INDEKSERING AV SOSIALT MILJØ

INDEKSERING AV SOSIALT MILJØ I NÆRINGSHAGENE Teoribakgrunn, analytisk perspektiv, validering og reliabilitetstesting av måleinstrument Christian Wendelborg Niels Arvid Sletterød NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2000

Tittel : INDEKSERING AV SOSIALT MILJØ I NÆRINGSHAGENE. Teoribakgrunn, analytisk perspektiv, validering og reliabilitetstesting av måleinstrument. Forfattere : Christian Wendelborg Niels Arvid Sletterød NTF-rapport : 2000:6 ISBN : 82 7732 111 2 ISSN : 0802 9393 Prosjektnummer : 1301 Prosjektnavn : Indeksering av sosialt miljø i næringshagene Oppdragsgiver : Selskapet for industrivekst i Norge (SIVA) Prosjektledere : Sletterød/Wendelborg Prosjektrådgiver : Even Bjørnstad Medarbeidere : Roald Lysø Morten Stene Anders Sønstebø Layout/redigering Anders Sønstebø Referat : I rapporten undersøkes hva som er viktig ved det sosiale miljø for å utvikle gode næringshager, både menneskelig og forretningsmessig. Det blir utviklet måleinstrument for å måle de viktige elementene ved det sosiale miljø og som kan brukes som verktøy for å diagnostisere næringshagene og hjelpe dem og SIVA til å utvikle gode næringshager. Sammendrag : Norsk Emneord : Indeksering, Sosialt miljø, Næringshager Dato : September 2000 Antall sider : 182 Pris : 200, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefax 74 13 46 61

i FORORD Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Selskapet for industrivekst (SIVA) som ledd i Nord-Trøndelagsforskning sin følgeevaluering av selskapets satsning på næringshager i Norge. Vi takker lederne og bedriftene i de næringshager som vi gjorde feltstudier for konstruktiv dialog og godt samarbeid. Vi takker samtidig SIVA ved Utviklingsavdelingen for bidrag og innspill som har vært betydningsfulle for gjennomføringen av dette delprosjektet i følgeevalueringen. Christian Wendelborg, Anders Sønstebø og Niels Arvid Sletterød har i fellesskap utviklet måleinstrumentet. Wendelborg har laget programkoden og tilrettelagt for innsamling av data over internett. Wendelborg har utført alle statistiske analyser, men det analytiske konseptet er utviklet sammen med Sletterød. Wendelborg, Sønstebø, Morten Stene og Roald Lysø har i fellesskap utført feltstudiene. Wendelborg og Sletterød er forfatterne av rapporten. Wendelborg har skrevet kapitlene 5.3, 7, 8.1, 8.3, 9, 10, 11 og 12. Sletterød har skrevet kapitlene 2, 3, 4, 5.1, 5,2, 5,4, 6 og 8.2. Kapittel 1 er skrevet i fellesskap. Steinkjer, august 2000 Niels Arvid Sletterød Koordinator/seniorforsker Christian Wendelborg Prosjektleder/forsker

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii vii viii ix Del 1 Introduksjon 1 1. BAKGRUNN OG OPPLEGG 3 1.1 Hva er en næringshage 3 1.2 Overordna målsetting 3 1.3 Forskningsdesign 4 1.4 Leseveiledning for rapporten 6 Del 2 Teoretisk tilnærming 9 2. TEORETISKE PERSPEKTIV 11 2.1 Hva innebærer i praksis indeksering av det sosiale miljøet i næringshagene? 11 2.2 Hvorfor er det viktig å fokusere på det sosiale miljøet i næringshagen? 12 2.3 Sosialt miljø er ikke noen fast størrelse 12 2.4 Helhetsperspektiv på næringshagen 13 2.4.1 To ulike vitenskapssyn koples for å forstå næringshagen som samfunnsfenomen 18 3. PERSPEKTIV PÅ UTVIKLING AV ANERKJENNELSE 21 3.1 Utviklingsmodellen 21 3.2 Utviklingspyramiden 23 3.3 Kommunikasjon i endrings- og utviklingsprosesser 24 3.4 Tillit og lagånd 25 3.5 Nærværskvalitet og humane produksjonsbetingelser 27 3.6 Er anerkjennelse og dialog utopier? 27

iv 4. FORSTÅELSER AV MEDVIRKNING 29 4.1 Hva er medvirkning 29 4.2 Medvirkning i prosjektforløp 30 5. KOMMUNIKATIVE BETINGELSER FOR UTVIKLING AV NÆRINGSHAGEN 33 5.1 Dialogisk kommunikasjon 33 5.2 Retorisk og forhandlingsbasert kommunikasjon 34 5.3 Samregulert kommunikasjon 37 5.3.1 Hva karakteriserer samregulering? 37 5.4 Ideell samtalesituasjon eller den gode dialog 39 5.4.1 Dialogens diskursive vurderingskriterier 41 5.5 Sosial lagånd 42 6. BETINGELSER FOR MOTIVERT, DIALOGISK MEDVIRKNING OG LAGÅND 43 6.1 Motivasjonspsykologisk perspektiv 43 7. SOSIAL STØTTE- OG NETTVERKSPERSPEKTIV 53 7.1 Sosialt nettverk både et analytisk og symbolsk begrep 53 7.1.1 Strukturelle og interaksjonelle egenskaper ved sosiale nettverk 54 7.2 Hva forstår vi med begrepet sosial støtte? 55 7.2.1 Former for sosial støtte 55 7.3 Viktige betingelser for sosial støtte 58 7.3.1 Kontekstuelle betingelser 59 7.3.2 Individuelle betingelser 60 Del 3 Metodisk opplegg 61 8. METODE 63 8.1 Metodetriangulering 63 8.2 Kvalitativ metode 63 8.2.1 Feltstudier 63 8.2.2 Kvalitative intervju 65 8.2.3 Gruppeintervju 66 8.2.4 Hva innebærer det å ta de "utforskedes" perspektiv? 67

v 8.2.5 Språklige diskurser 68 8.2.6 Språk, praksis og kontekst 69 8.2.7 Vurdering av datakvalitet et spørsmål om autentisitet og troverdighet 71 8.3 Kvantitativ metode 74 8.3.1 Datainnsamling over Internett 75 8.3.2 Pretest (forundersøkelse) 76 8.3.3 "Test-næringshagene" 76 8.3.4 Respondenter 76 8.3.5 Statistiske analysemetoder 76 8.3.6 Validitet 80 8.3.7 Reliabilitet 82 Del 4 Analyser og resultater 83 9. FUNN I EKSPLORERENDE FELTSTUDIER OG UTVIKLING AV MÅLEINSTRUMENTER 85 9.1 Empirisk dokumentasjon/forståelse 85 9.1.1 Leietaker versus deltaker 85 9.1.2 Kjernegruppe 87 9.1.3 Bedriftens karakteristika og dens forhold til næringshagen 88 9.1.4 Behov og motiv for å etablere seg i næringshagen 88 9.1.5 Fysisk miljø 89 9.1.6 Gjensidighet 89 9.2 Bakgrunnsvariabler 90 9.2.1 Tid 90 9.2.2 Størrelse 91 9.2.3 Motiv for å etablere seg i næringshagen 91 9.3 Teoretiske Indekser 92 9.3.1 Daglig leder 92 9.3.2 Fysisk miljø 92 9.3.3 Sosial støtte 93 9.3.4 Jobbopplevelse 95 9.3.5 Arbeiderkollektiveffekt/motivasjon 95 9.3.6 Medvirkning/innflytelse 95 9.3.7 Trivsel og konfliktnivå 95

