ME Metode og statistikk Candidate 2511

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ME Metode og statistikk Candidate 2511"

Transkript

1 ME-400, forside Emnekode: ME-400 Emnenavn: Metode og statistikk Dato: 31. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Kalkulator (enkel type) Merknader: Besvar 3 av 4 oppgaver (Oppgavene teller likt) Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: ME-400, oppgaver (velg tre av de fire oppgavene) Oppgave 1: På hvilken måte er caseutvelgelse sentralt i caseanalyse? Oppgave 2: Drøft styrker og svakheter ved bruk av de komparative metodene «most-similar system design» og «most-different system design»? Kan bruk av Bolsk metode bøte på noen av svakhetene? Oppgave 3: I tabell 1 (se øverst) vises resultatet fra en regresjonsanalyse. Data er hentet fra «European Social Survey» (ESS). Utvalget består av nærmere individer fra 31 europeiske land. Formålet med analysen er å forklare variasjon i folks plassering langs en politisk venstre-høyre skala. Følgende variabler er inkludert i analysen: 1/6

2 Avhengig variabel: - Plassering venstre-høyre skala: Målt på en skala fra 0 til 10, der 0 er helt til venstre og 10 er helt til høyre. Uavhengige variabler: - Kjønn: 0=Mann, 1=Kvinne - Alder: Oppgitt alder - Interesse for politikk: Målt på en skala fra 1 til 4, der 1 er veldig interessert og 4 er ikke interessert i det hele tatt. - Tilfredshet med eget lands økonomiske situasjon: Målt på en skala fra 0 til 10, der 0 er ekstremt utilfreds og 10 er ekstremt tilfreds. - Tillit til eget lands politikere: Målt på en skala fra 0 til 10, der 0 er null tillit og 10 er full tillit. a) Tolk resultatet fra analysen b) Hva er hensikten med å beregne signifikansverdi? c) På hvilken måte kan det være problematisk å analysere sammenhenger på tvers av mange land? Oppgave 4: Du skal undersøke nærmere om det er forskjeller mellom innbyggere fra tre ulike land hva angår plassering på venstre-høyre skalaen. Hvordan vil du undersøke dette? Og, hva må til for at eventuelle forskjeller mellom land skal være signifikante? Skriv ditt svar her... Jeg har valgt å besvare oppgave 2, 3 og 4. Oppgave 2: Komparativ metode anses som en gyllen middelvei mellom case-studier (én enhet) og studier med mange enheter. Som regel studerer man mellom 2 og 20 case. Hensikten er å sette casene opp mot hverandre og finne likheter og ulikheter mellom utvalget slik at man kan forklare et fenomen. Komparativ metode blir gjerne ansett som en analyse man bør ta i bruk dersom det er for få enheter å forske på til at man kan gjøre en god statistisk analyse. Dersom det er et middels antall enheter er det gjerne hensiktsmessig å gjøre en blanding av metodene, altså at forskningsdesignet inneholder både kvantitativ metode som skal ta for seg statistiskanalyse, og samtidig komparativ metode som går litt dypere inn i materien. Innenfor komparativ metode finnes det en rekke ulike teknikker for å velge ut- og studere casene man skal forske på. De to vansligste metodene kalles 'forskjellsmetoden' (most-similar systems design) og 'samsvarsmetoden' (most-different systems design). Den første metoden kalles for forskjellmetoden - most-similar systems design på engelsk. I denne metoden velger man ut case (gjerne land) som har så like verdier som mulig, på flest mulig uavhengige variabler, men som har ulik verdi på den avhengige variabelen. Logikken her er at alle de uavhengige variablene som casene scorer likt på kan utelukkes ettersom de skiller seg fra hverandre på fenomenet som skal studeres. Likhet kan ikke forklare ulikhet. Casene skal i utgangspunkt kun ha like verdier på et lite antall uavhengige variabler. Disse variablene, så lenge de anses som avgjørende for fenomenet som studeres, blir mulige forklaringsvariabler. Den andre metoden kalles for samsvarsmetoden - most-different systems design på engelsk. Med denne metoden velger man ut case som er så ulike som mulig men som likevel scorer likt på den avhengige variabelen. Alle variablene de har ulik verdi på, elimineres automatisk som mulige forklaringsvariabler. Logikken er at ettersom casene er så forskjellige er det få mulige forklaringer på fenomenet som skal forklares. Et eksempel at man sammenligner Tyskland og Rwanda når man skal forstå og forklare folkemord. Det finnes flere fordeler ved bruk av forksjells- og samsvarsmetodene: blant annet gjør disse metodene det mulig å gå i dybden på et knippe utvalgte case slik at vi kan forstå kausale mekanismer. De er dermed metoder som ofte kan brukes for å studere sjeldne fenomener som vi i utgangspunktet vet lite om. Samtidig kan de gå i dybden på, og sammenligne, såppas mange énheter slik at de blir mer generaliserbare enn hva som for eksempel er tilfellet i case-studier der man kun studerer én enhet. Til tross for at det finnes fordeler med forskjells- og samsvarsmetodene, har de fått en del kritikk: En utfordring med samfunnsvitenskapen generelt, også med disse metodene, er at man får mange variabler. Logikken i forskjellsmetoden for eksempel er at det skal være få variabler som skiller casene fra hverandre. Men er det mulig å velge to land som er så like (forskjellsmetoden) at det kun er noen få variabler som skiller seg fra hverandre? Det vil ihvertfall være utfordrende, og man vil i såfall kun ha et lite antall case å velge imellom. Jeg antar at det også er vanskelig å finne land som er såppas ulike at de 2/6

