Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner. Mest næring i dag. En revitalisering av gamle næringsområder og undersøke muligheter for boliger inn her. Tenker vi tradisjonelt bolig/næring, eller kan vi se andre muligheter? En mer effektiv utnyttelse av disse bynære arealene (beliggende mellom HIL og sentrum) Det er ønskelig at verdien identiteten og omdømmet til området endres som helhet at bydelen blir mer attraktiv. Når vi ser på hvordan området er bebygd i dag, må nok strukturen endres over tid. I dag «punktstruktur» og kjøring/parkering rundt. Mye ledig areal. I det følgende skal vi derfor se på hvilke elementer som kan skape en attraktiv by. 1
Jeg skal si noe genereltom hva vi tror er viktig å ta hensyn til når vi skal arbeide med byomforming. Byrommetet viktig fokus. Glasgow. Selv om vi ikke er i bysentrum så dannes det rom mellom husa. Hvordan kan området bli mer bymessig i omformingsprosessen? 2
Det skal bygges tettere! Sier regjeringen framtidens byer og erfaringene fra byomformingspilot prosjekter. Av klimahensyn skal tettheten redusere avhengighet av bil, skape bedre sikkerhet og bedre og renere miljøer. Utfordringerved fortetting: Enkeltreguleringer gjør det vanskelig å tenke helhet, tilgang til friområder og sosial og teknisk infrastruktur Få kvaliteter tilføres (butikker, kafeer og kulturtilbud) Arealknapphet, utearealene underbygges med parkeringsanlegg og med trange uterom med skyggefulle arealer I verste fall blir uterommene nakne og golde med lite vegetasjon. Spesielt savnes trær 23 i 2001) (FORTETT MED VETT 2008, eksempelsamling, på bakgrunn av St. melding Også vi tenker i gamle mønsteret. Gjør det samme men bare i ny skala? 3
Vi begynner med å se på strukturer.hva er en god bystruktur? Gamle byer har middelalder-struktur. Det ser ut som romma er skjært ut av en solid masse. Små rom men interessante. Organisk. (Split, Kroatia bymodell) Nyere byer har kvartalsstruktur som Kristiansand t.v. Mer regulært, men mange muligheter i strukturen, hvis komponentene er varierte. Begge strukturene har en sterk bymessig helhet og form. 4
I byområder finner vi ulike typer strukturer. Teppeform (boliger) åpen (gammel industri) lameller, punkt og lineært strukturert bebyggelse. I transformasjonsområder arbeider man nå med å skape nye gode og tette strukturer av mer oppløste strukturer. I Stavanger (bildet) (som har arbeidet med transformasjon i 10 år nå), finner vi i ett og samme område kan vi finne både punkt-struktur med hus midt på tomta, bebyggelse langs ei linje (her havna) eller lameller. Kvartal hvis det er noen, har forskjellig grad av sluttethet. 5
Denne kvartalsstrukturenkjenner vi fra vår egen by. Den er utforsket til å ha store fortrinn for bymiljøet! Kvartalsstrukturen i bygningsutforming gir økt attraktivitet enn for eksempel lamell bygg Den gir tetthet. Tetthet i byrom eren velkjent strategi for attraktivitet, denne typen by gir lett adgang til fasiliteter og service, og i praksis inkluderer kravet om «mixeduse». Dette fremmer sosial interaksjon og det gir igjen dimensjonen om livskvalitet. (Tette eller åpne kvartaler(studie Oxford, Glasgow) gir liten forskjell) 6
Kvartalsformenhar altså fordeler med å skape logiske og varierte byrom med lett tilgang til faciliteter. Åpen eller sluttet kvartalsform kan finne et mønster som kan ha ulik grad av sluttethet. 7
Ulike bystrukturer gir vidt forskjellige byrom! Attraktive byer er miljøvennlige byer der bilbruk og privatbilisme reduseres til et minimum. Når det gjelder områder som skal transformeres i byens utkant, må man finne et balansepunkt med forstsattnoe bilbruk men øket tilrettelegging for fotgjengere for at dette skalbli mer attraktivt. 8
Hva slags rom skapes? Gatene ligger der som et utgangspunkt. Men et hierarki under det overordna mellom husa og i kvartalene. Kan vi gjenåpne bekkeløp? Hvor skal vi ha bilfrie rom? Skal vi ta mer hensyn til sol og skyggeforhold når vi har muligheten til å lage en ny overordna gatestruktur? 9