vi 9.3.8 Gjensidighet økonomi og sosialt 96 9.3.9 Samhandling 96 9.3.10 Samarbeid 96 9.3.11 Eierfølelse 96 10. INDEKSERING OG EMPIRISK UTPRØVING AV INDEKSENE 99 10.1 Analyse av teoretiske variabler 100 10.2 Dimensjonsanalyse 107 10.3 Analyse av de empiriske indekser 119 11. FORELØPIGE FUNN VED DET SOSIALE MILJØ I NÆRINGSHAGER 123 11.1 Respondentene 123 11.2 Motiv for å etablere seg i næringshagen 123 11.3 Korrelasjoner mellom indeksene 124 11.4 Deltaker vs. leietaker 126 11.5 Kjernegruppe 132 11.6 Forskjeller mellom næringshager 133 11.7 Deskriptiv statistikk 136 12. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 139 12.1 Vurdering av måleinstrumentet 139 12.2 Utfordringer og videre forskning 140 LITTERATURLISTE 141 Vedlegg 1: Bakgrunnsvariabler for respondentene Vedlegg 2: Spørreskjema

vii FIGURLISTE Figur side 2.1 Næringshagen som arena for å realisere verdier 14 2.2 Vurderingsgrunnlag for lokalisering i næringshagen 16 2.3: Betingelser for positiv synergi i næringshagen 17 2.4: To dimensjoner som er viktig i utviklingen av næringshager 18 3.1: Utviklingsmodellen 21 3.2: Utviklingspyramiden 23 3.3: Samhandlingsmodell 24 3.4: Dynamisk perspektiv på tillit 26 4.1: Medvirkningsmodellen 30 4.2: Medvirkning i prosjekt- og programutvikling 31 5.1: Dialogmodellen 34 5.2: Retorikkmodellen 36 6.1: Motivasjonshjulet 49 6.2: En praktisk modell for innsats/engasjement 50 9.1: Leietakere vs. deltakere i utviklingen av et innovativt miljø 87

viii TABELLER Tabell side 1.1: Hovedtrekk ved analyser av kvalitative og kvantitative data 5 1.2: Kombinasjoner av kvalitative og kvantitative data når de to datatypene belyser samme eller forskjellige problemstillinger, og når de gir like eller ulike analyseresultater (Grønmo 1985:120) 6 5.1: Variasjoner i kvaliteten på co-regulation/samregulering (Fogel 1995:9) 38 8.1: Kriterier på utvalgene i feltstudiene 65 10.1: Resultatene av faktoranalysen på de teoretiske indeksene 101 10.2: Resultat fra dimensjonsanalyse (del 1) 109 10.3: Resultat fra dimensjonsanalyse (del 2) 110 10.4: Resultat fra dimensjonsanalyse (del 3) 111 10.5: Resultatene av faktoranalysen på de empiriske indeksene 120 11.1: Hvor viktig var følgende årsaker til at din virksomhet lokaliserte seg i NH (n = 23)? 124 11.2: Korrelasjonsmatrise for alle indeksene 125 11.3: Sosial lagånd sett i forhold til den dikotomiserte variabelen deltakelse (ATKM) (t-test, uavhengig utvalg) 127 11.4: De avhengige variablene sett i forhold til den dikotomiserte variabelen deltakelse (ATKM) (t-test, uavhengig utvalg) 128 11.5: Korrelasjonsmatrise for sosial lagånd og de avhengige variablene 130 11.6: Indeksene sett i forhold til kjernegruppe (t-test, uavhengig utvalg) 133 11.7: Indeksene sett i forhold til næringshagene (ANOVA) (del 1) 134 11.8: Indeksene sett i forhold til næringshagene (ANOVA) (del 2) 135 11.9: Svarfordeling for de ulike avhengige variablene (prosent) 136 11.10: Svarfordeling for virksomhetens tilhørighet i næringshagen (prosent) 137 11.11: Svarfordeling for ønske om å flytte ut av næringshagen (prosent) 137 11.12: Svarfordeling for hvor godt en liker å jobbe i næringshagen (prosent) 138

ix SAMMENDRAG SIVA ved utviklingsavdelingen har engasjert Nord-Trøndelagsforskning til å foreta følgeevaluering av deres satsing på næringshager i Norge. En næringshage er en samling av næringshage aktiviteter som sammen utgjør et godt faglig og sosialt miljø. NTF forutsettes å være kritisk, konstruktiv observatør og innspiller samt kritisk, konstruktiv deltaker og medspiller i prosessen. SIVA har i sitt arbeid med utvikling av næringshager vektlagt miljøets betydning for å skape livskraftige og konkurransedyktige næringshager. Denne rapporten bygger på denne vektleggingen. Denne rapporten er delt opp i fire deler. Delene er introduksjon, teoretisk tilnærming, metodisk opplegg og analyser og resultater. Delen teoretisk tilnærming omfatter den teoretiske bakgrunn og det perspektiv vi har, når det gjelder å analysere det sosiale miljø i næringshager. Vi har gjort greie for hvorfor vi mener de ulike temaene vi tar opp er viktige for det sosiale miljø i næringshager. Den neste delen, metodisk opplegg; beskriver hvordan vi gikk fram for å undersøke hva det er ved det sosiale miljø som er viktig. Vi har også beskrevet hvordan vi gikk fram for å lage gode måleinstrument for de temaene ved det sosiale miljø som vi mener er viktige. Vi har vist hvordan vi gikk fram for å undersøke om den forståelsen vi har om det sosiale miljø i næringshager stemmer overens med virkeligheten. Vi har benyttet oss av metodetriangulering hvor de kvalitative data ga oss et solid grunnlag for å utvikle valide måleinstrument. Den kvalitative undersøkelsen bestod av feltstudier i tre næringshager. Feltstudiene var eksplorerende på den måten at vi ville se hva er det som er viktig med det sosiale miljøet i næringshagene. Feltstudiene resulterte, sammen med det teoretiske grunnlaget, i måleinstrumentene som ble teste gjennom kvantitative analyser Datainnsamlingen for de kvantitative analysene ble foretatt over internett. Hver enkelt respondent fikk tilsendt en mail med et unikt id-nummer og html-adressen der spørreskjemaet befant seg. Svarene ble ved hjelp av et