3 eneste likhetene de har er variabler som forklarer et spesifikt fenomen. Man sitter altså igjen med et stort antall variable som er mulige forklaringsvariabler. Det hevdes videre at problemer med mange variabler forsterkes ved at det er få enheter som skal forskes på. Det er vanskelig å kontrollere for alle mulige forklaringsvariabler. Hvordan kan vi vite sikkert at de variablene vi finner er de viktigste? Det hevdes også at et lite utvalg case, slik som det gjerne er i forskjells- og samsvarsmetoden, gjør det vanskelig å generalisere utover casene man forsker på. For eksempel: dersom man skal sammenligne Norge og Sverige for å forstå hvorfor noen land sa ja til EU og noen land sa nei (forskjellsmetoden). Kan man generalisere utover de funnene som gjøres her for å forklare årsaker til EU-medlemskap? Eller forklarer man kun tilfellet i Norge og Sverige? Dersom man ville lagt til en ekstra case er det stor sannsynlighet for at hele hypotesen vil falsifiseres. Samsvars- og forksjellsmetoden anses som deterministiske i den forstand at et avvikende case vil gjøre alle konklusjonene man har usikre. Eksempel (samsvarsmetoden): man forsker på to ulike land A og B for å forstå hva som fører til økonomisk utvikling. Både A og B har høy økonomisk utvikling, og begge landene har også et høyt utdanningsnivå. Ettersom de to landene har like verdier på variabelen utdanningsnivå, blir dette forklaringsvariabelen på økonomisk utvikling. Men dersom man legger til land C som også har høy økonomisk utvikling, men som har lavt utdanningsnivå, så blir hele forklaringen forkastet. Siden dette landet også hadde høy økonomisk utvikling kan ikke utdanningsnivå være en forklaring. Samsvars- og forskjellsmetoden kritiseres også for å ta høyde for at det kun finnes én årsak eller et knippe årsaker for et spesifikt utfall eller fenomen. De tar altså ikke høyde for at samme utfall kan ha ulike årsaker, og de tar altså ikke høyde for sammensatte årsaker. Bolsk metode presenteres som en løsning på den sistnevnte kritikken, altså som en metode som kan ta for seg sammensatte årsaker og komplisert kausalitet. Bolsk metode tar for seg både nødvendige og tilstrekkelige årsaker. Nødvendige årsaker er årsaker som må være til stede for å produsere et utfall. Tilstrekkelige årsaker er årsaker som alene kan produsere et utfall. I følge bolsk metode finnes det tre typer sammensatte årsaker: 1. Kontekstuelle 2. Kombinatoriske 3. Multiple Blant annet tas det i bolsk metode høyde for at én årsak ikke kan forklare et fenomen. Konteksten vil alltid spille inn og påvirke effekten av årsaken. Videre tar bolsk metode høyde for at både tilstedeværelsen av årsaker og fraværet av årsaker forklarer effekten av et fenomen. Det er kombinasjonen av tilstedeværelse og fraværet som forårsaker utfallet. Tilslutt regnes det inn i bolsk metode at det kan være flere ulike kombinasjoner av årsaker som kan føre til samme utfall. Dersom man for eksempel skal forklare økonomisk utvikling i land, så tar bolsk metode høyde for at det kan finnes ulike årsaker til at land opplever økonomisk utvikling, ikke et sett årsaker på tvers av alle tilfeller. På denne måten fungere bolsk metode som en løsning på to problemer ved forskjells- og samsvarsmetodene: Man blir ikke nødt til å forkaste en forklaring kun fordi en ekstra case gir et annet utslag. Med utgangspunkt i eksempelt om økonomisk utvikling antas det altså at et avvikende case kun har oppnådd økonomisk utvikling på en annen måte enn hva som var tilfellet i de foregående casene. Man blir ikke nødt til å forkaste hele forklaringen, man legger kun til en annen forklaring. Bolsk metode kan også ta for seg et større antall enheter enn samsvars- og forskjellsmetoden og på den måten kan bolsk metode løse problemet med få enheter og spørsmålet om generalitet. Resultatene kan i større grad forventes å gjelde utenfor utvalget man studerer. Til tross for at bolsk metode gjerne fremmes som en løsning på noen av svakhetene ved samsvars- og forskjellsmetoden, er det ikke alltid hensiktsmessig å bruke denne metoden fremfor de andre. Blant annet kritiseres bolsk metode for å ta for seg sammensatte årsaker og for å kreve maksimal kompleksitet. I virkeligheten er ikke alle fenomener og effekter så kompliserte og sammensatte som det bolsk metode tar høyde for at de er. Videre kan man forvente at man mister noe av dybden fra samsvars- og forskjellsmetoden, når man beveger seg mer på overflaten på tvers av et større antall case. Til syvende og sist er man nødt til å definere hva man skal finne ut av, og vurdere hvilken metode som er best egnet til akkurat det. Oppgave 3: En regresjonsanalyse tar for seg både styrken og retningen på sammenhengen mellom variabler, i tillegg til at den skiller mellom de uavhengige variablene og de avhengige variablene, og viser x sin påvirkningskraft på y. Det finnes både bivariate regresjonanalyser og multivariate regresjonsanalyser. Den bivariate regresjonsanalysen tar kun for seg forholdet mellom én uavhengig og en avhengig variabel. Den multivariate regresjonsanalysen tar for seg flere uavhengige variabler og den avhengige variabelen. Den sistnevnte analysen, som også skal brukes i denne oppgaven, har flere fordeler: Blant annet kan man sammenligne ulike forklaringsvariabler for å se hva som har størst utfall samlett sett på y. a) I denne oppgaven blir jeg bedt om å tolke regresjonsanalysen som skal ta for seg ulike uavhengige variabler 3/6