Har tidligere nevnt at utfordringer ved byomforming er ofte høye tomtepriser og det blir for lite byrom til å gi kvalitet. Byrommene blir bygd på dekker, og får for lite grønt. De blir skyggefulle og for små til å innby til aktivitet. IOslo viser mange prosjekter seg som lite bra, normer for felles utearealer er ikke overholdt, og det blir for små utearealer man må bruke offentlige friområder. Men, Pilestredet park prosjektet, viser at det har vært mulig å utvikle et så stort område at det har vært mulig å differensiere tettheten og skape store felles utearealer. 10
Herer det grønne rom på liteplass. Gode solforhold. Nybygg kombinert med ombygging. Erfaringene viser at planlegging på områdenivå er en forutsetning for vellykket fortetting der grønnstruktur og byrom må legges til grunn før boligene planlegges. 11
Også, -jo mer sammenkoblet gatenett jo mer attraktivt! (se eksempel på dette) fra København Gjerne lange gater med tverrgater og med blandet trafikk. Andre elementer som blir viktig å se på dersom vi skal ha boliger inn er: nærhet til sentrum, ok kollektivholdeplasser, ok byens kuturtilbud, handel (i sentrum) og grøntområder vist seg å være viktig. Grøntområder må nok kobles inn her. Tilgang på større parker er mer attraktivt enn små grøntområder. 12
Gatene kan være en slags parker og grøntområder. Her ser vi en blanding av ulike virksomheter på gateplan som øker attraktiviteten. Ill. Great streets Roma,Via Cola di Rienzo 13
Nestunved Bergen, sharedspace Går det an å tenke nytt på strøksgatermed biltrafikk? Mer plass for gående og syklende gjør en bydel mer attraktiv. Romslige fotgjengersoner. Legge til rette for mer byliv, og byen blir mer attraktiv. 14
Nye byrom harde parker, gangveier osv. Kulturaksen Stavanger eksempel på at det er tilrettelagt for fotgjengere. Opplevelse av en større sammenhengende park selv om dette er bare delområder som forbindes som en gangvei. 15
Kanten mot hovedgata Jan Gehl prinsipper Deter den varierte miksen som er heldig for bylivet og byrommene Den monotone avblendafasaden må henvende seg mot de sidene av bygningene som ikke henvender seg til fotgjengerne. I en romdannende kvartalstrukturkan dette gå an. I en punktstrukturder rommene er lite definert, og der alle sider av bygget framtrer som fasader, er det vanskeligere! Gehl jobber med skala og rytme, transparens og opplevelsesrikdom når gode/dårlige byrom analyseres. 16
Tekstur og detaljer Blandede funskjoner Rytme The edge myk eller hard Mot de ulike sidene av tomta 17
En kant mot byrommet som er innbydende og variert gir et godt byrom. Å sette møbler ut hele året har blitt vanlig. Dette er en av de enkleste måtene å skape om et byrom på til å bli attraktivt. Men det bør være sol der!sol og skyggeforhold er et viktig tema i Lillehammer. Kan byen i nord ta bedre vare på dette enn i den gamle strukturen i storgata? Hvordan bør strukturen være da? Ikke alle kanter av bebyggelsen trenger å være slik. Men noen soner bør det være der det er boliger. 18
I hvilken grad er det valgt en god skala for bebyggelsen? Etasjehøyden må tas hensyntil terrengforholdene. Stavanger maks 5 etasjer av hensyn til eksisterende bebyggelse og stedskarakter. Høyde og terrengtilpassningmå vurderesi de ulike delområdene. 19
Trenger ikke være så høyt for å ha bymessig karakter, Notting Hill London. Tett lav bebyggelse har vist seg å gi flere enheter prdekar enn høyhus. Bygger man høyt må det være større arealer mellom husen. Det kan oppstå klimamessige uheldige løsninger (støy, støv, kulde, skygge) 20
Eksempel på skala tilpasning. Bergen Georgernesverft. Bebyggelsens høyde er her tilpasset de store gamle verftsbygningene og bergformasjonen i bakkant. Beliggenhet mot sør. Annet eksempel: Aker brygge, balanse med høyde og byrom på tross av tetthet og mange etasjer. Her er bygningen mot gaten med færre etasjer enn gaten bak. 21
Aktiviteter the Battle i Lillehamemr i fjor høst, skaper liv på en parkeringsplass Litt mer enn noen benker i sola. Større events. På en parkeringsplass.. Legge til rette for byliv kan være temporære anlegg for kortere og lengre perioder. Slike områder kan skape aktivitet for barn og unge (skate, ) i mangel av stor fin ny park opparbeidelse. Dette vil kunne gi ny attraktiv identitet til et område mens man venter på transformasjonen. Muligheter til å bevege seg. 22