x CGI-script, programmert i Pearl, lest og lagret på en vanlig tekstfil. Tekstfilen ble lastet direkte inni SPSS for Windows hvor det ble behandlet statistisk. Den siste delen, analyser og resultater, beskriver først hva vi fant i feltstudiene i tre næringshager. Disse resultatene har sammen med det teoretiske arbeidet munnet ut i det vi kaller teoretiske indekser. De teoretiske indeksene er analysert og validitets- og reliabilitetstestet. Analysene er gjort grundig ved først å foreta en "teoretisk dimensjonsanalyse" som resulterte i de teoretiske indeksene. Det ble foretatt faktoranalyse for de teoretiske indeksene som viste tilfredsstillende faktorladninger, god forklart varians og god reliabilitetskoeffisient. Dette viste at det teoretiske grunnlaget vi har utviklet måleinstrumentene på, stemte bra med det empiriske datamaterialet. Dimensjoner ved det sosiale miljø er komplekst og sammenflettet. Vi gjennomførte derfor en dimensjonsanalyse av det empiriske materiale (de innsamlede data) som førte oss til de empiriske indeksene. De empiriske indeksene er sammenlignet med de teoretiske og deretter validitets- og reliabilitettestet. Dimensjonsanalysen viste at det var enkelte item (variabler) som tilhørte andre faktorer enn der vi hadde plassert dem. Det ble foretatt en teoretisk gjennomgang for å se om det var teoretisk og logisk forsvarlig å plassere de enkelte itemene i de respektive faktorene dimensjonsanalysen foreslo. Dette resulterte i de empiriske indeksene. På samme måte som de for de teoretiske indeksene ble det foretatt faktoranalyse og reliabilitetstesting av de empiriske indeksene. Også her var resultatene svært tilfredsstillende med høy forklart varians og faktorladninger samt gode reliabilitetskoeffisienter Dette vil sikre oss at vi får gode måleinstrument for det sosiale miljø i næringshagene. Til slutt undersøkte vi om de sammenhengene vi kommer fram til i teorien og i feltstudiene også viste seg i det empiriske kvantitative datamateriale. De viktigste funnene er at graden av deltakelse i næringshagen er ulik for ulike medlemmer i næringshagen. I feltstudiene så vi at en gruppe, som vi kaller kjernegruppe, i stor grad var deltakere og drivkraften i utviklingen av

xi næringshagene. Andre grupper kunne karakteriseres mer som leietakere og som ikke hadde samme forhold til næringshagen som kjernegruppen. Leietakerne hadde ikke samme sosiale lagånd som deltakere. Sosial lagånd er en betegnelse som omfanger, og er avhengig av, blant annet opplevelse av anerkjennelse, tillit, medvirkning og eierfølelse i forhold til næringshagen. Denne undersøkelsen har ikke stort nok datamateriale for å si noe sikkert mellom sosialt miljø og foretningsdrift, men det datamateriale vi har og gjennomgangen av teori og tidligere forskning, indikerer at miljøet har betydning for sykefravær, "lønnsomt nærvær", kvalitet på produkt, motivasjon og bl.a. gjennom dette, levedyktigheten og konkurranseevnen til bedrifter. Det arbeidet som framlegges i denne rapporten har resultert i et reliabelt og valid måleverktøy for viktige elementer i det sosiale miljø i næringshagen. Utfordringene blir da å bruke verktøyet på en meningsfull og effektiv måte. Verktøyet skal være med og identifisere sterke og svake sider ved den enkelte næringshage en kan "diagnostisere" det sosiale miljø i næringshagen. En riktig diagnose er avgjørende for å gi den riktige medisinen. En utfordring er dermed å få SIVA og spesielt næringshagene til å benytte seg av det verktøyet som er utarbeidet her. Parallelt med at måleinstrumentene blir benyttet som diagnoseverktøy, kan de også brukes i teoriutvikling. Forskning på sosialt miljø på arbeidsplasser er et område med mye upløyd mark, og vi har muligheten til å komme med ny og bedre kunnskap og forståelse innen sosialt miljø generelt og sosialt miljø i næringshager spesielt

Del 1 Introduksjon

3 1. BAKGRUNN OG OPPLEGG 1.1 Hva er en næringshage En næringshage er en samling av næringshage aktiviteter som sammen utgjør et godt faglig og sosialt miljø. Dette skriver Senter for industrivekst, SIVA; i sitt informasjonsmateriell om næringshagene. Grunnideen bak næringshagekonseptet er å samle kunnskapsintensive næringer, for å legge til rette for og skape attraktive arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Det kreves et sterkt lokalt initiativ der det skal etableres næringshage, og hvilke bedrifter som får komme inn i en slik næringshage bestemmes av lokale forhold. Ut over dette er det et poeng at næringshagene ikke bare omfatter nye næringer som IT og telekommunikasjon, men også mer "tradisjonelle" næringer. Eksempler her kan være revisorer og arkitekter. For å utnytte fordelene ved samlokalisering legger SIVA stor vekt på miljøet i næringshagene. Et godt sosialt og faglig miljø, samt et tilrettelagt fysisk miljø skal inspirere og oppfordre til samarbeid og kommunikasjon internt i bedriftene så vel som mellom bedriftene i næringshagen. SIVA har blant annet gjennom Bjøru og Svendgårds rapport Næringshager Kompetansemiljøer i distriktene (Bjøru og Svendgård 1999) vektlagt miljøets betydning for å utvikle gode næringshager. Miljøet (sosialt, faglig og fysisk) er i følge Bjøru og Svendgård et kritisk suksesskriterie for næringshagene. 1.2 Overordna målsetting I denne rapporten vil vi se nærmere på den betydning sosialt miljø har for utviklingen av livskraftige og konkurransedyktige næringshager. Ut fra dette vil vi generere et verktøy som SIVA på et senere tidspunkt kan nytte i sin rolle som utvikler av gode næringshagekonsept, og som næringshagene kan nytte i egen evaluering og utvikling.