4 sin påvirkningskraft på den avhengige variabelen "plassering venstre-høyre skala" i politikken. Verdiene på den avhengige variabelen er på 0 til 10, hvor 0 = helt til venstre i politikken, mens 10 = helt til høyre i politikken. Det er to tall jeg kan lese av i tabellen, og som dermed vil være mitt utgangspunkt for å vurdere på hvilken måte og hvorvidt de gitte uavhengige variablene påvirker plasseringen man har i politikken. Det første jeg kan lese av er det ustandardiserte stigningstallet (B). Dette tallet tar for seg x sin påvirkningskraft på y. Det ustandardiserte stigningstallet tar utgangspunkt i helningskoeffisienten som sier noe om hvor mye y ( den avhengige variabelen) øker eller minker ved én enhets økning i x (den uavhengige variabelen) når de andre uavhengige variablene holdes konstant. Dersom det ustandardiserte stigningstallet = 0 betyr det at den uavhengige variabelen ikke har noen effekt på den avhengige variabelen. Dersom tallet er positivt betyr det at en økning i den uavhengige variabelen fører til en økning i den avhengige variabelen. X og y beveger seg altså i samme retning. Dersom tallet er negativt betyr det at en økning i den uavhengige variabelen fører til en nedgang i den avhengige variabelen. X og y beveger seg altså i motsatt retning. Her er det viktig å være klar over hvordan verdiene på de ulike variablene er målt. Det neste målet jeg kan lese av i tabellen tar for seg signifikansverdien også kalt p-verdien (Sig.). Samfunnsvitenskap handler i stor grad om hypotesetesting. Vi skal utforme en hypotese som vi senere skal teste og vurdere. I dette tilfellet er hypotesen i testen at det er en sammenheng mellom hver av de uavhengige variablene og den avhengige variabelen og at x har en effekt på y. Denne hypotesen, som antar at det finnes en sammenheng, kalles for den alternative hypotesen. Nullhypotesen sier det motsatte, at det ikke finnes en reell sammenheng. Nullhypotesen utgjør en grunnleggende tvil som burde prege all forskning, og nullhypotesen er dermed vanskelig å forkaste. Når vi altså skal vurdere resultatene fra regresjonsanalysen, er vi nødt til å vurdere hvorvidt nullhypotesen skal beholdes eller om vi forkaster nullhypotesen og beholder den alternative hypotesen som sier at det er en sammenheng. I et utvalg er det alltid en viss fare for å forkaste en nullhypotese selv om den egentlig er korrekt. Vi må dermed fastsette en kritisk verdi, et signifikansnivå som avgjør i hvor stor grad vi er villige til å forkaste nullhypotesen på feil grunnlag. I samfunnsvitenskapen er det vanlig å fastsette signifikansnivået på 1, 5 eller 10. I denne oppgaven setter jeg signifikansnivået på 5. Det vil si at jeg er villig til å forkaste en nullhypotese selv om den er korrekt 5 av 100 ganger. Det er altså 5% sjanse for at jeg forkaster en nullhypotese på feil grunnlag. Jeg kan lese av p-verdien i tabellen (Sig.) for å vurdere hvorvidt resultatene er statistisk signifikante eller ikke. Dersom p-verdien er på 0,05 eller lavere kan jeg anse resultatene som signifikante. Dersom p-verdien er høyere enn 0,05 anses ikke resultatene som signifikante og jeg beholder nullhypotesen: at det ikke er en sammenheng mellom utvalget og populasjonen. I praksis vurderer jeg hvorvidt resultatene fra utvalget jeg har ( individer i dette tilfellet) er reelle eller tilfeldige, og hvorvidt vi kan forvente at utvalget representerer populasjonen den kommer fra (alle enhetene fra de 31 europeiske landene). Hensikten med signifikansnivået er altså å vurdere hvorvidt resultatene i regresjonsanalysen kan forventes at gjelder i virkeligheten (dette besvarer oppgave 3b). Den første uavhengige variabelen som jeg leser av er "kjønn". Her ble det oppgitt at mann er gitt verdien 0 og kvinne er gitt verdien 1. Spørsmålet er i utgangspunktet hvorvidt kjønn har noe å si på hvor på den politiske skalen man ligger. Det ustandardiserte stigningtallet er på -0,16. Det vil si at kvinner generelt sett ligger litt lengre på venstre side av skalaen i politikken enn hva som er tilfellet for menn. P-verdien (signifikansnivået) er på 0,00 den er altså innenfor den kritiske verdien på 5 og resultatene anses som reelle. Det er en sammenheng mellom kjønn og hvor man ligger på den politiske skalaen. Den neste uavhengige variabelen jeg leser av er "alder". Her er verdiene den alderen man har oppført i spørreundersøkelsen. Det vil si at jo høyere alder jo høyere verdi er man gitt på den avhengige variabelen. Jeg skal altså vurdere hvorvidt alder har noe å si på hvor på den politiske skalaen man ligger. Det ustandardiserte stigningstallet er på 0,09. Det vil si at man beveger seg til en viss grad mot høyre på den politiske skalaen jo eldre man blir. Likevel er dette tallet såpas lavt at stigningen kan regnes som svak. P-verdien er på 0,03. Den er altså innenfor den kritiske verdien på hva som anses som reelle sammenhenger. Statistisk sett kan man dermed konkludere med at for hver år man blir eldre kan det forventes at man til en viss grad beveger seg mot høyre i politikken. Resultatet viser ihvertfall at slik er tilfellet i dag: den eldre befolkningen er i litt større grad representert på høyre side av den politiske skalen. Den neste uavhengige variabelen jeg leser av er "interesse for politikk". Her er det viktig å merke seg at den laveste verdien representerer høyest interesse for politikk, mens den høyeste verdien representerer lavest interesse for politikk. Variabelen er nemlig målt på en skala fra 1 til 4, hvor 1 = veldig interessert, mens 4 = ikke interessert i det hele tatt. Det ustandardiserte stigningstallet er på 0,18. Det vil si at individer som er lite interessert i politikk ligger lenger på høyre siden av skalen enn hva som er tilfellet for individer som er svært interessert i politikk. Jo mindre interessert du er, jo mer beveger du deg mot høyre side på politikken. P-verdien i tabeller er på 0,00. Det vil si at resultatene fra utvalget også kan forventes at gjelder i virkeligheten. Det er altså en sammenheng mellom grad av interesse for politikk og hvor på den politiske skalaen man ligger. Det er en sammenheng mellom den uavhengige variabelen og den avhengige variabelen, og vi forkaster nullhypotesen. Videre leser jeg av den uavhengige variabelen "tilfredshet med eget lands økonomiske situasjon". Denne variabelen er målt på en skala fra 0 til 10, hvor 0 = ekstremt utilfreds, og 10 = ekstremt tilfreds. Her er det 4/6

