Kommunenes ansvar Seniorrådgiver Asgeir Jordbru Kommunal- og beredskapsavdelingen Fylkesmannen i Nordland
Hvordan unngå at det går galt?
Verktøykassen Lovverket Plan og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven Sektorlovgivning Plansystemet Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Byggesak Kunnskap Kjennskap Forslag til ny statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene.
Statlig planretningslinje Pbl 6-2.Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk avgrenset område. Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved: a) statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her, b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter loven her eller annen lovgivning. Mye vann i Vefsna. Her fra Troforsbrua. Foto: Ragnar Straum
SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Erstatter tidligere retningslinje for klima og energi Høringsrunde gjennomført Klimatilpasning tatt inn som tema. Det er høringsforslaget som presenteres i dag.
Ny SPR Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å sikre at kommuner og fylkeskommuner unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper og drar nytte av fordeler som følge av endringer i klimaet. Klimatilpasning handler om å ta hensyn til dagens og fremtidens klima. Klimaendringer vil påvirke natur og samfunn på både kort og lang sikt. Å ta hensyn til klimaet og endringer i dette er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling. Hensynet til klimatilpasning virker sammen med andre overordnede og tverrsektorielle mål for samfunns- og arealutvikling. Det skal i alle planer etter plan- og bygningsloven gjøres rede for hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for planleggingen, jf. forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Dersom det er usikkerhet knyttet til tilgjengelig kunnskapsgrunnlag som har betydning for utfallet av planen, skal dette tydelig fremgå. Når konsekvensene av klimaendringene vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn. Dette er nærmere forklart i de fylkesvise klimaprofilene som er utarbeidet. Klimaprofilene vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Planmyndigheten må selv vurdere behovet for å supplere nasjonal og regional informasjon med kunnskap om lokale og regionale forhold, herunder tidligere uønskede naturhendelser.
Planstrategi 10-1.Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.
Planstrategi Hva har skjedd i kommunen siden sist? Hvilke nye krav har kommunen fått sidens sist? Hvilken ny kunnskap har kommunen fått siden sist? Hvordan følger vi dette opp?
Oppfølging planstrategi Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Temaplaner f. eks. klima og energiplan
Planstrategi i ny SPR Kommunal og regional planstrategi skal omtale behov for oppdatering av eksisterende eller utarbeiding av nye planer i lys av forventede klimaendringer og tidligere uønskede naturhendelser.
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sivilbeskyttelsesloven 14. Kommunal beredskapsplikt - risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Anbefalt metode er å beskrive store dimensjonerende hendelser. Fylkes-ROS: Naturhendelser Ekstremvær og langvarig strømbrudd i Lofoten Kvikkleireskred i Fauske Fjellskred i Nordland Stormflo og flom i Mosjøen Store ulykker Gassutslipp ved storulykkesvirksomhet Skipsforlis utenfor Vega Atomulykke utenfor Helgelandskysten Tunnelbrann på E6 gjennom Sørfold Tilsiktede hendelser Terrorangrep i Nordland Alvorlig voldshendelse i utdanningssituasjon Sikkerhetspolitisk krise i nord Stormflo i Mosjøen 3. november 1971, foto: Helgeland Arbeiderblad
Plan- og bygningsloven 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
Kommuneplanens samfunnsdel Pbl 11-2.Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.
Kommuneplanens samfunnsdel Beskrive alternative strategier for samfunnsutvikling Langsiktige arealbehov Mulige konsekvenser av klimaendringer Er vi klimatilpasset i dag? Hva må vi gjøre for å tilpasse oss fremtiden? Ekstremværet Berit, Stormflo i Mosjøen november 2011, foto: Torild Wika
Samfunnsdelen i ny SPR Kommuneplanens samfunnsdel skal inkludere en vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Vurderingen skal skille mellom forhold av betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel, og forhold av betydning for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. I kommuneplanens samfunnsdel og andre relevante planer bør kommunen basert på lokale forhold, vurdere hvordan endringer i klima kan påvirke blant annet samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, naturmiljø, befolkningens helse, samt konsekvenser for berørte næringer (for eksempel endringer i infrastrukturtjenester, transport og reiseliv, vekstforhold og landbruk for øvrig).