4 Verktøyet skal måle viktige elementer ved det sosiale miljø, og gjennom ulike analyser klarlegge og dokumentere sammenhenger mellom viktige elementer i det sosiale miljøet, samt hvordan dette understøtter utvikling av livskraftige næringshager 1. Det vil blant annet si å utvikle attraktive arbeidsplasser i Distrikts-Norge og gjøre bedriftene i næringshagene mer konkurransedyktige på sitt market enn hva de ville ha vært utenfor næringshagen. Når en skal utvikle et verktøy for å måle det sosiale miljø i en næringshage, må en sikre seg at en kan stole på måleresultatene. Sosiale relasjoner er vanskelig å måle og det krever en bredere metodisk tilnærming en måling av økonomiske og fysiske størrelser. Forskningsdesignet blir da avgjørende. 1.3 Forskningsdesign For å utvikle et måleinstrument som rommer de "riktige og viktige" elementene i et konstruktivt, kreativt og innovativt sosialt miljø i næringshagene, som kan understøtte forretningsmessig aktivitet, må en først avdekke og identifisere disse. Til det trenger vi en helhetlig forståelse av hva som "foregår" i næringshagene gjennom eksplorative dybdestudier (casestudier) som altså er en kvalitativ forskningsstrategi. Ambisjonen er å utvikle innsikt i hvordan det sosiale miljøet i næringshager fungerer via disse feltstudiene. At disse er eksplorerende, betyr at målet er å komme fram til mer presise oppfatninger av hva det sosiale miljøet faktisk omfatter i næringshagene. Dernest avdekke nøkkelvariablene i det sosiale miljøet som utvikler en konstruktiv, kreativ og innovativ lagånd. Videre rettes oppmerksomheten mot de sosiokulturelle, organisatoriske og kunnskapsmessige forutsetninger for positiv synergi mellom kvaliteten på sosialt miljø og god forretningsdrift. Vi må altså utvikle kunnskap om hva den består i og hvordan den kan realiseres. Dette kan bare realiseres gjennom et forskningskonsept som bygger på triangulering av kvalitative og kvantitative data samt tilhørende analyser. Årsaken er enkel da kvalitative analyser framhever innsikt, mens kvantita- 1 Dette må gjøres på et senere tidspunkt fordi næringshagene ennå er så "unge at det er få adekvate kvantitative data tilgjengelig som kan gi oss relevant, valid og pålitelig informasjon som er nødvendig i slike avanserte statistiske analyser.

5 tive analyser betoner oversikt (Grønmo 1985:119). Tabell 1.1 viser hovedtrekk ved analyser av kvalitative og kvantitative data (Grønmo 1982:109): Tabell 1.1: Hovedtrekk ved analyser av kvalitative og kvantitative data Aspekt ved analysen Kvalitative data Kvantitative data Siktepunkt for analysen. Viktige elementer. Organisering av analysen. Formidling av analyseresultatene. Helhetlig forståelse av spesifikke forhold. Dybde. Utvikling av hypoteser og teorier. Begreper, kategorier og typologier. Kategoriers innhold. Analyse og tolkning parallelt med datainnsamling. Ingen standadiserte analyseteknikker. Materialet kan bli uoversiktlig. Illustrasjon ved hjelp av sitater. Representativ oversikt over generelle forhold. Bredde. Testing av hypoteser og teorier. Frekvenser, fordelinger og korrelasjoner. Kategoriers utbredelse. Analyse og tolkning etter datainnsamling. Store datamengder kan behandles ved hjelp av statistiske teknikker og EDB. Dokumentasjon ved hjelp av tabeller. Det er derfor planlagt og gjennomført kvalitative undersøkelser (feltstudier) i tre næringshager, Gol, Odalen og Kristiansund, for å få innsikt i hva det dreier seg om når man snakker om sosialt miljø i disse kontekstene. For å kvalitetsikre validiteten til våre måleinstrument var ambisjonen å sammenlikne innholdet i de mønstre som ble avdekket i de kvalitative studiene med de resultater som ble produsert gjennom våre statistiske analyser, dvs. de

6 kvantitative undersøkelsene. Denne framgangsmåten er med på å sikre at vi får valide måleinstrument slik tabell 1.2 viser: Tabell 1.2: Kombinasjoner av kvalitative og kvantitative data når de to datatypene belyser samme eller forskjellige problemstillinger, og når de gir like eller ulike analyseresultater (Grønmo 1985:120) Analyseresultater Problemstillinger Like Ulike Samme Forskjellige Høy validitet, tillit til analyseresultatene Teoretisk integrasjon, syntesedannelse Utgangspunkt for nye problemstillinger eller nye tilnærminger Strategiske tester eller utvikling av konkurrerende teorier 1.4 Leseveiledning for rapporten Denne rapporten er delt opp i fire deler. Delene er Introduksjon, Teoretisk tilnærming, Metodisk opplegg og Analyser og resultater. Delen teoretisk tilnærming omfatter den teoretiske bakgrunn og det perspektiv vi har, når det gjelder å analysere det sosiale miljø i næringshager. Vi vil gjøre greie for hvorfor vi mener de ulike temaene vi tar opp er viktige for det sosiale miljø i næringshager. Den neste delen, metodisk opplegg; beskriver hvordan vi vil gå fram for å undersøke hva er det med ved det sosiale miljø som er viktig. Vi vil også beskrive hvordan vi går fram for å lage gode måleinstrument for de temaene ved det sosiale miljø som vi mener er viktig. Vi vil også beskrive hvordan vi vil gå fram for å undersøke om den forståelsen vi har om det sosiale miljø i næringshager stemmer overens med virkeligheten.

7 Den siste delen, analyser og resultater, beskriver først hva vi fant i feltstudiene i tre næringshager. Disse resultatene vil i sammen med det teoretiske arbeidet munne ut i det vi kaller teoretiske indeksene. De teoretiske indeksene er måleinstrument for det sosiale miljø i næringshagene. De teoretiske indeksene vil bli validitets- og reliabilitetstestet (se senere). Dimensjoner ved det sosiale miljø er komplekst og sammenflettet. Vi vil derfor gjennomføre en dimensjonsanalyse av det empiriske materiale (de innsamlede data) som vil føre oss til de empiriske indeksene. De empiriske indeksene vil bli sammenlignet med de teoretiske og deretter validitets- og reliabilitettestet. Dette vil sikre oss at vi får gode måleinstrument for det sosiale miljø i næringshagene. Til slutt vil vi undersøke om de sammenhengene vi kommer fram til i teorien og i feltstudiene også viser seg i det empiriske kvantitative datamateriale. Dette vil bli gjort for å underbygge og undersøke om vår forståelse av det sosiale miljø stemmer med virkeligheten.

Del 2 Teoretisk tilnærming

11 2. TEORETISKE PERSPEKTIV 2.1 Hva innebærer i praksis indeksering av det sosiale miljøet i næringshagene? I dette prosjektet vil vi utvikle næringshageindekser som fokuserer et utvalg kritiske tema og dimensjoner i utvikling og vedlikehold av et positivt sosialt miljø i næringshagene. Det vil bli gitt en faglig begrunnelse for dette utvalget (why is this important). Disse tema vil bli operasjonalisert i en rekke spørsmål som danner et måleinstrument som valideres og reliabilitetstestes. Måleinstrumentets spørsmål skal besvares av alle ansatte i næringshagene 2 ganger i året (how are we doing?). Gjennomgangen av det teoretiske tankegodset og de empiriske undersøkelser som ligger til grunn for identifisering av tema for indeksering, vil også avdekke aspekter som vil følges opp i casestudiene (feltstudiene). Indekseringen vil danne grunnlag for tilbakemeldinger og sammenlikninger som næringshagene kan og bør nytte for å videreutvikle det sosiale miljøet eller "den sosiale lagånden" på beste måte. Denne informasjonen vil være et viktig grunnlag for næringshagenes egenevaluering (what should be done, in what way and when?). Informasjonen vil danne basis for mer intrikate og avanserte statistiske analyser 1 for å kunne avdekke nøkkelfaktorer i det sosiale miljøet i næringshagene og essensielle sammenhenger mellom disse, samt til en viss grad avdekke fundamentale sammenhenger mellom kvaliteten på sosialt miljø og økonomisk resultat. I en slik analyse vil det være viktig også å fokusere noen bakgrunnsvariabler. Eksempler på slike kan være: type næringshage (bedriftsmix) størrelse (antall bedrifter og ansatte) 1 LISREL- og Multilevelanalyser kan være aktuelle dersom datamaterialet tilfredsstiller kravene til kvalitet.