5 ustandardiserte stigningstallet på 0,06. Det vil si at dersom du er tilfreds med landets økonomi er det sannsynlig at du er litt lengre på høyre siden av den politiske skalaen, enn hva som er tilfellet om du er lite tilfreds med landets økonomi. Det vil si at dersom den uavhengige variabelen øker, at man altså blir mer tilfreds med landets økonomi, så antas det at du beveger deg til en viss grad mot høyre i politikken. P-verdien er på 0,08. Det vil si p-verdien ligger over det fastsatte signifikansnivået på 5. Til tross for at vi ser en sammenheng mellom x og y i utvalget betyr dette at vi ikke kan forvente at sammenhengen gjelder i populasjonen. Vi beholder nullhypotesen som sier at det ikke finnes en sammenheng. Den siste uavhengige variabelen i analysen er "tillit til eget lands politikere". Variabelen er målt på en skala fra 0 til 10, der 0 = null tillit, og 10 = full tillit. Det ustandardiserte stigningstallet er på -0,47. Det vil si at dersom et individs tillit til politikere i landet øker, er det forventet at individet beveger seg mot venstre på den politiske skalaen. X har en negativ påvirkning på y. Altså når x øker synker y. P-verdien er på 0,00. Det vil si at sammenhengen er reell. Hvorvidt man har tillitt til politikere i landet eller ikke har en reell effekt på hvor man ligger på den politiske skalaen. Vi forkaster altså nullhypotesen. b) For å analysere tabellen jeg ble gitt, tok jeg utgangspunkt i, og forklarte, de to tallene/målene man kunne lese av i tabellen. Den ene var ustandardiserte stigningstall som altså målte x sin påvirkning på y. Den andre var signifikansverdien, som beregnet hvorvidt det var sannsynlig at resultatene var reelle og ikke tilfeldige, og om utvalget representerte populasjonen den kom fra. Jeg valgte dermed å forklare hensikten med signifikansverdien i oppgave a, før jeg leste av tabellen. c) Utvalget fra regresjonsanalysen var på enheter fra 31 europeiske land. Med utgangspunkt i dette utvalget skulle vi vurdere ulike variablers effekt på politisk plassering fra venstre til høyre. Resultatene skal da i utgangspunktet evne å gi en forklaring på hva som påvirker politisk tilhørighet helt generelt, på tvers av de ulike landene. Utfordringen er at det systematiserte begrepet politisk tilhørighet, ikke nødvendigvis kan måles likt på tvers av ulike land. For eksempel er det ikke nødvendigvis like mange politiske partier i de ulike landene, og det er ikke nødvendigvis like åpenbart hvor på skalaen man kan plassere de forskjellige partiene i landet. I undersøkelsen har vi studert 31 europeiske land. Det kan hende at noen land kun har to politiske partier, en på venstre og en på høyre. Hvordan kan man da måle hvor på den venstre siden av skalaen eller på den høyre siden av skalaen man skal plasseres (0-10), dersom det i utgangspunktet kun er to alternativer? Andre land har muligens en rekke ulike politiske partier og de kan enklere plasserer på en venstre til høyre skala. Likevel er det ikke nødvendigvis så stor forskjell mellom de ulike politiske partiene i landet. Kanskje alle partiene i et land for eksempel må plasseres til venstre for midten av skalaen, mens det ikke finnes noen politiske partier som er særlig til høyre på skalaen? Poenget mitt er at et systematisert begrep som "politisk plassering" i utgangspunktet kan bety ulike ting i de forskjellige landene som sammenlignes. Det gjør at funnene i hver av landene ikke nødvendigvis bør generaliserers, de bør holdes innenfor konteksten hvor de gir mening. Når man begynner å analysere sammenhenger på tvers av alle de 31 landene er det fare for at man måler noe annet enn hva man ønsket. Det blir altså et spørsmål om valdiditet: måles det som man ønsker å måle? Det kan jo hende at det viser seg at målene er valdie, og at det ikke er et problem med ulike politiske skalaer i de ulike landene. Altså at resultatene kan sammenstilles. Likevel er det problematisk at man ikke blir klar over ulikheter mellom landene. Dersom man hadde sett på hvert land hver for seg kunne resultatene på de ustandardiserte stigningstallene vært helt annerledes. Kanskje det generelle resultatene ikke matchet individuelle resultater, og at for eksempel kjønn viste motsatte resultater i et utvalgt land. Dette får vi ikke et bilde av når vi tar med alle landene. Verdidimensjoner skiller seg gjerne fra land til land, mye på grunn av kultur og andre kontekstuelle betingelser. Dermed kan det være interessant å heller studere hvert land hver for seg, og senere kanskje sammenligne resultatene for å vurdere hvorvidt det er forskjeller mellom landene. Oppgave 4: En One-Way ANOVA-analyse er en løsning på det siste problemet som ble nevnt ovenfor. ANOVA står for analysis of variance og studerer variasjon. Denne analysen gjør det mulig for oss å studere forskjeller mellom ulike grupper i lys av én avhengig variabel. Målet er å vurdere hvorvidt de utvalgte gruppene scorer signifikant forskjellig på verdi på den avhengige variabelen. Dersom det er høyere varians mellom gruppene enn innen de ulike gruppene anser vi forskjellene som statistisk signifikante. Denne analysen gjør det altså mulig for oss å studere forskjeller mellom tre utvalgte land hva angår plassering på venstre-høyre skalaen. Det første steget jeg vil ta for å undersøke forskjeller mellom landene hva angår plassering på venstre-høyre skalaen i politikken, er å studere landenes gjennomsnittsverdier. I en ANOVA-analyse kan vi lese av en tabell som viser landenes gjennomsnittskonfidensintervall. Konfidensintervallverdiene viser intervallet som med 95% sannsynlighet viser landets gjennomsnittverdi på den avhengige variabelen. Den viser altså hvor enhetene fra det gitte landet i gjennomsnitt er plassert på den politiske venstre-høyre skalaen. For å sammenligne de utvalgte landene leser vi av øvre og nedre konfidensintervallverdier. Dersom noen av landene har 5/6