Kommuneplanens arealdel Pbl 4-3.Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.
Arealdelen i ny SPR Kommuneplanens arealdel må brukes aktivt for å oppnå en samlet arealdisponering som ivaretar hensynet til et klima i endring. I planprogrammet skal det gjøres en vurdering av om hensynet til et endret klima innebærer behov for oppheving eller revisjon av gjeldende planer. Jordras over E6 ved Lønsdal Foto: Erik Slørdal Skjemstad
ROS-analyse Ny veileder utgitt i 2017 Oversikt føringer som kommune kan gi. Kvalitetskrav Kommunal oppfølging Ny sjekkliste kommer ila våren
ROS-analyse og reguleringsplan Kommunen må se til at: ROS-analysen ligger ved planen som en del av planforslaget, ROS-analysen tilfredsstiller krav som stilles til analysen, eventuelle risikoer og sårbarheter av betydning for plan området og utbyggingsformålet er presentert og tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Kommunen må ta nødvendige grep for at hensynet til samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Avmerke hensynssoner i planen (jf. 11-8 og 12-6) Vedta bestemmelser om utbygging, herunder forbud (jf. PBL 4-3) Avvise planen (jf. PBL 12-11). Ikke utsett nødvendige avklaringer til byggesak
ROS-analyser i ny SPR Arealer som vurderes tatt i bruk til utbyggingsformål kan være utsatt for farer, som for eksempel flom og skred. For å kunne forebygge tap av liv, helse, kritisk infrastruktur og andre materielle verdier er det nødvendig at det, gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser tidlig i planprosessen, vurderes om klimaendringer gir endret risiko og sårbarhet for slike hendelser. Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting og transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas. Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder. Planer skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Naturbaserte løsninger, eksisterende (våtmarker, naturlige bekker mv.) eller nye (grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.
Flom på mange nivåer Helhetlig ROS Samfunnskonsekvenser av hendelsen flom i Vefsna Fokus mot eksisterende infrastruktur Ros i kommuneplanens arealdel Avsette hensynssoner og bestemmelser utfra flomkartlagt område + klimapåslag Fokus mot fremtidig infrastruktur ROS i reguleringsplan Avklare om område eller deler av området er egnet til utbyggingsformålet.
Dispensasjonssaker Dersom kommunen gir dispensasjon fra planer der det er gjort ROS-analyse, bør det vurderes om ROSanalysen er dekkende for utbyggingsformålet. Hvis analysen ikke er dekkende, bør kommunen kreve en oppdatert ROS-analyse som er tilpasset utbyggingsformålets kompleksitet. Dette gjelder også dersom det ikke foreligger noen ROSanalyse. Nordlandsbanen ved Lønsdal, Kilde: NSB
Byggesak Pbl 28-1.Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Sørpeskred Jamtfjell Vefsn, kilde: NGI
Kommunale plikter Kommunen har en selvstendig plikt til å sørge for at kravene i 28-1 er oppfylt Ikke nok å opplyse tiltakshaver om faren Kan ikke stole blindt på opplysninger fra søkeren. Ansvarsfraskrivelse er ikke tilstrekkelig Flom i Mjølkeelva, Susendal. Foto: Helg.no
Erstatningsansvar Var det uaktsomt å tillate bygging på bakgrunn av eksisterende kunnskap? Var det uaktsomt av kommunen å ikke foreta nærmere vurderinger? Hvilke kilder eksisterte? (Skredhistorikk, aktsomhetskart, ROS-analyser, erfaring med mer?) Ullsfjordommen 5 hytter tatt i ras Kommunen ble erstatningspliktig for en av dem. Vårflom i Dversetelva, Saltdal. Foto: Asgeir Jordbru
Kunnskap og kjennskap Kunnskap må tilgjengeliggjøres og gjøres forståelig Eks. klimaprofil Nordland Folk må kjenne til hverandre Internt i kommunen Kommunen og andre etater
Spørsmål? Asgeir Jordbru Seniorrådgiver Kommunal- og beredskapsavdelinga Fylkesmannen i Nordland tlf: 75547863 mob: 93426200 fmnoajo@fylkesmannen.no www.fmno.no twitter facebook Stormflo Mosjøen 5/12-1979