12 livsløp (hvor langt er næringshagene kommet) "turnover" (ansatte/bedrifter) 2.2 Hvorfor er det viktig å fokusere på det sosiale miljøet i næringshagen? I Næringshagekonseptet understrekes fra SIVA at det sosiale miljøet er en kritisk suksessfaktor. Bjøru og Svendgård konkluderer i SIVA-rapport 1-1999:5 på følgende måte: "Det legges også stor vekt på det sosiale miljøet i sentrene. Det er relasjonene, den sosiale kontakten mellom aktørene i miljøet som er viktig for at de positive eksterne virkningene skal oppstå. Det er således ikke den fysiske samlokaliseringen, men at det dannes relasjoner i et nettverk og miljø som er den kritiske suksessfaktoren." Fenomenet sosialt miljø er ingen entydig størrelse og trenger nettopp derfor presisering og operasjonalisering. Først da blir det mulig å forstå og forklare hvilke elementer eller dimensjoner ved det sosiale miljøet det er viktig å fokusere og utvikle. Dette var derfor hovedambisjonen med feltstudiene i næringshagene på Gol, Odalen og i Kristiansund. 2.3 Sosialt miljø er ikke noen fast størrelse Sosialt miljø er heller ingen fast størrelse, men skapes og utvikles kontinuerlig gjennom samhandlingen mellom de samlokaliserte mennesker som er integrert i såvel formelle og uformelle sosiale nettverk både i næringshagen og de omkringliggende bygder og lokalsamfunn. Et positivt sosialt miljø kommer derfor ikke av seg selv, men må kontinuerlig bygges og utvikles. Vi anlegger et dynamisk perspektiv på sosialt miljø som noe uferdig. Det er også i samsvar med følgende konklusjon hos Bjøru og Svendgård (ibid:5 6): "Grunnideen for næringshagekonseptet er å samlokalisere mindre, kunnskapsintensive virksomheter for å bygge opp et større faglig og sosialt miljø. Deltakelse i et slikt miljø kan gjennom nær samhandling med andre aktører gi utviklingsmuligheter i form av større nettverk,

13 bedre utgangspunkt for faglig utvikling og økt trivsel for den enkelte som arbeider i virksomhetene." Et godt sosialt miljø oppfattes på den ene siden som en viktig human produksjonsbetingelse og på den annen side som en viktig katalysator for økonomisk suksess. 2.4 Helhetsperspektiv på næringshagen Næringshagen kan på den ene siden oppfattes som "et sted beboerne har å være menneske", dvs. utfolder seg som sosiale vesener og hvor det forventes av fellesskapet at man innordner seg de sosiale og kulturelle koder. Å være menneske er ikke noe som skjer i et vakuum. Å være menneske er noe man er sammen med andre og gjennom andre. Heidegger benevner dette "Mitsein" som vi kan oversette til medværen (Heidegger 1927). Medværen betinger etablering og vedlikehold av nære relasjoner (primære relasjoner), arenaer for sosial samhandling, fellesskapstilhørighet, sosialt forankret trygghet etc. Jevnfør Utviklingsmodellen som presenteres i neste kapittel og som representerer et humanistisk perspektiv. På den annen side kan næringshagen oppfattes som en forretningsarena, der beboerne først og fremst skal realisere materielle verdier, dvs. "å-ha verdier". Slike verdier realiseres først og fremst gjennom strengt instrumentelle relasjoner (sekundære), eller kontraktsregulert samhandling, der de rent menneskelige sider (å-elske og å-være-verdier) både underordnes og minimaliseres. Det vil derfor være et spørsmål om nærhet og distanse i relasjonene. Næringshagen har derfor innebygd en dualisme som må håndteres, på den ene siden betydningen av nærhet og medværen og på den annen side behovet for instrumentalitet og distanse. Samtidig vil det også være et spenningsfelt i ambisjoner om og behov for å realisere de menneskelige sider ved en selv og fellesskapet. Derfor vil beboerne i næringshagen trolig ha ulike og kanskje uforenlige forventninger til hvilke "å-bli verdier" man kan realisere i næringshagen enten det dreier seg om hagen som sosial arena eller forretningsarena. Bo-verdiene vil derfor erfares etter hvert, og være avgjørende for hvorvidt man faller inn eller utenfor det sosiale og forretningsmessige fellesskapet. Det vil derfor nedfelles i de flyttemotiv og bomotiv som artikuleres. Følgende figur visualiserer tankegangen:

14 Figur 2.1: Næringshagen som arena for å realisere verdier Det å etablere seg og bli værende i næringshagen kan oppfattes som et resultat av en samlet vurdering av følgende forhold: Virker de tilbud eller framtidsvisjoner næringshagen som forretningsarena faktisk representerer for egen bedrift, frastøtende eller tiltrekkende? Etablering blir et spørsmål om man klarer å realisere egne målsatte å-ha verdier, å-bo verdier og å-bli verdier. Videre blir det også et spørmål om man får delta i utviklingen av næringshagen som forretningsarena, dvs. være reell premisslevernadør i den formelle tilrettelegging av næringshagen i dette henseende. Det vil ha avgjørende betydning for om man blir boende i næringshagen på sikt. En annen viktig vurdering går både på om man blir inkludert eller ekskludert i det gode selskap i næringshagen. Dvs. blir man integrert i det sosiale og faglige fellesskapet, eller føler man seg isolert og alene. Spørsmålet blir om man evner å realisere viktige å-være verdier, å-elske verdier, å-bo verdier og å-bli verdier på dette området. Dette handler om å skape sosial lagånd i bedriften. (I senere kapitler drøftes betingelsene for etablering av lagånd, og vårt ATKML-konsept presenteres).