6 overlappende gjennomsnittsverdier kan man anta at de gjennomsnittlig sett ligger relativt likt på den politiske skalaen. Med utgangspunkt i dette kan man forvente at landene som overlapper ikke er særlig ulike hva gjelder den avhengige variabelen. Dette tar ikke for seg hele bildet, og for å vurdere hvorvidt det er større forskjeller mellom landene enn innen hvert av landene, og om det dermed er signifikante forskjeller, må vi gå dypere enn å se på gjennomsnittverdier. En annen tabell som kommer opp i ANOVA-analysen kan vise oss landenes 'innenlandsvarians' og 'mellomlandsvarians' hva gjelder plassering på den politiske venstre-høyre skalaen. Her tar man utgangspunkt i den såkalte "F-verdien". F-verdien er et resultat av en utregning av variansen både innad i grupper og mellom grupper. For å komme frem til F-verdien, og dermed å vurdere hvorvidt det er større mellomlandsvarians enn innenlandsvarians, må man finne kvadratsummen i landene og kvadratsummen mellom landene. Kvadratsummen = varians 2. Tallene vi får er ikke standardiserte og kan dermed ikke sammenlignes. For å gjøre kvadratsummene sammenlignbare må vi dele kvadratsummen mellom landene på antall frihetsgrader: antall enheter minus 1 (dette tilfellet, siden det er tre land, blir det 3-1) og kvadratsummen innen landene på antall frihetsgrader (alle enhetene som er med i undersøkelsen fra de tre landene - 1). Da får vi det som kalles gjennomsnittlige kvadratsummer. F-verdien er et resultat av gjennomsnittlige kvadratsummer mellom landene delt på gjennomsnittlige kvadratsummer innen landene. Dersom F-verdien er på 2 eller mer kan vi konkludere med at det er signifikante forskjeller mellom de ulike landene. Tilslutt, for å vurdere hvorvidt funnene er reelle og ikke tilfeldige, kjører vi en signifikanstest på lik som nevnt i oppgave 3. Med et signifikansnivå på 5 anser vi også her resultatene som signifikante dersom p-verdien i tabellen er på 0,05 eller lavere. ANOVA-analysen gjør det altså mulig for oss å vurdere hvorvidt det er forskjeller mellom innbyggere fra ulike land hva gjelder den avhengige variabelen "plassering på den politiske venstre-høyre skalaen". Vi kan både se om de scorer gjennomsnittlig ulikt på plassering på skalaen (ved hjelp av konfidensintervallverdiene) og vi kan videre vurdere om forskjellene mellom landene er signifikante (ved hjelp av F-verdien og signifikanstesting). Besvart. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: /6

