Professor, Dr. Thomas Hoff

Transkript

1 Måling av arbeidsmiljø i U&H sektoren Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

2 FORMÅL Alle metoder for måling av arbeidsmiljø har sine unike styrker og svakheter Formålet med arbeidsnotatet var å gi en samlet beskrivelse av systematiske styrker og svakheter ved ulike måter å måle på Notatet angir slik en bivirkningsprofil for ulike metoder. Spørsmålet man bør stille seg på basis av dette er: HVILKEN BIVIRKNINGSPROFIL KAN JEG LEVE MED I MIN ORGANISASJON?

3 STRUKTUR FOR PRESENTASJONEN Kategorisering av kvantitative metoder for måling av arbeidsmiljø Gjennomgang av styrker og svakheter ved hver enkelt kategori Forslag til en enkel modell for valg av kvantitative verktøy

4 KATEGORISERING AV KVANTITATIVE METODER I arbeidsnotatet er det beskrevet 7 ulike typer av kvantitative metoder: 1. Meningsmålinger 2. Tilfredshetsmålinger 3. Epidemiologiske undersøkelser 4. Sosiodemografiske undersøkelser 5. Lokale årsak-effektstudier 6. Globale årsak-effektstudier 7. Eklektiske normative batteri En kort presentasjon av hver enkelt inkludert styrker og svakheter følger under

5 KATEGORISERING AV KVANTITATIVE METODER 1. Meningsmålinger 2. Tilfredshetsmålinger 3. Epidemiologiske undersøkelser 4. Sosiodemografiske undersøkelser 5. Lokale årsak-effektstudier 6. Globale årsak-effektstudier 7. Eklektiske normative batteri

6 MENINGSMÅLINGER Meningsmålinger kjennetegnes ved at respondenten svarer på enkeltspørsmål Typisk for egenutviklede instrument Bærer preg av at den enkelte ansatte skal få si sin mening om ulike temaer

7 MENINGSMÅLINGER Styrker ved meningsmålinger: Egnet til å fange opp spesifikke og konkrete svar på spesifikke og konkrete spørsmål for en gitt sektor og er egnet til å fange opp aspekter som enten er svært positive eller svært negative Har høy opplevd validitet blant respondentene i den forstand at de får si sin mening om aspekter de gjerne vil si sin mening om Prosessen ved utvelgelse av spørsmål kan være verdifull for organisasjonen, fordi det skaper refleksjon rundt nåtidig tilstand

8 MENINGSMÅLINGER Svakheter ved meningsmålinger: Blander ofte sammen bakenforliggende variabler med utfallsvariabler og måler ofte symptomer der man ønsker å måle en årsak. Ikke egnet for statistiske ti ti analyser (lav faktisk k validitet) t) Ikke egnet for organisasjonsutvikling fordi de ikke sier noe om hva som er henholdsvis bra eller dårlig i organisasjonen

10 TILFREDSHETSMÅLINGER Tilfredshetsundersøkelser d l har det kjennetegn at mange enkeltspørsmål fokuserer på hvor fornøyd de ansatte er med å jobbe i organisasjonen. Varianter av dette er spørsmål om hvor stolte man er, eller i hvilken grad man identifiserer seg med organisasjonen. Som oftest er tilfredshetsmålinger rene meningsmålinger, slik som beskrevet over. Tilfredshet er imidlertid en variabel som kan måles på en statistisk tilfredsstillende måte og som har en viss teoretisk relevans

11 TILFREDSHETSUNDERSØKELSER Styrker ved tilfredshetsundersøkelser: t d l Kan ha høy opplevd validitet blant respondentene i den forstand at de får si sin mening om aspekter de gjerne vil si sin mening om (men i mindre grad enn for meningsmålinger) Tilfredshet, hvis målt korrekt, kan ha en viss effekt i organisasjonen (korrelerer signifikant med turnover og har en svak, men positiv korrelasjon med produksjon)

12 TILFREDSHETSUNDERSØKELSER Svakheter ved tilfredshetsundersøkelser: t d l Trivsel behandles i de fleste vitenskapelige modeller som en utfallsvariabel og ikke som en bakenforliggende variabel. Lav faktisk k validitet, t og lite egnet for organisasjonsutvikling t ikli Fordi organisasjonen ikke utvikler spørsmålene selv, kan graden av refleksjon i organisasjonen bli mindre

14 EPIDEMIOLOGISKE UNDERSØKELSER Epidemiologiske i i undersøkelser kjennetegnes ved at de ved at de måler utbredelse av sykdom, i dette tilfellet tilstedeværelsen av symptomer. Hvis vi vet hvilke symptomer som er tilstede kan vi fastsette en diagnose og deretter tilskrive en kur.