15 På samme måte som når det gjelder utviklingen av næringshagen som forretningsarena, må man som beboer bli reell premissleverandør også i den uformelle tilretteleggingen av næringshagen. Da må det sosiale fellesskapet anerkjenne/respektere det man er som menneske og de verdier man står og kjemper for. Først da vil man i praksis kunne bli etterspurt som deltaker i byggingen av den sosiale lagånden i næringshagen. Inkludering/ekskludering har avgjørende betydning for om man blir boende i næringshagen på sikt, og om det skapes et B-lag med leietakere uten reell innflytelse verken på den formelle eller den uformelle tilretteleggingen, og et A-lag med deltakere, en liten, men mektig kjernegruppe som bestemmer alt på vegne av fellesskapet. (Jevnfør også kapitlet om medvirkning.) Vi har konstruert en modell som synliggjør denne punktvise, men helhetlige rasjonaliseringen (vurderingsgrunnlag) mht fordeler og ulemper ved lokalisering i næringshagen:

16 Figur 2.2: Vurderingsgrunnlag for lokalisering i næringshagen Perspektivet på næringshagen kan også utvides til å omfatte; næringshagens utvikling eller livssyklus, næringshagen etableres ikke i et vakuum, men har en territoriell forankring av så vel sosiokulturell som materiell art. Det er også et fruktbart perspektiv å ta med seg at næringshagen også til en viss grad podes inn i vertskommunen og de tilhørende lokalsamfunn og dermed bringer inn kimer til å utvikle de stedegne og territorielle kulisser (sosiale, kulturelle og materielle forhold) på den scenen som "næringshagedramaet" utspilles på. Et annen perspektivering av næringshagen kan være: Den skal legge til rette for mennesket, dvs. at humankapitalen skal utnyttes, foredles, men ikke forbrukes.

17 Den samlokaliserte enheten skal romme bedrifter som skal drive rentabelt. Den er et fysisk rom, et hus som må oppleves som en funksjonell arena (handlingsrom) både for menneskets væren og for forretningsdriften. Konstellasjonen hus, menneske og forretningsdrift bringes i et samspill som skaper merverdier (plussumspill). På den ene siden skal kompetansen utnyttes og utvikles, det skal skapes kreative, konstruktive og innovative mennesker, bedriftsnettverket skal aktiveres, bedriftene skal utvikle seg positivt, og huset skal være en funksjonell ramme for en slik synergi. For å realisere de ambisjoner som dette perspektivet bygger på, stiller SIVA en fri ressurs til rådighet i form av en leder eller "gartner". Vedkommende skal spesielt legge til rette for at den intenderte synergien får optimale betingelser for å vokse fram. Vi har også en figur som visualiserer det. Figur 2.3: Betingelser for positiv synergi i næringshagen

18 2.4.1 To ulike vitenskapssyn koples for å forstå næringshagen som samfunnsfenomen Figur 2.4: To dimensjoner som er viktig i utviklingen av næringshager Vår perspektivering av næringshagen forsøker å bygge sammen to vitenskapssyn, eller paradigmer. Det er selvsagt vågalt og risikofylt. Men ikke desto mindre er det helt nødvendig fordi næringshagen som "setting" betinger at beboerne må være menneske fra en humanistisk synsvinkel for å representere en kreativ, konstruktiv og innovativ kraft, men samtidig fra en decartiansk og instrumentell oppfatning som middel for de samlokaliserte bedriftene innfri krav og fortventinger til å tjene penger, dvs. gi overskudd. I den første vitenskapssynet oppfattes mennesket som humankapital der anvendelse og utvikling henger sammen. I det andre perspektivet oppfattes både menneske og hus som virkemidler for rentabilitet der forbruk, erstatning og tilgang av hus og menneske henger sammen. Det er bare gjennom en

forening av de to perspektivene at det kan skapes en optimal tilpasning som frigjør synergier som oppfyller intenderte og målsatte "å-bli verdier" for mennesket og for bedrift. 19

21 3. PERSPEKTIV PÅ UTVIKLING AV ANERKJENNELSE 3.1 Utviklingsmodellen For at mennesket skal være effektivt, kreativt, motivert og yte optimal innsats, må viktige psykologiske tilstander oppnås og psykologiske basisbehov tilfredsstilles. Det gjelder for livet generelt og for deltakelse i utviklings- og endringsprosesser spesielt. Figur 3.1: Utviklingsmodellen

22 Teoretisk kan en slutte av utviklingsmodellen (Sletterød 1997) at anerkjennelse, eller respekt for enkeltindividet (menneskeverdet), er den prosessen som er viktigst for deltakerbasert og deltakerstyrt endring og utvikling. I praksis er det å bli tatt på alvor, bli respektert for sine standpunkter og ytringer, en forutsetning for å skape utviklingsorienterte bedrifter og lagånd (Ramvi 1999) blant partene i bedriftene (Sletterød et. al. 2000). Utviklingsmodellen viser at trygghet, meningsfullhet, innflytelse og tilhørighet er grunnleggende psykologiske tilstander som mennesket som sosialt vesen er avhengig av i sin værende omgang og samhandling med andre mennesker for å handle motivert, framstå kreativt, bidra konstruktivt og være innovativt, dvs. medvirke ekte og autentisk med legitime, etterspurte og verdifulle arbeidserfaringer. De fire nevnte psykologiske tilstander, er nært forbundet med hverandre, og vil først og fremst tuftes på og utvikles gjennom gjensidig respekt og anerkjennelse mellom partene i bedriften. En kan si det slik at utviklingsbetingelsene medvirkning og sjøltillit henger nøye sammen, den ene forutsetter den andre. Manglende sjøltillit skaper lav medvirkning, og manglende trening i medvirkning underbygger lav sjøltillit. Anerkjennelse vil i mange sammenhenger naturlig nok være sterkt korrelert med selvoppfatning. Organisasjonspsykologen Schein (1991:100) gir følgende begrunnelse for å velge anerkjennelse som en "katalysatorvariabel" i endringsprosesser: "Den ypperste motivator for voksne mennesker kan vi derfor tenke på som behovet for å opprettholde og utvikle sitt selvbegrep og sin selvaktelse." Det er altså avgjørende å opprettholde samt utvikle deltakernes selvbegrep og selvaktelse i relasjon til de verdier og behov de representerer. Generelt sett må endringsprosesser regisseres slik at deltakerne føler at de betyr noe og anerkjennes, fordi det skaper kreative, konstruktive og innovative deltakere i prosessen, og dermed økt sjøltillit blant de deltakende parter. Det motiverer de deltakende parter sterkt til felles innsats (Sletterød 1997).

23 3.2 Utviklingspyramiden Med utgangspunkt i disse fire grunnleggende betingelser for endring generelt kan vi lage en ny modell, "utviklingspyramiden" (ibid.), som beskriver hvordan betingelsene for motivasjon hos de ansatte henger sammen. Figur 3.2: Utviklingspyramiden Sammenhengen er klar. Først og fremst må det skapes sjøltillit (anerkjennelse viktigste kilde), dernest adekvate medvirkningsprosesser. Slik vil motivasjonen blant de deltakende parter utvikle seg, og læringssituasjonen kunne bli optimal. Læring, dvs. generering av ny kunnskap så vel som bruk av eksisterende kompetanse og arbeidserfaring hos de ansatte, vil på sin side underbygge sjøltillit og dermed øke potensialet for motivert, kreativ og innovativ medvirkning.