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode KANDIDAT 2586 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet

Detaljer

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3698 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 23. desember 2010

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 30. mai 2016 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Gjør gjerne analysene under her selv, så blir dere mer fortrolige med utskriften fra Spss. Her har jeg sakset og klippet litt.

Gjør gjerne analysene under her selv, så blir dere mer fortrolige med utskriften fra Spss. Her har jeg sakset og klippet litt. Gjør gjerne analysene under her selv, så blir dere mer fortrolige med utskriften fra Spss. Her har jeg sakset og klippet litt. Data fra likelonn.sav og vi ser på variablene Salnow, Edlevel og Sex (hvor

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode 3. Multidimensjonale tabeller Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Hva skjer når vi inkluderer flere uavhengige variabler i en tabellanalyse? Årsaksmodeller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Deleksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 13. oktober 2010. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet

Detaljer

Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Plan for dette foredraget Hypotesetesting og p-verdier for å undersøke en variabel p-verdier når det er mange variabler

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav.

Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav. Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav. Analyse av endringsskårer (change scores). Vi så forrige gang på analyser

Detaljer

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl STUDIEÅRET 2016/2017 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 27. april 2017 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: Kalkulator og formelsamling som blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005.

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005. SOS112 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse (forts.) Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 25 4. Statistisk generalisering Per Arne Tufte Eksempel: Hypoteser Eksempel: observerte frekvenser (O) Hvordan

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 28. mai kl. 14.00,

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne

Detaljer

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe a) Finn aritmetisk gjennomsnitt, median, modus og standardavvik for gruppe 2.

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe a) Finn aritmetisk gjennomsnitt, median, modus og standardavvik for gruppe 2. Sensurveiledning Ped 3001 h12 Oppgave 1 Er det sammenheng mellom støtte fra venner og selvaktelse hos ungdom? Dette spørsmålet ønsket en forsker å undersøke. Han samlet data på 9. klassingers opplevde

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april 200 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet) Sensur på

Detaljer

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå Fasit til eksamen 30.november 000 Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. MÅL: Test av studentens ferdigheter

Detaljer

Verdens statistikk-dag.

Verdens statistikk-dag. Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

ME Samfunnsvitenskapelig metode

ME Samfunnsvitenskapelig metode KANDIDAT 2566 PRØVE ME-100 1 Samfunnsvitenskapelig metode Emnekode ME-100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 24.11.2016 09:00 Sluttid 24.11.2016 14:00 Sensurfrist 15.12.2016 01:00 PDF opprettet

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 23. desember

Detaljer

Informasjon om eksamen SOS Kvantitativ metode

Informasjon om eksamen SOS Kvantitativ metode Informasjon om eksamen SOS1120 - Kvantitativ metode Skriftlig skoleeksamen 29. mai 2018 4 timer Eksamensoppgaven Eksamenssettet består av 26 sider inkludert denne, med 22 oppgaver. Oppgavesettet er delt

Detaljer

Statistikk er begripelig

Statistikk er begripelig Statistikk er begripelig men man må begynne med ABC ANOVA ANOVA er brukt til å sammenligne gjennomsnittsverdier Slik er det, selv om det er Analysis of Variance man sier BIVARIAT Bivariat analyse er godt

Detaljer

ME-100, Generell informasjon

ME-100, Generell informasjon ME-100, Generell informasjon Emnekode: ME-100 1 Emnenavn: Samfunnsvitenskapelig metode Dato: 14.12.2017 Varighet: 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader: Begge oppgaver skal besvares.