15 EPIDEMIOLOGISKE UNDERSØKELSER Styrker ved epidemiologiske i i undersøkelser: Velegnet til å avdekke symptomer i organisasjonen Tett kopling mellom resultater på den ene siden, og mulig oppfølging på den andre Velegnet for tradisjonelle produksjonsbedrifter

16 EPIDEMIOLOGISKE UNDERSØKELSER Svakheter ved epidemiologiske i i undersøkelser: Symptomer kan skyldes faktorer utenfor arbeidsplassen Måler bare tilstedeværelse av negative faktorer, ikke tilstedeværelse av positive faktorer Måler bare en liten del av de mekanismene som regulerer en moderne organisasjon

18 SOSIODEMOGRAFISKE UNDERSØKELSER Sosiodemografiske undersøkelser kjennetegnes ved antakelsen om at goder og byrder er ujevnt fordelt i populasjonen (for eksempel mellom kjønn, alder, avdeling, og stillingskategori ). Benyttes alltid kombinert med én eller flere andre tilnærminger (som for eksempel epidemiologi eller tilfredshetsundersøkelser).

19 SOSIODEMOGRAFISKE UNDERSØKELSER Styrker ved sosiodemografiske undersøkelser: Hvis det er rimelig å anta at det eksisterer signifikante forskjeller mellom subgrupper, så er metoden velegnet Godt egnet i kombinasjon med andre tilnærminger, og kan gi ytterligere informasjon hvis man ikke vet på forhånd hvorvidt det eksisterer forskjeller mellom subgrupper

20 SOSIODEMOGRAFISKE UNDERSØKELSER Svakheter ved sosiodemografiske undersøkelser: Bruk av sosiodemografiske variabler har en klar affinitet for hvordan data analyseres og presenteres. Det er ikke gitt at dette er effektivt Funn for populasjonen som helhet kan ofte være viktigere enn funn innad i populasjonen

22 LOKALE ÅRSAK-EFFEKTSTUDIER Kausalitetsundersøkelser t l kjennetegnes ved at man antar at noen få årsak-effekt kt sammenhenger regulerer store og signifikante forhold ved organisasjonen De kjennetegnes ved at de er normative, det vil si at de har en forskningsbasert antakelse om hvordan noe bør være i organisasjonen Eksempler: motivasjon, transformasjonell ledelse, den lærende organisasjon, psykologisk kontrakt, LMX ledelse, feedback på arbeidet, teamprestasjon, kontroll/krav/støtte med mer.

23 LOKALE ÅRSAK-EFFEKTSTUDIER Styrker ved lokale l årsak-effektstudier: kt t Egnet for statisktiske analyser (høy faktisk validitet) Skiller klart imellom bakenforliggende variabler, medierende medierende variabler og utfallsvariabler Klar sammenheng mellom resultater og mulige tiltak Egnet for dype (med ikke brede) tiltak i organisasjonen

24 LOKALE ÅRSAK-EFFEKTSTUDIER Svakheter ved lokale l årsak-effektstudier: kt t Undersøkelsene favner smalt, og bør fortrinnsvis brukes når man vet hva man ønsker å oppnå Lavere opplevd validitet (man blir ikke nødvendigvis spurt om det man ønsker å bli spurt om)

26 GLOBALE ÅRSAK-EFFEKTSTUDIER Globale l kausalitetsundersøkelser t k l ved at man antar at relativt t få årsak-effekt kt sammenhenger regulerer store og signifikante forhold ved organisasjonen. De er forskningsbasert normative (hvordan et noe bør være) De globale studiene forsøker å dekke store deler av viktige sammenhenger i en organisasjon Innen denne kategorien kan man skille imellom individrettede og organisasjonsrettede undersøkelser. Disse har respektivt en affinitet for henholdsvis individrettede tiltak og organisatoriske tiltak

27 GLOBALE ÅRSAK-EFFEKTSTUDIER Styrker ved globale l årsak-effektstudier: kt t Egnet for statisktiske analyser og sammenlinkninger i sektoren Favner brede organisatoriske tema Skiller klart imellom bakenforliggende variabler, medierende medierende variabler og utfallsvariabler Klar sammenheng mellom resultater og mulige tiltak Er egnet for både dype og brede tiltak i organisasjonen

28 GLOBALE ÅRSAK-EFFEKTSTUDIER Svakheter ved globale l årsak-effektstudier: kt t Noe lavere opplevd validitet (man blir ikke nødvendigvis spurt om alt man ønsker å bli spurt om)

30 EKLEKTISKE NORMATIVE BATTERI Normative batteri kjennetegnes ved at de er satt sammen av ulike typer av dimensjoner/indikatorer (som er validert hver for seg), som i utgangspunktet måler forskjellige ting. Ofte innslag av både demografiske og epidemiologiske variabler, og i noen tilfeller meningsmålingsvariabler

31 EKLEKTISKE NORMATIVE BATTERI Styrker ved eklektiske kti k normative batteri: Måler mange validerte enkeltdimensjoner Dimensjonene kan ses i sammenheng med demografiske og epidemiologiske data Relativt tett sammenheng mellom funn og mulig oppfølging

32 EKLEKTISKE NORMATIVE BATTERI Svakheter ved eklektiske kti k normative batteri: Flere ulike teoretiske retninger blandes sammen, og vanskeliggjør oppfølging Fordrer en god brukermanual QPS Nordic konstruert mer tilpasset produksjonsbedrifter, ikke i like stor grad for moderne kunnskapsbedrifter k

33 Organisasjonsfokus (top-down) Konsensusmålinger Klimamålinger Lav statistisk kvalitet Høy statistisk kvalitet Meningsmålinger Individmålinger Individfokus (bottom-up)