Status for oppfølging av strategien Faggruppe Areal og transport for Osloregionen Oslo, 13. september 2017 Geir Berg
Hovedbudskap: Mer av transportene over lange avstander må tilrettelegges for skip og tog Behov for utvikling av tre regionale sentra med samordnet areal-, næring- og samferdselsutvikling Avlastning av Oslo for nasjonale godsfunksjoner
Temaer o Konkurranseflaten mellom transportmidlene o Veksten i tungtrafikken o Næringsutviklingen innen gods og logistikk o Nye løsninger som kan (og bør) komme
Jernbanens rolle er marginalisert for inngående gods Import på ferge, jernbane eller lastebil, målt i tonn 2009-2015 (SSB) Import med jernbane, totalt og per land målt i tonn 2009-2015 (SSB) o 4-5 % årlig vekst i lastebiltrafikken inn til Norge siden 2000 (antall biler), og ingen tiltak i sikte som tyder på at trafikkbildet endres. Kun 5 % av importen kom på bane i 2015 o Trafikkveksten drives i første rekke av lengre transportavstander og ikke av volumveksten. I perioden 1990-2014 har transportarbeidet økt 140 %, mens antall transporterte tonn innenriks har økt 40 % (TØI rapport 1555/2017) o I prognosene for trafikkutvikling i NTP tas det ikke høyde for endringer som ikke kan beregnes i modellene, som økning i transportavstand eller lastutnyttelse
Mange nye logistikksentra som betjener hele landet Nye logistikksentra 2000-2017 i Osloregionen (TØI) o o o o En økende andel tungtrafikk som må passere gjennom Oslo Logistikksentrene som retter seg mot hjemmemarkedet og med lav andel import lokaliseres seg i aksen Drammen-Gardermoen (primært nord for Oslo) Logistikksentrene som retter seg mot hjemmemarkedet og høy andel import lokaliserer seg sørøst for Oslo Skandinaviske kjeder etablerer seg i Sverige eller Danmark og distribueres i stor grad godset med lastebil til Oslo-regionen
Blommenholm Lysaker Vest Maritim Kløfta sør Hvam Taraldrud Gjelleråsen Tungtrafikken øker kraftig til Oslo og gjennom Oslo 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% o I samtlige hovedkorridorer øker trafikken med tunge kjøretøy (over 5,6 meter) mer enn persontrafikken (ÅDT). o Nøkkeltall 2016 for tunge kjøretøy: Taraldrud 5000 ÅDT, Blommenholm 8000 ÅDT og Hvam 10.000 ÅDT E 18 E 18 E 18 E 6 E 6 E 6 Rv 4 Endring 2010-2016 Prosent Kilde: Trafikkregistreringer, Statens Vegvesen for perioden 2010-2016 o Andelen tunge kjøretøy utgjør i intervallet 9 % til 14 % av trafikkmengden. o Veksten er desidert høyest i korridorene nord og sørøst for Oslo. Korridoren Oslo- Drammen er også attraktiv for vareeierne, men tilgjengelige arealer mangler
Jernbanens rolle styrkes for råvarer og industrigods, men svekkes for detaljhandelsvarer 3500 000 3000 000 2500 000 2000 000 1500 000 1000 000 500 000-2010 2011 2012 2013 2014 2015 Sum eksport med jernbane til Sverige Eksport skogsvirke, trelast og papiravfall på bane Sum eksport med lastebil til Sverige
Beskjeden satsing på gods på bane i NTP 2018-2029 o Fokus på forventet høyt trafikkvekst og «føre-var» løsninger for persontrafikken, som utbygging av IC nettet på Østlandet, men ikke for gods o Gods på bane har vanskelige og krevende rammebetingelser ikke minst i banenettet. Kun konsolidering av terminalene i Drammen og i Oslo, samt en ny, mindre terminal nord for Jessheim, vil sannsynligvis bli foreslått i den pågående konseptvalgutredningen o De statlige transportetatenes ensidig fokus på transportmodeller hemmer endringer fordi strukturelle virkninger av tiltak ikke kan beregnes heller ikke alternativ nytte for næringslivet eller alternativ nytte av frigjorte arealer til andre formål o Ekstrem vekst i investeringsomfanget per TEU nye løsninger må til
Sjøtransporten og havnenes betydning øker 20000 000 18000 000 16000 000 14000 000 12000 000 10000 000 8000 000 6000 000 4000 000 2000 000-2011 2012 2013 2014 2015 2016 Borg Havn Moss Havn Oslo Havn Drammen Havn Larvik Havn Grenland Havn IKS m/herøya 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - -100 000-200 000 Godsutviklingen over Oslo Havn 2011-2016 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% -20% Vekst i godsvolumet over alle havner i Oslofjorden, selv med bortfall av volumkrevende treforedlingsindustri (sum tonn for alle vareslag, eks. våtbulk). Kilde: SSB Arealknapphet i havnene. Ingen potensielle havnearealer igjen til sjøbasert næringsutvikling i Oslofjorden. De nærmeste arealene er i Grenland (Frier Vest) Kraftig vekst i godsomslaget for massevarer og byggevarer over Oslo Havn som følge av høy byggog anleggsaktivitet Endring tonn Endring %
Stadig skjevere retningsbalanse den største miljøutfordringen? 11 % vekst i containertrafikken over havnene i det indre Oslofjordområdet (Moss, Oslo og Drammen) i perioden 2010-2016. 20 % vekst i det ytre Oslofjordområdet (Borg, Larvik, Brevik). 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel containerenheter i sørgående retning % 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Indre Oslofjord Ytre Oslofjord Oslofjorden Stort importoverskudd i det indre Oslofjordområdet transportmidlene går tomme i retur ut av landet eller kjører langt for å finne last. Klar tendens til at næringsetableringene kommer stadig lenger unna pressområdene i Oslo
Nye løsninger må til o Øke anvendelsen av finansielle virkemidler for godsoverføring til skip og tog dersom veksten i lastebiltrafikken skal dempes (42 % volumvekst i detaljhandelen i Osloregionen forventes i perioden 2013-2030, ifølge TØI s prognoser) o Vurdere prioritering av nyttetrafikken i egne filer og på egne tider av døgnet for dempe køproblemene alternativt forsere ombyggingen av veisystemene utenom Oslo sentrum o Avklare rammebetingelsene for godstransport på bane (ingen tør å investere i bruk av bane med nåværende rammebetingelser) o Sikre at én utenriks banekorridor for gods er konkurransedyktig i Sør-Norge for alle typer gods. Det synes lettere å få til økt konkurransedyktighet mellom Oslo- Stockholm/Gøteborg/Malmø via Kongsvinger enn via Halden. o Sammenkobling av Hovedbanen og Kongsvingerbanen slik at gods kan rutes via Gardermoen og Kongsvinger til/fra det svenske banenettet og Nord-Norge og frigjøre kapasitet for persontrafikk på Kongsvingerbanen og styrke fjerntogtraséen til Stockholm o Sikre havnenes kapasitet og bakarealer samt god tilkobling til veinettet