Detaljer

+ S2 Y ) 2. = 6.737 6 (avrundet nedover til nærmeste heltall) n Y 1

+ S2 Y ) 2. = 6.737 6 (avrundet nedover til nærmeste heltall) n Y 1 Løsningsforslag for: MOT10 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 6. november 007 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP0S, Casio FX8 eller TI-0 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) MERKNADER:

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

Forelesning 10 Kjikvadrattesten

Forelesning 10 Kjikvadrattesten verdier Forelesning 10 Kjikvadrattesten To typer av statistisk generalisering: Statistisk hypotesetesting Statistiske hypoteser (H 0 og H 1 ) om populasjonen Finner forkastningsområdet for H 0 ut fra en

Detaljer

Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep.

Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Sensurveiledning SOS1002, høst 2012 Opgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. a) Type I feil er sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese i en

Detaljer

Bruk data fra tabellen over (utvalget) og opplysninger som blir gitt i oppgavene og svar på følgende spørsmål:

Bruk data fra tabellen over (utvalget) og opplysninger som blir gitt i oppgavene og svar på følgende spørsmål: Frafall fra videregende skole (VGS) er et stort problem. Bare ca 70% av elevene som begynner p VGS fullfører og bestr i løpet av 5 r. For noen elever er skolen s lite attraktiv at de velger slutte før

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN. november 007 (4 timer Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 3. november kl.

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag

Detaljer

Oppgave 1. X 1 B(n 1, p 1 ) X 2. Vi er interessert i forskjellen i andeler p 1 p 2, som vi estimerer med. p 1 p 2 = X 1. n 1 n 2.

Oppgave 1. X 1 B(n 1, p 1 ) X 2. Vi er interessert i forskjellen i andeler p 1 p 2, som vi estimerer med. p 1 p 2 = X 1. n 1 n 2. Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 17 november 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk Tapir

Detaljer

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015 Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015 Skriftlig skoleeksamen, fredag 27. mars kl. 09:00 (3 timer). Ingen hjelpemidler, utover forhåndsgodkjent ordbok, er tillatt under eksamen. Alle oppgavene

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 Generell informasjon Vi er for tiden inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Denne eksamensoppgaven

Detaljer

INSTITUTT FOR SOSIOLOGI OG SAMFUNNSGEOGRAFI EKSAMEN I SOSIOLOGI (MASTER) SOS KVANTITATIV METODE. SKOLEEKSAMEN 11. mai 2005 (4 timer)

INSTITUTT FOR SOSIOLOGI OG SAMFUNNSGEOGRAFI EKSAMEN I SOSIOLOGI (MASTER) SOS KVANTITATIV METODE. SKOLEEKSAMEN 11. mai 2005 (4 timer) EKSAMEN I SOSIOLOGI (MASTER) SOS400 - KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 11. mai 005 (4 timer) Tillatt hjelpemiddel: Ikke-programmerbar kalkulator. Oppgavesettet består av 6 sider inkludert denne. Kandidaten

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 9 og 79 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio)

Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio) Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio) Beskrive fordelinger (sentraltendens, variasjon og form): Observasjon y i Sentraltendens

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 21. desember

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2008. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?

Detaljer

Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier. Er inntektsfordelingen for kvinner og menn i EU-undersøkelsen lik?

Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier. Er inntektsfordelingen for kvinner og menn i EU-undersøkelsen lik? 2 verdier Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier Valg av type statistisk generalisering i bivariat analyse er avhengig av hvilke variabler vi har Avhengig variabel kategorivariabel kontinuerlig

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 18. mars 2019 kl. 10.00-12.00 Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist: 8.april 2019

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 8. desember

Detaljer

Tillatte hjelpemidler: C3: alle typer kalkulator, alle andre hjelpemidler

Tillatte hjelpemidler: C3: alle typer kalkulator, alle andre hjelpemidler EKSAMENSOPPGAVER Institutt: Eksamen i: Tid: IKBM STAT100 Torsdag 13.des 2012 STATISTIKK 09.00-12.30 (3.5 timer) Emneansvarlig: Solve Sæbø ( 90065281) Tillatte hjelpemidler: C3: alle typer kalkulator, alle

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013

Detaljer

I enkel lineær regresjon beskrev linja. μ y = β 0 + β 1 x

I enkel lineær regresjon beskrev linja. μ y = β 0 + β 1 x Multiple regresjon Her utvider vi perspektivet for enkel lineær regresjon til også å omfatte flere forklaringsvariable.det er fortsatt en responsvariabel. Måten dette gjøre på er nokså naturlig. Prediktoren

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk 24. april 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 01/06/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 06/2011

Detaljer

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 10. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Sammenlikninger av gjennomsnitt Sammenlikner gjennomsnittet på avhengig variabel for ulike grupper av enheter Kan

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Martin Rasmussen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2014 Eksamenstid

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller mandag 7. juni

Detaljer

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014 Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende

Detaljer

TMA4240 Statistikk H2010 (20)

TMA4240 Statistikk H2010 (20) TMA4240 Statistikk H2010 (20) 10.5: Ett normalfordelt utvalg, kjent varians (repetisjon) 10.4: P-verdi 10.6: Konfidensintervall vs. hypotesetest 10.7: Ett normalfordelt utvalg, ukjent varians Mette Langaas

Detaljer

Løsningsforslag eksamen 25. november 2003

Løsningsforslag eksamen 25. november 2003 MOT310 Statistiske metoder 1 Løsningsforslag eksamen 25. november 2003 Oppgave 1 a) Vi har µ D = µ X µ Y. Sangere bruker generelt trapesius-muskelen mindre etter biofeedback dersom forventet bruk av trapesius

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1. La x være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

a) Forklar hva som menes med faktorladning, kommunalitet og eigenvalue.

a) Forklar hva som menes med faktorladning, kommunalitet og eigenvalue. Psykologisk institutt - UiO Eksamen PSYC3101 Kvantitative metoder II Høsten 2012 Skriftlig skoleeksamen, 5.oktober kl. 09:00 (3 timer). Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Alle oppgaver skal besvares.