24 3.3 Kommunikasjon i endrings- og utviklingsprosesser Både retorikk og dialog handler om kommunikasjon i endrings- og utviklingsprosesser. Det sier noe om formen på samhandling (samarbeid og kommunikasjon) mellom partene. Følgende modell illustrerer dette. Figur 3.3: Samhandlingsmodell I maktsøkende kommunikasjon er det to aspekter ved medvirkning som er framtredende. Representasjonsstyrke kan bestemme prosessen, og argumentasjonsstyrke gir stor sluttkontroll over den resulterende virkelighetsforståelse, strategier og tiltak som i verksettes. Representasjonsstyrke bestemmer tilgang til beslutningsarenaene, faglig autoritet, antallet fra de ulike faggrupper som deltar, og hvilke betingelser som stilles for å fylle deltakerrollen. Spørsmålet er om kriteriene for representasjon (deltakelse og innflytelse) resulterer i systematisk skeivfordeling av deltakere, m.a.o. favoriserer og diskriminerer. En annen variant av maktsøkende kommunikasjon er den

25 rendyrkede retorikken, der de trusler og advarsler med både størst umiddelbar troverdighet og holdbarhet vinner fram og får sterkest gjennomslagskraft. Et dialogisk regime bygger på tillit, dvs. anerkjennelse av den annen part som kompetent utøver, en aktør med signifikante opplevelser og arbeidserfaringer som er avgjørende viktig for utvikling og endring. Dialog er basert på likeverdighet, ærlighet og åpenhet. Tillit er noe som skapes og vedlikeholdes gjennom handling og samhandling. Tillit er både en effekt av deltakelse samt tilhørighet i fellesskap og er i seg selv fellesskapsbyggende. 3.4 Tillit og lagånd Sødal og Garmann Johnsen (1999:195) mener Jones og George (1998) sin typologi er egnet til å forstå tillit og betingelser for å utvikle tillit mellom folk. Vi gjengir et sitat fra Jones og Georg (ibid.) som Sødal og Garmann Johnsen (1999:195 196) nytter for å klarlegge begrepet tillit og dets implikasjoner: "Conditional trust promotes those co-operative behaviours not entailing significant personal costs or self-sacrifice. However, when an organization needs employees to perform co-operative behaviours that are arduous and time consuming and that entail self-sacrifice and no tangible reward, conditional trust may not be enough." Sødal og Garmann Johnsen (op.cit.) mener at ubetinget tillit forstått som lojalitet og inkludering er et essensielt begrep for å utvikle lagånd, m.a.o. fellesskapsfølelse og tilhørighet, dvs. trygghet som går begge veier. Jones og George hevder at gjennom ubetinget tillit vil alle parter sin troverdighet være sikret, fordi troverdigheten baseres på gjensidig fortrolighet med de artikulerte verdier Graden av tillit mellom folk bygger altså på erfaringer og opplevelser av samhandling, og hevder deltakernes indre verdier, eksempelvis lojalitet, hjelpsomhet og ærlighet, påvirker opplevelsen av tillit. Vi har konstruert en enkel modell som favner de vesentlige sider ved tillit og tillitsbygging. Den viser hvordan tillit utvikles og hva som er viktig for

26 etablering av lagånd. Ellen Ramvi (1999:224 229) har vist at destruktiv lagånd utvikles når partene ikke anerkjenner hverandre som kompetente utøvere, dvs. at ens arbeidserfaringer ikke etterspørres, men stadig neglisjeres eller overprøves av ledelsen. Resultatet blir lavt engasjement og negativt selvbilde eller selvrespekt. Sletterød (Sletterød et al. 1995 & 1996) har også dokumentert i empiriske undersøkelser at anerkjennelse og respekt var det viktigste kriteriet for å erfare nærværskvalitet på jobben, og at nettopp deltakelse som kompetent utøver var viktigst for å utvikle anerkjennelse. Figur 3.4: Dynamisk perspektiv på tillit Modellen viser at tillit forutsetter pålitelighet. Pålitelighet kan bare erfares gjennom ulike former for kontroll, det være seg sosial kontroll eller ulike rutiner for kontroll i jobben f.eks. rapportering, som viser at vedtak eller beslutninger som er blitt fattet er blitt effektuert som forutsatt. Dersom det utvikles tillit, skapes det en forutsigbarhet for samhandlingsresultatet, noe som underbygger pålitelighet. Men det kan også være slik at manglende forutsigbarhet setter spørsmålstegn ved påliteligheten, dvs. om en part er forutsigbar upålitelig, vil det føre til at tillit svekkes, og at det ikke bare utvikles manglende tillit, men det som verre er, nemlig mistillit. Manglende

27 kontrollerbarhet, dvs. åpenhet mellom partene, kan også bidra til å skape mistro og mistillit, dvs. forestillinger om at den annen part har noe å skjule eller prøver å føre noen bak lyset etc. Vi har gjennom foreliggende drøfting gjort rede for de vi kaller ATKMLperspektivet på bedriftsutvikling. I det følgende argumenterer vi for at elementene i perspektivet er primære kilder til nærværskvalitet og godt økonomisk resultat. 3.5 Nærværskvalitet og humane produksjonsbetingelser Det er en sterk sammenheng mellom det å motta anerkjennelse og høye arbeidsprestasjoner. Anerkjennelse fra så vel ledelsen som arbeidsfellesskapet betyr mye for den ansattes selvoppfatning eller selvvurdering samt indremotivasjon for arbeid. Å gi ros og anerkjennelse for arbeidsprestasjoner er altså en viktig betingelse for å skape høy kvalitet på nærværet. Det kan faktisk gi bedriften eller virksomheten et konkurransefortrinn, fordi det bidrar til å skape en stabil og motivert arbeidsstokk som fremmer effektivitet og kvalitetsforbedring. Nærværskvalitet er derfor en essensiell human produksjonsbetingelse og viktig i strategisk utvikling av bedriftens produktivitet og effektivitet. Forvaltning og konstruktiv investering i virksomhetens humankapital er sentralt for å etablere et optimalt utviklingspotensiale. Et aktivt og kreativt HMSarbeid er viktig også for den generelle bedriftsutvikling, ikke bare et tema for retoriske forhandlinger om arbeidsmiljørettslige rettigheter og plikter. I et slikt perspektiv oppfattes ofte bedriften (det teknisk/økonomiske system) av tillitsvalgte å ville utarme og forbruke humankapitalen (mennesket), fordi snever bedriftsøkonomisk filosofi ofte manifesterer seg som ensidige, ubønnhørlige og umettelige jobbkrav som ikke er forenlig med det å være og fungere som menneske. 3.6 Er anerkjennelse og dialog utopier? Spørsmål er om det lar seg gjøre å utvikle samværs- og samarbeidsformer mellom partene som er basert på en ideologi om partsmessig likeverdighet

28 og anerkjennelse. Og er det realistisk å tro at man kan etablere kommunikativ enighet om målsettinger og innsats for endring og utvikling av bedriften, innenfor etablerte, formelle arenasystemer som er sterkt preget av forhandlinger om rettigheter og plikter iht. lover og avtaler der den retoriske kommunikasjonen mellom partene råder? Utvikling fundert på dialogiske kriterier er også basert på felles aksept av at endring kan betinge at partenes væren og refleksjon settes i et felles kritisk lys. Det kan ha radikale konsekvenser for partene, med ubønnhørlige krav til endring av roller, rolleinnhold, rolleutforming, arenaer for samhandling og rollesamspill. M.a.o. kan det aktualisere en form for "djevelens dialog" (Eikeland 1990) der man tvinges til å se seg selv og sin gjøren og laden gjennom sin "motpart" sine øyne. En slik selvkritisk dialog vil altså ubønnhørlig kunne artikuleres som et overordnet anliggende, et nødvendig og primært virkemiddel for å kunne skape målsatt endring og utvikling. En slik prosess krever stor grad av tillit og trygghet mellom partene basert på anerkjennelse og dialogisk kommunikasjon.

