes videre. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det igangsettes et forprosjekt for bygging av nytt beredskapssenter. 2. Det bevilges kr ved bruk av disposisjonsfond til gjennomføring av forprosjektet. 3. Politiet og ambulansetjenesten inviteres til å delta i prosjektet. 4. Vedtatte investeringer for ombygging av brannstasjon utsettes inntil videre, med unntak av midlertidige tiltak for å ivareta HMS-krav, dersom dispensasjon ikke kan gis.

50 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 232 Saksmappe : 2018/210 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Grethe Myrann Nye regler i eiendomsskatteloven - Endring av utskrivningsalternativ for eiendomsskatt og overgangsregler skatteåret 2019 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Saken gjelder: I forbindelse med Regjeringens budsjettforlik og finanskomiteens innstilling vedtok Stortinget endringer i eiendomsskatteloven. For Nore og Uvdal kommune innebærer dette en endring i hvilke type eiendommer kommunen kan skrive ut eiendomsskatt på med virkning fra I tillegg omfatter også saken kommunens mulighet til å benytte seg av avbøtende tiltak for å kompensere for inntektstapet endringen medfører. Fakta: Til og med 2018 har Nore og Uvdal Kommune skrevet ut eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 3 C «berre på verk og bruk i heile kommunen». I begrepet «verk og bruk», lå tidligere kraftanlegg, kraft- og telelinjer, samt «andre verk og bruk» som har en produksjonsvirksomhet, for eksempel sagbruk, verksted, fabrikker, grustak m.m. Etter endringer i eiendomsskatteloven 4 andre ledd opphører «verk og bruk» som eiendomskategori. Eiendommene må heretter ilegges eiendomsskatt som for ordinære næringseiendommer. Produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner skal ikke inngå eiendomsskattegrunnlaget ledd lyder etter dette: «Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer

51 og liknande og likeeins næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med i eigedomsskattegrunnlaget for næringseigedom. Til næringseigedom vert ikkje rekna kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum. For vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum skal arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket.» Nore Uvdal kommune har i liten grad medregnet produksjonsutstyr i takstene ved forrige taksering i Derimot er de enkelte produksjonsinstallasjoner medregnet i takstene. Telelinjer, bredbåndsnett og kabel TV-nett regnes som produksjonsinstallasjoner. Muligheten til å beskatte disse bortfaller i sin helhet ved utgangen av overgangsperioden uavhengig av hvilken utskrivningskategori det velges. Avbøtende tiltak for kommunene De vedtatte endringene i eiendomsskatteloven gir store økonomiske utfordringer i form av tapte inntekter for flere industrikommuner. Derfor ble det i budsjettavtalen mellom H, Frp V og Krf bestemt at det skal fastsettes en årlig kompensasjon begrenset oppad til 500 mill. kr på landsbasis til kommuner som mister inntekter som følge av endringene. Det er fra regjeringen lagt til grunn at kompensasjonsordning skal gi «tilnærmet full kompensasjon» til kommuner som mister inntekter som følge av at adgangen til å skattlegge produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fjernes. I tillegg gis det et statlig skjønnstilskudd til kommunene til dekning av kostnader ved å omtaksere tidligere verk og bruk til næringseiendom. Overgangsregel til eiendomsskatteloven 3 og 4 I forbindelse med endringer i eiendomsskatteloven har Stortinget vedtatt overgangsregler til eiendomsskatteloven 3 og 4: «Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk som fram etter vert rekna som næringseigedom kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsett grunnlag. Det særskilte grunnlaget skal baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik seks sjudelar av differansen, og reduserast med einsjudel kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018». Dette betyr at kommunen i en overgangsperiode på 6 år vil kunne skrive ut eiendomsskatt på et særskilt fastsatt grunnlag som tilsvarer differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaket av at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke skal regnes med i eiendomsskattegrunnlaget. I 2019 vil man kunne skrive ut eiendomsskatt på seks syvendedeler av grunnlaget, med en reduksjon på 1/7 hvert år.

52 Dersom Nore og Uvdal kommune benytter seg av overgangsregelen må det skrives ut eiendomsskatt på næringsdelen av de tidligere verk og bruk. Etter endt overgangsperiode bortfaller hjemmelen for å skattlegge bygninger og grunn til de tidligere verk og bruk, såfremt ikke kommunen innfører eiendomsskatt på alle næringseiendommer. Skattesatsen for de berørte eiendommene kan ikke økes i overgangsperioden. Overgangsregelen eksempel på fastsetting av skattegrunnlaget og grunnlag for kompensasjonsordningen Differansen (kr ) overføres til det særskilte skattegrunnlaget som skal nedtrappes over 7 år, jf. overgangsregelen. Skattegrunnlag i 2019 etter overgangsregel: kr x 6/7 = kr (osv.). Siste år med inntekt fra det særskilte skattegrunnlaget blir Det særskilte skattegrunnlaget (differansen mellom takst 2018 og 2019) som reduseres med 1/7 årlig fra 2019 har en verdi på kroner 4 mill. kr. Skattesatsen er 7 promille. Rådmannens vurdering: Med bakgrunn de endringer som er vedtatt i eiendomsskatteloven må kommunestyret ta stilling til om det skal skrives ut eiendomsskatt bare på kraftanlegg og kraftnett etter den nye eiendomsskatteloven 3 bokstav c «berre på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum», eller om næringseiendommer skal beskattes på lik linje med kraftanlegg og kraftnett etter eiendomsskattelovens 3 bokstav d: «berre på næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum». Begrepet næringseiendommer favner all typer næringseiendommer i kommunen.