Selve bebyggelsen kan også bidra til å høyne områdets attraktivitet. Rock heim - mellageret som ble rockemuseum Også her må man gjøre et valg skal ikke ha alle tomtene utviklet mot å spille førstefiolin 23
Jo det har skjedd her også. F.eks Mølla. (Landemerke) Transformerte industribygg i Lillehammer, her ved eksempler Pynten og Bryggeriet. Ombygde gode eksemplerpå transformasjon av bebyggelse. 24
Transformerte bygninger som landemerker. Når en kornsilo kan bli hybler, hva kan ikke vegvesenensbygg bli når vesenet flytter ut? Høy utnyttelse. Enkelte slike anlegg kan aksepteres men avhengig av sted. Er vi for bundet av hvordan det ser ut i dag? Tenke nytt også med hensyn på innhold. Stiavhengighet i næringsutviklingen. Kopier fra fortida er mer vanlig enn nyskaping for framtida. Blir kanskje ikke så mye transformasjon når vi gjør mer av det samme som før, bare større og for større biler. 25
Noen byer har arbeidet spesielt med belysning. Tenkt gjennom helheten. UniversitetetGrimstad. Mange muligheter når det gjelder belysning man må velge hva som er viktig Først ha en helhetlig forståelse av området (så det ikke blir helt sirkus) 26
Helhetlige planer for belysning, Stavanger 27
Ulike belysningsprinsipper for å gi liv og skape trygghet uten at de opplyste objektene (hus) slåss om oppmerksomheten Til venstre øverst: regningsendring kan vises med nye lyspunkt, overraskende lyssetning. Til høyre øverst: identitet for gata: varmere farge og bedre atmosfære, grafisk virkning på gategulvet (filter) Til venstre nederst: i parker kan lys gi god oversikt over parken og man kan lyssette kanter og andre ting som kan være farlig i mørket Til høyre nederst: lekenhet, dynamisk lek med lys og skygge. Opplevelse og variasjon. 28
Byrom for liv og aktivitet, mer detaljert møteplasser og byrom Kulturaksen, Stavanger I et transformasjonsområde ved gamle tou bryggeri og andre typer områder Kulturaksen Stavanger Kulturaksensvisjon er å skape en grønn forbindelse i byen fra vannet og inn i bystrukturen, et landskapelig bindeledd by-sjø-park. Kulturaksen består av tre områder, byparken, sjøparken og aksen. Byparken og sjøparken har samme grønne bunn, bølgende gressflate, spredte trær, nye så vel som gamle, og felter til bruk for rekreasjon. I sjøparken etableres kontakt med sjøen -bading, kajakking, fisking med mer. Aksen er et "teppe" som spenner fra fasade til fasade og samtidig samler de forskjellige grønne rom og parker. Areal cirka 12.000 kvadratmeter. 29
Kulturaksen knytter sammen områder mellom sentrum og havna Før situasjonen 30
Uteoppholdsrom trenger ikke ha plen! Her er flere små arealer hektet sammen langs en gangakse Det grønne er gjort grønt og kraftfullt med enkel nøktern standard 31
Nye uformelle soner som gangstrøk som henger sammen og ikke er restareal. Innbydende steder å oppholde seg i sola. Steder å gå! 32
Den røde fingeravtrykk malingen går igjen i prosjektet. Forbindelsen går ned til sjøen. 33
Terrengformingskaper gode lunende rom i stedet for øde og golde flater mellom den mangeartige bebyggelsen. 34
Oppsummert: En definert og bevisst bystruktur bygger opp gode rom et plass og gatehierarki. Logisk og funksjonelt bygd opp for alle trafikanter. Det er tilpasset myke trafikanter. Bebyggelsens struktur og skala er godt tilpasset stedet, og gjennomtenkt for et større område. Det er planlagt for en utvikling som er tilpasset omgivelsene. Kanten mot det offentlige gaterommet/plassen er myket opp. Kanten er viktig for å gi byen en menneskelig skala.det er definert hvor det skal være oppholdsrom (offentlig) og hvor det kan være private soner(ved boligene). Bebyggelse som er blitt uhensiktsmessig kan bygges om. Nybygg gir muligheter for å skape nye landemerker eller bebyggelse som harmonerer godt med strøket og som viser sin funksjon på en klar og god måte. Det er skapt gode kvaliteter i uterommene, som gir området en positiv og ny identitet. Dette krever helhetlige plangrep og samarbeid. 35