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer) SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 27. februar 2017 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 27. februar 2017 (4 timer) Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi BOKMÅL SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 27. februar 2017 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:

Detaljer

Effektstørrelse. Tabell 1. Kritiske verdier for Pearson s produkt-moment-korrelasjon med 5% og 1% signifikansnivå. N 5% 1% N 5% 1%

Effektstørrelse. Tabell 1. Kritiske verdier for Pearson s produkt-moment-korrelasjon med 5% og 1% signifikansnivå. N 5% 1% N 5% 1% Thor Arnfinn Kleven Institutt for pedagogikk 19.09.2013 Effektstørrelse Tradisjonelt har signifikanstesting vært fremhevet som den viktigste statistiske analyseformen i pedagogisk og psykologisk forskning.

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 20. mars (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 20. mars (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE 0. mars 009 (4 timer Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet Sensur på eksamen

Detaljer

ST Komparativ politikk

ST Komparativ politikk KANDIDAT 3112 PRØVE ST-103 1 Komparativ politikk Emnekode ST-103 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 23.05.2018 09:00 Sluttid 23.05.2018 14:00 Sensurfrist 13.06.2018 02:00 PDF opprettet 23.08.2018

Detaljer

Kvinne Antall Tabell 1a. Antall migreneanfall i året før kvinnene fikk medisin.

Kvinne Antall Tabell 1a. Antall migreneanfall i året før kvinnene fikk medisin. Eksamen STAT100, Høst 2011 (lettere revidert). Tillatte hjelpemidler: C3: alle typer kalkulator, alle andre hjelpemidler Ved alle hypotesetester skal både nullhypotese og alternativ hypotese skrives ned.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2014

Medarbeiderundersøkelsen 2014 10. NOVEMBER 2014 Medarbeiderundersøkelsen 2014 Regresjonsanalyser Analyse Analysen er en måte å finne ut hvilke nærværsfaktorer i undersøkelsen som har sterkest sammenheng med resultatfaktorene Analysene

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Statistisk inferens (kap. 8) Statistisk inferens er å tolke/analysere resultater fra utvalget for å finne ut mest mulig

Detaljer

Tid: 29. mai (3.5 timer) Ved alle hypotesetester skal både nullhypotese og alternativ hypotese skrives ned.

Tid: 29. mai (3.5 timer) Ved alle hypotesetester skal både nullhypotese og alternativ hypotese skrives ned. EKSAMENSOPPGAVE, bokmål Institutt: IKBM Eksamen i: STAT100 STATISTIKK Tid: 29. mai 2012 09.00-12.30 (3.5 timer) Emneansvarlig: Trygve Almøy (Tlf: 95141344) Tillatte hjelpemidler: C3: alle typer kalkulator,

Detaljer

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 10 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Bakke, tlf. 99041673 EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Tirsdag

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Statistisk inferens (kap. 8) Statistisk inferens er å tolke/analysere resultater fra utvalget for å finne ut mest mulig

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Hypotesetesting (kp. 6) Hypotesetesting. Kp. 6 Hypotesetesting ...

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Hypotesetesting (kp. 6) Hypotesetesting. Kp. 6 Hypotesetesting ... ÅMA Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 6 Kp. 6 (kp. 6)... Begrep: nullhypotese alternativhypotese ensidig, tosidig teststørrelse (testobservator) nullfordeling kritisk verdi, forkastningsområde

Detaljer

UTSATT SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 29. Mars 2017 (4 timer)

UTSATT SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 29. Mars 2017 (4 timer) Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi BOKMÅL UTSATT SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 29 Mars 2017 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator Sensur for

Detaljer

Forelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0?

Forelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0? Forelesning 9 Kjikvadrattesten Kjikvadrattesten er den mest benyttede metoden for å utføre statistiske generaliseringer fra bivariate tabeller. Kjikvadrattesten brukes til å teste nullhypotesen om at det

Detaljer

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode Eksamensinformasjon Skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode 2. juni 2016 (4 timer) Informasjonskriv for deg som svarer på vanlig PC og ikke i Inspera: Hjelpemidler Ordbok Alle pensumbøker (inkl. kompendiet

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

Statistisk inferens (kap. 8) Hovedtyper av statistisk inferens. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Statistisk inferens (kap. 8) Hovedtyper av statistisk inferens. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 2 Statistisk inferens (kap. 8) Statistisk inferens er å tolke/analysere resultater fra utvalget for å finne ut mest mulig om populasjonen. Konkret: Analysere en observator for å finne ut noe om korresponderende

Detaljer

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et

Detaljer