29 4. FORSTÅELSER AV MEDVIRKNING 4.1 Hva er medvirkning Medvirkning består av to uavhengige, men samtidig innbyrdes avhengige prosesser, nemlig deltakelse og innflytelse. Tankegangen er at deltakelse skal resultere i innflytelse, samt at innflytelse skal legitimere deltakelse. Til prosessene deltakelse og innflytelse korresponderer subjektive tilstander. Deltakelse forutsettes å resultere i forventning, mens innflytelse forventes å resultere i forpliktelse. At egen innsats eller bestrebelser skal resultere i noe med verdi for en selv, skaper ubønnhørlig visse forventninger. Innflytelse skaper forpliktelse fordi det automatisk innebærer ansvar ikke bare for egen, men også alle andre impliserte parters situasjon. Forpliktelse underbygger deltakelse, da ansvar bare kan skjøttes gjennom deltakelse med de som har interesse i samme hendelse. Forventninger på sin side aktualiserer innflytelsen, fordi deltakelse skaper en ny situasjon med nye muligheter som bare kan utnyttes gjennom aktiv deltakelse. På denne måten er tilstander og prosesser i samspill med hverandre, og det betyr at det utvikles en indre logikk i medvirkningen som kan uttrykkes billedlig gjennom "medvirkningsmodellen" (Sletterød 1991, Skjeggedal & Sletterød 1991).

30 Figur 4.1: 4.2 Medvirkningsmodellen Medvirkning i prosjektforløp Vi kan karakterisere prosjekt ved å si at det gjennomløper fire faser (Sletterød & Gustavsen 1995): 1. konseptutvikling 2. planleggingsperiode 3. realiserings-/gjennomføringsperiode 4. resultat/produkt Medvirkning er en kontinuerlig prosess under hele prosjektforløpet. De elementer som utgjør medvirkning, er deltakelse, innflytelse, forventning og forpliktelse. De enkelte faser i prosjektforløpet aktualiserer i varierende grad

31 de ulike elementene i medvirkning. Følgende figur viser hvilke elementer som er viktig i de ulike faser av prosjektet. Figur 4.2: Medvirkning i prosjekt- og programutvikling Figuren forteller oss at det er viktig med deltakelse i utviklingen av konseptet til de lokale næringshagene fordi det legger avgjørende føringer på det som bør/kan skje i det videre forløpet. Dette kan vi kalle deltakelse i utforming av fundamentale premisser. Det er også viktig med deltakelse i planlegging (formulering av mål og tiltak) der flere aktører samarbeider på arenaer, og hvor det kreves og forutsettes at en skal argumentere, hevde interesser og rettigheter, samt forhandle seg fram til kompromiss som er akseptable for alle impliserte. Dette kan vi kalle deltakelse i utforming av basisstrategier for næringshagen. Av dette følger at det er viktig å ha innflytelse i planprosessen (teoretisk innflytelse) og realiseringsfasen (praktisk innflytelse). Praktisk innflytelse handler om å sikre/kontrollere at planer/ kompromiss gjennomføres slik det var enighet om på arenaen. Både deltakelsen og innflytelsen skaper ubønnhørlig forventninger til såvel gjennomføringsprosessen (f.eks. opplegg og involvering av deltakere), samt

32 til hvordan det endelige produktet/resultatet framstår. Forpliktelse kan oppfattes synonymt med eiendomsfølelse. Forekomst av eiendomsfølelse avspeiler om medvirkningsprosessen har vært meningsfull eller hvorvidt den enkelte aktør er blitt fremmedgjort (tilsidesatt/neglisjert etc). Meningsfullhet er proporsjonal med aktørens graden av personlig investering. Styrken på den personlige investeringen avspeiler grad av deltakelse og innflytelse, samt styrken på forventningene den enkelte aktør har utviklet. Forpliktelse utvikles dersom det er samsvar mellom konseptet aktørene har bidratt til utformingen av, og det endelige produkt. At det oppleves som "mitt produkt", altså et resultat av mine ideer, er en god indikasjon på eiendomsfølelse. I resultatkapitler og drøftinger nyttes begreper som leietaker og deltaker og kjernegruppe. Disse begrepene har blant annet hentet sterk inspirasjon fra våre perspektiv på og forståelse av medvirkning.

33 5. KOMMUNIKATIVE BETINGELSER FOR UTVIKLING AV NÆRINGSHAGEN 5.1 Dialogisk kommunikasjon Modellen i figur 5.1 framstiller dialogisk kommunikasjon som en læringsprosess der deltakerne overbevises om ulike forståelsesformer sin viktighet og riktighet ved å vise til hvilken kvalitativt ny innsikt og erkjennelse som de aktuelle forståelser representerer. Men prosessen betinger åpenhet og ærlighet i diskusjon og argumentasjon, både mht. egne interesser, verdier og behov, oppfatning og vurdering av andres interesser, verdier og behov. Dersom det lykkes å etablere kunnskapsutvikling på disse premisser, vil erkjennelsen være grunnlagt på åpenhet/ærlighet. Det vil kunne skape tillit og trygghet mellom partene som deltar i dialogen. Det dannes en spiral der større åpenhet og ærlighet underbygges av større tillit og trygghet mellom partene, og motsatt. Det er viktig å være klar over at det slett ikke er enkelt å etablere en god dialog etter disse prinsippene, ikke minst fordi det betinger at deltakerne åpner seg for hverandre og utrykker ærlighet i sine standpunkter. Slike prosesser er som regel forbundet med usikkerhet og utrygghet, fordi man blottlegger det subjektive og personlige grunnlaget for uenighet slik at det kan diskuteres og kritiseres saklig. Mange oppfatninger (kognitive sterotyper) har sitt egentlige opphav i fordommer. Slike fordommer trenger ikke nødvendigvis være bevisste eller erkjente. Å utvikle dialog er på den ene siden betinget av et adekvat metodisk-pedagogisk opplegg, men på den annen side betinger det også vilje til selvforandring og evne til selvkritikk for å lykkes. Er disse betingelser tilstede, vil det kunne dannes relasjoner mellom partene, som gjør at man stadig er i stand til å bryte grenser mht. erkjennelse og kunnskap, samtidig som de sosiale relasjoner mellom deltakerne utvikles til å omfatte større grad av åpenhet/ærlighet og tillit/trygghet. Det er altså et handlingspotensiale i denne modellen, et potensiale bygd på ny erkjennelse, felles innsikt og vekst.